Nå er høsten her for alvor, og blogginnleggene kommer til å komme oftere nå som boka har vært ute en stund.

Det første jeg vil gjøre, er å skrive en liten artikkel om viktigheten av tarmbakteriene. Du finner den litt lenger ned.

I disse blogginnleggene vil jeg fokusere på hva vi kan og bør spise for at tarmbakteriene våre – og derved vi – skal ha et så godt liv som mulig. Men jeg må dessverre skrive en del om hvorfor og hvordan de ulike giftstoffene vi blir utsatt for skader tarmslimhinna og skader og dreper tarmbakteriene. Hovedinnleggene i tiden framover vil dreie seg om antibiotika og skadelige bakterier i maten, sprøytemiddelrester og de tilsatte kjemikaliene, de såkalte tilsettings-stoffene – og sist, men ikke minst: fettet vi spiser.

Her i dette første innlegget vil det kun bli oppsummering fra boka. Men i de neste innleggene vil jeg også legge mer vekt på nyere opplysninger og forskning.

Men nå aller først: Viktigheten av tarmbakteriene                                                                                                       Er det riktig at vi er friske og ved god helse i Norge? Jeg konkluderer med det motsatte og påstår at en av de viktigste grunnene til det er innholdet i maten. Jeg er selvfølgelig klar over at mosjon, stress og psykososiale forhold spiller inn i stor grad. Men selv om vi mosjonerer, har det bra på jobb og privat og ikke stresser mer enn kropp og psyke tåler, så vil vi bli syke – av maten. Eller rettere sagt, så vil vi bli syke av giftstoffene i maten, fordi giftstoffene dreper tarmbakteriene våre. Med ødelagt tarmflora – det som også kalles mikrobiota – vil vi på kort eller lang sikt kunne få mange ulike sykdommer. En annen ting er at fettet vi spiser skader helsa direkte, i tillegg til at fettsyrene også er vesentlige for at tarmbakteriene skal kunne leve et godt liv.

Her på dette bordet ser du det jeg vil kalle vanlig norsk mat.

All denne maten inneholder dessverre stoffer som skader oss på en eller flere måter. Det verste og det beste av alt, er at de ikke er nødvendige og at de kan unngås. Dette vil jeg også komme tilbake til. Jeg vil selvfølgelig også fokusere på hvilke alternativer vi har og hvordan vi skal gjøre det beste ut av situasjonen slik den er i Norge i dag. Men dette blir i kommende innlegg. I dag skal vi snakke om våre venner tarmbakteriene.

 

Viktigheten av våre venner tarmbakteriene.

Det blir stadig større fokus på tarmbakteriene. Våre forskere og vitenskapsmenn opplyser at de i 2007 oppdaget viktigheten av vår såkalte tarmbiota, og etter den tid har det kommet stadig flere vitenskaplige artikler, avisartikler og produkter som skal ta vare på bakteriene våre. Det er vel og bra, men slik jeg ser det er det alt for liten fokus på hva som skader bakteriene i det daglige.

En av fire mennesker er ifølge tall fra Norges Astma- og Allergiforbund av den oppfatning at de ikke tåler den maten de spiser. En av fire. Det er godt over en million mennesker her i Norge som hver dag opplever at de får ubehag eller blir syke av maten de spiser! I tillegg har vi alle de sykdommene og diagnosene som vi ikke setter i forbindelse med maten direkte – blant annet kreft som tykktarmkreft, prostata- og testikkelkraft, brystkreft og hudkreft, multippel sklerose, muskelsmerter, fibromyalgi, beinskjørhet, astma og allergi, ADHD, depresjon og konsentrasjonsproblemer. Når det gjelder flere av disse sykdommene er vi faktisk på verdenstoppen. Vi har blant annet mer allergi blant barn enn noe annet land, og Norges Astma- og Allergiforbund opplyser at 7-8 av 10 barn har en eller annen form for allergi.

Forskerne er etter hvert enige om at allergi skyldes mangel på en del tarmbakterier. Det har vært flere oppslag om dette, blant annet i Dagbladet for ca ett år siden (25.09.14) der nettopp dette ble slått fast.

Engelske forskere har også funnet at barn med allergi særlig mangler den gode bakteriestammen vi omtaler som bifodobakteriene. Det er bifidobakteriene og laktobakteriene som er de to store «gode» bakteriestammene, og dessverre de som raskt blir svekket, skadet og drept. Da tar de dårlige bakteriestammene over, spiser maten de gode skulle hatt, produserer stoffer vi helst ikke skal ha i kroppen og greier bygge kolonier som skader tarmslimhinna og oss. Vi har vel alle oppfattet at allergi etter manges mening kommer av at vi har det for reint rundt oss, at vi vasker for mye med antimikrobielle vaskemidler som dreper de gode bakteriene. Men hva med den «innvendige vasken»? Hva med det faktum at vi hver eneste dag putter masse mat inn i munnen som er sprøytet med eller tilsatt stoffer som dreper mikrober?

Bakteriene er i antall 10 ganger større enn kroppen celler. Om du ser for deg en tennisbane og stapper hele verdens befolkning på den banen – og ganger antallet med ca 143 000, da begynner du å nærme deg antall bakterier vi har i tarmen.

Mikroorganismene har mange oppgaver, flere enn noen aner. Dette forskes det nå mye på, og stadig flere funksjoner som mikroorganismene har, blir avdekket.

• Mikroorganismene i tarmen lager vitaminer og gjør eksisterende vitaminer og mineraler i maten opptakelig for oss. Det vil si at uten de gode bakteriene, kan vi få for lite vitaminer og mineraler. Et eksempel er vitamin K2 som dannes av vennligsinnede bakterier i tykktarmen. Vitamin B produseres også av tarmbakterier.
• De gode mikroorganismene er viktige og aktive i å hjelpe til med å fordøye maten. Bakteriene spalter proteiner og karbohydrater i tarmen, samt hjelper til med å omdanne karbohydratene til fettsyrer. Bakteriene setter i gang en prosess (fermentering) som gjør at matpartikler gjærer på en sunn måte slik at matrester ikke råtner i tarmen. Om maten råtner i tarmen, vil det føre til at vi får giftstoffer fra forråtnelsesprosessen ut i blodet. Det sier seg selv at det ikke er bra.
• Fermenteringen danner melkesyre som nærer de gode bakteriene slik at det blir en positiv forsterkning av de gode bakteriene i en frisk tarm.
• Bakteriene nærer og danner enzymer som er med og spalter maten og enzymer som dreper bakterier. En av laktobakteriene (lactobacillus casei) danner for eksempel det enzymet (laktase) som vi trenger for å spalte melkesukkeret (laktosen). Med lite av denne bakterien vil de som har tendens til laktoseintoleranse få sterkere problemer med laktoseintoleranse enn de ville hatt med tilstrekkelige mengder av denne bakterien.
• I tillegg kontrollerer de gode mikroorganismene veksten av de dårlige når de er i tilstrekkelige mengder.
• De gode bakteriene danner stoffer som er krefthemmende, mens de dårlige danner kreftfremmende stoffer.
• Mikroorganismene i tarmen styrker immunforsvaret og
• danner stoffer (nevrotransmittorer) som fungerer som beskjeder til og i hjernen.
• I tarmen dannes 70 prosent av serotoninet vi har i kroppen. Serotonin er kjent som ”lykkehormonet”. Forskere ser i stadig sterkere grad at dårlig tarmbakterieflora fører til psykiske ubalanser.En dansk professor i systembiologi, Søren Brunak, opplyste til forskning.dk i 2010 at bakteriene gjør en god del av jobben for oss mennesker og at det er en av grunnene til at mennesket er utviklet gjennom evolusjonen med færre gener i forhold til vår kompleksitet enn forskerne hittil har trodd. Bakteriene bidrar med en rekke unike gener som er minst 150 ganger større enn det bidraget som kroppens egne celler kommer med. Denne sannheten setter stadig kraftigere rot i all forskning.

Det blir mer og mer klart for forskerne at vi lever i et symbiotisk forhold med de milliardene av bakterier som holder til inne i oss, og at vi ikke kan leve et friskt liv uten dem. Dette har utviklet seg gjennom millioner av år. Kroppen vår gir mikroorganismene kost og losji og de utfører en del oppgaver til gjengjeld. Vi er med andre ord gjensidig avhengig av hverandre.

Ut i fra dette forstår vi at det er meget viktig å ta vare på bakteriene. Jeg skriver mye mer om viktigheten og funksjonene til bakteriene i boka mi «Takk for maten?» Der skriver jeg selvfølgelig også mye om hva som skader dem og hvordan vi skal ta vare på dem. Her i neste blogg skal jeg skrive om hvordan antibiotika i maten og matens bakterier påvirker oss – og selvfølgelig hva vi kan gjøre for å gi tarmbakteriene mat uten antibiotikarester og skadelige bakterier.

Hadde evolusjonen ført til at vi selv hadde disse genene, så hadde vi ikke hatt behov for at bakteriene utfører disse og mange flere oppgaver. Men virkeligheten er slik at disse funksjonene ikke blir utført når vi dreper bakteriene. Å drepe bakteriene i tarmen, er å drepe oss selv.