Giftstoffer

Hvor ofte er det egentlig giftstoffer i maten?

Nesten 80 % av den frukten vi kjøper i butikken har rester av gift, og mer enn 80% av bærene. Når det gjelder grønnsaker og urter er det «bare» ca. annenhver, men hele 10% av urtene har giftstoffrester over grenseverdien.

Mattilsynet fokuseres på at det er over 98% som er innenfor de fastsatte grenseverdiene når de offentliggjør «Rapport og plantevernmidler i næringsmidler i 2015». De opplyser derfor at det er «Lavt Innhold av plantevernmiddelrester i maten i 2015». Det står ikke noe om hvor stor prosent av matvarene som inneholder gift. Da må man inn i rapporten som er utarbeidet av NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) i samarbeid med Mattilsynet. Rapporten for foregående år kommer i juni året etter. Dvs at rapporten fra 2015 ble offentliggjort i juni 2016.

Der kan vi lese at i snitt var det under 1% av det økologiske som hadde spor av giftstoffer mens 75,7% av den konvensjonelle frukten og hele 84,8% av bærene hadde rester av sprøytemidler. Det er færre funn av plantevernmiddelrester i grønnsaker som hadde 45 % og urtene med 55,1 %. Når det gjelder funn over grenseverdien er det større i grønnsaker og urter (hhv. 2 % og 10,3 %) enn i frukt (0,5 %) og bær (ingen funn over grenseverdi).

SONY DSC

SONY DSC

Generelt er norsk mat mye reinere enn importert  (med unntagelse av jordbær og bringebær ) så om du ikke finner økologisk, så kjøp norsk! 

Noen matvarer har gjennom flere år hatt mye giftstoffrester, andre matvarer har sjelden hatt giftstoffrester i seg.

Så når er det viktigst å velge økologisk? Og når er det ikke fullt så viktig? (mer…)

Norske jordbær er giftbomber.

Slutt å kjøpe norske jordbær ! 

La oss gjøre noe for å få giftfrie bær!!

Jordbær

Hele 95% av alle norskproduserte jordbær inneholdt sprøytemiddelrester i 2015. Dette kom fram i Mattilsynets rapport  som ble offentliggjort 16. juni 2016: «Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015».  De lekre røde bærene var en av matvarene som hadde flest giftstoffer i seg. Den norskproduserte varen som toppet statistikken, var en jordbærprøve med 8 ulike sprøytemiddelrester. Det ble tatt 46 prøver av norske jordbær (friland og tunell samlet) og de inneholdt til sammen 179 sprøytemiddelrester. DVS et snitt på 4 (3,9)  i hvert bær. Totalt ble det funnet 13 ulike sprøytemidler. Dette har vært økende de siste årene, så det er ingen grunn til å tro at det er færre sprøytemiddelrester nå i 2016.

Skal vi forbrukere kunne få kjøpe giftfrie/økologiske bær, må vi vise at det er det vi ønsker ved IKKE å kjøpe de jordbærene som nå er på markedet.

(Denne artikkelen ble skrevet i juli 2016 og over 70.000 har lest innlegget nå i juni 2017. Jeg har derfor opprettet en FB side: Vi som ønsker økologiske jordbær som jeg vil be deg om å like slik at vi kan vise myndigheter og produsenter hva vi ønsker. MVH Eva)

Når vi forsto hvor dårlig det sto til med norsk kylling, sank salget med 20%. Da var produsentene nødt til å tenke nytt. Om vi lar jordbærsalget synke, er det større sjans for at vi til neste år kan får jordbær uten gift. (mer…)

2. og 26. mai – foredrag om økologisk mat for din sunnhet og for jordas befolkning

2.mai 17-19.30 er det foredrag på Eldorado bokhandel og 26. mai fra 13-15.30 er det samme foredraget på Majorstua bibliotek. Jeg skal snakke om «Er økologisk mat sunnere enn konvensjonell mat» og Aksel Nærstad i Utviklingsfondet skal snakke om «Kan økologisk landbruk fø verdens befolkning?». Det er Oslo og Omegn Økologiske Hagebrukslag som arrangerer foredragene. Les mer her

Frukt og grønt er sunt…..?

Har sprøytemidlene noen innvirkning på oss?

Det er noe vi alle vet – at «an apple a day keeps the doctor away» og at «5 om dagen holder deg frisk!»

Så sant, så sant – om frukten og grønnsakene er friske og ikke fulle av gift som skader tarmbakteriene dine og derved deg.

Myndighetene beroliger oss med at «nivået av plantevernmidler er lavt» og maten du får i norske butikker er trygg! Vi tror på dem og spiser og drikker frukt og grønt av alle slag – hele året.

Men hvor fritt for gift er frukt og grønt – eller rettere sagt: Hvor mye gift er det i den maten vi spiser – og hvor sunn er den for tarmbakteriene og deg – egentlig?

I tillegg til miljøgiftene som allerede er i luft, vann og jord, sprøyter konvensjonelle jordbrukere plantevernmidler på frukt og grønt. Plantevernmidlene dreper mikrober. Vi trenger ikke forske for å finne ut det – det er det som blant annet er sprøytemidlenes hensikt. I Norge er vi verdens giftigste med størst mengder og flest ulike giftstoffer i kroppen, ifølge undersøkelser som Luftverninstituttet offentliggjorde i 2014. Giftstoffene kommer fra luft og vann, møbler, klær og maten vi spiser. De som spiser konvensjonell mat, har flere giftstoffer i kroppen enn de som spiser giftfritt, og forskning viser at en del av giftstoffene utelukkende kommer fra mat. Her er igjen filmen fra COOP i Sverige som også viser dette

I og med at vi er de giftigste og det ikke er særlig sannsynlig at vi får mer giftstoffer fra luft og vann enn andre nasjoner – og heller ikke mer fra møbler og klær, så må det være maten som er hovedsynderen til at vi topper statistikken.

Det som særpreger oss nordmenn, er at vi importerer det meste av frukten, og mye av grønnsakene vi spiser. Og som vi skal se, er importert frukt og grønt langt giftigere enn norskprodusert.

Det finnes rester av mange ulike typer sprøytemidler. I 2013 fant Mattilsynet rester av 169 ulike sprøytemidler mot 136 i 2012.

Totalt sett inneholdt 87,6% importert frukt rester av giftstoffer, mens tallet for norskprodusert var 70,1%. Når det gjelder grønnsaker og urter, var det totalt 40,3% som hadde giftstoffrester, en av fire norske og halvparten av de utenlandske. Nesten alle prøver inneholdt mer enn ett sprøytemiddel. Dersom du er interessert i å vite mer om hva som er i ulik type mat, har jeg skrevet detaljert om dette i «Takk for maten?»

Det strides om hvor mye giftstoffene påvirker oss i de mengdene som finnes i maten. Men alle er faktisk enige om at de ikke vet hva blandingen av ulike sprøytemidler (cocktaileffekten) gjør i og med kroppen. Mattilsynet innrømmer at de er bekymret over den stadig økende giftmengden selv om de forsikrer oss om at maten er trygg. Faktum er at de ikke VET om den er trygg å spise fordi det ikke finnes tilstrekkelig forskning på cocktaileffekten. Dessuten øker de stadig grenseverdiene for hva som er tillatt for ulik type sprøytemidler slik at det som det er trygt å spise nå, var skadelig for et par år siden.

Chlorpyrifos (CPF) er et bredspektret innsektsmiddel som kontrollerer mange typer insekter effektivt. Det er forbudt i Norge, men ble funnet i 68 matprøver i Norge i 2013, dvs i 12% av de importerte matvarene som ble sjekket samlet sett, og i 82% av alle appelsinprøvene fra Spania!

CPF er systemisk. Vet vil si at det ikke hjelper å skrelle frukten fordi giften er i hele appelsinen. I 2007 viste en gruppe forskere at CPF øker gjennomtrengeligheten av tarmslimhinna. En studie fra 2013 viste at både i tarmfloraen til rotter – og en modell der det ble brukt en menneskelig mikrobiell tarmflora – endret sammensetningen av tarmfloraen seg ved en kontinuerlig tilførsel av selv mikroskopiske mengder med CPF. Det var de to gode bakteriestammene som ble drept, bifido- og lactobakteriene som vi er avhengige av for å være friske. (Bifidobakteriene er den bakterien barn med allergi har spesielt lite av)

I tillegg til insektsmidlene, har vi ugressmidler og mugg/soppmidler. Glyfosat (et av de vanligste sprøytemidlene i Norge) og Imazilil (muggmiddel som ble funnet i 25%av de importerte prøvene og i under 1% av de norske) er eksempler på disse. De er begge klassifisert som kreftfremkallende. Vi kan bare tenke oss hva det gjør med oss. I «Takk for maten?» har jeg skrevet mye om dette.

Lekkert fruktfat eller…. ?

Lekkert fruktfat eller...

….potensiell giftbombe?

(mer…)

Viktigheten av tarmbakteriene

Nå er høsten her for alvor, og blogginnleggene kommer til å komme oftere nå som boka har vært ute en stund.

Det første jeg vil gjøre, er å skrive en liten artikkel om viktigheten av tarmbakteriene. Du finner den litt lenger ned.

I disse blogginnleggene vil jeg fokusere på hva vi kan og bør spise for at tarmbakteriene våre – og derved vi – skal ha et så godt liv som mulig. Men jeg må dessverre skrive en del om hvorfor og hvordan de ulike giftstoffene vi blir utsatt for skader tarmslimhinna og skader og dreper tarmbakteriene. Hovedinnleggene i tiden framover vil dreie seg om antibiotika og skadelige bakterier i maten, sprøytemiddelrester og de tilsatte kjemikaliene, de såkalte tilsettings-stoffene – og sist, men ikke minst: fettet vi spiser.

Her i dette første innlegget vil det kun bli oppsummering fra boka. Men i de neste innleggene vil jeg også legge mer vekt på nyere opplysninger og forskning.

Men nå aller først: Viktigheten av tarmbakteriene                                                                                                       Er det riktig at vi er friske og ved god helse i Norge? Jeg konkluderer med det motsatte og påstår at en av de viktigste grunnene til det er innholdet i maten. Jeg er selvfølgelig klar over at mosjon, stress og psykososiale forhold spiller inn i stor grad. Men selv om vi mosjonerer, har det bra på jobb og privat og ikke stresser mer enn kropp og psyke tåler, så vil vi bli syke – av maten. Eller rettere sagt, så vil vi bli syke av giftstoffene i maten, fordi giftstoffene dreper tarmbakteriene våre. Med ødelagt tarmflora – det som også kalles mikrobiota – vil vi på kort eller lang sikt kunne få mange ulike sykdommer. En annen ting er at fettet vi spiser skader helsa direkte, i tillegg til at fettsyrene også er vesentlige for at tarmbakteriene skal kunne leve et godt liv.

Her på dette bordet ser du det jeg vil kalle vanlig norsk mat.

SONY DSC

All denne maten inneholder dessverre stoffer som skader oss på en eller flere måter. Det verste og det beste av alt, er at de ikke er nødvendige og at de kan unngås. Dette vil jeg også komme tilbake til. Jeg vil selvfølgelig også fokusere på hvilke alternativer vi har og hvordan vi skal gjøre det beste ut av situasjonen slik den er i Norge i dag. Men dette blir i kommende innlegg. I dag skal vi snakke om våre venner tarmbakteriene.

  (mer…)