Nitritt er et av de mest omstridte konserveringsmidlene som blir brukt i ALT bearbeidet kjøtt med et eneste unntak. (mer…)
Har sprøytemidlene noen innvirkning på oss?
Det er noe vi alle vet – at «an apple a day keeps the doctor away» og at «5 om dagen holder deg frisk!»
Så sant, så sant – om frukten og grønnsakene er friske og ikke fulle av gift som skader tarmbakteriene dine og derved deg.
Myndighetene beroliger oss med at «nivået av plantevernmidler er lavt» og maten du får i norske butikker er trygg! Vi tror på dem og spiser og drikker frukt og grønt av alle slag – hele året.
Men hvor fritt for gift er frukt og grønt – eller rettere sagt: Hvor mye gift er det i den maten vi spiser – og hvor sunn er den for tarmbakteriene og deg – egentlig?
I tillegg til miljøgiftene som allerede er i luft, vann og jord, sprøyter konvensjonelle jordbrukere plantevernmidler på frukt og grønt. Plantevernmidlene dreper mikrober. Vi trenger ikke forske for å finne ut det – det er det som blant annet er sprøytemidlenes hensikt. I Norge er vi verdens giftigste med størst mengder og flest ulike giftstoffer i kroppen, ifølge undersøkelser som Luftverninstituttet offentliggjorde i 2014. Giftstoffene kommer fra luft og vann, møbler, klær og maten vi spiser. De som spiser konvensjonell mat, har flere giftstoffer i kroppen enn de som spiser giftfritt, og forskning viser at en del av giftstoffene utelukkende kommer fra mat. Her er igjen filmen fra COOP i Sverige som også viser dette
I og med at vi er de giftigste og det ikke er særlig sannsynlig at vi får mer giftstoffer fra luft og vann enn andre nasjoner – og heller ikke mer fra møbler og klær, så må det være maten som er hovedsynderen til at vi topper statistikken.
Det som særpreger oss nordmenn, er at vi importerer det meste av frukten, og mye av grønnsakene vi spiser. Og som vi skal se, er importert frukt og grønt langt giftigere enn norskprodusert.
Det finnes rester av mange ulike typer sprøytemidler. I 2013 fant Mattilsynet rester av 169 ulike sprøytemidler mot 136 i 2012.
Totalt sett inneholdt 87,6% importert frukt rester av giftstoffer, mens tallet for norskprodusert var 70,1%. Når det gjelder grønnsaker og urter, var det totalt 40,3% som hadde giftstoffrester, en av fire norske og halvparten av de utenlandske. Nesten alle prøver inneholdt mer enn ett sprøytemiddel. Dersom du er interessert i å vite mer om hva som er i ulik type mat, har jeg skrevet detaljert om dette i «Takk for maten?»
Det strides om hvor mye giftstoffene påvirker oss i de mengdene som finnes i maten. Men alle er faktisk enige om at de ikke vet hva blandingen av ulike sprøytemidler (cocktaileffekten) gjør i og med kroppen. Mattilsynet innrømmer at de er bekymret over den stadig økende giftmengden selv om de forsikrer oss om at maten er trygg. Faktum er at de ikke VET om den er trygg å spise fordi det ikke finnes tilstrekkelig forskning på cocktaileffekten. Dessuten øker de stadig grenseverdiene for hva som er tillatt for ulik type sprøytemidler slik at det som det er trygt å spise nå, var skadelig for et par år siden.
Chlorpyrifos (CPF) er et bredspektret innsektsmiddel som kontrollerer mange typer insekter effektivt. Det er forbudt i Norge, men ble funnet i 68 matprøver i Norge i 2013, dvs i 12% av de importerte matvarene som ble sjekket samlet sett, og i 82% av alle appelsinprøvene fra Spania!
CPF er systemisk. Vet vil si at det ikke hjelper å skrelle frukten fordi giften er i hele appelsinen. I 2007 viste en gruppe forskere at CPF øker gjennomtrengeligheten av tarmslimhinna. En studie fra 2013 viste at både i tarmfloraen til rotter – og en modell der det ble brukt en menneskelig mikrobiell tarmflora – endret sammensetningen av tarmfloraen seg ved en kontinuerlig tilførsel av selv mikroskopiske mengder med CPF. Det var de to gode bakteriestammene som ble drept, bifido- og lactobakteriene som vi er avhengige av for å være friske. (Bifidobakteriene er den bakterien barn med allergi har spesielt lite av)
I tillegg til insektsmidlene, har vi ugressmidler og mugg/soppmidler. Glyfosat (et av de vanligste sprøytemidlene i Norge) og Imazilil (muggmiddel som ble funnet i 25%av de importerte prøvene og i under 1% av de norske) er eksempler på disse. De er begge klassifisert som kreftfremkallende. Vi kan bare tenke oss hva det gjør med oss. I «Takk for maten?» har jeg skrevet mye om dette.
Lekkert fruktfat eller…. ?
….potensiell giftbombe?
Nå er høsten her for alvor, og blogginnleggene kommer til å komme oftere nå som boka har vært ute en stund.
Det første jeg vil gjøre, er å skrive en liten artikkel om viktigheten av tarmbakteriene. Du finner den litt lenger ned.
I disse blogginnleggene vil jeg fokusere på hva vi kan og bør spise for at tarmbakteriene våre – og derved vi – skal ha et så godt liv som mulig. Men jeg må dessverre skrive en del om hvorfor og hvordan de ulike giftstoffene vi blir utsatt for skader tarmslimhinna og skader og dreper tarmbakteriene. Hovedinnleggene i tiden framover vil dreie seg om antibiotika og skadelige bakterier i maten, sprøytemiddelrester og de tilsatte kjemikaliene, de såkalte tilsettings-stoffene – og sist, men ikke minst: fettet vi spiser.
Her i dette første innlegget vil det kun bli oppsummering fra boka. Men i de neste innleggene vil jeg også legge mer vekt på nyere opplysninger og forskning.
Men nå aller først: Viktigheten av tarmbakteriene Er det riktig at vi er friske og ved god helse i Norge? Jeg konkluderer med det motsatte og påstår at en av de viktigste grunnene til det er innholdet i maten. Jeg er selvfølgelig klar over at mosjon, stress og psykososiale forhold spiller inn i stor grad. Men selv om vi mosjonerer, har det bra på jobb og privat og ikke stresser mer enn kropp og psyke tåler, så vil vi bli syke – av maten. Eller rettere sagt, så vil vi bli syke av giftstoffene i maten, fordi giftstoffene dreper tarmbakteriene våre. Med ødelagt tarmflora – det som også kalles mikrobiota – vil vi på kort eller lang sikt kunne få mange ulike sykdommer. En annen ting er at fettet vi spiser skader helsa direkte, i tillegg til at fettsyrene også er vesentlige for at tarmbakteriene skal kunne leve et godt liv.
Her på dette bordet ser du det jeg vil kalle vanlig norsk mat.
All denne maten inneholder dessverre stoffer som skader oss på en eller flere måter. Det verste og det beste av alt, er at de ikke er nødvendige og at de kan unngås. Dette vil jeg også komme tilbake til. Jeg vil selvfølgelig også fokusere på hvilke alternativer vi har og hvordan vi skal gjøre det beste ut av situasjonen slik den er i Norge i dag. Men dette blir i kommende innlegg. I dag skal vi snakke om våre venner tarmbakteriene.
Det å gi en utfyllende kommentar til denne artikkelen vil strekke seg over flere sider. Men noen generelle kommentarer er det på sin plass å gi: I utlandet er det mye forskning som viser at det å måle IgG og IgA i blodet, er et nyttig redskap for å hjelpe de som er syke til å få bukt med sine helseproblemer. Dette har jeg dokumentert i boka «Takk for maten?». At norske leger ikke gjør denne formen for diagnostikk og opplyser at det ikke finnes forskning som viser hensikten med matintoleransetester, er beklagelig.
Det at friske mennesker også har IgG og IgA i blodet i små mengder, er naturlig fordi tarmen i perioder kan slippe proteinrester ut i blodet. Tarmen er en meget tynn slimhinne som kan bli skadet. At kroppen rydder opp på denne måten, er en naturlig del av vårt immunsystem. Når er person derimot har store mengder IgG eller IgA i blodet, gir det som regel symptomer. Min oppfatning er at man skal la være å spise de matvarene som gir store utslag.
Det aller viktigste er imidlertid å reparere tarmslimhinna! Det er etter min mening det som er det største problemet i dag: Maten vi spiser dreper tarmbakteriene og skader tarmslimhinna slik at stadig flere opplever problemer med fordøyelsen.
Hadde det ikke vært en god ide å spørre hvorfor en av fem nordmenn opplever at de blir dårlige av maten de spiser i stedet for å henge ut de som hjelper de som har plager? Jeg håper at VG har mot og vett nok til å offentliggjøre historiene til alle de som har blitt hjulpet av disse testene og fått råd om hvordan de skal reparere tarmslimhinna og fordøyelsen for øvrig. Jeg håper også at VG vil granske maten som blir solgt til oss nordmenn og finne forklaringene på hvorfor så mange blir syke av den. Dette har jeg også forklart grundig i «Takk for maten?»
Det var en vellykket boklansering på torsdag med full sal og god stemning:-)
Fredag var det samme artikkel på førstesiden til nettavisen i Bergens Tidende, Adresse-avisa, Aftenposten og Stavanger Aftenblad skrevet av Silje Dyregrov i Aftenposten. Artikkelen kan du lese her
Boklanseringen begynner på Eldorado Bokhandel kl. 18. og er åpent for absolutt alle. Professor Tore Midtvedt kommer og vil holde en liten innledning og være med i en diskusjon/debatt. Mattilsynet, Forbrukerrådet og Helsedirektoratet er invitert. Jeg vil komme med evt. endringer her helt fram til boklanseringen.
Det vil også bli smaksprøver på noen produkter som jeg anbefaler i boka 🙂
Jeg ønsker å feire, og derfor har jeg bestilt bord på Grilleriet i Folketeaterpassasjen kl. 20.00.
De som ønsker det, kan være med dit og ta en øl eller en brus, evt. kjøpe bok/få den signert og prate litt. De som ønsker det, kan være med å spise. For dem blir det:
Om du ønsker å være med og spise på Grilleriet etter Eldorado, så send en mail om dette til Eva på efjel@online.no innen 1.6. Dette er en bindende påmelding, og restauranten vil ha antallet som skal spise i løpet av mandag 1.6. Oppgi om du skal ha tre-retters eller hovedrett. De som har sagt de skal være med og spise uten å spesifisere, får treretters med kjøtt til hovedrett.
Om du vil være med dit ned og ikke spise, trenger du selvfølgelig ikke si fra på forhånd.
Dette gleder jeg meg til 🙂
I Sverige har COOP fått laget en film som viser hvor mye rester det er av plantevernmidler i urinene til en svensk familie nå de spiser konvensjonell mat og etter to uker med kun økologisk. De aller fleste sprøytemiddelrestene forsvant etter to uker. Filmen kan du se her Dette viser at det er sprøytemiddelrester i konvensjonell mat og det viser at den økologiske maten er fri for giftstoffer. CPF som er det sprøytemiddelet jeg har omtalt spesielt i boka, ble funnet hos alle familiemedlemmene. Det var særlig barna som hadde store mengder av en del sprøytemidler. De voksne hadde mest sprøytemiddelrester som kan spores tilbake til kaffe og vin – også i urinprøvene da de kun spiste økologisk. Bakgrunnsinformasjon til rapporten finner du her, og selve rapporten finner du på denne linken.
