La oss ta med praksis og erfaring fra fortiden inn i framtiden.

Jeg sluttet «Takk for maten?» med å snakke om forskning som viste at rein mat, mosjon og stressmestring gir bedre livskvalitet og forlenger livet. Det viser seg at disse faktorene er de viktigste for å forlenge endestykket på kromosomene våre (telomerene), hvilket innebærer nettopp langsommere aldring og et friskere og lengre liv. Selv om mat så absolutt skal være hovedsaken også i denne boka, passer det bra å begynne første kapittel med noen tanker om hvordan vi mennesker blir påvirket av ulike faktorer og hvorfor det er viktig å se mennesket som en enhet – som et eget økosystem. Det viser seg at stress og mosjon påvirker tarmbakteriene og derved tarmhelsa vår i tillegg til å påvirke telomerene. Kanskje det er tarmbakterienes tilstand som påvirker telomerene?  Poenget er at alt vi gjør påvirker alt i oss, og tarmbakteriene er etter all sannsynlighet en av de viktigste enkeltfaktorene som påvirker helsa. Det vi putter i munnen påvirker tarmbakteriene, som i sin tur påvirker tarmen, hormonbalansen, ledd og muskler, hjerte og lunger, huden, om vi er tykke eller tynne, og om vi er deprimerte eller fulle av overskudd og entusiasme. Den måten vi har innrettet oss på med den moderne livsstilen, har gjort det vanskelig for de milliarder av bakteriene som lever i oss og som vi er avhengige av. De er våre hjelpere og «produksjonsfabrikker» av livsviktige vitaminer og fettsyrer blant annet, og vi takker dem ofte for deres bidrag til vår helse med å gi dem mat som svekker eller dreper dem. Eller vi stresser så mye at det dreper bakteriene. Dette synes ikke som en god idé eller en hensiktsmessig måte å innrette seg på.Vi lever også i en relasjon til det rundt oss, som en del av naturen, om vi liker det eller ikke. Omgivelsene stresser oss eller roer oss, alt etter hvilke omgivelser vi er i og hvilke rolle vi har. Vi kommer ikke unna. Mennesket har de siste årtiene fjernet seg stadig lenger vekk fra det naturlige og forsøkt å gjøre seg helt uavhengig av det som skjer i naturen og med naturen. Vi spiser stadig mer død og syntetisk mat som har vokst ved hjelp av kunstig gjødsel og er sprøytet med kjemiske stoffer, for å fjerne den delen av naturen som vi ikke liker – som insekter, ugress og «skjønnhetsflekker». Det er også en trend å dyrke grønnsaker helt uten jord (såkalt hydroponisk dyrking). Vi lever i en kultur der vi prøver å fjerne det naturlige, som svette og naturlig kroppsbehåring. Vi er livredde for bakterier og gjør alt vi kan for å fjerne dem med antibac og bakteriedrepende vaskemidler. Så viser det seg at deres eksistens er avgjørende for at vi skal kunne leve et godt liv. Konsekvensene av dette unaturlige, syntetiske og bakteriefrie livet er medvirkende årsak til sykdom, lidelse og tidlig død.

Jeg vil gjerne spre forståelse for at denne måten å leve på er noe vi må endre – og hvordan vi kan endre den uten å «gå tilbake til steinalderen». Hovedfokuset mitt er mat, næringen vår, bensinen som skal drive motoren. Den utrolig fine og kompliserte «motoren» menneskekroppen er i kombinasjon med alle mikrobene i tarmen, trenger drivstoff med mange ulike komponenter for å fungere ordentlig. Den moderne maten inneholder lite av det bakteriene trenger for å holde oss friske, mye av det de ikke trenger, og en god del av det som skader dem.

Jeg tenker vi må ta tilbake noen av de grunnleggende kunnskapene vi har forlatt om maten vår. Dette gjelder blant annet rein mat og fermentert mat, næring fra hele dyret og ikke bare fileten, ordentlige næringsrike kornvarer og sunne fettsyrer. Mange av de tradisjonelle matvarene og produksjonsmetodene viser seg å være bedre for helsa enn moderne mat og produksjonsmåter.

Jeg vil gjerne ha dere med på å gå inn i framtiden utstyrt med viktig kunnskap og praksis fra fortiden. Og jeg vil ha dere med på å spise mat som gir oss en tarm med mange gode bakterier – som gir oss god helse og et langt og friskt liv.

Litt mer om hva denne boka omhandler

Ut i fra dette, har jeg først en del i boka der jeg skriver om viktigheten av tarmbakteriene, hvordan de og vi har utviklet oss her på kloden vår, og hvordan hvert enkelt menneskes mangfold av bakterier og andre mikrober – vårt mikrobiom – utvikler seg. Deretter skriver jeg om hva som skjer når mikrobiomet kommer i ubalanse – og om hvordan stress påvirker balansen i tarmfloraen. Jeg sammenligner også mikrobene i jorda og mikrobene i tarmen og viser at det der også er en sammenheng – at vi som sagt er en del av helheten.

Ulik type mat påvirker tarmbakteriene, tarmen og derved kroppen på ulike måter. Jeg har derfor skrevet om hva den viktigste «tarmmaten» inneholder og hvordan den påvirker tarmen og tarmbakteriene – og derved hele kroppen – i del 2 av boka. Jeg håper at de fleste skal få en forståelse av hvorfor det er viktig å bruke en del av disse matvarene i det daglige kostholdet, og hvor enkelt det er å glede de små vennene i tarmen.

I del 3 – Den Gule Kokeboka, kommer jeg med oppskrifter på hvordan vi kan kombinere ulike matvarer og gi tarmbakteriene våre et godt liv. Ulike ingredienser brukt sammen, kan i en del sammenhenger gi en bedre virkning enn hver ingrediens for seg.

De som er vant til å lage mat, vil finne detaljnivået i oppskriftene unødvendig. Men jeg håper de vil finne en del tips og råd som inspirerer til å endre en del av favorittoppskriftene – slik at maten kan bli mer hensiktsmessig «tarm-mat». Forhåpentlig vil de også finne noe nytt og spennende de vil forsøke å lage.

De som ikke er vant til å lage mat og som lever på mest ferdigmat, er en viktig målgruppa for Den Gule Kokeboka. Jeg håper de vil kunne bruke oppskriftene og se at det å lage mat som tarmbakteriene gjerne vil ha, slett ikke er vanskelig eller spesielt tidkrevende.

Det å glede seg til for eksempel en middag som står og sprer nydelige dufter ut i kjøkken og stue i flere timer, for deretter å fryde ganen og tarmbakteriene – og mette magen – er en god opplevelse jeg unner alle.

Det hele er egentlig ganske enkelt og logisk: Spis mat som inneholder levende bakterier og mat som nærer dem – og unngå å spise mat som dreper de gode bakteriene.

I «Takk for maten?» beskrev jeg hvordan ulike stoffer som blir tilsatt maten vår, kan hemme og drepe bakterier og skade tarmslimhinna. Jeg skrev om hva det kan føre til for helsa når vi ødelegger og skader tarmen og tarmbakteriene. Det var forsinket matvareallergi som var mitt hovedtema den gang. Dette skal jeg følge opp her også, men jeg har lært at det er mer som kan skje med dårlig tarmbakterieflora, skadet tarmslimhinne og lekk tarm. Lekk tarm var så vidt akseptert som et faktum blant leger da jeg jobbet med den forrige boka. Nå snakker «alle» om det. Det som også er interessant for meg, er å se at de legene som har skrevet bøker om hva man skal gjøre for å bevare og bygge opp igjen tarmfloraen og få god helse (se boklista bak i boka), kommer med i all hovedsak de samme anbefalingene som jeg kom med i 2015. Alle anbefaler mat uten sprøytemiddelrester. (Her vil jeg med en gang presisere at det er giftfri mat som er hovedpoenget. Mye lokal, rein mat uten økologisk sertifisering er selvfølgelig like bra for helsa.) Videre anbefaler de å unngå tilsetningsstoffer – og da spesielt de antimikrobielle konserveringsmidlene. De anbefaler kjøtt og fisk vokst opp med giftfritt fôr og ber oss holde oss unna sukker, kunstige søtningsmidler, den moderne industrihveten og de fleste melkeproduktene. De ber oss spise mye grønnsaker og frukt og mat med levende bakterier som for eksempel melkesyregjærede grønnsaker. De anbefaler kaldpressede økologiske oljer og ber oss styre unna margarin og raffinerte planteoljer. Forholdet mellom og mengden av de ulike matvarene kan variere fra forfatter til forfatter, men det er langt flere likheter enn forskjeller.

Men den maten som er bra for tarmbakteriene og dermed for vår fysiske og psykiske helse, kan ofte gi store problemer for fordøyelsen, og spesielt for de ca. 20 prosentene av befolkningen som har mer eller mindre kroniske problemer med fordøyelsen.  Det har ikke alltid bøkene om hva vi skal spise for å få god helse tatt tak i. David Perlmutter har for eksempel skrevet en fantastisk bok om hva vi skal spise for å få sunn tarm og et klart hode, og han bruker blant annet mye løk. Men ikke alle kan spise maten han anbefaler, fordi de får store problemer med fordøyelsen. Dette har dietter som FODMAP-dietten tatt tak i. Løk er et relevant eksempel. Løk er en vesentlig næringskilde for at tarmbakteriene skal kunne produsere stoffer som er viktig for god hjernehelse, men løk kan lage store problemer i tarmen hos mange mennesker.

De fleste som har fulgt FODMAP-dietten og blitt kvitt en del av mageproblemene, vet imidlertid at dette er en diett som i all hovedsak demper symptomer. Denne dietten kan dessverre også «sulte» ut de gode tarmbakteriene. Hva gjør man da? Og hva er årsaken til at man ikke tåler den maten som de gode tarmbakteriene elsker og bør få for å lage de næringsmidlene vi trenger? Den maten som er essensiell for å ha en god helse? Det har jeg forsøkt å ta tak i og analysere i Del 4 som handler om fordøyelsesproblemer. Enkelt er det ikke, men jeg håper mange kan finne svar og tips der som kan bedre fordøyelsen, og derved den totale helsetilstanden.