Chlorpyrifos (CPF)

Er det sant at konvensjonell mat er like sunn som økologisk?

Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?

Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?

Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?

VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.

side_098

Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.

MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.

Forskernes hypoteser om årsak:

  • Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
  • Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
  • En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.

Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de (mer…)

Se PANELSAMTALEN «Hva er ren mat?»

Hei.

På Alternativmessa på Lillestrøm i november 2015 satt jeg i panel sammen med Wanda Widerøe som er redaktør i Økologisk Norge sitt magasinet «Ren mat», journalist Joachim Lund i Aftenposten som presenterte sin nye bok «Hele biffen», redaktør av helsemagasinet Vitenskap og Fornuft; Dag Viljen Poleszynski, og Ola Hedsten som er administrerende direktør i Norsk landbrukssamvirke.

Hele paneldebatten ligger her (https://www.youtube.com/watch?v=RPokPv-1vOQ) på YouTube om du ønsker å se og høre  den.

Frukt og grønt er sunt…..?

Har sprøytemidlene noen innvirkning på oss?

Det er noe vi alle vet – at «an apple a day keeps the doctor away» og at «5 om dagen holder deg frisk!»

Så sant, så sant – om frukten og grønnsakene er friske og ikke fulle av gift som skader tarmbakteriene dine og derved deg.

Myndighetene beroliger oss med at «nivået av plantevernmidler er lavt» og maten du får i norske butikker er trygg! Vi tror på dem og spiser og drikker frukt og grønt av alle slag – hele året.

Men hvor fritt for gift er frukt og grønt – eller rettere sagt: Hvor mye gift er det i den maten vi spiser – og hvor sunn er den for tarmbakteriene og deg – egentlig?

I tillegg til miljøgiftene som allerede er i luft, vann og jord, sprøyter konvensjonelle jordbrukere plantevernmidler på frukt og grønt. Plantevernmidlene dreper mikrober. Vi trenger ikke forske for å finne ut det – det er det som blant annet er sprøytemidlenes hensikt. I Norge er vi verdens giftigste med størst mengder og flest ulike giftstoffer i kroppen, ifølge undersøkelser som Luftverninstituttet offentliggjorde i 2014. Giftstoffene kommer fra luft og vann, møbler, klær og maten vi spiser. De som spiser konvensjonell mat, har flere giftstoffer i kroppen enn de som spiser giftfritt, og forskning viser at en del av giftstoffene utelukkende kommer fra mat. Her er igjen filmen fra COOP i Sverige som også viser dette

I og med at vi er de giftigste og det ikke er særlig sannsynlig at vi får mer giftstoffer fra luft og vann enn andre nasjoner – og heller ikke mer fra møbler og klær, så må det være maten som er hovedsynderen til at vi topper statistikken.

Det som særpreger oss nordmenn, er at vi importerer det meste av frukten, og mye av grønnsakene vi spiser. Og som vi skal se, er importert frukt og grønt langt giftigere enn norskprodusert.

Det finnes rester av mange ulike typer sprøytemidler. I 2013 fant Mattilsynet rester av 169 ulike sprøytemidler mot 136 i 2012.

Totalt sett inneholdt 87,6% importert frukt rester av giftstoffer, mens tallet for norskprodusert var 70,1%. Når det gjelder grønnsaker og urter, var det totalt 40,3% som hadde giftstoffrester, en av fire norske og halvparten av de utenlandske. Nesten alle prøver inneholdt mer enn ett sprøytemiddel. Dersom du er interessert i å vite mer om hva som er i ulik type mat, har jeg skrevet detaljert om dette i «Takk for maten?»

Det strides om hvor mye giftstoffene påvirker oss i de mengdene som finnes i maten. Men alle er faktisk enige om at de ikke vet hva blandingen av ulike sprøytemidler (cocktaileffekten) gjør i og med kroppen. Mattilsynet innrømmer at de er bekymret over den stadig økende giftmengden selv om de forsikrer oss om at maten er trygg. Faktum er at de ikke VET om den er trygg å spise fordi det ikke finnes tilstrekkelig forskning på cocktaileffekten. Dessuten øker de stadig grenseverdiene for hva som er tillatt for ulik type sprøytemidler slik at det som det er trygt å spise nå, var skadelig for et par år siden.

Chlorpyrifos (CPF) er et bredspektret innsektsmiddel som kontrollerer mange typer insekter effektivt. Det er forbudt i Norge, men ble funnet i 68 matprøver i Norge i 2013, dvs i 12% av de importerte matvarene som ble sjekket samlet sett, og i 82% av alle appelsinprøvene fra Spania!

CPF er systemisk. Vet vil si at det ikke hjelper å skrelle frukten fordi giften er i hele appelsinen. I 2007 viste en gruppe forskere at CPF øker gjennomtrengeligheten av tarmslimhinna. En studie fra 2013 viste at både i tarmfloraen til rotter – og en modell der det ble brukt en menneskelig mikrobiell tarmflora – endret sammensetningen av tarmfloraen seg ved en kontinuerlig tilførsel av selv mikroskopiske mengder med CPF. Det var de to gode bakteriestammene som ble drept, bifido- og lactobakteriene som vi er avhengige av for å være friske. (Bifidobakteriene er den bakterien barn med allergi har spesielt lite av)

I tillegg til insektsmidlene, har vi ugressmidler og mugg/soppmidler. Glyfosat (et av de vanligste sprøytemidlene i Norge) og Imazilil (muggmiddel som ble funnet i 25%av de importerte prøvene og i under 1% av de norske) er eksempler på disse. De er begge klassifisert som kreftfremkallende. Vi kan bare tenke oss hva det gjør med oss. I «Takk for maten?» har jeg skrevet mye om dette.

Lekkert fruktfat eller…. ?

Lekkert fruktfat eller...

….potensiell giftbombe?

(mer…)