Helse

Sulfitt i mat og vin

Det er ikke bare fravær av giftstoffrester fra sprøytemidler som er viktig. Det er minst like viktig at maten ikke blir tilsatt giftstoffer i produksjonen.

Da jeg begynte skrive om tilsetningsstoffene og spesielt konserveringsmidlene, var det lite fokus på dette. Men nå kommer det stadig nytt som støtter det jeg skrev i Takk for maten?” i 2015. Sist ut er Vi.no med en artikkel om sulfitt der de forteller oss at EFSA – EUs organ for mattrygghet – advarer om at sulfitt er helseskadelig.

Svoveldioksid har E.nr 220 og er syre løst opp i vann. Svoveldioksid og saltene av natrium, kalium og kalsium m.fl. brukes som konserveringsmidler og kalles sulfitter. I Norge er det i all hovedsak E220 og E222 som brukes. Svoveldioksid og sulfitt finnes i tørket frukt og grønnsaker (blant annet i aprikoser og potetflak), øl, vin, syltetøy, sauser og marinade, syltet løk, noen kjekstyper, kaker osv. for å forhindre mugg- og bakterievekst.

Hvorfor det er skadelig med sulfitt

Det å forhindre mugg- og bakterievekst høres bra ut ved første tanke. Men i og med at Sulfitt og svoveldioksid er tilsatt for å drepe bakterier, dreper og forstyrrer sulfitt også tarmbakteriebalansen vår. Og et dårlig mikrobiom er en av årsakene til fordøyelsesproblemer og dårlig helse generelt, i tillegg til at sulfitt ifølge forskningen som EFSA og Vi.no viser til, skader nervesystemet.

Grensen som er satt – 0,7 mg sulfitt og svoveldioksid samlet pr kg kropspvekt pr dag,  viser seg nå å ikke være en trygg grense, og at grensene overskrides ved vanlig matinntak . Barn overskrider grensen med inntil 12,5 % og voksne med inntil 60% ifølge EFSA. EFSA vil derfor ikke sette noen grense, men er bekymret for helseskader fra sulfitt i maten.

Sulfitt har tradisjonelt vært mye brukt i vin (også i økologisk vin!). Sulfitter dannes naturlig i vinen under gjæringsprosessen. Men i tillegg tilsettes kjemisk framstilt sulfitt som konserveringsmiddel.  På Food. info kan du lese at sulfitter blir brukt blant annet for at vinen ikke skal bli sur. Sukkeret i vinen kan bli omdannet til syre av eddik- og melkesyredannende bakterier. Det interessante her er at det er de melkesyredannende (laktobakteriene) og de eddiksyredannende (bifidobakteriene) som er noen av våre viktigste “gode” bakterier. Det vil si at sulfitt særlig skader de tarmbakteriene vi ønsker å ta vare på – og det gjelder selvfølgelig alle matvarer som er tilsatt sulfitt, og ikke bare vinen. Videre kan disse konserveringsmidlene føre til mutasjoner hos bakterier.  Det vil si at de kan føre til at tarmbakteriene muterer og blir mer ondsinnede bakterier – noe som er særs skadelig for oss.

Vi vet at sur nedbør – altså svoveldioksid – løser opp kalk og andre mineraler. Det er en av konsekvensene for kalkholdige bygg i byer, at bygningene forvitrer. Eric Millstone er professor ved Universitetet i Sussex og har forsket mye på negative konsekvenser ved bruk av blant annet svoveldioksid og sulfitter. Han viser til at hos forsøksdyr reduserer svoveldioksid kalsiumet i kroppen og kan derfor føre til beinskjørhet på sikt. Svoveldioksid og sulfittene ødelegger også B-vitaminene i kroppen og derfor har de blitt forbudt i en rekke land i kjøttvarer, deriblant Norge. (Men de er lov å ha i ferdigsauser til kjøtt)

Det er lett å overskride de eksisterende grenseverdier

Det forbauser ikke meg at forskningen EFSA viser til, fant at bade barn og voksne overskrider det som hittil har vært grensen for inntak i stor grad. Når Det Akseptabelt Daglige  Inntaket (ADI) for svoveldioksid og sulfitter er 0,7 mg pr kg kroppsvekt, innebærer det at om du veier 50 kg, bør du ikke få i deg mer enn 35 mg, og om du veier 25, så blir det 17,5 mg.

På en kg tørket frukt som aprikoser, fersken og druer (altså rosiner), er det lov å ha inntil 2000 mg svoveldioksid og sulfitter samlet pr kg. – det vil si 2 mg pr. gram frukt. Om et barn på 25 kg skal holde seg innenfor grensen på 17,5 mg svoveldioksid, kan det kun spise mellom 8 og 9 gram rosiner – eller aprikoser. Det vil igjen si ca 20 rosiner eller 2 aprikoser. Og veier du 50, kan du spise 4 aprikoser. Er du en storforbruker da? For det er det Mattilsynet har svart hver gang jeg har tatt dette opp – at grensene for ADI ikke kan overskrides – ikke engang av storforbrukere. Det er fint at EFSA nå forteller at de har tatt feil.

Her ser vi at aprikosene inneholder svoveldioksid mens fiken og dadler ikke gjør det. Mengden svoveldioksid i aprikosene er 0,2 prosent – som er 2000 mg pr kg.

I søte viner som portvin kan det være 260 mg sulfitter i en liter. Mengden er også begrunnet i at søte viner skal kunne holde seg lenge etter at flasken er åpnet. Tørre viner har minst sulfitt, og rødvin mindre enn hvitvin. I rødvin er grensen tillatt i EU 160 ml pr. liter vin. Veier du 50 kg, drikker rødvin med 160 mg. sulfitt pr liter, og grensen du ikke bør overskride er 35 mg – da kan du drikke litt over 2 dl –  altså litt under 1/3 flaske for å holde deg under ADI.

Så kjære alle vinelskende kvinner; Tør dere tro at det ikke er sant at sulfitter fjerner kalk fra skjelettet? Eric Millstone mener som sagt at svoveldi-oksid og sulfitter gjør det. Og når bygninger forvitrer og forsøksdyr får redusert beintetthet av svoveldioksid og sulfitter, da er det jo rimelig om vi mennesker også får det. Og reduksjon av beintettheten begynner lenge før man bli beinskjør! (I Norge er 7 av 10 kvinner over 70 år er beinskjøre). En trøst er det kanskje at enkelte vinsider nå opplyser at deres minimunsverdier (ikke maksverdier!) kan være 20-40 mg i rødvin, 40-80 i hvitvin og rose, og 150 mg for søte viner ifølge en av nettsidene. Problemet er bare at det ikke står mengde sulfitt på vinflaskene.

Om du kjøper naturvin, kan du finne de som ikke er tilsatt sulfitt i det hele tatt. Et godt tips kanskje.

Lenke til artikkelen i Vi.no: https://www.vi.no/helse/advarer-hoyt-inntak-kan-vaere-skadelig/77861713

TARMBAKTERIENE, IMMUNSYSTEMET, COVID-19 OG VAKSINENE.

Dette innlegget er opprinnelig fra 21.01.2021. Det har ved en feiltagelse blitt fjernet fra siden min. Men nå legger jeg det altså tilbake – selv om rekkefølgen på innleggene da blir feil.

Det er «moro» å lese nå at jeg for ett år siden skrev at:

..»Vaksinen kan beskytte deg mot Covid-19, men det er ingen godkjente vaksiner som forebygger COVID-19….»

…..»I tillegg kan vi lese at Moderna-vaksinen er virksom i minst 14 dager og Pfizer i to måneder. Og at ingen kan si noe om hvor lenge vaksinene varer eller om bivirkninger ut over dette. Varigheten av en eventuell virkning er med andre ord ikke klarlagt. Og igjen: Ingen vet noe om langtidsbivirkningene!«…….

«Det er usikkerhet om vaksinen bare fører til at den som blir vaksinert selv ikke blir så syk av Covid-19, men likevel kan smitte andre. Helseministeren har uttalt i flere nyhetssendinger at dette er usikkert. Vi vet at friske som er smittet, kan smitte andre selv om de ikke har noen symptomer, de er asymptomatiske. Hva om det er slik at de vaksinerte også smitter andre? Da hjelper det ikke på smittespredningen å vaksinere!...

Ja, det var litt av det som står lenger ned. Og innlegget fra 21.01.2021 er altså som følger:

(mer…)

Åpent brev nr. 2 til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol – et brev vedrørende vaksinasjon, bivirkninger og vaksinepass.

( 20.1.2022: Jeg har i dag endret … å ha dødd av vaksinene… til å være …..dødd av/etter å ha tatt vaksinene…. Legemiddelverket behandler alle rapporter som har kommet inn, så årsaken til dødsfallene kan ha vært en annen selv om det er sammenfall i tid. Jeg har også skrevet litt om underrapportering.)

4,58 personer har dødd av/etter å ha tatt vaksinene i snitt hver uke siden vaksinasjonsprogrammet startet – dvs 19 hver mnd eller minst en person hver annen dag. I tillegg til 243 døde, er det 4341 som har alvorlige bivirkninger, hvilket vil si i snitt 82 alvorlig syke pr. uke eller nærmere 12 hver dag.

Jeg har ikke fått svar på mitt åpne brev av 3.11. 2021, men vil likevel stille nye spørsmål:

Vaksinene og bivirkningene.

Alle har vel fått med seg at du, den politiske ledelse og helsemyndighetene for øvrig ønsker at flest mulig/alle skal ta covid-vaksinene. Vi har nå siden 12.mars 2020 hørt om antall smittede, innlagte på sykehus og antall dødsfall på grunn av covid-19 hver eneste dag. Vi har hørt om overfylte sykehus og viktigheten av at alle vaksinerer seg for å hindre smitte, sykdom og død.

Men vi har ikke hørt noe om bivirkningene av vaksinene – sykdom og død som følge av/etter vaksinering.

I rapporten fra legemiddelverket kan vi lese at det pr. 4.1.22 har kommet inn 48 682 meldinger om mistenkelige bivirkninger og at 25 666 av disse er behandlet.

Av tabellen under her (tabell 3 side 6 i legemiddelverkets rapport) kommer det fram at det har vært totalt 243 dødsfall etter vaksinering og 4341 alvorlige meldinger unntatt dødsfall – altså i tillegg til de 243 døde dersom vi regner sammen alle vaksinetypene. Legemiddelverket sier i sin kommentar ** at årsaken til dødsfallet ikke trenger å ha vaksinen som årsak selv om det er sammenfall i tid (se under tabellen). Legemiddelverket går gjennom alle meldinger som kommer inn. At eldre dør på sykehjem er ikke uvanlig og årsaken kan da ha vært en annen. Men selv om antallet blir redusert til det halve, er det fortsatt urovekkende tall slik jeg ser det. Vi vet at underrapportering også er en realitet. VAERS (Vaccine Adverse Events Reporting System), som er det amerikanske rapporteringssystemet, antar det som sannsynlig at kun 1% av vaksineskadene blir meldt. Selv om dette ikke er direkte overførbart til norske forhold, er sannsynligvis underrapportering et faktum også i Norge.

Med 48 682 meldinger om bivirkninger, er det med andre ord i gjennomsnitt 919 meldinger pr uke om bivirkninger i de 53 ukene siden vaksinasjonsprogrammet startet – dvs 131 pr dag.

4,58 personer har dødd etter å ha tatt vaksinene hver uke – dvs minst en person hver annen dag og 19 i snitt hver måned. I tillegg til de døde, er det 4341 som har fått alvorlige bivirkninger etter at de har tatt vaksinen – hvilket vil si i snitt 82 alvorlig syke pr. uke eller nærmere 12 hver dag i tillegg til de døde.

Og hva er definert som alvorlig bivirkning?

I følge Folkehelseinstituttets side er alvorlige mistenkte bivirkninger definert som «hendelser som er livstruende, ender med død, fører til sykehusinnleggelse, medfører vedvarende eller betydelig nedsatt funksjonsevne eller arbeidsuførhet, eller er en medfødte anomali/fødselsdefekt» (dvs skader på barnet på grunn av mors medisinbruk). 

Og hva slags bivirkninger er det snakk om?

(mer…)

Tallenes tale er klar: Vaksinering er utilstrekkelig

Sykehusinnleggelser kunne vært unngått ved bruk av omtrent bivirkningsfrie medikamenter. Å stenge ned samfunnet i stedet for å tilby gode, velprøvde medisiner, kvalifiserer i beste fall til grov uforstand slik jeg ser det.

Vi har hørt at vaksinene skulle gjøre oss trygge – og når vi ble vaksinerte, så kunne samfunnet åpne opp igjen. Vaksinene var trygge og effektive. 

Befolkningen ble vaksinert, men så viste det seg at vaksinene likevel ikke beskyttet godt nok. Mange blir syke og dør av covid – selv om de er vaksinerte. Folkehelseinstituttet vet ikke om vaksinen vil beskytte godt nok mot den nye mutasjonen. Igjen stenger samfunnet ned. Mange mister sitt levebrød og situasjonen er krevende for de fleste. 

Vi bruker vaksiner og sykehusinnleggelser som eneste behandling.

Hele tiden har vi hørt at annen behandling ikke finnes. Bare vaksinen kan redde oss. Dette til tross for at leger over hele verden har behandlet covidsyke med velkjente medisiner som Ivermectin og Hydroxycloroquin både tidlig og seint i sykdomsforløpet – og hindret sykdom og død. Hver gang behandlinsalternativer har blitt etterspurt, har våre helsemyndigheter hevdet at det ikke finnes godkjent og effektiv behandling mot covid. De siste månedene har det imidlertid vært snakk om to nye legemidler som er i produksjon, men Nakstad opplyste i direktesendt webinarsending på onsdag 15.12 at også disse primært er tenkt til sykehusbehandling.

Er det slik i resten av verden? Hva sier tallene om antall døde og vaksinerte i andre land – og hva sier tallene om land som tidlig i sykdomsfasen benytter Ivermectin.

(mer…)

Ødela jeg leverposteien?

I forrige uke var jeg og besøkte en venninne der datteren i huset nettopp hadde smurt leverpostei på brødskiva til sin 11 måneder gamle baby og spurte meg: Dette er vel bra mat for henne?

Hva skulle jeg svare?

Skulle jeg ødelegge troen til den unge moren på at leverpostei er bra mat for små barn? Eller redde den lille jenta fra å få mat som ikke er bra for henne? Jeg kjente at jeg nølte – hva skulle jeg si?

«Nei dessverre Hanne, konvensjonell leverpostei er ikke bra mat for små barn, eller for oss i det hele tatt».

De spørrende øynene hennes ba om et mer grundig svar. Og hun formidlet at hun ville ha et ærlig svar.

Jeg fortalte om konserveringsmiddelet Nitritt (E250) som er i all leverposten (ikke i den økologiske). Nitritt hindrer oksygenopptak i blodet og er forbudt i barnemat. Men det står ikke advarsel på leverposteiboksen om at det ikke skal gis til småbarn slik det står på honningglassene. Nitritt er også kreftfremkallende. Det er ikke uenighet om det, men det er uenighet om hvor mye vi tåler, før det blir kreftfremkallende. Jeg skrev mye om Nitritt i den første boka mi, og regnet ut at et barn på 25 kg ikke kunne spise mer enn 33 gram leverpostei eller ½ wienerpølse om dagen før hun nådde grensen Akseptabelt Daglig Inntak (ADI). Matmyndighetene har sagt at jeg krisemaksimerer og driver med skremselspropaganda. Men i vinternummeret av REN MAT (2018/19) var det en artikkel om blant annet nitritt der jeg ble intervjuet.

Dette viste seg å være for mye for et barn på 25 kg

I sitt tilsvar, måtte Mattilsynet innrømme at mine utregninger var riktige, rent bortsett fra at grensen var enda lavere enn jeg hadde regnet ut. Jeg brukte gjennomsnittstall av det jeg fant i ulike dokumenter da det var vanskelig å finne hva som var det korrekte. Men det er ikke viktig. Det viktige er, at Mattilsynet fant at et barn på 25 kg ikke kan spise mer enn 17 gram leverpostei om dagen. Det er ikke engang en av de små porsjonsboksene. Hele artikkelen som sto i REN MAT, kan du lese i vedlagte PDFer under artikkelen. (Det er sidene 56-59 i REN MAT).

(mer…)

Er det sant at konvensjonell mat er like sunn som økologisk?

Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?

Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?

Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?

VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.

side_098

Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.

MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.

Forskernes hypoteser om årsak:

  • Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
  • Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
  • En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.

Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de (mer…)

Hvor ofte er det egentlig giftstoffer i maten?

Nesten 80 % av den frukten vi kjøper i butikken har rester av gift, og mer enn 80% av bærene. Når det gjelder grønnsaker og urter er det «bare» ca. annenhver, men hele 10% av urtene har giftstoffrester over grenseverdien.

Mattilsynet fokuseres på at det er over 98% som er innenfor de fastsatte grenseverdiene når de offentliggjør «Rapport og plantevernmidler i næringsmidler i 2015». De opplyser derfor at det er «Lavt Innhold av plantevernmiddelrester i maten i 2015». Det står ikke noe om hvor stor prosent av matvarene som inneholder gift. Da må man inn i rapporten som er utarbeidet av NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) i samarbeid med Mattilsynet. Rapporten for foregående år kommer i juni året etter. Dvs at rapporten fra 2015 ble offentliggjort i juni 2016.

Der kan vi lese at i snitt var det under 1% av det økologiske som hadde spor av giftstoffer mens 75,7% av den konvensjonelle frukten og hele 84,8% av bærene hadde rester av sprøytemidler. Det er færre funn av plantevernmiddelrester i grønnsaker som hadde 45 % og urtene med 55,1 %. Når det gjelder funn over grenseverdien er det større i grønnsaker og urter (hhv. 2 % og 10,3 %) enn i frukt (0,5 %) og bær (ingen funn over grenseverdi).

SONY DSC

SONY DSC

Generelt er norsk mat mye reinere enn importert  (med unntagelse av jordbær og bringebær ) så om du ikke finner økologisk, så kjøp norsk! 

Noen matvarer har gjennom flere år hatt mye giftstoffrester, andre matvarer har sjelden hatt giftstoffrester i seg.

Så når er det viktigst å velge økologisk? Og når er det ikke fullt så viktig? (mer…)

Norske jordbær er giftbomber.

Slutt å kjøpe norske jordbær ! 

La oss gjøre noe for å få giftfrie bær!!

Jordbær

Hele 95% av alle norskproduserte jordbær inneholdt sprøytemiddelrester i 2015. Dette kom fram i Mattilsynets rapport  som ble offentliggjort 16. juni 2016: «Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015».  De lekre røde bærene var en av matvarene som hadde flest giftstoffer i seg. Den norskproduserte varen som toppet statistikken, var en jordbærprøve med 8 ulike sprøytemiddelrester. Det ble tatt 46 prøver av norske jordbær (friland og tunell samlet) og de inneholdt til sammen 179 sprøytemiddelrester. DVS et snitt på 4 (3,9)  i hvert bær. Totalt ble det funnet 13 ulike sprøytemidler. Dette har vært økende de siste årene, så det er ingen grunn til å tro at det er færre sprøytemiddelrester nå i 2016.

Skal vi forbrukere kunne få kjøpe giftfrie/økologiske bær, må vi vise at det er det vi ønsker ved IKKE å kjøpe de jordbærene som nå er på markedet.

(Denne artikkelen ble skrevet i juli 2016 og over 70.000 har lest innlegget nå i juni 2017. Jeg har derfor opprettet en FB side: Vi som ønsker økologiske jordbær som jeg vil be deg om å like slik at vi kan vise myndigheter og produsenter hva vi ønsker. MVH Eva)

Når vi forsto hvor dårlig det sto til med norsk kylling, sank salget med 20%. Da var produsentene nødt til å tenke nytt. Om vi lar jordbærsalget synke, er det større sjans for at vi til neste år kan får jordbær uten gift. (mer…)

Se PANELSAMTALEN «Hva er ren mat?»

Hei.

På Alternativmessa på Lillestrøm i november 2015 satt jeg i panel sammen med Wanda Widerøe som er redaktør i Økologisk Norge sitt magasinet «Ren mat», journalist Joachim Lund i Aftenposten som presenterte sin nye bok «Hele biffen», redaktør av helsemagasinet Vitenskap og Fornuft; Dag Viljen Poleszynski, og Ola Hedsten som er administrerende direktør i Norsk landbrukssamvirke.

Hele paneldebatten ligger her (https://www.youtube.com/watch?v=RPokPv-1vOQ) på YouTube om du ønsker å se og høre  den.