Forfatter: Eva Fjeldstad

Tarmbakteriene, immunsystemet, Covid-19 og vaksinene.

Finnes det sammenhenger og i tilfelle hvilke? Og bør alle ta vaksinen?

Som forfatter av «Takk for maten»-bøkene, vil jeg hevde at det her er klare sammenhenger og viktige ting å tenke over. Jeg søker kunnskap for å kunne ta valg om vaksinering og vil her dele informasjon og tanker med dere. 

Oppfriskningsvaksiner for voksne - FHI

Jeg har dokumentert i bøkene mine at maten vi spiser er viktig for sammensetningen av tarmbakteriene/mikrobiomet, tarmhelsa og immunforsvaret. Nå kan du finne en artikkel om en sannsynlig sammenhengen mellom hvor syk du blir av Covid og dine tarmbakterier på forskning.no. Artikkelen forteller at det begynner å komme mye dokumentasjon på at fordøyelsessystemet vårt også er involvert ved Covid-19-sykdom – for eksempel at covid-19-pasienter har en annen/endret tarmbakterietarmflora i forhold til friske. «Immunsystemet spiller en viktig rolle for forløpet av covid-19. Alvorlige sykdomsforløp skyldes ofte en overreaksjon i immunforsvaret»

Covid-19 virus kan resultere i mange ulike tilstander; fra en tilstand helt uten symptomer til død. Da tenker jeg at det er viktig å ha en god konstitusjon med et sterkt immunforsvar. Det er altså ikke årsaken (viruset), men hvordan våre kropper håndterer belastningen som avgjør hvilken tilstand den enkelte av oss kommer i. Slik er det jo alltid og det er egentlig ingen nyhet, bare en refleksjon. Men når vi vet hvor viktig mikrobiomet er for immunsystemet, vil jeg anse det som enda viktigere enn tidligere å spise slik at du får best mulig tarmbakterieflora.

Allerede i 2012 var det mye forskning som viste at variert mat med mye fiber gav bedre tarmflora, og dermed bedre immunsystem. Denne undersøkelsen fra Irland er særlig interessant i denne sammenheng fordi den viser at tarmfloraen og immunsystemet til eldre på sykehjem, er dårligere enn hos de som spiser mer variert mat med mer fiber. Og det er ingen nyhet at det er eldre på sykehjem som er mest utsatt i denne epidemien.

Studier på mus har også vist at tarmfloraen kan være med på å utløse autoimmun sykdom, der immunsystemet går til angrep på kroppen. Det blir en overreaksjon i immunsystemet som også vitner om ubalansert tarmflora.

Så da kommer jeg til min tanke og mitt spørsmål nummer 1:

Det sies at en av bivirkningene ved Covid-19-vaksinen kan være økt grad av autoimmunitet. Kan det være en fare for mange?

En vanlig vaksinasjonsmetode er å tilføre kroppen små mengder (ukjente) antigener slik at man stimulerer kroppen til å produsere motvirkende antistoffer. Disse Covid-19-vaksinene er slik jeg har forstått det, en annen type vaksine der man ved hjelp av nanoteknologi skal sette gener inn i våre celler for å produsere Coronaprotein – som så skal trigge en immunrespons.

Sanna Edin, en svensk immunolog har skrevet et åpent brev til Stefan Löfven och Johan Carlson der hun stiller mange viktige spørsmål – blant annet om økt autoimmunitet. Hun fastslår at ingen vet noe om langtidsvirkninger da det ikke finnes sikkerhetstester eller langtidsstudier. Hun omtaler vaksinen som genmanipulasjon, noe som har vært forbudt inntil nå, og spør herr Löfven og Carlson hvordan de kan tillate dette. Immunforsvaret har stort potensiale og kan bli meget farlig om det rettes mot eget vev (som er definisjon av autoimmun sykdom). Jeg siterer: «Det finns ett begrepp ”förstärkning av sjukdomen på grund av patogen priming” och det är vad Coronaprotinerna kan göra».

Nå vet vi at gamle, svake mennesker allerede har dødd etter vaksinering i Norge. Er årsaken at de ikke har tålt overaktiveringen fra immunsystemet? De er gamle og svake, men i følge Sanna Edin kan denne reaksjonen i immunsystemet også skje hos alle slik at autoimmun sykdom utvikles/forsterkes. Dette vet ingen fordi det som sagt ikke finnes langtidsstudier.

Og det er også meget betenkelig det hun sier om at når vi først har fått denne m(essenger)RNA vaksinen inn i kroppen, kan det ikke endres. Det kan ikke gjøres ugjort, og det kan overføres til neste generasjon. Burde vi ikke hatt et mer sikkert svar her før en massevaksinering igangsettes??

Mitt spørsmål nummer 2: Er det riktig at Covid-19-vaksinen kan føre til sterilitet?

I følge blant annet den amerikanske legen og forskeren Simone Gold, som er en av legene i American Frontline Doctors (AFLDS), kan dette skje fordi du får en varig genetisk endring av ditt DNA som kan påvirke placenta (morkaken) og føre til sterilitet.

Hun anbefaler derfor ingen i fertil alder til å ta vaksinen. Hun understreker at hun ikke er vaksinemotstander, men at hun ser på denne vaksinen som eksperimentell og at faren for sterilitet IKKE er motbevist. Hun understreker at det er viktig for alle å vite om denne faren for sterilitet er til stede eller ikke før massevaksinering av kvinner i fertil alder – og at man ikke vet det svaret før det har gått mye lengere tid. Ut i fra dette er det min mening at helsemyndighetene burde informert om dette før de setter i gang vaksinering av helsearbeidere som ofte er kvinner i fertil alder.

Mitt spørsmål nummer 3: Er det andre bivirkninger av vaksinene?

Det er Moderna and Pfizer sine vaksiner vi nå har i Norge i all hovedsak. Hva vet vi om bivirkningene for de som har blitt vaksinert med disse vaksinene?

I følge journalisten Sherryl Attkisson har legemiddelindustrien selv meldt at 5,052, dvs 2.3% av de som har mottatt vaksinen (pr. 18.12.2020), har rapportert bivirkninger som er så alvorlige at de ikke var i stand til å utføre normale daglige aktiviteter, ikke i stand til å arbeide og at de måtte ha hjelp av en lege eller annen helsearbeider.

Bivirkningene meldt for Pfizer-BioNTech COVID-19 Vaccine  var blant annet i følge Attkisson for de over 16 år følgende: 62,9% fikk fatigue – utmattelse, 55,1% fikk hodepine, 38,3 % muskelsmerter, 23,6 % leddsmerter og 14,2 % fikk feber. Hun oppgir at opplysningene er hentet i dette dokumentet fra U.S. Food and Drug Administration (FDA).

Når det gjelder de meldte bivirkningene for Moderna sin vaksine i studier for de over 18 år, var tallene fra FDA høyere: 70% fikk fatigue – utmattelse, 64% fikk hodepine, 46,4% fikk athralgia som er smerter i ett eller flere ledd (muskelsmerter ikke oppgitt) og 15,5 % fikk feber. Les rapporten fra FAD her:

Det mest interessante fra FDA er kanskje opplysningene om at vaksinen «The Moderna COVID-19 Vaccine is a vaccine and may prevent you from getting COVID-19. There is no U.S. Food and Drug Administration (FDA) approved vaccine to prevent COVID-19». Med andre ord: Vaksinen kan beskytte deg mot Covid-19, men det er ingen godkjente vaksiner som forebygger COVID-19.

I tillegg kan vi lese at Moderna-vaksinen er virksom i minst 14 dager og Pfizer i to måneder. Og at ingen kan si noe om hvor lenge vaksinene varer eller om bivirkninger ut over dette. Varigheten av en eventuell virkning er med andre ord ikke klarlagt. Og igjen: Ingen vet noe om langtidsbivirkningene!

Mitt spørsmål nummer 4: Hvor mange kan få alvorlige bivirkninger i Norge?

Om vi skal beregne hvor mange over 16 år som vil bli så syke at de vil trenge hjelp fra helsevesenet – dersom bivirkningene blir slik som i USA- så er det nyttig å lese befolkningsstatistikken på ssb. Det var 4 374 045 personer over 16 år i Norge pr 1.1.2021. 2,3% av det blir ifølge min kalkulator 100603 personer. Det vil altså bli over 100000 som blir alvorlig syke – og et stort antall i tillegg til det som får fra milde til ganske alvorlige symptomer.

Og hva om det blir mange som får utløst autoimmun sykdom i tillegg? Regnestykket for denne belastingen på den norske befolkningen kan bli enorm. Men vi vet ikke. Men er dette fornuftig «helseforsikring»?

Mitt spørsmål nummer 5:Er dette en eksperimentell vaksine som er hasteutviklet, og hvem er ansvarlig for konsekvensene?

Vanligvis tar det 8-10 år å utvikle en vaksine. Men nå hastet det! Du skal vite at de som har utviklet vaksinen ikke kan bli stilt til ansvar om folk blir syke av den. Ja, du leser riktig. Ansvarsfrihet var en forutsetning for at de skulle utvikle vaksinen så raskt. Dette dokumenteres av både Sanna Edin og Simone Gold. Vaksineprodusentene vil altså tjene milliarder av dollar på vaksinene, men de har ikke noe ansvar om folk blir syke. Vil du være med på dette eksperimentet?

Mitt spørsmål nummer 6: Må vi alle ta vaksinen for å hindre smittespredning og verne om de med svak helse?

Jeg leser jo at vi ikke vet om denne vaksinen hindrer smittespredning.

Det er usikkerhet om vaksinen bare fører til at den som blir vaksinert selv ikke blir så syk av Covid-19, men likevel kan smitte andre. Helseministeren har uttalt i flere nyhetssendinger at dette er usikkert. Vi vet at friske som er smittet, kan smitte andre selv om de ikke har noen symptomer, de er asymptomatiske. Hva om det er slik at de vaksinerte også smitter andre? Da hjelper det ikke på smittespredningen å vaksinere!

Denne usikkerheten bør være kjent for alle da det har blitt sagt flere ganger. Men jeg undres over at forsikringen om at vi får livene våre tilbake om mange nok lar seg vaksinere, blir signalisert så mye sterkere! Ja, vi vil jo så gjerne tro at vi får friheten tilbake! Men kommer virkeligheten til å bli slik? Det vet vi heller ikke. Om de vaksinerte fortsetter å smitte andre, vil det da skje? Og hva er da hensikten med å vaksinere –  helsepersonell for eksempel – som er friske og sterke og etter all sannsynlighet selv ikke vil bli alvorlig syke?

Mitt spørmål nummer 7: Kan vi velge om vi vil ta vaksinen eller ikke?

JA, vi kan velge. Det finnes ikke noen hjemmel i loven til å vedta tvangsvaksinering med en vaksine som per. definisjon er å regne som eksperimentell. Vaksinene mot COVID-19 får ikke noen endelig godkjenning før obervasjonsstudiene er fullendt, og det er først om 2 år.

Dette blir dokumentert i blant annet denne videoen som du også finner på FB-siden til «Foreningen for Fritt Vaksinevalg – Min kropp, Mitt samtykke». (Om du er interessert i nøktern og saklig informasjon om dette temaet, er FB-siden til Fritt Vaksinevalg å anbefale!)

Helseminister Bent Høie var også tydelig på at det er frivillig å ta vaksinen i nyhetssendingene på NRK mandag 18.1. 

Mitt siste spørsmål nummer 8: Når så mange ting «ikke henger på greip», hva er det som ligger bak?

Jeg vil her sitere Høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum:

«Å få kontroll med smittesituasjonen er prisverdig, men uoppnåelig.

Nå håper man på vaksinen. De første partier er allerede ankommet. Men all vaksine har sin risiko. Vi så det for noen år siden da vi hadde svineinfluensaen. Ganske mange ble den gang vaksinert, med en vaksine som var uprøvet-  resultatet? Ganske mange barn og unge fikk i lang tid etterpå problemer. Nå dreier det seg også om en ganske ny og uprøvet vaksine.

Å få kontroll med smittesituasjonen er prisverdig, men uoppnåelig. Viruset smitter, enten man beskytter seg eller ikke. Vi må kort og godt leve med å bli influensa-smittet, og helst om vinteren. Jeg holder meg derfor til teorien om at det hele dreier seg om en gigantisk sammensvergelse av pengemenn, leger, vaksineprodusenter og journalister.»

Et viktig spørsmål til dette  – er Nerdrums utsagn konspirasjonstreorier?

Jeg opplever at om jeg sier noe lignende eller stiller spørsmål om noe man ikke tar opp i norske medier, så er det «konspirasjonsteorier». Hvorfor har det blitt slik?

Jeg synes at alle skal sette seg ordentlig inn i saker og ting før de uttaler seg negativt til det andre kommer med. Og jeg diskuter gjerne det jeg skriver i denne artikkelen med deg. Men jeg forutsetter da at du har lest gjennom den dokumentasjonen du finner her. Skal vi diskutere, må det være på et faglig og saklig nivå. Det vi mener og tror på grunn av ønsker og angst, er ikke alltid like saklig.

Et skremmende eksempel:

Geelmuyden uttalte seg for eksempel i VG forrige uke der han siterte Doshi som er en av redaktørene i British Medical Journal.

Doshi uttaler at forsøkene bak vaksinen er manipulert for at effekten skulle framstå som maksimal. At det ikke er tilfelle at vaksinen gir inntil 95 prosent beskyttelse slik media har skrevet, men at det kan være så lavt som nede på 19 % – mens kravet for å få noe godkjent i EU er minimum 50%.

Ved å referere dette har Geelmuyden fått masse pepper. Det kan ikke være slik! Ikke skyt på de som sier ting du ikke liker/ikke ønsker å høre, men finn sannheten selv. Vi bør alle søke informasjon og ikke blindt følge «flokken».

Så spørsmålet er vel om Doshi har rett, det lurer også jeg på! Men å la dette gå ut over informanten Geelmuyden fører bare til taushet og frykt for å gi ut informasjon som mediene velger å utelukke (av en eller annen grunn). Jeg på min side er glad for all type informasjon, men må selv ta ansvar og velge hva jeg tar til meg, hva jeg sprer videre og hva jeg forkaster.

Jeg synes også at vi alle bør vurdere det folk sier og skriver uten å la hvem de er, være avgjørende. Dette sier jeg fordi jeg selv fikk bakoversveis av å se på Simone Gold sin nettside at hun er sterk Trumph-tilhenger. Når jeg så det, da ble jeg i tvil om jeg kunne stole på det hun sa. Men jeg hørte og leste mer, og som du ser, så har jeg brukt hennes dokumentasjon. Hun er utrolig kunnskapsrik – uavhengig av politisk ståsted.

Jeg vil sitere professor Tore Midtvedt da han ville skrive forordet til min første bok: «Det spiller ingen rolle hvem du er, hvilke politiske farge du har eller om du er rørlegger eller professor i medisin. Det er det du sier og dokumentasjonen du bruker som er viktig». Om alle tenkte slik, kunne vi kanskje fått gode og saklige diskusjoner og samtaler – også om vanskelige temaer.

Så et lite tilleggsfakta til slutt som igjen gir fokuset til tarmen og immunsystemet:  Pasienter innlagt med covid-19 hadde lavere vitamin K-status sammenlignet med friske kontroller. Og vitamin K lages hovedsakelig av bakteriene i tykktarmen.

Så igjen: God tarmhelse med variert sammensetning av mikrobene er viktig for immunforsvaret!

Min konklusjon:

Jeg ønsker først og fremst forståelig og troverdig informasjon og jo mer jeg innhenter diverse informasjon utenfor de tradisjonelle nyhetskanalene, blir jeg sikrere og sikrere på mitt valg: Jeg vil ikke ta vaksinen.  I dag er jeg over 65 år og frisk. Det har ikke alltid vært slik. Tidligere i livet har jeg hatt leddgikt som heldigvis nå er kurert ved hjelp av bevisste livsstilsendringer, blant annet det å bygge opp min tarmhelse og få et balansert immunforsvar. Jeg vil ikke risikere å trigge immunforsvaret slik at min tidligere autoimmune sykdom kan blusse opp igjen. Da vil jeg satse på det jeg allerede vet, det som er dokumentert og jeg har erfart i mitt tilfelle. Dette valget er mitt ansvar og min vilje. Men dette er ikke ment som en anbefaling til deg! Alle må sette seg inn i dette og gjøre seg opp sin egen mening.

Så da gjenstår det bare å ønske deg lykke til med ditt valg!

Og ikke glem tarmbakteriene. De er gode venner gjennom livets utfordringer…….. om du behandler dem riktig.

Hurdal 21.01.2021.

Eva Fjeldstad, forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!»

Ødela jeg leverposteien?

I forrige uke var jeg og besøkte en venninne der datteren i huset nettopp hadde smurt leverpostei på brødskiva til sin 11 måneder gamle baby og spurte meg: Dette er vel bra mat for henne?

Hva skulle jeg svare?

Skulle jeg ødelegge troen til den unge moren på at leverpostei er bra mat for små barn? Eller redde den lille jenta fra å få mat som ikke er bra for henne? Jeg kjente at jeg nølte – hva skulle jeg si?

«Nei dessverre Hanne, konvensjonell leverpostei er ikke bra mat for små barn, eller for oss i det hele tatt».

De spørrende øynene hennes ba om et mer grundig svar. Og hun formidlet at hun ville ha et ærlig svar.

Jeg fortalte om konserveringsmiddelet Nitritt (E250) som er i all leverposten (ikke i den økologiske). Nitritt hindrer oksygenopptak i blodet og er forbudt i barnemat. Men det står ikke advarsel på leverposteiboksen om at det ikke skal gis til småbarn slik det står på honningglassene. Nitritt er også kreftfremkallende. Det er ikke uenighet om det, men det er uenighet om hvor mye vi tåler, før det blir kreftfremkallende. Jeg skrev mye om Nitritt i den første boka mi, og regnet ut at et barn på 25 kg ikke kunne spise mer enn 33 gram leverpostei eller ½ wienerpølse om dagen før hun nådde grensen Akseptabelt Daglig Inntak (ADI). Matmyndighetene har sagt at jeg krisemaksimerer og driver med skremselspropaganda. Men i vinternummeret av REN MAT (2018/19) var det en artikkel om blant annet nitritt der jeg ble intervjuet.

Dette viste seg å være for mye for et barn på 25 kg

I sitt tilsvar, måtte Mattilsynet innrømme at mine utregninger var riktige, rent bortsett fra at grensen var enda lavere enn jeg hadde regnet ut. Jeg brukte gjennomsnittstall av det jeg fant i ulike dokumenter da det var vanskelig å finne hva som var det korrekte. Men det er ikke viktig. Det viktige er, at Mattilsynet fant at et barn på 25 kg ikke kan spise mer enn 17 gram leverpostei om dagen. Det er ikke engang en av de små porsjonsboksene. Hele artikkelen som sto i REN MAT, kan du lese i vedlagte PDFer under artikkelen. (Det er sidene 56-59 i REN MAT).

Om du kan spise 17 gram når du veier 25 kg, da kan du spise 6,8 gram om du veier 10 kg. Det er ikke engang 1/3 av en porsjonsboks – i løpet av en dag. Men hva om det er pølse til middag i tillegg? En som veier 25 kan bare spise ¼ wienerpølse før ADI er nådd (Mattilsynet forteller oss at ikke en gang storforbrukere kan nå ADI. Men om et barn på 25 kg spiser 1/4 wienerpølse, er hun da en storforbruker?). Og når begynner barn å spise spekepølse. Det er ikke mange skivene barnet kan spise av det heller. Og da må vi huske at det kun er én av tingene i løpet av en dag før grensa er nådd.

Så da kan vi jo lure på om jeg skal ha dårlig samvittighet for at jeg ødela den unge morens tro på at leverpostei er bra for små barn. Eller om jeg skal være glad for det. For jeg ønsker ikke at Hannes lille datter skal få dårlig opptak av oksygen, eller spise kreftfremkallende stoffer – eller ødelegge tarmbakteriene sine med å spise nitritt. Nå som vi har blitt klar over tarmbakterienes viktighet, synes det ikke smart å spise mat med stoffer som dreper de gode bakteriene i tarmene. Dette er et aspekt som det hittil har vært forsket lite på og som matmyndighetene ikke tar hensyn til i sine vurderinger). Det er heller ikke smart å spise karragenen, et tilsetningsstoff i mange typer leverpostei – som ifølge professor Tore Midtvedt gjør livet til tarmbakteriene vanskelig og som i tillegg skaper sår i fordøyelses-systemet til forsøksdyr.

Det er vel også et spørsmål om konvensjonell lever er en bra matvare generelt. Lever er dyras renseorgan, og med konvensjonelt fôr får de som spiser lever i seg mange av de giftstoffene som dyras lever skal rense ut. (Vi skal kanskje være glad for at det er lite lever og mye fyllstoffer i leverpostei?) .

Om jeg har ødelagt gleden over leverposteien for flere enn Hanne ved å skrive denne artikkelen, så er jeg faktisk ganske fornøyd. Om dere går i butikken og ber om økologisk leverpostei slik at det kanskje kan bli en realitet i butikkhyllene, så smiler jeg enda bredere. Og om dere i tillegg begynner å lure på hvorfor våre matmyndigheter ikke opplyser mer om dette, men isteden forteller oss at maten vi kjøper i norske butikker er trygg – da har jeg oppnådd noe av det jeg ønsker. Jeg er av den oppfatning at myndighetene svikter små barn og deres foreldre – og alle oss andre – ved ikke å opplyse om dette mer aktivt. De sier det ikke er nok forskning som underbygger dette, og at forskningen spriker. Men de har også et føre-var-prinsipp som tilsier at om det er rimelig grunn til å tro at noe er skadelig, skal det ikke brukes. Og etter at viktigheten av tarmbakteriene har blitt et aktuelt tema, bør dette føre-var-prinsippet virkelig bli aktualisert i mange sammenhenger. Så vi kan jo stille oss spørsmålet om det er oss forbrukere eller produsentene av mat som matmyndighetene tar hensyn til og beskytter.

Om du er interessert i hva maten inneholder, og hvordan ulike stoffer i maten skader tarmen og tarmbakteriene, har jeg nå et veldig godt juletilbud på bøkene mine  Takk for maten? og Takk for maten! til 200 kroner stykket (de koster veil. kr 379 og 438). Dersom du er interessert i å lese mer om bøkene og eventuelt bestille, kan du gjøre det her

Jordbær er fortsatt giftbomber

Norske jordbær var verstingen av alle varer du kunne kjøpe i norske butikker i både 2017 og 18 – og var det også i 2019. I 2017 og 18 hadde verstingen 8 og 9 ulike sprøytemidler i ett bær og i 2019 var det to prøver med 7. I alle disse årene var det i snitt 94% av alle jordbærene (både norske og importerte) som hadde sprøytemiddelrester. I 2017 var det i snitt 3,9 ulike sprøytemiddelrester i hvert norske bær – mens det i 2019 var i snitt 4,7 ulike sprøytemiddelrester i hvert bær – tilsammen 90 funn i 19 av de 21 prøvene som ble tatt av norske jordbær i følge Mattilsynets rapport. Lager vi snittet med alle de 21 prøvene, var det i gjennomsnitt 4,3 ulike sprøytemiddelrester i hvert eneste bær.

Vi vet at sprøytemiddelrester er skadelige for blant annet tarmbakterier, hormonsystemet og helsa generelt. Forskerne er opptatt av at de vet at sprøytemidler i blanding er farligere enn ett og ett. Så da kan vi spørre oss hva som skjer når vi spiser store mengder jordbær hver dag – eller nesten hver deg – gjennom en hel jordbærsesong.

Allergi? Jeg var i går innom helsekosten der jeg pleier handle, og vi kom inn på jordbærene. Der fortalte de at det stadig kommer foreldre innom som forteller at barna har blitt allergiske for jordbær. De anbefaler å prøve økologiske da de har erfaring fra at mange da kommer tilbake og forteller at barna godt tåler de jordbærene som er uten sprøytemiddelrester.

Store eller små mengder? Mattilsynet og jordbærdyrkerne vil antagelig svare at det er så små mengder i forhold til grenseverdien at det ikke er forbundet med noen helseskade å spise dem. At det er små mengder i de fleste bærene, er faktisk riktig. Men er det riktig at det ikke er farlig selv om det er godkjent i EU?

Det er store mengder som er tillatt brukt, og gjennomsnittlig lave funn. For å ta ett eksempel: Det er godkjent med inntil 6 mg pr kg jordbær av soppmiddelet Boskalid. (Boskalid er for øvrig det sprøytemiddelet det oftest ble funnet rester av). I en prøve fra 2019 er det 0,1 mg pr kg, i en annen 0,64 og i en tredje 0,064. 0,64 er 10 % av det lovlige og 0,064 er bare en liten promille. Med andre ord så kan mengden variere, og at det er en blanding av 4-5 soppmidler, kan til sammen gi høye verdier i mange bær.

Helseskadelig eller ikke? André Leu fra Australia, tidligere President i The International Federation of Organic Agricultural Movements (IFOAM) har skrvet et bok (The Myths of safe Pesticides (ISBN 978-1-60173-084-8) om temaet og hevder at små mengder av noen av plantekjemikaliene fungerer som hormoner. Det er på det viset verre med små mengder enn med store fordi kroppen kan oppfatte store mengder som gift og skiller det ut. Han mener det er forsket alt for lite på dette og mener at grenseverdiene som er satt, ikke har noen verdi.

Våre myndigheter er klar over at sprøytemiddelrester kan fungere som hormoner. Enkelte typer er til og med omtalt som «obesogener» (at de har hormonelle virkninger som kan føre til overvekt) og andre som diabetogener (har hormonell virkning som kan gi diabetes).

Leu mener 0-verdi er det eneste fornuftige. I fjor ble det slått fast at Klorpyrifos – et innsektsmiddel som særlig har vært brukt på sitrusfrukter, var farlig for hjernens utvikling hos barn selv i mikrioskopiske mengder (Dagbladet 6.8).

Harvard-professoren Philippe Grandjean som var medforfatter i en rapport fra Europaparlamentet offentliggjort i februar 2017,viser til tre ulike langtidsstudier fra USA som viser hjerneskader forbundet med klorpyrifos ved den «laveste påvisbare dosen». Grandjean understreker at det ikke er en nedre grense som er akseptabel i forbruksvarer når det gjelder CPF. Innholdet skal være lik 0. (se mer om CPF her)

Så hva da med soppmidlene som brukes på jordbær? Det er en annen type sprøytemidler enn innsektsmidlene omtalt over. Men kan vi trygt spise dem?

Hva bør vi gjøre? Min holdning er at jeg ikke vil ha de konvensjonelle jordbærene. Jeg vil gjøre det jeg kan for å få tak i økologiske jordbær og vil oppfordre dere til å gjøre det samme. Det er med jordbær som med alt annet; jo større etterspørsel, dess lettere blir det å få tak i. Og om vi etterspør og gjør det vi kan for å kjøpe direkte fra de som dyrker det, kan vi påvirke den mer konvensjonelle produksjonen også. Bønder trenger trygghet for å få omsatt produktene de lager. Det kan bli en god sirkel: Vi etterspør, bøndene dyrker økologiske jordbær i større grad, og de blir lettere å få tak i for de fleste.

Beste jordbærhilsener fra Eva Fjeldstad, forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!»

Er glyfosat skadelig for oss mennesker – eller er det ikke?

Tractor spraying soybean field

I den forrige artikkelen om sprøytemidler skrev jeg om insektmiddelet Klorpyrifos (CPF). Det er nå fra januar 2020 forbudt, men har vært diskutert og omstridt i mange år.

Diskutert og omstridt er også ugrasmiddelet Glyfosat som er et av de mest brukte sprøytemidlene i Norge – og her er det muligens enda vanskeligere å gjøre seg opp en mening om dette ugrassmiddelet er farlig for oss mennesker eller ikke. Forskning og artikler spiker i alle retninger, så hva skal vi forbrukere tro?

Jeg har det ganske enkelt fordi jeg har den oppfatningen at vi bør få i oss minst mulig av sprøytemiddelrester uansett. Dette synet støttes av stadig flere funksjonellmedisinere og forskere innen medisinen. Alle sprøytemidler er brukt for å hindre vekst og utvikling – enten av ugras, sopp eller insekter, og det vil uansett være uheldig på ett eller annet vis, for oss og for naturen rundt oss. Men innledningsvis er det kanskje greit å nevne at CPF og Glyfosat bare er 2 av 139 ulike sprøytemiddelrester som ble funnet i 54% av matvarene av vegetabilsk opprinnelse i 2018 ifølge Mattilsynets rapport.

Litt om hva glyfosat er:

Glyfosat er et systemisk bredspektret ugrasmiddel som virker på de fleste en- og tofrøbladede arter. Glyfosat dreper ugresset ved at det ødelegger et enzym som plantene trenger for å danne tryptofan. Systemisk innebærer at det opptas av planten og påvirker alle deler av planten. Glyfosat er det virksomme stoff i blant annet Rambo, Roundup Garden, Roundup Turbo og Keeper Mot Ugress. Glyfosat brukes hovedsakelig mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Det kan også bli brukt i moden byggåker, og er et av de vanligste sprøytemidlene brukt i privathager. Glyfosat ble Introdusert i 1974 av det amerikanske bioteknologi- og agrokjemikonsernet Monsanto som nå er kjøpt opp av Bayer.

Glyfosat er forbudt i mange land i privathager og ble så vidt godkjent for bruk i 5 nye år i november 2017. Tysklands landbruksminister Christian Schmidt handlet i strid med (mer…)

Åpent brev til Anne Lindmo etter Lindmo fredag 21.2.2020

Til Anne Lindmo.

Jeg har lenge ønsket å skrive til deg og fortelle hvor imponert jeg er over deg og hvilken glede har av programmene dine.

Du er veldig flink til å stille spørsmål og få fram viktige perspektiver. All ære:-). Jeg ser sjelden på TV, men fredagskvelden er en kveld jeg ikke har noe imot å sitte alene og se på programmene.

Men fredag 21. februar ble jeg alvorlig skuffet og lei meg: Hvorfor skal du hive deg på den bølgen med feilinformasjon om helsetilstanden til det norske folket og være med på hetsingen av de som tenker og handler alternativt?

Denne legen, Sahir som du hadde besøk av på fredag sa: «Vi har den beste helsa» Han sa ikke den beste helsa i verden, men det lå i kortene. Er du klar over at det er en usannhet som «noen» av en eller annen grunn forsøker alt de kan å få oss til å tro på? Fakta er at (mer…)

Nervegift i maten

Vi er ført bak lyset: Sannheten: Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i mange konvensjonelle matvarer.

NRK skriver:

«Spor av nervegift i sitrusfrukt i Norge og Sverige». Litt lenger ned i artikkelen kan vi lese:

«Klorpyrifos er funnet i økologisk lime fra Colombia, skriver norske Mattilsynet i sin årlige rapport fra 2018 som ble lagt fram i september. Den er også funnet i appelsiner fra Egypt, grapefrukt fra Israel og Tyrkia, spisedruer fra Chile og klementiner fra Spania.»

NRK har altså hovedfokus på at det er funnet CPF i økologisk lime. I den første artikkelen hadde de ikke skrevet at CPF også er funnet i andre matvarer slik som det nå star. Jeg har hørt flere som sier noe slikt som:  «Nå kan vi ikke spise økologisk heller da – det er jo funnet nervegift der.» De leste da kanskje bare den første utgaven av artikkelen. Dette at NRK hadde skrevet «feil» i den første artikkelen, står nå som en liten notis nederst i artikkelen. Men de som leste den første artikkelen, leste den neppe en gang til og fikk ikke med seg helheten.

Etter dette og flere andre oppslag om saken her rett før jul, er myten om at økologisk ikke er noe bedre enn konvensjonelt styrket. Vi kan jo lure på hva som er hensikten med å spre feilinformasjon på denne måten – for sannheten er helt annerledes enn det media gir inntrykk av – selv når de skriver at CPF også finnes i  andre matvarer.

Her er sannheten tatt fra i Mattilsynets rapport:

Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i epler fra Polen, pærer fra (mer…)

LIK FB-siden: «Vi som ønsker økologiske jordbær»

Jeg opprettet denne FB-siden i dag fordi jeg oppfatter at det er mange som er interessert i dette temaet. I går fikk jeg en del meldinger på mail fra wordpress, og da jeg gikk inn på denne nettsiden, så hadde 3895 personer i løpet av onsdagen lest innlegget: «Norske jordbær er giftbomber» fra i fjor sommer. Torsdag 1ste juni hadde artikkelen 35.195 visninger. Jeg innrømmer gjerne at jeg aldri har hatt så mange visninger på en dag på denne siden min før – så interessen her må som sagt være stor.

Jeg ønsker nå at mange skal like FB-siden og dele erfaringer og meninger slik at vi sammen kan vise myndigheter og produsenter at vi ønsker økologiske jordbær. I Danmark er over 60% av alle jordbær økologiske, så det går an!

DEL SIDEN ! 🙂 Om denne siden kommer til like mange som har lest «Norske jordbær er giftbomber», og alle liker den, vil siden ha 50.000 likerklikk på kort tid. I dag hadde innlegget 11.187 visninger for en time siden. Det vil si at over 50.000 har lest inlegget på to dager.

La oss gjøre en innsats for å få økologiske bær!!!
MVH Eva

Er det sant at konvensjonell mat er like sunn som økologisk?

Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?

Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?

Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?

VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.

side_098

Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.

MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.

Forskernes hypoteser om årsak:

  • Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
  • Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
  • En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.

Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de (mer…)

Hvor ofte er det egentlig giftstoffer i maten?

Nesten 80 % av den frukten vi kjøper i butikken har rester av gift, og mer enn 80% av bærene. Når det gjelder grønnsaker og urter er det «bare» ca. annenhver, men hele 10% av urtene har giftstoffrester over grenseverdien.

Mattilsynet fokuseres på at det er over 98% som er innenfor de fastsatte grenseverdiene når de offentliggjør «Rapport og plantevernmidler i næringsmidler i 2015». De opplyser derfor at det er «Lavt Innhold av plantevernmiddelrester i maten i 2015». Det står ikke noe om hvor stor prosent av matvarene som inneholder gift. Da må man inn i rapporten som er utarbeidet av NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) i samarbeid med Mattilsynet. Rapporten for foregående år kommer i juni året etter. Dvs at rapporten fra 2015 ble offentliggjort i juni 2016.

Der kan vi lese at i snitt var det under 1% av det økologiske som hadde spor av giftstoffer mens 75,7% av den konvensjonelle frukten og hele 84,8% av bærene hadde rester av sprøytemidler. Det er færre funn av plantevernmiddelrester i grønnsaker som hadde 45 % og urtene med 55,1 %. Når det gjelder funn over grenseverdien er det større i grønnsaker og urter (hhv. 2 % og 10,3 %) enn i frukt (0,5 %) og bær (ingen funn over grenseverdi).

SONY DSC

SONY DSC

Generelt er norsk mat mye reinere enn importert  (med unntagelse av jordbær og bringebær ) så om du ikke finner økologisk, så kjøp norsk! 

Noen matvarer har gjennom flere år hatt mye giftstoffrester, andre matvarer har sjelden hatt giftstoffrester i seg.

Så når er det viktigst å velge økologisk? Og når er det ikke fullt så viktig? (mer…)