Forfatter: Eva Fjeldstad

Til vår nye helseminister Ingvild Kjerkol – et åpent brev vedrørende covidvaksiner og behandling av covid.

Først vil jeg gratulere deg med jobben som helse- og omsorgsminister, og jeg håper virkelig at du vil greie å gjøre en jobb som tjener Norges befolkning!

Jeg skriver til deg for å få klarhet i hva du som helseminister mener om en del spørsmål jeg opplever det som vanskelig å få svar på – og der jeg ikke greier finne logikk og fornuft i det som blir formidlet og bestemt. Min opplevelse er at det har vært og er en meget ensidig informasjon i NRK og andre norske medier. Slik jeg ser det etter å ha lest forskningsrapporter og sett videoer i flere hundre timer – er at vi kun får høre en flik av sannheten og at det som ikke formidles til oss, er viktig kunnskap for at det norske folket skal kunne være informert nok til å ta bevisste valg. Det er mange temaer jeg kunne tatt opp, men her skal jeg kun ta opp spørsmål rundt hensikten ved fortsatt vaksinering og hvorfor covidsyke ikke får behandling med en gang de bli syke, men først når de er så alvorlig syke at de blir innlagt på sykehus.

Det første spørsmålet mitt til deg er:

Hva er hensikten med og logikken i fortsatt vaksinering slik de faktiske forholdene nå er?

På den nye regjeringens første pressekonferanse hørte vi at Camilla Stoltenberg fortelle at de fleste innlagte med covid19 nå er vaksinerte – samtidig som du oppfordret flest mulig til å la seg vaksinere. Jeg ser ikke logikken i dette.

Vi vet nå at vaksinerte smitter andre i like stor grad som uvaksinerte. Dette har vært sagt gjentatte ganger, men likevel er det størst fokus på at uvaksinerte smitter andre. Når en uvaksinert helsearbeider smittet pasienter i Bergen, ble det sagt gjentatte ganger på nyhetene. Men jeg har aldri hørt det presisert på nyhetene at vaksinerte har smittet andre – hvilket må være de fleste tilfellene av smitte etter hvert som vaksinerte både kan få symptomer og kan være asymptomatiske.

Vi vet at vaksinen mister sin virkning over noen måneder. Det har også vært sagt gjentatte ganger at dette kan skje. Nå kommer forskningen og realitetene som viser det. Tre måneder etter den andre dosen med Pfizer-vaksinen var mengden antistoffer i kroppen halvert, og sju måneder etter å ha fått andre dose av koronavaksinen til Pfizer, var kun 15 prosent av antistoffene igjen ifølge en ny svensk studie som ble offentliggjort i Dagens Medisin 1ste oktober.

Lite antistoffer viser seg i praksis om dagen ved at et stadig økende antall fullvaksinerte blir alvorlig syke og innlagt på sykehus. 19. august kunne vi lese i VG at 4 av 5 innlagte på Island var vaksinert. Avdelingsoverlege Dag Jacobsen fortalte til Dagbladet 30. september i år at de som lå på intensiven med covid nesten uten unntak var fullvaksinerte. Og i videoen jeg viser til lenger ned med Peter McCullough, dokumenteres det at 86% av alvorlig covidsyke i Israel er fullvaksinerte.

Økt antall fullvaksinerte som blir syke ble som sagt fremhevet på regjeringens første pressekonferanse, og 1ste november ble det opplyst på Dagsrevyen at tallet på innleggelser med alvorlig covidsyke pasienter øker. Men hvorfor fikk vi ikke opplyst om økningen gjelder vaksinerte eller uvaksinerte? Manglende informasjon fører til spekulasjoner. Antagelig er økingen blant vaksinerte siden det har vært trenden de siste ukene. Dette er viktig informasjon å gi til befolkningen. (Redigert 3.11: Jeg hører i Dagsrevyen i kveld at det sies at det er 61% fullvaksinerte som er alvorlig covidsyke og det er 69.46 % som er fullvaksinerte. Hva med de med en dose? De er ikke med blant fullvaksinerte – 78,03% har fått en dose.)

Vi vet også at det er stor grad av bivirkninger av vaksinene. De offisielle tallene fra det amerikanske vaksineskaderegisteret VAERS (Vaccine Adverse Event Reporting System) per 15. oktober viser registrerte skader, dødsfall osv. for Moderna, Pfizer og Johnsen&Johnsen, og det skremmende antallet døde var 17128 – og 26199 varige skader. Dette er uhyggelig lesning når man vet at vaksiner tidligere har blitt stanset når tallet på døde har overskredet 50 – og når man kan lese at covidvaksinene har drept flere mennesker enn alle andre vaksiner som noensinne har blitt produsert ut i fra de tallene som er dokumentert i løpet av alle de årene VAERS har eksistert.

Her i Norge er det ifølge Legemiddelverket «kun» meldt om 200 døde (Det var flest dødsfall etter vaksinering med Pfizer som alene sto for 185 av de 200 dødsfallene) og 2634 alvorlige bivirkninger pr 7.9.21, mens det er flere tusen rapporter som ikke er behandlet. Min oppfatning er at det er meget betenkelig at vaksinen ikke blir stanset når man vet dette, og vi også kan lese at det var 53 personer under 40 år som enten hadde fått betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) eller betennelse i hjerteposen (perikarditt) etter vaksinering. Mennesker tilhørende den gruppen som etter all sannsynlighet ikke ville blitt alvorlig syke av covid,

For meg var det også skremmende å lese at en svensk spesialistlege som analyserte dødstallene i Europa de siste årene, fant at i aldersgruppen 15-44 har det vært stor overdødelighet etter at massevaksinasjonen begynte.

Man har hele tiden visst at man ikke vet noe om langtidsvirkningene av vaksinene fordi de er hasteutviklet. Men nå vet vi mer!

Jeg vil påstå at varige bivirkninger burde gå under kategorien langtidsvirkninger. I tillegg kommer det nå forskning som burde føre til at nytte/risiko-vurderingene bør tas på nytt.

I og med at forskningen er ny, må den nok bekreftes av andre forskere, men det som kommer fram er såpass alvorlig at det bør føre til nye risiko/nyttevurderinger umiddelbart. Jeg har sett videoer der onkologer registrerer enorm økning av ulike kreftformer og 13. oktober ble det publisert forskning fra The Wenner–Gren Institute, Stockholm University og Department of Clinical Microbiology, Virology, Umeå University som viser at spikeproteinet hindrer reparasjon av DNA og kan føre til kreft ved at proteinene BRCA1 and 53BP1 blir hindret i å fungere i cellene.

I dag (3.11) kan vi lese om at Legemiddelverket har fått mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinen. Dette har for øvrig vært omtalt i flere aviser i løpet av sommeren og burde vært tatt alvorlig for lenge siden slik jeg ser det.

Altså:

  • Vaksinerte smitter andre i like stor grad som uvaksinerte
  • Mange vaksinerte blir noen måneder etter vaksinasjon like syke som de uvaksinerte fordi antistoffmengden går kraftig ned
  • Vaksinen har en meget stor andel alvorlige bivirkninger
  • Det begynner å komme forskning som viser alarmerende langtidsvirkninger som blant annet utvikling av kreft

Hva er da hensikten med og logikken i å oppfordre de som ikke er vaksinert til å vaksinere seg? Og hva er hensikten med og logikken i å bruke vaksinedose 3 når effekten av den er borte etter noen måneder, mens bivirkningene har krevd liv og gjort mange varig skadet – i tillegg til at langtidsvirkningene kan vise seg å være meget alvorlige?

200 døde etter 2 doser. De fleste som får bivirkninger, får kraftigere bivirkninger etter dose 2 enn dose 1. Etter 3 doser, blir det da over 300 døde – og etter 5-6 doser – 600? – like mange døda av vaksinene som hittil av covid i Norge – i tillegg til mange ganger så mange varig skadde.

Alt dette blir paradokser for meg som jeg gjerne vil få en forklaring på.

Er vaksinestrategien kun et resultat av at man tror det ikke finnes behandling for covid?

Da bør all nå få vite at det finnes behandlinger for covid!!!

Vi som har fulgt med på ulike nyhetskanaler har visst at blant annet Peter McCullough fra Texas, som er USAs mest publiserte kardiolog, i samarbeid med flere andre leger behandlet hundrevis av covidpasienter våren 2020, at de ikke hadde munnbindtvang og heller ikke lockdown – og meget få dødsfall i distriktet de arbeidet.

I løpet av året som har gått har McCullough gitt hundrevis av intervjuer og taler og vitnet i Parlamentet i USA.  2.oktober i år holdt han tale på den 78. årlige konferansen til amerikanske leger og kirurger AAPS (American Assosiation of Phycisians and Surgeons. https://aapsonline.org/) der over 500 leger var til stede. McCullough dokumenterer utviklingen av covid i verden, dødsrater av covid og av vaksinene, forteller om vellykkede behandlingsstrategier som har vært utført ulike steder og som vi bare kan undre oss over at «mainstream» forskere og politikere rundt om i verden generelt og Norge i spesielt ikke har fått med seg. Her er lenke til selve foredraget.

Her er alle slidene/dokumentasjonen til foredraget til McCullough som blant annet inneholder flere titalls forskningsrapporter:

Her er en pasientguide som AAPS har laget som kanskje kunne vært nyttig for mange i tilfelle de blir syke, og som burde sendes ut fra Helse- og Omsorgsdepartementet til alle landets leger.

 McCullough og hans kollegaer brukte kjente eksisterende medisiner – blant annet både Hydroxycloroquine og Ivermectin samt corticosteroider slik det kommer fram i foredraget.

7. juli 2021 kunne vi lese i Aftenposten at USA satser stort på utvikling av medisiner mot virus. 10,3 milliardene skulle gå til legemiddelfirmaet Merck for 1,7 millioner doser av det nye legemiddelet Molnupiravir. Det er estimert at hver dose vil koste rundt 6000 norske kroner.

Kan det være sånn at vi allerede har en god medisin mot covid-19 og at den finnes i hyllene på apotek over hele landet? Dette spurte også Aftenposten om 7. juli og henviser til den amerikanske legen Dr. Pierre Kory som har lang erfaring med intensiv- og traumemedisin.

Dette er to av hundrevis av leger i USA og ellers i verden som har behandlet Covid. Her er en video der 8 leger, blant annet Dr. Kory og Dr. Robert Malone som var med og utviklet teknologien som gjør det mulig med mRNA-vaksiner. Selv om klippingen er litt brå enkelte ganger, er dette også meget severdig om man vil utvide den snevre virkeligheten som serveres i norske medier:

Hvorfor hører vi ikke om dette?

I norske medier ble vi vist bilder av den forferdelige tilstanden i India for noen måneder siden og mange ble virkelig skremt. Men hvorfor fikk vi ikke vite at dødstallene sank med en gang de begynte å bruke Ivermectin? Og hvorfor får vi ikke vite at de i Japan har stoppet vaksinering og bruker Ivermectin isteden?

Er det Legemiddelverket i Norge som er den store sperren?

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, opplyser – også til Aftenposten 7. juli i år at «Vi har gått igjennom alle disse studiene og mange av disse har svakheter og det er vanskelig å trekke en sikker konklusjon. Så vi vil veldig gjerne ha en virkelig god, stor studie med placebokontroll». Han sier at han absolutt tror at Ivermectin kan komme til å bli godkjent, men at de venter på en gjennombruddsstudie.

Men hvor lange skal man vente? Til smittebølge 4 og 5 er over og det er enda flere tusener av ubehandlede skademeldinger om bivirkninger av vaksinen? Det finnes tusenvis av godt dokumenterte behandlingsprotokoller rundt om i verden. Og hva er logikken i ikke å ville bruke en godt utprøvet medisin – selv om den ikke er utprøvet på corona – når man er villige til å bruke en ikke godkjent, men eksperimentell vaksine som hittil har krevet 200 liv bare her i Norge?

Og nå når vaksinerte blir like syke som uvaksinerte, immunresponsen synker, vaksinene har stor grad av bivirkninger og rapporter og forskning om langtidsvirkninger som blant annet kreft kommer fram – hvorfor kan man da ikke begynne å tenke alternativt slik man gjør i andre land? Dette er også noe som er uforståelig for meg og som jeg gjerne vil ha forklart.

Vi vet at store undersøkelser vanligvis blir gjennomført av et legemiddelfirma eller et stort akademisk, medisinsk senter. Men ingen har finansiert en studie av den størrelsen, sier Kory, og dermed blir disse mindre randomiserte kontrollstudiene avvist av nasjonale legemiddelbyrå. «Og det er svært uheldig, for dataene som ligger til grunn her er noe av det mest imponerende man kan finne». Men kanskje det ikke er så rart? Legemiddelindustrien har tjent milliarder på vaksinene og vil tjene meget lite på medisiner som man ikke lenger har patentrettigheter på – som Ivermectin og Hydroxycloroquine.

Madsen mener at man ikke er for konservative i Norge når det gjelder nye legemidler. «Det er det samme over hele den vestlige verden. Vi må være sikre før vi godkjenner for bruk. For tenk om det skulle vise å ikke virke og fremkalle bivirkninger.»

Et nytt paradoks. Ivermectin og Hydroxycloroquine har vært brukt i flere ti-år uten store bivirkninger. Og når noen ligger for døden på sykehuset eller har fått en sykdom som kan ende med dødsfall – da blir det meningsløst å ikke prøve fordi man er redd for bivirkninger slik jeg ser det! Spesielt når tusenvis av erfaringer tilsier at alvorlig sykdom og dødsfall blir forhindret når man starter behandlingen tidlig.

Kjære helseminister, kjære Ingvild Kjerkol, vil du være snill å svare på mine spørsmål og oppklare hvorfor det jeg finner ulogisk, ufornuftig og uhensiktsmessig, er logisk, fornuftig og hensiktsmessig i det norske helsevesen og blant norske politikere.

Men hilsen Eva Fjeldstad (Hurdal 3.11.2021)

Sosionom, homeopat, ernæringsterapeut, foredragsholder og forfatter av to bøker om mat og helse: «Takk for maten?» og Takk for maten!»

Kopi sendt: Camilla Stoltenberg – FHI, Steinar Madsen – Legemiddelverket, Fredrik Solvang – Debatten i NRK, de fleste norske aviser og mange ulike grupper og personer på sosiale medier.

Svaret fra Kjerkol vil bli publisert her på min nettside.

Ødela jeg leverposteien?

I forrige uke var jeg og besøkte en venninne der datteren i huset nettopp hadde smurt leverpostei på brødskiva til sin 11 måneder gamle baby og spurte meg: Dette er vel bra mat for henne?

Hva skulle jeg svare?

Skulle jeg ødelegge troen til den unge moren på at leverpostei er bra mat for små barn? Eller redde den lille jenta fra å få mat som ikke er bra for henne? Jeg kjente at jeg nølte – hva skulle jeg si?

«Nei dessverre Hanne, konvensjonell leverpostei er ikke bra mat for små barn, eller for oss i det hele tatt».

De spørrende øynene hennes ba om et mer grundig svar. Og hun formidlet at hun ville ha et ærlig svar.

Jeg fortalte om konserveringsmiddelet Nitritt (E250) som er i all leverposten (ikke i den økologiske). Nitritt hindrer oksygenopptak i blodet og er forbudt i barnemat. Men det står ikke advarsel på leverposteiboksen om at det ikke skal gis til småbarn slik det står på honningglassene. Nitritt er også kreftfremkallende. Det er ikke uenighet om det, men det er uenighet om hvor mye vi tåler, før det blir kreftfremkallende. Jeg skrev mye om Nitritt i den første boka mi, og regnet ut at et barn på 25 kg ikke kunne spise mer enn 33 gram leverpostei eller ½ wienerpølse om dagen før hun nådde grensen Akseptabelt Daglig Inntak (ADI). Matmyndighetene har sagt at jeg krisemaksimerer og driver med skremselspropaganda. Men i vinternummeret av REN MAT (2018/19) var det en artikkel om blant annet nitritt der jeg ble intervjuet.

Dette viste seg å være for mye for et barn på 25 kg

I sitt tilsvar, måtte Mattilsynet innrømme at mine utregninger var riktige, rent bortsett fra at grensen var enda lavere enn jeg hadde regnet ut. Jeg brukte gjennomsnittstall av det jeg fant i ulike dokumenter da det var vanskelig å finne hva som var det korrekte. Men det er ikke viktig. Det viktige er, at Mattilsynet fant at et barn på 25 kg ikke kan spise mer enn 17 gram leverpostei om dagen. Det er ikke engang en av de små porsjonsboksene. Hele artikkelen som sto i REN MAT, kan du lese i vedlagte PDFer under artikkelen. (Det er sidene 56-59 i REN MAT).

Om du kan spise 17 gram når du veier 25 kg, da kan du spise 6,8 gram om du veier 10 kg. Det er ikke engang 1/3 av en porsjonsboks – i løpet av en dag. Men hva om det er pølse til middag i tillegg? En som veier 25 kan bare spise ¼ wienerpølse før ADI er nådd (Mattilsynet forteller oss at ikke en gang storforbrukere kan nå ADI. Men om et barn på 25 kg spiser 1/4 wienerpølse, er hun da en storforbruker?). Og når begynner barn å spise spekepølse. Det er ikke mange skivene barnet kan spise av det heller. Og da må vi huske at det kun er én av tingene i løpet av en dag før grensa er nådd.

Så da kan vi jo lure på om jeg skal ha dårlig samvittighet for at jeg ødela den unge morens tro på at leverpostei er bra for små barn. Eller om jeg skal være glad for det. For jeg ønsker ikke at Hannes lille datter skal få dårlig opptak av oksygen, eller spise kreftfremkallende stoffer – eller ødelegge tarmbakteriene sine med å spise nitritt. Nå som vi har blitt klar over tarmbakterienes viktighet, synes det ikke smart å spise mat med stoffer som dreper de gode bakteriene i tarmene. Dette er et aspekt som det hittil har vært forsket lite på og som matmyndighetene ikke tar hensyn til i sine vurderinger). Det er heller ikke smart å spise karragenen, et tilsetningsstoff i mange typer leverpostei – som ifølge professor Tore Midtvedt gjør livet til tarmbakteriene vanskelig og som i tillegg skaper sår i fordøyelses-systemet til forsøksdyr.

Det er vel også et spørsmål om konvensjonell lever er en bra matvare generelt. Lever er dyras renseorgan, og med konvensjonelt fôr får de som spiser lever i seg mange av de giftstoffene som dyras lever skal rense ut. (Vi skal kanskje være glad for at det er lite lever og mye fyllstoffer i leverpostei?) .

Om jeg har ødelagt gleden over leverposteien for flere enn Hanne ved å skrive denne artikkelen, så er jeg faktisk ganske fornøyd. Om dere går i butikken og ber om økologisk leverpostei slik at det kanskje kan bli en realitet i butikkhyllene, så smiler jeg enda bredere. Og om dere i tillegg begynner å lure på hvorfor våre matmyndigheter ikke opplyser mer om dette, men isteden forteller oss at maten vi kjøper i norske butikker er trygg – da har jeg oppnådd noe av det jeg ønsker. Jeg er av den oppfatning at myndighetene svikter små barn og deres foreldre – og alle oss andre – ved ikke å opplyse om dette mer aktivt. De sier det ikke er nok forskning som underbygger dette, og at forskningen spriker. Men de har også et føre-var-prinsipp som tilsier at om det er rimelig grunn til å tro at noe er skadelig, skal det ikke brukes. Og etter at viktigheten av tarmbakteriene har blitt et aktuelt tema, bør dette føre-var-prinsippet virkelig bli aktualisert i mange sammenhenger. Så vi kan jo stille oss spørsmålet om det er oss forbrukere eller produsentene av mat som matmyndighetene tar hensyn til og beskytter.

Om du er interessert i hva maten inneholder, og hvordan ulike stoffer i maten skader tarmen og tarmbakteriene, står det mye om dette i mine to bøker som du kan lese mer om her på nettsiden min.

Jordbær er fortsatt giftbomber

Norske jordbær var verstingen av alle varer du kunne kjøpe i norske butikker i både 2017 og 18 – og var det også i 2019. I 2017 og 18 hadde verstingen 8 og 9 ulike sprøytemidler i ett bær og i 2019 var det to prøver med 7. I alle disse årene var det i snitt 94% av alle jordbærene (både norske og importerte) som hadde sprøytemiddelrester. I 2017 var det i snitt 3,9 ulike sprøytemiddelrester i hvert norske bær – mens det i 2019 var i snitt 4,7 ulike sprøytemiddelrester i hvert bær – tilsammen 90 funn i 19 av de 21 prøvene som ble tatt av norske jordbær i følge Mattilsynets rapport. Lager vi snittet med alle de 21 prøvene, var det i gjennomsnitt 4,3 ulike sprøytemiddelrester i hvert eneste bær.

Vi vet at sprøytemiddelrester er skadelige for blant annet tarmbakterier, hormonsystemet og helsa generelt. Forskerne er opptatt av at de vet at sprøytemidler i blanding er farligere enn ett og ett. Så da kan vi spørre oss hva som skjer når vi spiser store mengder jordbær hver dag – eller nesten hver deg – gjennom en hel jordbærsesong.

Allergi? Jeg var i går innom helsekosten der jeg pleier handle, og vi kom inn på jordbærene. Der fortalte de at det stadig kommer foreldre innom som forteller at barna har blitt allergiske for jordbær. De anbefaler å prøve økologiske da de har erfaring fra at mange da kommer tilbake og forteller at barna godt tåler de jordbærene som er uten sprøytemiddelrester.

Store eller små mengder? Mattilsynet og jordbærdyrkerne vil antagelig svare at det er så små mengder i forhold til grenseverdien at det ikke er forbundet med noen helseskade å spise dem. At det er små mengder i de fleste bærene, er faktisk riktig. Men er det riktig at det ikke er farlig selv om det er godkjent i EU?

Det er store mengder som er tillatt brukt, og gjennomsnittlig lave funn. For å ta ett eksempel: Det er godkjent med inntil 6 mg pr kg jordbær av soppmiddelet Boskalid. (Boskalid er for øvrig det sprøytemiddelet det oftest ble funnet rester av). I en prøve fra 2019 er det 0,1 mg pr kg, i en annen 0,64 og i en tredje 0,064. 0,64 er 10 % av det lovlige og 0,064 er bare en liten promille. Med andre ord så kan mengden variere, og at det er en blanding av 4-5 soppmidler, kan til sammen gi høye verdier i mange bær.

Helseskadelig eller ikke? André Leu fra Australia, tidligere President i The International Federation of Organic Agricultural Movements (IFOAM) har skrvet et bok (The Myths of safe Pesticides (ISBN 978-1-60173-084-8) om temaet og hevder at små mengder av noen av plantekjemikaliene fungerer som hormoner. Det er på det viset verre med små mengder enn med store fordi kroppen kan oppfatte store mengder som gift og skiller det ut. Han mener det er forsket alt for lite på dette og mener at grenseverdiene som er satt, ikke har noen verdi.

Våre myndigheter er klar over at sprøytemiddelrester kan fungere som hormoner. Enkelte typer er til og med omtalt som «obesogener» (at de har hormonelle virkninger som kan føre til overvekt) og andre som diabetogener (har hormonell virkning som kan gi diabetes).

Leu mener 0-verdi er det eneste fornuftige. I fjor ble det slått fast at Klorpyrifos – et innsektsmiddel som særlig har vært brukt på sitrusfrukter, var farlig for hjernens utvikling hos barn selv i mikrioskopiske mengder (Dagbladet 6.8).

Harvard-professoren Philippe Grandjean som var medforfatter i en rapport fra Europaparlamentet offentliggjort i februar 2017,viser til tre ulike langtidsstudier fra USA som viser hjerneskader forbundet med klorpyrifos ved den «laveste påvisbare dosen». Grandjean understreker at det ikke er en nedre grense som er akseptabel i forbruksvarer når det gjelder CPF. Innholdet skal være lik 0. (se mer om CPF her)

Så hva da med soppmidlene som brukes på jordbær? Det er en annen type sprøytemidler enn innsektsmidlene omtalt over. Men kan vi trygt spise dem?

Hva bør vi gjøre? Min holdning er at jeg ikke vil ha de konvensjonelle jordbærene. Jeg vil gjøre det jeg kan for å få tak i økologiske jordbær og vil oppfordre dere til å gjøre det samme. Det er med jordbær som med alt annet; jo større etterspørsel, dess lettere blir det å få tak i. Og om vi etterspør og gjør det vi kan for å kjøpe direkte fra de som dyrker det, kan vi påvirke den mer konvensjonelle produksjonen også. Bønder trenger trygghet for å få omsatt produktene de lager. Det kan bli en god sirkel: Vi etterspør, bøndene dyrker økologiske jordbær i større grad, og de blir lettere å få tak i for de fleste.

Beste jordbærhilsener fra Eva Fjeldstad, forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!»

Er glyfosat skadelig for oss mennesker – eller er det ikke?

Tractor spraying soybean field

I den forrige artikkelen om sprøytemidler skrev jeg om insektmiddelet Klorpyrifos (CPF). Det er nå fra januar 2020 forbudt, men har vært diskutert og omstridt i mange år.

Diskutert og omstridt er også ugrasmiddelet Glyfosat som er et av de mest brukte sprøytemidlene i Norge – og her er det muligens enda vanskeligere å gjøre seg opp en mening om dette ugrassmiddelet er farlig for oss mennesker eller ikke. Forskning og artikler spiker i alle retninger, så hva skal vi forbrukere tro?

Jeg har det ganske enkelt fordi jeg har den oppfatningen at vi bør få i oss minst mulig av sprøytemiddelrester uansett. Dette synet støttes av stadig flere funksjonellmedisinere og forskere innen medisinen. Alle sprøytemidler er brukt for å hindre vekst og utvikling – enten av ugras, sopp eller insekter, og det vil uansett være uheldig på ett eller annet vis, for oss og for naturen rundt oss. Men innledningsvis er det kanskje greit å nevne at CPF og Glyfosat bare er 2 av 139 ulike sprøytemiddelrester som ble funnet i 54% av matvarene av vegetabilsk opprinnelse i 2018 ifølge Mattilsynets rapport.

Litt om hva glyfosat er:

Glyfosat er et systemisk bredspektret ugrasmiddel som virker på de fleste en- og tofrøbladede arter. Glyfosat dreper ugresset ved at det ødelegger et enzym som plantene trenger for å danne tryptofan. Systemisk innebærer at det opptas av planten og påvirker alle deler av planten. Glyfosat er det virksomme stoff i blant annet Rambo, Roundup Garden, Roundup Turbo og Keeper Mot Ugress. Glyfosat brukes hovedsakelig mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Det kan også bli brukt i moden byggåker, og er et av de vanligste sprøytemidlene brukt i privathager. Glyfosat ble Introdusert i 1974 av det amerikanske bioteknologi- og agrokjemikonsernet Monsanto som nå er kjøpt opp av Bayer.

Glyfosat er forbudt i mange land i privathager og ble så vidt godkjent for bruk i 5 nye år i november 2017. Tysklands landbruksminister Christian Schmidt handlet i strid med (mer…)

Åpent brev til Anne Lindmo etter Lindmo fredag 21.2.2020

Til Anne Lindmo.

Jeg har lenge ønsket å skrive til deg og fortelle hvor imponert jeg er over deg og hvilken glede har av programmene dine.

Du er veldig flink til å stille spørsmål og få fram viktige perspektiver. All ære:-). Jeg ser sjelden på TV, men fredagskvelden er en kveld jeg ikke har noe imot å sitte alene og se på programmene.

Men fredag 21. februar ble jeg alvorlig skuffet og lei meg: Hvorfor skal du hive deg på den bølgen med feilinformasjon om helsetilstanden til det norske folket og være med på hetsingen av de som tenker og handler alternativt?

Denne legen, Sahir som du hadde besøk av på fredag sa: «Vi har den beste helsa» Han sa ikke den beste helsa i verden, men det lå i kortene. Er du klar over at det er en usannhet som «noen» av en eller annen grunn forsøker alt de kan å få oss til å tro på? Fakta er at (mer…)

Nervegift i maten

Vi er ført bak lyset: Sannheten: Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i mange konvensjonelle matvarer.

NRK skriver:

«Spor av nervegift i sitrusfrukt i Norge og Sverige». Litt lenger ned i artikkelen kan vi lese:

«Klorpyrifos er funnet i økologisk lime fra Colombia, skriver norske Mattilsynet i sin årlige rapport fra 2018 som ble lagt fram i september. Den er også funnet i appelsiner fra Egypt, grapefrukt fra Israel og Tyrkia, spisedruer fra Chile og klementiner fra Spania.»

NRK har altså hovedfokus på at det er funnet CPF i økologisk lime. I den første artikkelen hadde de ikke skrevet at CPF også er funnet i andre matvarer slik som det nå star. Jeg har hørt flere som sier noe slikt som:  «Nå kan vi ikke spise økologisk heller da – det er jo funnet nervegift der.» De leste da kanskje bare den første utgaven av artikkelen. Dette at NRK hadde skrevet «feil» i den første artikkelen, står nå som en liten notis nederst i artikkelen. Men de som leste den første artikkelen, leste den neppe en gang til og fikk ikke med seg helheten.

Etter dette og flere andre oppslag om saken her rett før jul, er myten om at økologisk ikke er noe bedre enn konvensjonelt styrket. Vi kan jo lure på hva som er hensikten med å spre feilinformasjon på denne måten – for sannheten er helt annerledes enn det media gir inntrykk av – selv når de skriver at CPF også finnes i  andre matvarer.

Her er sannheten tatt fra i Mattilsynets rapport:

Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i epler fra Polen, pærer fra (mer…)

LIK FB-siden: «Vi som ønsker økologiske jordbær»

Jeg opprettet denne FB-siden i dag fordi jeg oppfatter at det er mange som er interessert i dette temaet. I går fikk jeg en del meldinger på mail fra wordpress, og da jeg gikk inn på denne nettsiden, så hadde 3895 personer i løpet av onsdagen lest innlegget: «Norske jordbær er giftbomber» fra i fjor sommer. Torsdag 1ste juni hadde artikkelen 35.195 visninger. Jeg innrømmer gjerne at jeg aldri har hatt så mange visninger på en dag på denne siden min før – så interessen her må som sagt være stor.

Jeg ønsker nå at mange skal like FB-siden og dele erfaringer og meninger slik at vi sammen kan vise myndigheter og produsenter at vi ønsker økologiske jordbær. I Danmark er over 60% av alle jordbær økologiske, så det går an!

DEL SIDEN ! 🙂 Om denne siden kommer til like mange som har lest «Norske jordbær er giftbomber», og alle liker den, vil siden ha 50.000 likerklikk på kort tid. I dag hadde innlegget 11.187 visninger for en time siden. Det vil si at over 50.000 har lest inlegget på to dager.

La oss gjøre en innsats for å få økologiske bær!!!
MVH Eva

Er det sant at konvensjonell mat er like sunn som økologisk?

Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?

Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?

Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?

VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.

side_098

Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.

MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.

Forskernes hypoteser om årsak:

  • Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
  • Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
  • En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.

Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de (mer…)

Hvor ofte er det egentlig giftstoffer i maten?

Nesten 80 % av den frukten vi kjøper i butikken har rester av gift, og mer enn 80% av bærene. Når det gjelder grønnsaker og urter er det «bare» ca. annenhver, men hele 10% av urtene har giftstoffrester over grenseverdien.

Mattilsynet fokuseres på at det er over 98% som er innenfor de fastsatte grenseverdiene når de offentliggjør «Rapport og plantevernmidler i næringsmidler i 2015». De opplyser derfor at det er «Lavt Innhold av plantevernmiddelrester i maten i 2015». Det står ikke noe om hvor stor prosent av matvarene som inneholder gift. Da må man inn i rapporten som er utarbeidet av NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) i samarbeid med Mattilsynet. Rapporten for foregående år kommer i juni året etter. Dvs at rapporten fra 2015 ble offentliggjort i juni 2016.

Der kan vi lese at i snitt var det under 1% av det økologiske som hadde spor av giftstoffer mens 75,7% av den konvensjonelle frukten og hele 84,8% av bærene hadde rester av sprøytemidler. Det er færre funn av plantevernmiddelrester i grønnsaker som hadde 45 % og urtene med 55,1 %. Når det gjelder funn over grenseverdien er det større i grønnsaker og urter (hhv. 2 % og 10,3 %) enn i frukt (0,5 %) og bær (ingen funn over grenseverdi).

SONY DSC

SONY DSC

Generelt er norsk mat mye reinere enn importert  (med unntagelse av jordbær og bringebær ) så om du ikke finner økologisk, så kjøp norsk! 

Noen matvarer har gjennom flere år hatt mye giftstoffrester, andre matvarer har sjelden hatt giftstoffrester i seg.

Så når er det viktigst å velge økologisk? Og når er det ikke fullt så viktig? (mer…)