Hvor ofte er det egentlig giftstoffer i maten?

Nesten 80 % av den frukten vi kjøper i butikken har rester av gift, og mer enn 80% av bærene. Når det gjelder grønnsaker og urter er det «bare» ca. annenhver, men hele 10% av urtene har giftstoffrester over grenseverdien.

Mattilsynet fokuseres på at det er over 98% som er innenfor de fastsatte grenseverdiene når de offentliggjør «Rapport og plantevernmidler i næringsmidler i 2015». De opplyser derfor at det er «Lavt Innhold av plantevernmiddelrester i maten i 2015». Det står ikke noe om hvor stor prosent av matvarene som inneholder gift. Da må man inn i rapporten som er utarbeidet av NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) i samarbeid med Mattilsynet. Rapporten for foregående år kommer i juni året etter. Dvs at rapporten fra 2015 ble offentliggjort i juni 2016.

Der kan vi lese at i snitt var det under 1% av det økologiske som hadde spor av giftstoffer mens 75,7% av den konvensjonelle frukten og hele 84,8% av bærene hadde rester av sprøytemidler. Det er færre funn av plantevernmiddelrester i grønnsaker som hadde 45 % og urtene med 55,1 %. Når det gjelder funn over grenseverdien er det større i grønnsaker og urter (hhv. 2 % og 10,3 %) enn i frukt (0,5 %) og bær (ingen funn over grenseverdi).

SONY DSC

SONY DSC

Generelt er norsk mat mye reinere enn importert  (med unntagelse av jordbær og bringebær ) så om du ikke finner økologisk, så kjøp norsk! 

Noen matvarer har gjennom flere år hatt mye giftstoffrester, andre matvarer har sjelden hatt giftstoffrester i seg.

Så når er det viktigst å velge økologisk? Og når er det ikke fullt så viktig?

I prinsippet bør vi velge alt økologisk. Men det er giftstoffene vi ønsker å unngå primært, slik at den økologiske sertifiseringen er ikke alltid like viktig.

FRUKT: 

I all hovedsak er importert frukt viktig å spise økologisk:

  • Appelsiner der 100% har rester av sprøytemidler. 57% har rester av CPF(klorpyrifos) som forskning viser skader de gode tarmbakteriene i selv mikroskopiske mengder (Det var 82% som hadde CPF i 2013).
  • Klementiner (100 % har rester av sprøytemidler)
  • bananer, banan (93 %),
  • druer (86 %),
  • kirsebær (81 %) og
  • ananas (80%)

Plommer fra Italia hadde mye gift mens de spanske var uten giftstoffretser. Så her må vi være på vakt. Det ble ikke tatt prøver av norske plommer.

Epler og pærer: Det er viktig å kjøpe økologisk, i alle fall når det ikke er norske på markedet. Norske epler hadde 16 funn i 22 prøver. Det vil si at en del epler er uten sprøytemiddelrester. Det som er problemet, er å vite hvilke. Alle utenlandske med unntagelse av eple fra New Zealand (en prøve) hadde giftstoffrester. Norske pærer hadde 2 funn på 8 prøver mens de Nederlandske hadde 38 funn på 14 prøver.

Ferske dadler: Det ble tatt en prøve uten giftstoffrester. Dadlene fra RM Import er i praksis økologiske selv om de ikke er sertifiserte.

BÆR:

Når det gjelder bær, er det i alle fall viktig å spise økologiske. Om man vil unngå giftstoffene, så er det rett og slett det beste å finne andre alternativer til både

  • jordbær, (95 % med giftstoffrester og i snitt 3.9 ulike sprøytemidler i hvert bær)
  • bringebær (86% ) så lenge det er så vanskelig å få tak i økologiske. Jordbær og bringebær er blant «vestingene» i Norge med giftstoffrester i henholdsvis 95 og 86% av bærene. Bærene hadde også i snitt 3-4 giftstoffrester i hvert bær.
  • solbær

Blåbær fra Norge var uten gift. Men vanskelig å tolke om det var de ville eller de dyrkede som var analysert.

GRØNNSAKER:

De norskproduserte har i snitt 27,6 % med sprøytemiddelrester mot over dobbelt så mange i importerte produkter (59,9 %).

Det særlig viktig å kjøpe økologisk når det gjelder (både norske og utenlandske):

  • ruccola (78 % hadde giftstoffrester),
  • agurk (68 %),
  • gulrot (67 %),
  • paprika (66 %) og
  • aubergine (64 %)
  • tomater (norske ca 30%, mens importerte har dobbelt så ofte)

Salat er viktig å kjøpe økologisk- sælig når det ikke er norsk salat på markedet. (Norsk salat hadde 1 funn på 8 prøver. Importert ( Spania) 22 funn på 14 prøver)

Poteter har varierende innhold. Så der er det viktig å kjøpe økologiske. Spesielt viktig å ikke kjøpe franske som inneholder klorprofam ( lillebroren til CPF som var i appelsiner)Søtpoteter: Alle var uten gift med unntagelse av de to prøvene fra USA.

Der det ikke var funn av giftstoffer i 2015 og heller ikke i 2013 var:

  • Hvitkål,
  • grønnkål og
  • blomkål
  • Asparges
  • Kepaløk

Brokkoli var det ikke gift i i 2015, men brokkoli har hatt mye sprøytemiddelrester tidligere år. Hører derfor til det man helst bør kjøpe økologisk om prisforskjellen ikke er for stor.

Avokado har i flere år vært uten gift. Da blir det tatt få prøver. Men den ene som ble tatt i 2015, hadde ett funn av giftstoff.

URTER:

Her er det også viktig med økologisk. Og i alle fall norskprodusert!

Det ble påvist rester i 92,3 % i importerte urter og 25 % av de norskproduserte. Urter var den varegruppen som oftest hadde giftstoffrester over grenseverdi i tillegg til mange ulike rester i hver prøve. Særlig urter fra Thailand har mye gift.

KORN:

26.1% av norsk korn hadde rester av sprøytemidler mens 20,5 av det importerte.

 NØTTER OG TØRKET FRUKT:

  • Rosiner er det viktig å kjøpe økologisk. De har gjennom flere år hatt stort innhold av sprøytemiddelrester.
  • Dadler er det lite giftstoffer i, gjelder da også tørkede.
  • Tørket frukt generelt har nesten alltid konserveringsmiddelet svoveldioksid i seg (ikke dadler), noe som gjør økologisk til et viktig valg
  • Nøtter ble det tatt en prøve av hvert nøtteslag. Ingen hadde spor av giftstoffer. Nøtter er derfor ikke så viktig å kjøpe økologisk.

ANIMALSKE PRODUKTER:

Det ble ikke funnet giftstoffrester i meierismør eller egg i 2015. Kjøtt og melk ble det ikke tatt prøver av. Men uansett giftstoffer, så har vi som vi skal se rett under her mulitresistende bakterier i både kylling og gris, og MRSA i gris sprer seg stadig i Norge. Oppdrettsfisk er heller ikke bærekraftig slik jeg ser det, og fisken blir sprøytet med plantevernmidler og hydrogenperoksid for å bli kvitt lus.

 

Grenseverdier, cocktaileffekt og resistens

Grenseverdier er ulik for ulike typer mat. Eple og banan kan for eksempel ha ulik maksgrense over hva som er tillatt. Det betyr at du kan få mer gift gjennom en matvare enn ved å spise en annen. Nå skal det sies at de aller fleste funn lå langt under grenseverdien. For importerte produkter var gjennomsnittsverdien av alle funn 9,7 % av grenseverdien, og for de norskproduserte var snittet 3,4 %. Men det som også er et faktum, er at når man blander sammen ulike sprøytemiddelrester, så vet INGEN konsekvensene. Det forskes mye på dette, men alle er enige om at de ikke vet virkningen av denne cocktaileffekten. Selv om Mattilsynet sier at maten er trygg om den er innenfor grenseverdiene, så kommer det også fram på nettsiden til Mattilsynet at de ikke VET. Toxikologene er imidlertid bekymret. Det er også vist at selv om ett middel ikke gjør skade, kan to ulike i samme gruppe gjøre det. Det vil si at med ulike muggmidler i blanding så vil effekten bli som om man la sammen de ulike mengdene. Det er videre vist ved forskning at Klorpyrifos (CPF) som er et insektsmiddel, selv i meget små mengder dreper de gode tarmbakteriene og irriterer slimhinna. CPF er forbudt i Norge, men ble likevel funnet i 56 prøver og lå på 8. plass av de sprøytemidlene som oftest forekommer.

Det er heller ikke uvanlig at det påvises mer enn ett virksomt stoff fra plantevernmidler i en og samme prøve. I 149 av de 425 prøvene det var rester av sprøytemidler i, var det to virksomme stoffer, i 113 av prøvene var det 3 og i 68 prøver var det 4 ulike sprøytemiddelrester. Over 10% (45) av prøvene som hadde funn av plantevernmidler, hadde 5 ulike virksomme stoffer. Så når du litt lenger ned leser om jordbær som har 3,9 ulike midler i snitt, så ser vi at norske bær er blant verstingene. Det er derfor gode grunner til å være meget skeptiske til sprøytemiddelrestene og til at vi forbrukere bør kreve at myndighetene bruker «føre-var»-prinsippet. Dvs at når man ikke vet de helsemessige konsekvensene, så bør man ikke godta bruken av middelet/midlene.

Sprøyting brukes for å oppnå god kvalitet og lite skader på det som dyrkes – og ulempen er at det blir igjen rester i maten av det som sprøytes på. Ensidig bruk kan føre til resistens, derfor skifter produsentene midler. Resistens vil si at sprøytemidlene slutter å virke fordi mikrobene greier å bygge opp motstandskraft. Dette er en fare for landbruket og matproduksjonen og vi kjenner debatten igjen fra kyllingoppdrettet der vi nå har multirestente E.coli-bakterier som tar liver av 2500 mennesker i Eu årlig. Nationen publiserte en artikkel 6.7.16 om at Jordbærsoppen Gråskimmel har blitt resistent mot sprøytemidler og at dette kan gi store økonomiske tap for jordbærdyrkerne. Så det er absolutt på tide å aksjonere og få større andel økologisk – også i Norge. Vi er og blir på bunnen av tilbudet om økologisk mat av alle land det er naturlig å sammenligne oss med.

 

Så mine enkle råd og regler for å få god helse, gjelder fortsatt:

1: Kjøp alt økologisk (giftfritt)

2: Lag alt fra bunnen av

3: Spis bare fisk og kjøtt fra dyr som har valgt sin egen mat.

 

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s