Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?

Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?

Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?

VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.

Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.

MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.

Forskernes hypoteser om årsak:

• Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
• Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
• En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.

Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de blir eldre enn de som ikke har hatt svangerskapsforgiftning. Kan det være en sammenheng?

I 2014 kom det også en rapport som var en megastudie av 343 enkeltstudier.  Professor Leifert (British Journal og Nutrition) studerte 3 forhold og konkluderte med at:

• Det er i gjennomsnitt inntil 50 % lavere nivåer av tungmetallet kadmium i økologisk mat. Kadmium er svært giftig. Det er med andre ord skadelig for helsa å spise konvensjonell mat med kadmium.
• Det er inntil 60% høyere nivåer av antioksidanter i økologisk frukt og grønt. Man vet nå at et høyt innhold at antioksidanter gir et bedre immunforsvar. Økologisk mat er med andre ord bedre for helsa.
• Det er svært lite giftstoffer i økologisk mat, mens det er gift i mer enn 50% av den konvensjonelle maten.

 

Multiresistende mikrober

Multiresistende mikrober er et stadig større problem og har sin årsak i konvensjonelt landbruk med sprøytemidler og antibiotika. Gråskimmel har vi lest om nå i sommer -en muggsopp på jordbær som har blitt resistent mot sprøytemidler. Nå søkes det om å få bruke et sprøytemiddel som ble forbudt for flere år siden på grunn av kreftfaren. Så vi ser at helsa ikke kommer først i konvensjonell dyrking.

ESBL ( mulitresistente E.koli-bakterier i kylling) og MRSA ( mulitresistente Stafylokokker hos gris) er i følge WHO to av verdens største helseutfordringer. Det stor fare for MRSA-smitte på sykehusene. I Nyhetene på NRK var det innslag om dette både 31.8 og 1.9 nå i 2016. Det ble vist at økningen er på flere hundre prosent de siste årene. 25000 mennesker dør hvert år av ESBL- infeksjoner og problemet vil øke om ikke antibiotikabruken minimaliseres.

Økologiske dyr får langt mindre antibiotika, spiser en for dem mer naturlig mat og har så mye plass at de ikke blir syke – de har ikke disse multiresistente bakteriene. Det å få en bakterie man kan dø av om man får en infeksjon på sykehus – eller for eksempel av lungebetennelse fordi det mulitiresistente genet «hopper» over til bakterien man er syk av – det kan vi vel si er farlig for helsa.

 

Det blir for snevert å snakke kun om norsk produsert mat når vi skal vurdere helsefordelene ved økologisk.

De fleste tenker på maten i butikken når vi snakker om norsk mat. Men vi importerer mesteparten. I Norge er det mindre antibiotikabruk enn i andre land, men vi har ESBL og MRSA likevel. Og vi importerer mye kjøtt, så faren er faktisk til stede for å få multiresistente bakterier i kroppen av maten kjøpt i norske butikker. Dansk importert svin hadde for 2 år siden MRSA i 95 % av kjøttet.

Frukt og grønt vi importerer er gjennomsnittlig mye mer sprøytet enn den norske maten (med unntagelse av jordbær og bringebær der Norge var på «verstingtoppen»). Frukt kan være et eksempel: I overvåkingen 2015 ble det totalt analysert 379 stikkprøver av frisk frukt. Totalt ble det påvist rester av plantevernmidler i 75,7 % av prøvene, hvorav 2 prøver (0,5 %) viste funn over. Det ble påvist rester i 51,9 % av prøvene av norskprodusert frukt og 79,5 % i importerte varer. Det ble kun påvist plantevernmiddelrester over grenseverdi i importerte prøver. Det vil si at 4 av 5 importerte frukter hadde rester av sprøytemidler i seg. Men «kun» halvpartern av den norske frukten hadde funn. (se ellers den forrige artikkelen min her på nettsiden om giftstoffer i mat i 2015).

 

Barn som spiser økologisk har mindre giftstoffer i kroppen enn de som spiser konvensjonelt.

Forskning viser at barn som spiser økologisk har mindre giftstoffer, og også CPF (som er forbudt i Norge og skader tarmslimhinna og dreper de «gode» tarmbakteriene i selv mikroskopiske mengder) i kroppen enn de som spiser konvensjonelt.(jeg har skrevet mye om dette i «Takk for maten?»)  Økologisk frukt og grønt er med andre ord mye bedre for helsa enn de konvensjonelle utgavene. Se også COOP- Sverige sin reklamefilm for økologisk mat.

 

Barn i Norge har mye allergi.

7-8 av alle norske barn har ifølge Norsk Astma-og Allergiforbund en eller annen form for allergi. Barn med allergi viser seg å ha mye mindre av de gode tarmbakteriene – og da spesielt bifidobakteriene (som blir drept av CPF som er i de aller fleste appelsiner og klementiner blant annet) enn barn uten allergi. Det vil bli interessant å se den forskningen som viser i hvilke grad reduksjon av gode tarmbakterier hos barn har sammenheng med spising av konvensjonell frukt og annen konvensjonell mat – når den forskningen kommer. I mellomtiden ser jeg ingen grunn til å la barna være med på dette eksperimentet.

 

Nordmenn er de giftigste og de sykeste.

Innbyggerne i Norge er de med flest giftstoffer i kroppen ifølge Norsk Luftforskningsinstitutt, og annen forskning viser at giftstoffene i all hovedsak komme fra maten. Det å ikke spise mat med gift er med andre ord bedre for helsa enn å spise konvensjonelt dersom det er dårlig for helsa å ha mye gift i kroppen.

Norge er også på verdenstoppen av mange ulike farlige sykdommer. På kreftens dag her i våres ble det opplyst i nyhetene at vi er på verdenstoppen når det gjelder tarmkreft. Tarmkreft har mye med miljøet i tarmen å gjøre, og bakteriebalansen blir sterkt påvirket av giftstoffer. Vi er også på verdenstoppen når det gjelder prostata- og testikkelkreft (og nesten på toppen når det gjelder brystkreft) som er «hormonelle» kreftsykdommer. Sprøytemiddelrestene er i mange tilfeller såkalt hormonhermere som forstyrrer den hormonelle balansen og er kreftfremkallende.

 

Det blir også for snevert å snakke bare om de ferske råvarene.

Norsk prosessert mat (Omtrent alt pålegg og all margarin for eksempel) inneholder mye antimikrobielle konserveringsmidler. De antimikrobielle konserveringsmidlene er i maten for å drepe bakterier. Det er ingen logikk i at de skal slutte å drepe bakterier i det de kommer ned i våre tarmer. Dette er det forsket lite på, antagelig fordi viktigheten av tarmbakteriene ikke har blitt «oppdaget» av den tradisjonelle forskningen før de aller seineste år. Det er likevel viktig når man vurderer helseeffekten av økologisk framfor konvensjonelt å ha dette aspektet med. Professor i mikrobiell økologi, Tore Midtvedt, er helt klar på at konserveringsmidlene vi bruker, skader og forstyrrer bakteriebalansen i tarmen.

Økologisk mat inneholder ikke de antimikrobielle konserveringsmidlene E200,E202, E210 og 211, E220-28 eller E250. Et barn på 25 kg med et vanlig norsk kosthold med i hovedsak ferdigmat, vil hver dag få i seg over ADI-verdien (Akseptablet Daglig Inntak) av alle disse konserveringsmidlene. Det skal også bli interessant å se den forskningen som viser sammenhengen mellom konserveringsmidler og dårlig helse når den kommer. (Når det gjelder konserveringsmidlene har jeg skrevet mye om det i «Takk for maten?»). I tillegg er det verdt å merke seg at i Tyskland for eksempel, brukes ikke de antimikrobielle konserveringsmidlene E200,E202, E210 og E211 i det hele tatt. Så da er det på tide å spørre om det er nødvendig slik matvareindustrien påstår.

 

Vi er ulike når det gjelder hva vi tåler

Dette er noen av argumentene for at økologisk mat er sunnere enn konvensjonell mat.  Selvfølgelig finnes det mange mennesker som kun spiser konvensjonell mat og som er helt friske. Men vi er forskjellige både når det gjelder hvor mye gift vi tåler, hvor mye vi greier å skille ut, hvor mye antibiotika vi har måttet ta i vårt liv, og hva slags genetiske disposisjoner vi har.

De som er gamle i dag, var godt voksne når antibiotika, kunstgjødsel og sprøytemidler ble tatt i bruk. De fikk med andre ord bygget opp kroppen sin på reine matvarer, de fikk en skikkelig helsegrunnmur. Den tåler mye, de blir ofte gamle. Så heldige er ikke de som er barn og unge i dag. De har et mye dårligere utgangspunkt fordi deres helsegrunnmur er bygget opp med dårlige materialer. Vi som vil barna og kommende generasjoner vel, bør bli bevisst og gjøre noe med dette for at ikke de som er unge i dag skal få et mye kortere liv og en gjennomgående dårligere helse enn de har hatt – de som er gamle i dag.

Eva Fjeldstad