dysbiose

Mikrobiomet Del 6: Litt om reparasjon av lekk tarm og mye om forskjellen på forsinket matvareallergi og allergi.

I del 5 i denne artikkelserien om mikrobiomet, skrev jeg om konsekvensene av lekk tarm, og skrev blant annet om peptider som kommer over i blodbanen og blir angrepet av immunsystemet – immunglobulin G (IgG). Nå skal vi også snakke om IgE som er en helt annen reaksjon på proteinene i maten – IgE er akuttallergi. Og forskning viser at dette også kan være en reaksjon fra kroppen på en uheldig balanse blant mikrobene. Men aller først litt om hvordan vi kan reparere en lekk tarm – som oftest har sin årsak i en dysbiose i tarmen.

Hvordan reparere en lekk tarm.

Det viktigste er som sagt i flere artikler nå å ha en god tarmbakterieflora. I Del 3 i denne artikkelserien skrev jeg om hva vi kan gjøre for å opprettholde en god balanse blant bakteriene i tarmen:

«Det er meget enkelt og utrolig vanskelig. Det enkle svaret er at du bør spise rein mat uten stoffer som forstyrrer og dreper bakterier, at du bør spise det som nærer de bakteriene du ønsker å ha i tarmen og minst mulig av det som nærer de bakterien det ikke er fordelaktig å ha der – og så må du leve et liv med minst mulig stress over tid. Høres enkelt ut. Men det er som sagt meget vanskelig.»

I tillegg til å gjøre dette best mulig, er det mange som tar ulike probiotiske produkter (produkter som inneholder levende bakterier) med mer eller mindre gode resultater. Det forskes mye på dette for tiden og jeg skal skrive en artikkel om bruk av probiotika og hvordan ulike forskere ser på dette tiltaket om noen uker. Jeg skal også skrive om ulike erfaringer på hva du kan gjøre for å helbrede tarmen i tillegg til å sørge for å ha en god tarmbakterieflora. Men nå til ulikheten mellom en forsinket matvareallergi (IgG-reaksjon) og en akuttallergi (en IgE-reaksjon) – som begge i stor grad er forårsaket av dysbiose.

Forskjellen på allergi og proteinintoleranse

Allergi

Det vi vanligvis kaller matvareallergi, er når noen reagerer med nysing, kløe i halsen, blemmer i munnen eller lignende etter å ha spist en matvare. Reaksjonene er akutte og derfor lette å identifisere. De fleste som har allergi, vet hva de reagerer på. La oss bruke melk som et eksempel.

Det er et immunstoff kalt immunglobulin E (IgE) som forårsaker denne reaksjonen. De som har allergi, har ofte færre av de gode bifido-bakteriene i tarmen enn andre – hvilket tilsier at mikrobiomet er viktig i fht allergi også. Professor Arnold Berstad hadde en artikkel i Dagbladet om denne saken allerede i 2014, og flere forskningsrapporter bekrefter dette. Igjen får vi understreket viktigheten av god tarmbakteriebalanse.

IgE-molekylet er laget slik at det skal kjenne igjen og binde til seg allergenet. Den andre enden av dette IgE-molekylet er festet til en såkalt mastcelle. Mastceller har vi i hele kroppen, men mest i slimhinnene.

Egentlig er det ting som reelt er farlige for kroppen som IgE-molekylene skal reagere på, men ved allergi kan vi si at immunsystemet overreagerer og kroppen får en reaksjon på ufarlige ting. Disse IgE-dekkede mastcellene sitter og «venter» på eksempelvis melkeproteiner og angriper med en gang melkeproteinene dukker opp. Melkeproteinene fester seg til IgE-molekylene og med det samme vil mastcella reagere med å tømme ut histamin og andre kjemikalier som gjør at det oppstår kløe, blemmer osv. i slimhinnene.

Allergireaksjon: Allergenet fester seg til IgE-molekylet og mastcella reagerer umiddelbart med å «sprute» ut histamin og andre kjemikalier.

Proteinintoleranse

Immunglobulin G (IgG) er en annen type immuncelle som er årsaken til det vi kaller en forsinket immunreaksjon, en forsinket matvareallergi eller proteinintoleranse. Immunsystemet reagerer på proteiner eller deler av proteinene (peptider) fra maten. Derav begrepet proteinintoleranse. (se også om dette i Del 5 i denne serien) Reaksjonen kommer etter at peptidene har kommet inn i blodbanen og kommer langsomt – og ofte lenge etter at en matvare er spist. En reaksjon etter 12-24 timer er vanlig, men inntil 72 timer kan det ta fra en matvare er spist til symptomene melder seg. Det er derfor vanskelig å identifisere hvilke matvarer det reageres på. Symptomene kan være trøtthet, smerter i ledd og muskler, hodepine, migrene, uro, konsentrasjonsproblemer osv. Det trenger ikke være noen symptomer fra fordøyelsen, noe som gjør det enda vanskeligere å identifisere hvilke matvarer som er årsaken. I tillegg kan matvarene du reagerer på først gjøre at du føler velvære for så å bli dårlig dagen eller dagene etter. Melk gir ofte slike reaksjoner.

Første gang kroppen blir utsatt for en «fiende» og immunforsvaret reagerer, dannes det IgG og hukommelsesceller. Neste gang du får i deg disse peptidene (små biter av proteiner), er immunforsvaret parat og angriper «fienden». Dersom man har fått en slik reaksjon på melk, kan vi måle disse antistoffene i blodet. Dvs. at for at det skal kunne måles IgG mot visse matproteiner fra peptider i ditt blod, så må kroppen ha oppfattet disse som fiender, angrepet og dannet IgG. Det går med andre ord ikke an å måle IgG mot en matvare om kroppen ikke har oppfattet disse konkrete proteinene som en fiende.

Disse IgG-molekylene fester seg til melkepeptidene etter at du har spist melkeprodukter, og disse samler seg i grupper – immunkomplekser. Det er disse som sirkulerer rundt i blodet/setter seg fast i vevet og oppdages av andre celler i immunforsvaret – makrofagene. Makrofagene har som oppgave å utslette/»spise opp» disse immuncellene slik jeg beskrev i forrige artikkel med eksempelet der disse immunkompleksene har satt seg fast i vevet. Makrofagene vil da i realiteten «spise på eget vev» og vi kan da få en inflammasjon i det vevet. Det kan blant annet før til muskel- og leddsmerter osv.

Proteinintoleranse: Her ser vi melkeallergenet feste seg til IgG-molekylet og at de danner grupper – immunkomplekser.

IgE og IgG – melkeallergi og melkeproteinintoleranse – ser vi er to helt ulike reaksjoner fra kroppen.

IgE er en straksreaksjon der symptomene kommer umiddelbart mens en IgG-reaksjon kan komme etter flere timer/dager når kroppen har begynt å reagere på immunglobulinene. For å holde disse fra hverandre, tenker jeg på IgE som en Ekspress-reaksjon – og IgG som Gradvis/langsom reaksjon.

Det er en annen viktig ulikhet også. Ved en allergireaksjon reagerer IgE-molekylene på hele proteinet umiddelbart i slimhinnene. Man må nødvendigvis ikke ha lekk tarm for å ha en IgE-reaksjon selv om IgE-molekyler ganske raskt kan måles i blodet også. Når det dreier seg om en IgG-reaksjon, er det en reaksjon på større eller mindre fragmenter av melkeproteinet som har kommet seg gjennom tarmslimhinna og ut i blodbanen der IgG- molekylene går til angrep.

Ulike proteinreaksjoner og reaksjon på karbohydratene

Da håper jeg at du kan se hva slags reaksjon du har – om du har en akuttallergi eller en proteinintoleranse. Om du «bare» har en IgG-reaksjon på for eksempel melk, så vet du ofte ikke om det kommer av melk eller andre proteiner. De proteinene som er noen av «verstingene» når vi måler IgG i blodet ved hjelp av en proteinintoleransetest, er melk, egg, hvete, soya og mais.

Men vi kan også reagere på karbohydratene og få lignende reaksjoner som man får ved en proteinintoleranse. Har du laktoseintoleranse – eller går du på FODMAP- dietten fordi du reagerer på for eksempel melk, så har du ganske riktig ikke fått noen svar i denne artikkelen. Dette er imidlertid tema for neste artikkel.

Jeg har skrevet mye om dette temaet i den først boka: «Takk for maten?»

Mikrobiomet Del 4: Hva er «lekk tarm» og hva kan det komme av?

«Lekk tarm» eller «Leaky Gut Syndrome» – LGS – er et begrep som har vært kjent innen den alternative behandlingen i mange år. Første gang jeg så det nevnt i den konvensjonelle medisinen var i 2006. Men først fra 2015 har LGS langsomt blitt et stadig mer kjent begrep innen tradisjonell medisin – eller permeabel tarm som legene også kaller det. Jeg husker jeg tok det opp med min lege i 2016 og han mente at jeg var på fullstendig villspor da tarmen ikke lakk fordi den skal være beskyttelsen mot at vi får uønskede stoffer inn i kroppen fra tarmen vår. Der hadde han for så vidt rett – for tarmslimhinna skal bare slippe gjennom de stoffene som skal gjennom tarmveggen og over i blodbanen.

Hva er så egentlig lekk tarm?

Når du har lekk tarm, har du enkelt og greit en tarm som slipper gjennom stoffer vi ikke bør ha i blodet/kroppen – og det kan føre til mange ulike problemer. Lekk tarm kan føre til fedme, inflammasjoner i kroppen, autoimmune sykdommer, hjerte- karproblemer og fibromyalgi – blant annet – – og for ikke å glemme «tåkehode» og adferdsproblemer.

En frisk tarm består av ett tynt lag med celler – enterocytter – som er knyttet sammen med det som kalles «Thight junction» .

Du ser på denne tegningen cellene som sitter tett sammen med tarmtottene øverst. Over tarmtottene ser du tarminnholdet og på undersiden av cellene ser du blodåren som går helt inntil tarmcellene. Øverst mellom cellene ser du forbindelsene mellom cellene – det er de såkalt «Thight junctions – tette sammenbindinger».

Når tarmen er hel så blir maten som er spaltet ned til de minste partikler og andre stoffer i maten, tatt opp av tarmtottene og sendt inn i cellen. Så skal cellen «godkjenne» dette som har kommet inn og sende det videre gjennom cella og ut i blodbanene. Det som ikke blir «godkjent», blir sendt tilbake til tarmen og ut med avføringen.

Men cellene i tarmen kan bli ødelagt. Tarmcellene fornyer seg meget raskt i en frisk tarm, så dette er også en helt naturlig prosess. Men om cellene stadig blir ødelagt og ikke får sjans til å reparere seg av ulike grunner, vil det bli lekkasje. En annen viktig årsak til lekkasje er når disse tight junctions som vises på bildet over, løses opp og det blir lekkasjer mellom cellene.

Her ser du at det som holder cellene sammen, har løst seg opp og partikler fra tarmen – både ferdigfordøyde og ufordøyde, samt giftstoffer og andre ting som skulle blitt fjernet fra kroppen, får fri adgang til blodbanen. Og om cellene er ødelagt, og særlig om flere celler etter hverandre er borte, vil tarmen også rett og slett bli lekk.

Hva kan lekk tarm komme av?

Dysbiose som er et annet ord for ubalanse i tarmfloraen, er en viktig årsak til lekk tarm. Det finnes bakterier som lager et beskyttende slimlag – mucosa – over tarmslimhinna, og det finnes bakterier som bryter denne slimhinna ned. Tidligere har jeg tenkt på dem som de gode bakteriene som bygger opp og de dårlige bakteriene som bryter den ned. Nå viser nyere forskning at både de nedbrytende og de oppbyggende bakteriene kan lage nyttige stoffer for oss og at mange av de bakteriene som «spiser» mucosa også sørger for at andre som bygger mucosa kan leve i tarmen. Så poenget er å ha en sunn balanse blant de som bygger og de som tygger for at tarmslimhinna skal forbli frisk. Det øverste laget av denne mucosaen er der bakteriene hovedsaklig befinner seg. Laget under er mer sterilt – og så har vi dette ene laget med tarmceller.

Når det blir ubalanse blant bakteriene, er det dessverre de som bryter ned tarmslimhinna det lettest blir overvekt av, slimlaget reduseres, og til slutt får bakteriene kontakt med tarmcellene. Da vil immunforsvaret vårt reagere og vi får irritasjoner som skader tarmen. Det blir også overvekt av såkalte gram negative bakterier som er generelt sykdomsframkallende og kan produsere stoffer som irriterer og skader slimhinna direkte. Flere «dårlige» bakteriene har også den egenskapen at de kan sette seg fast i tarmslimhinna, irritere den og gjøre den lekk på den måten.

Antibiotika er kanskje den største bidragsyteren til «bakteriedrap» og de som har gått på mange AB-kurer, har ofte en dårlig tarmhelse.

Tilsettingsstoffene i maten er viktige årsaker til dysbiose da de irritert og forstyrrer balansen mellom bakteriene. I de siste årene har det kommet stadig flere studier som viser at ultraprosessert mat, som inneholder emulgatorer, konsistensmidler og konserveringsmidler blant annet, irriterer tarmslimhinna og bakteriene.

De antimikrobielle konserveringsmidlene (E-nummer i 200-serien) forstyrer balansen blant bakteriene og skader tarmen. Det ligger i ordet at de er anti – mot – bakteriene akkurat som antibiotika. Du finner omtrent ikke mat i norske butikker som ikke er tilsatt ett eller flere av disse konserveringsmidlene (egen artikkel om dette seinere).

I 2015 kom det en fransk undersøkelse som viste at emulgatoren E466 (karboksymetylcellulose) gjorde livet vanskelig for «gode» bakterier og irriterte tarmslimhinna. Dette ble omtalt i dokumentaren «Gull i tarmen» som ble vist på NRK. Du finner E466 i is, andre desserter, sauser, drikkevarer og bakevarer for eksempel. Det framstilles av cellulose og har generelt blitt ansett som trygt fordi det i liten grad trenger inn i kroppen. Nå viser forskningen også (se f.eks. Forskning.no fra 26.11.2021) at de som spiser mye mat med emulgatorer og konsistensmidler, kan få forandringer i sammensetning av tarmbakterier og tegn til bakterievekst av skadelige bakterier i slimbarrieren i tarmveggen – noe som er et karakteristisk trekk ved betennelse i tarmen. Og en tarmvegg med betennelse, er en lekk tarm. Et annet emulgermiddel – Polysorbat 80 – E433 som også finnes i mye ultraprosessert mat, viser seg også å gi skader i tarmen.

Smaksforsterkere, og særlig MSG som finnes i Aromat, Gastromat, og i gjærekstrakter kan også irritere tarmslimhinna hos mange mennesker, det same gjelder flere av fargestoffene som er tilsatt. Vi skal heller ikke glemme de andre kjemikaliene vi får i oss som kan irritere og skade tarmen og bakteriene – som miljøgifter og sprøytemidler på frukt og grønt – for kort å nevne noe.

En annen viktig årsak til lekk tarm, er gluten. Alessio Fasano er en kjent forsker som allerede i 2006 viste at gliadinet i gluten binder seg til cellene i tarmslimhinna, irriterer og lager skade. Når gliadinet i glutenet har festet seg, utsondrer tarmcellene et protein, Zonulin, som løser opp bindingene – «tight junctions»- mellom tarmcellene. Gluten blir således en kraftig bidragsyter til lekk tarm. Dette gjelder for alle og ikke bare dem som har anlegg for å få cøliaki. Her er det relevant å tenke at når vi har et tynt og dårlig slimlag i tarmen – en utilstrekkelig mucosa – da er det lettere for glutenet å feste seg til tarmtottene enn om mucosalaget er tykt og beskyttende. Så også her ser vi at bakteriebalansen er viktig.

Årsakene til lekk tarm kan vi oppsummere slik: Det handler i all hovedsak om dysbiose – et ubalansert mikriobiom. Med stort innslag av de bakteriene som reduserer mucosalaget og kan feste seg i tarmslimhinna og skade den, vil tarmen bli skadet, og ikke få anledning til å reparere seg raskt nok til at tarmslimhinna holder seg hel nok til ikke å slippe skadelige stoffer ut i blodet. Vi må med andre ord tilstrebe en balanse blant tarmbakteriene. Dette kan vi gjøre ved å unngå det som skader og irriterer bakteriene.

Det er også viktig å få bygget opp slimlaget. Dette forskes det veldig mye på om dagen og forskerne finner stadig bakterier og bakteriesporer som kan bidra til å bygge opp slimlaget. Jeg kommer tilbake til det.

—–

Den røde boka mi «Takk for maten?» inneholder en grundig analyse og beskrivelse av alt det som skader tarmen og tarmbakteriene. Så om du ønsker det, kan du lese mer om det der.

Lenker:

forskning.no/mat-og-helse-ny-overvekt/blir-vi-fete-og-syke-av-ultraprosessert-mat/270390

https://forskning.no/mat-og-helse-tarm/tilsetningsstoff-endret-tarmfloraen-hos-mennesker/1941696

Gull i tarmen: https://tv.nrk.no/program/KOID20002119/gull-i-tarmen

Gliadin, zonulin and gut permeability: Effects on celiac and non-celiac intestinal mucosa and intestinal cell lines ALESSIO FASANO Scandinavian Journal of Gastroenterology, 2006; 41: 408/419

Bestilling av bøker: https://bokhandel.kolofon.no/s/Takk%20for%20maten