forbrukermakt

Nervegift i maten

Vi er ført bak lyset: Sannheten: Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i mange konvensjonelle matvarer.

NRK skriver:

«Spor av nervegift i sitrusfrukt i Norge og Sverige». Litt lenger ned i artikkelen kan vi lese:

«Klorpyrifos er funnet i økologisk lime fra Colombia, skriver norske Mattilsynet i sin årlige rapport fra 2018 som ble lagt fram i september. Den er også funnet i appelsiner fra Egypt, grapefrukt fra Israel og Tyrkia, spisedruer fra Chile og klementiner fra Spania.»

NRK har altså hovedfokus på at det er funnet CPF i økologisk lime. I den første artikkelen hadde de ikke skrevet at CPF også er funnet i andre matvarer slik som det nå star. Jeg har hørt flere som sier noe slikt som:  «Nå kan vi ikke spise økologisk heller da – det er jo funnet nervegift der.» De leste da kanskje bare den første utgaven av artikkelen. Dette at NRK hadde skrevet «feil» i den første artikkelen, står nå som en liten notis nederst i artikkelen. Men de som leste den første artikkelen, leste den neppe en gang til og fikk ikke med seg helheten.

Etter dette og flere andre oppslag om saken her rett før jul, er myten om at økologisk ikke er noe bedre enn konvensjonelt styrket. Vi kan jo lure på hva som er hensikten med å spre feilinformasjon på denne måten – for sannheten er helt annerledes enn det media gir inntrykk av – selv når de skriver at CPF også finnes i  andre matvarer.

Her er sannheten tatt fra i Mattilsynets rapport:

Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i epler fra Polen, pærer fra Kina, ris fra India, rosiner fra Iran og fra Pakistan, druer fra Chile og oliven fra Hellas og Tyrkia. Og da skal det også bemerkes at restene som var i den økologiske limen fra Colombia var langt under grenseverdien.

Totalt var det CPF (dvs både prøver over og under grenseverdi) i 2 av 6 prøver av grapefrukt fra Israel, i 2 av 3 prøver av grapefrukt fra Tyrkia og i 1 av de 2 prøvene som ble tatt av hvete fra Polen. Når det gjelder klementiner fra Spania, var det CPF i 1 av 11 prøver, men i tillegg 3 prøver med CPF-metyl. I den ene prøven som ble tatt av klementiner fra Italia var det også CPF-metyl. I mandariner var det CPF i den ene prøven som ble tatt fra Marokko. I de to prøvene av mandariner fra Spania, ble det funnet CPF i den ene, den andre hadde CPF-metyl. Så om vi oppsummerer prøvene som er tatt med her, er det samlet sett 12 funn i 25 prøver, hvilket vil si i nesten 50%. I olivenolje ble det funnet CPF i 1 av 5 prøver fra Italia og i 1 av 5 prøver fra Spania.

Til orientering: I 2013 var det CPF i 82% av alle appelsiner og i 86% av alle klementiner fra Spania. I 2017 var det ca 50%. Det vil si at mengden heldigvis har gått ned. Men min oppfatning er at Mattilsynet burde ha fokusert på dette. CPF var forbudt i Norge, men likevel akseptert i importert frukt. Dette er til ettertanke. Mattilsynet uttalte at vi må akseptere at andre land har en annen praksis enn oss og tillater at det blir importert selv om det er forbud i Norge. Vi bør også merke oss at CPF har vært like farlig hele tiden. Og hva med virkningene av de andre 138 ulike plantevernmidlene som ble funnet i maten i 2018?

CPF kan ikke vaskes av og muggmidler finnes i 100 % av all importert citrus.

Professor Ketil Hylland uttaler i denne samme artikkelen i NRK at det er tvilsomt om giften kan vaskes av. Giften kan IKKE vaskes av. CPF er et systemisk insektmiddel som er i hele frukten eller grønnsaken, ikke bare i skallet! Men Hylland har rett i at gift ikke kan vaskes av. Muggmidlene som er på 100% av de konvensjonelle citrusfruktene trekker inn i skallet og frukten og påvirker oss også. Og som sagt: Det er muggmidler i 100% av alle citrusfruktene!

Sprøytemiddelrester generelt i konvensjonell frukt og grønt:

Det er interessant å merke seg at av de 1155 prøvene som ble tatt av konvensjonell mat av vegetabilsk opprinnelse, var det rester av plantevernmidler i 624 av prøvene – i snitt 54% ! Det var rester av sprøytemidler i 67% av det importerte og i 34% av det norskproduserte. Det ble funnet 139 ulike sprøytemiddelrester totalt, 130 i importert mat og 44  i norskprodusert.

I frukt var det i snitt sprøytemiddelrester i 72% av prøvene,  81% av bærprøvene hadde rester av sprøytemidler, 48% av grønnsakprøvene og halvparten av urteprøvene. Urtene er for øvrig der det er høyest verdier. I korn og ris var det 26% av prøvene som hadde  giftstoffrester.

Sprøytemiddelrester generelt i økologisk frukt og grønt:

Det ble tatt 197 prøver av økologisk frukt, grønt, bær og urter – og det ble funnet 2 prøver som brøt økoregelverket. Den ene var lime fra Colombia, den andre kaffe fra Honduras.

MED ANDRE ORD: 1% i snitt i det økologiske hadde sprøytemiddelrester i forhold til det konvensjonelle der det var i snitt 54%.

NÅR SKAL DENNE SANNHETEN KOMME UT TIL BEFOLKNINGEN UTEN AV MEDIA OG MATTILSYNET SKAL GI INNTRYKK AV AT ØKOLOGISK IKKE ER NOE BEDRE ENN KONVENSJONELT – AT Å SPISE ØKOLOGISK IKKE HAR NOEN HENSIKT?

BEFOLKNINGEN FORTJENER Å FÅ VITE SANNHETEN OG IKKE BLI FØRT BAK LYSET!

Er det sant at konvensjonell mat er like sunn som økologisk?

Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?

Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?

Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?

VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.

side_098

Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.

MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.

Forskernes hypoteser om årsak:

  • Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
  • Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
  • En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.

Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de (mer…)

Hvor ofte er det egentlig giftstoffer i maten?

Nesten 80 % av den frukten vi kjøper i butikken har rester av gift, og mer enn 80% av bærene. Når det gjelder grønnsaker og urter er det «bare» ca. annenhver, men hele 10% av urtene har giftstoffrester over grenseverdien.

Mattilsynet fokuseres på at det er over 98% som er innenfor de fastsatte grenseverdiene når de offentliggjør «Rapport og plantevernmidler i næringsmidler i 2015». De opplyser derfor at det er «Lavt Innhold av plantevernmiddelrester i maten i 2015». Det står ikke noe om hvor stor prosent av matvarene som inneholder gift. Da må man inn i rapporten som er utarbeidet av NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) i samarbeid med Mattilsynet. Rapporten for foregående år kommer i juni året etter. Dvs at rapporten fra 2015 ble offentliggjort i juni 2016.

Der kan vi lese at i snitt var det under 1% av det økologiske som hadde spor av giftstoffer mens 75,7% av den konvensjonelle frukten og hele 84,8% av bærene hadde rester av sprøytemidler. Det er færre funn av plantevernmiddelrester i grønnsaker som hadde 45 % og urtene med 55,1 %. Når det gjelder funn over grenseverdien er det større i grønnsaker og urter (hhv. 2 % og 10,3 %) enn i frukt (0,5 %) og bær (ingen funn over grenseverdi).

SONY DSC

SONY DSC

Generelt er norsk mat mye reinere enn importert  (med unntagelse av jordbær og bringebær ) så om du ikke finner økologisk, så kjøp norsk! 

Noen matvarer har gjennom flere år hatt mye giftstoffrester, andre matvarer har sjelden hatt giftstoffrester i seg.

Så når er det viktigst å velge økologisk? Og når er det ikke fullt så viktig? (mer…)