Innledning

Er det riktig at vi er friske og ved god helse i Norge? Jeg konkluderer med det motsatte og påstår at en av de viktigste grunnene til det er innholdet i maten. Jeg er selvfølgelig klar over at mosjon, stress og psykososiale forhold spiller inn i stor grad. Men selv om vi mosjonerer, har det bra på jobb og privat og ikke stresser mer enn kropp og psyke tåler, så vil vi bli syke – av maten. Eller rettere sagt, så vil vi bli syke av giftstoffene i maten – fordi giftstoffene dreper tarmbakteriene våre. Med ødelagt tarmflora – det som også kalles mikrobiota – vil vi på kort eller lang sikt kunne få mange ulike sykdommer. En annen ting er at fettet vi spiser skader helsa direkte, i tillegg til at fettsyrene også er vesentlige for at tarmbakteriene skal kunne leve et godt liv.

Det er mange motstridende opplysninger som kommer fram i media og andre steder. Dersom vi skal gjøre oss opp en mening om hva som er feilaktig og hva som medfører riktighet i forhold til hva slags mat som er bra for oss, da må vi ha så mye kunnskaper at vi kan ta den vurderingen. Vi må ha nok kunnskap til å kunne ta informerte valg i for- hold til hva vi skal spise- og ikke spise – for å opprettholde god helse.

De fleste jeg snakker med gir uttrykk for at det er vanskelig å vite, vanskelig å forstå hva som er riktig i forhold til mat og kost- hold fordi opplysningene er motstridende og sprikende.

Omtrent daglig er det oppslag i media om at det vi trodde var sunt, er usunt – og ikke bare det – det er faktisk kreftfremkal- lende. Vi blir oppgitte og frustrerte. Vi mister

oversikten, mister helheten, vet ikke lenger hva vi skal tro og ikke tro.

Mange ønsker å vite hva det er i maten. De leser derfor innholdsfortegnelser som det er umulig å forstå konsekvensene av om de ikke har satt seg grundig inn i forkortelser og hva de egentlig betyr, hva stoffene inneholder og hvordan de fungerer i maten og i kroppen.

Andre orker ikke å sette seg inn i dette i det hele tatt, bare kjøper det de har lyst på og spiser det de er vant til. De velger mer eller mindre ubevisst å tro at det de kjøper i butik- kene er bra.

Mettet fett har vært ansett som hovedår- saken til hjerte- og karsykdommer i flere tiår. Så med ett er det noen som påstår at marga- rin, brød og sukker er årsak til hjerteproble- mene.

Sterke stemmer vil fremme det økolo- giske, og like sterke og fortsatt sterkere stem- mer hevder at økologisk overhodet ikke er bedre enn konvensjonell mat. Noen hevder til og med at det er skadelig for både mennes- ker og jorda vår.

Er det noe rart at vi blir forvirret og gir opp? Gir opp å forstå, lukker øyne og ører og spiser maten vi får i nærbutikken – og er mer frustrert over prisene enn over innholdet.

Det som er noe av problemet med opp- lysningene vi får, er at de ikke henger sam- men. De gir oss ikke et bilde, de gir oss bare en følelse av kaos. Det er også et faktum at en del opplysninger er bevisst feilaktig lagt fram, eller ikke lagt fram på grunn av ønsket om å tjene penger. Det kan også synes som om noen ikke vil endre mening på grunn av at det har gått prestisje i saken.

 

Jeg tenker som sagt at om vi skal kunne vurdere hva som er sant og riktig, så må vi ha kunnskap. Da må vi kunne se sammen- henger. Da må det vi vet lage en logikk som tilsier at vi kan si: Ja, da blir det logisk at … Eller: Aha, det kan være grunnen til at …

 

  • stadig flere får problemer med for- døyelsen og
  • stadig flere får allergi
  • sykdommer som fibromyalgi og utbrenthet har så stort omfang
  • prompen lukter så vondt og noen har så dårlig ånde
  • flere og flere får glutenintoleranse og
  • stadig flere får laktoseintoleranse
  • stadig flere får problemer med lavt stoffskifte,
  • forekomsten av diabetes øker og
  • stadig flere får kreft
  • vi har mye beinskjørhet selv om vi drikker mye melk
  • flere og flere barn og unge får problemer med ADHD, uro og konsentrasjonsproblemer og
  • sykefraværet på grunn av psykiske lidelser er så stort

 

Slik kunne jeg fortsatt ganske lenge, og det er det jeg skal gjøre i denne boka. Jeg ønsker nemlig at du skal kunne si alt det som står over her, se disse sammenhengene og flere til. Og jeg ønsker at du skal se hvilke sammenheng det har med maten du vanligvis har på bor- det, maten i butikkene. Du skal ut ifra kunn- skapene jeg etter beste evne gir deg, kunne vurdere utsagn og opplysninger og danne deg din egen mening. Jeg skal ikke påstå at jeg vet Sannheten. Det er det ingen som gjør. Men jeg opplever at jeg gjennom den kunnskapen jeg har tilegnet meg, ser et bilde som gir en hel- het. Den ønsker jeg å dele.

Kunnskapen har jeg samlet gjennom flere år i arbeid med mennesker som i all hovedsak har slitt med tarm og tarmhelse og hatt andre problemer i tillegg, gjennom utdanning, kurs og en del tusen siders lesing.

Jeg ser at bevisstheten når det gjelder viktigheten av tarmbakteriene stadig øker i samfunnet, og jeg håper at denne boka skal aksellerere denne prosessen. Da jeg bestemte meg for å skrive denne boka seinhøstes 2010, var det veldig lite fokus på disse temaene. I november 2012, da jeg intensiverte skrivin- gen, var det kommet en god del forskning. Det ble stadig mer å finne om temaene tarm- helse og tarmbakterier. Nå «tar det av» og flere av avisene har hatt lange artikler om temaene i løpet av den siste tiden. «Våre ven- ner bakteriene», «Multiresistente bakterier i kylling», MRSA i gris», «Færre bakterier fører til allergier», «Kvinner som spiser økologiske grønnsaker har 21 prosent lavere risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning enn de som spiser konvensjonelle grønnsaker» og «Omega3-fettsyrer kan hjelpe barn med adferdsvansker» er bare noen av de overskrif- tene som har preget norske aviser det siste halve året.

”Sjarmen med tarmen” av Giulia Enders ble jeg klar over etter omtalen i Skavlan nå i februar, og magasinet til Dagens Næringsliv, D2 hadde en artikkel om ”melkeringer” – mennesker som går sammen for å få kjøpt upasterurisert melk, 20. februar. I Ekko på P2 26. februar, fortalte en forsker at maga- sinet Nature hadde publisert en studie som viser at emulgatorer og fortykningsmidler i maten dreper bakterier, og kan være årsaken til tarmbetennelser.

  1. 27. februar hadde D2 en 10 siders artik- kel med tittel ”Tarmheving”. Der blir tarmen omtalt som kroppens glemte organ, og det ble framhevet at bakteriene kan være avgjø- rende for helsa vår. Alt dette var etter at jeg var ferdig med å skrive. Jeg håper det blir mange flere artikler, flere bøker og stadig høyere bevissthet rundt dette viktige helsete- maet i tiden framover.

 

Skal vi takke for maten?

En av fire mennesker er ifølge tall fra Norges Astma- og Allergiforbund av den oppfat- ning at de ikke tåler den maten de spiser.

 

En av fire. Det er godt over en million men- nesker som hver dag opplever at de får ube- hag eller blir syke av maten de spiser!

Det at flere alvorlige sykdommer øker, er et meget negativt tegn. Så hva om en av de viktigste årsakene er maten, det vi dytter inn i munnen?

Vi hører ofte at sykdomsutviklingen har sammenheng med livsstilssykdommer, vi spiser galt og beveger oss for lite. De fleste av oss vet at det er tilfelle, og ofte har vi vel dårlig samvittighet for den lettvinte maten og at vi ikke trimmer oftere. Trimmingen kan vi gjøre noe med. Ferdigmaten kan vi gjøre noe med. Men vi som forbrukere kan ikke like lett spise sunt – når det ikke er mulig å kjøpe sunn mat i norske butikker. Det er mat- myndigheter, matprodusentene og i særlig grad matvarekjedene som bestemmer hva vi skal spise. Det er der ansvaret i all hovedsak ligger, ikke på den enkelte av oss. Å fokusere på den enkelte, er å skyve ansvaret over på feil sted. Så lenge vi ikke kan velge å spise noe annet enn den maten som er i butikkene i dag, så kan ikke vi forbrukere ta ansvaret for utviklingen av helsa vår i særlig stor grad.

Det vi kan ta ansvar for, er å bli informert og bruke den forbrukermakta som vi har. Den er stor. Eksempelet med kyllingsalget som har gått kraftig ned i siste del av 2014, og som fortsatt i februar 2015 ligger ca 20 pro- sent lavere enn på samme tid i fjor, er et godt eksempel. Det viser at når vi får informasjon vi ikke liker om et produkt, så slutter vi i stor grad å kjøpe det.

Det at vi spiser sukker selv om vi vet det er skadelig, det er for så vidt greit. Det at mange røyker selv om de vet det er farlig, det er også greit på et vis. Men om du kjøper mat du tror er sunn fordi produsenter og myn- dighter sier det, mens maten er skadelig for deg og barna dine, og dere blir syke av den

– det er ikke greit!

Jeg ønsker at flest mulig skal få så mye informasjon om de produktene som selges i norske butikker, at veldig mange slutter å kjøpe dem. På den måten kan vi påvirke mat-produsentene til å lage sunnere og mindre helseskadelig mat. Historien viser at det nyt- ter, selv i Norge. Det er ikke bare kyllingen som har fått redusert salg. Palmeoljen er også faset ut og Toro, som er en stor suppeprodu- sent, har sluttet å bruke mononatriumgluta- mat i sine produkter – også etter påtrykk fra oss forbrukere.

Mitt mål er at vi skal kunne gå i butikken og kjøpe maten i hyllene, og vi skal vite, ikke tro eller bare anta, at den er bra for oss, bra for tarmbakteriene. Det er ikke vi som skal snu all innpakket mat for å sjekke om det er noe helseskadelig i det produktet vi har i hånda. Det er myndigheter og produsentene som skal sørge for at den maten som blir pro- dusert, ikke inneholder noe som kan skade. Det er mulig fordi det finnes akternativer, alternativer som heller ikke gjør produksjo- nen dyrere.

Jeg er klar over at disse temaene kan skape heftig debatt. Myndigheter og produ- senter vil muligens komme med sterke argu- menter for å beholde ting slik de er.

Jeg vil at det skal bli endinger slik at vi kan få grunn til å takke for maten, noe vi ikke har i dag.

 

Jeg vil takke

Om vi ikke kan takke for dagens butikkmat, så vil jeg gjerne takke Fride Aasen og Jens Veiersted ved Tunsberg Medisinske Skole, Vegard Holum fra San Helse AS og Lars Ranes fra Soma Nordic AS for faglige innspill og gode forskningstips. Jeg vil også takke mine

”førstegangslesere” som for snart to år siden leste manus og ga meg gode ideer og tips til fortsettelsen. Stor takk til Carin Ramse, Ann Lise Torvik, Kristin Hagemann, Ingeborg Hatlem, Kjersti Eliassen og Anne Nielsen som holdt ut gjennom flere versjoner – og til Ingun Grande som kom med forslaget til bokens tit- tel. Egil Davidsen i Kolofon Forlag skal ha stor takk for hjelp til produksjonen av boka.

 

Hurdal, mars 2015

Eva Fjeldstad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s