Det å gi en utfyllende kommentar til denne artikkelen vil strekke seg over flere sider. Men noen generelle kommentarer er det på sin plass å gi: I utlandet er det mye forskning som viser at det å måle IgG og IgA i blodet, er et nyttig redskap for å hjelpe de som er syke til å få bukt med sine helseproblemer. Dette har jeg dokumentert i boka «Takk for maten?». At norske leger ikke gjør denne formen for diagnostikk og opplyser at det ikke finnes forskning som viser hensikten med matintoleransetester, er beklagelig.

Det at friske mennesker også har IgG og IgA i blodet i små mengder, er naturlig fordi tarmen i perioder kan slippe proteinrester ut i blodet. Tarmen er en meget tynn slimhinne som kan bli skadet. At kroppen rydder opp på denne måten, er en naturlig del av vårt immunsystem. Når er person derimot har store mengder IgG eller IgA i blodet, gir det som regel symptomer. Min oppfatning er at man skal la være å spise de matvarene som gir store utslag.

Det aller viktigste er imidlertid å reparere tarmslimhinna! Det er etter min mening det som er det største problemet i dag: Maten vi spiser dreper tarmbakteriene og skader tarmslimhinna slik at stadig flere opplever problemer med fordøyelsen.

Hadde det ikke vært en god ide å spørre hvorfor en av fem nordmenn opplever at de blir dårlige av maten de spiser i stedet for å henge ut de som hjelper de som har plager? Jeg håper at VG har mot og vett nok til å offentliggjøre historiene til alle de som har blitt hjulpet av disse testene og fått råd om hvordan de skal reparere tarmslimhinna og fordøyelsen for øvrig. Jeg håper også at VG vil granske maten som blir solgt til oss nordmenn og finne forklaringene på hvorfor så mange blir syke av den. Dette har jeg også forklart grundig i «Takk for maten?»