Uncategorized

Jordbær er fortsatt giftbomber

Norske jordbær var verstingen av alle varer du kunne kjøpe i norske butikker i både 2017 og 18 – og var det også i 2019. I 2017 og 18 hadde verstingen 8 og 9 ulike sprøytemidler i ett bær og i 2019 var det to prøver med 7. I alle disse årene var det i snitt 94% av alle jordbærene (både norske og importerte) som hadde sprøytemiddelrester. I 2017 var det i snitt 3,9 ulike sprøytemiddelrester i hvert norske bær – mens det i 2019 var i snitt 4,7 ulike sprøytemiddelrester i hvert bær – tilsammen 90 funn i 19 av de 21 prøvene som ble tatt av norske jordbær i følge Mattilsynets rapport. Lager vi snittet med alle de 21 prøvene, var det i gjennomsnitt 4,3 ulike sprøytemiddelrester i hvert eneste bær.

Vi vet at sprøytemiddelrester er skadelige for blant annet tarmbakterier, hormonsystemet og helsa generelt. Forskerne er opptatt av at de vet at sprøytemidler i blanding er farligere enn ett og ett. Så da kan vi spørre oss hva som skjer når vi spiser store mengder jordbær hver dag – eller nesten hver deg – gjennom en hel jordbærsesong.

Allergi? Jeg var i går innom helsekosten der jeg pleier handle, og vi kom inn på jordbærene. Der fortalte de at det stadig kommer foreldre innom som forteller at barna har blitt allergiske for jordbær. De anbefaler å prøve økologiske da de har erfaring fra at mange da kommer tilbake og forteller at barna godt tåler de jordbærene som er uten sprøytemiddelrester.

Store eller små mengder? Mattilsynet og jordbærdyrkerne vil antagelig svare at det er så små mengder i forhold til grenseverdien at det ikke er forbundet med noen helseskade å spise dem. At det er små mengder i de fleste bærene, er faktisk riktig. Men er det riktig at det ikke er farlig selv om det er godkjent i EU?

Det er store mengder som er tillatt brukt, og gjennomsnittlig lave funn. For å ta ett eksempel: Det er godkjent med inntil 6 mg pr kg jordbær av soppmiddelet Boskalid. (Boskalid er for øvrig det sprøytemiddelet det oftest ble funnet rester av). I en prøve fra 2019 er det 0,1 mg pr kg, i en annen 0,64 og i en tredje 0,064. 0,64 er 10 % av det lovlige og 0,064 er bare en liten promille. Med andre ord så kan mengden variere, og at det er en blanding av 4-5 soppmidler, kan til sammen gi høye verdier i mange bær.

Helseskadelig eller ikke? André Leu fra Australia, tidligere President i The International Federation of Organic Agricultural Movements (IFOAM) har skrvet et bok (The Myths of safe Pesticides (ISBN 978-1-60173-084-8) om temaet og hevder at små mengder av noen av plantekjemikaliene fungerer som hormoner. Det er på det viset verre med små mengder enn med store fordi kroppen kan oppfatte store mengder som gift og skiller det ut. Han mener det er forsket alt for lite på dette og mener at grenseverdiene som er satt, ikke har noen verdi.

Våre myndigheter er klar over at sprøytemiddelrester kan fungere som hormoner. Enkelte typer er til og med omtalt som «obesogener» (at de har hormonelle virkninger som kan føre til overvekt) og andre som diabetogener (har hormonell virkning som kan gi diabetes).

Leu mener 0-verdi er det eneste fornuftige. I fjor ble det slått fast at Klorpyrifos – et innsektsmiddel som særlig har vært brukt på sitrusfrukter, var farlig for hjernens utvikling hos barn selv i mikrioskopiske mengder (Dagbladet 6.8).

Harvard-professoren Philippe Grandjean som var medforfatter i en rapport fra Europaparlamentet offentliggjort i februar 2017,viser til tre ulike langtidsstudier fra USA som viser hjerneskader forbundet med klorpyrifos ved den «laveste påvisbare dosen». Grandjean understreker at det ikke er en nedre grense som er akseptabel i forbruksvarer når det gjelder CPF. Innholdet skal være lik 0. (se mer om CPF her)

Så hva da med soppmidlene som brukes på jordbær? Det er en annen type sprøytemidler enn innsektsmidlene omtalt over. Men kan vi trygt spise dem?

Hva bør vi gjøre? Min holdning er at jeg ikke vil ha de konvensjonelle jordbærene. Jeg vil gjøre det jeg kan for å få tak i økologiske jordbær og vil oppfordre dere til å gjøre det samme. Det er med jordbær som med alt annet; jo større etterspørsel, dess lettere blir det å få tak i. Og om vi etterspør og gjør det vi kan for å kjøpe direkte fra de som dyrker det, kan vi påvirke den mer konvensjonelle produksjonen også. Bønder trenger trygghet for å få omsatt produktene de lager. Det kan bli en god sirkel: Vi etterspør, bøndene dyrker økologiske jordbær i større grad, og de blir lettere å få tak i for de fleste.

Beste jordbærhilsener fra Eva Fjeldstad, forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!»

Er glyfosat skadelig for oss mennesker – eller er det ikke?

Tractor spraying soybean field

I den forrige artikkelen om sprøytemidler skrev jeg om insektmiddelet Klorpyrifos (CPF). Det er nå fra januar 2020 forbudt, men har vært diskutert og omstridt i mange år.

Diskutert og omstridt er også ugrasmiddelet Glyfosat som er et av de mest brukte sprøytemidlene i Norge – og her er det muligens enda vanskeligere å gjøre seg opp en mening om dette ugrassmiddelet er farlig for oss mennesker eller ikke. Forskning og artikler spiker i alle retninger, så hva skal vi forbrukere tro?

Jeg har det ganske enkelt fordi jeg har den oppfatningen at vi bør få i oss minst mulig av sprøytemiddelrester uansett. Dette synet støttes av stadig flere funksjonellmedisinere og forskere innen medisinen. Alle sprøytemidler er brukt for å hindre vekst og utvikling – enten av ugras, sopp eller insekter, og det vil uansett være uheldig på ett eller annet vis, for oss og for naturen rundt oss. Men innledningsvis er det kanskje greit å nevne at CPF og Glyfosat bare er 2 av 139 ulike sprøytemiddelrester som ble funnet i 54% av matvarene av vegetabilsk opprinnelse i 2018 ifølge Mattilsynets rapport.

Litt om hva glyfosat er:

Glyfosat er et systemisk bredspektret ugrasmiddel som virker på de fleste en- og tofrøbladede arter. Glyfosat dreper ugresset ved at det ødelegger et enzym som plantene trenger for å danne tryptofan. Systemisk innebærer at det opptas av planten og påvirker alle deler av planten. Glyfosat er det virksomme stoff i blant annet Rambo, Roundup Garden, Roundup Turbo og Keeper Mot Ugress. Glyfosat brukes hovedsakelig mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Det kan også bli brukt i moden byggåker, og er et av de vanligste sprøytemidlene brukt i privathager. Glyfosat ble Introdusert i 1974 av det amerikanske bioteknologi- og agrokjemikonsernet Monsanto som nå er kjøpt opp av Bayer.

Glyfosat er forbudt i mange land i privathager og ble så vidt godkjent for bruk i 5 nye år i november 2017. Tysklands landbruksminister Christian Schmidt handlet i strid med (mer…)

Åpent brev til Anne Lindmo etter Lindmo fredag 21.2.2020

Til Anne Lindmo.

Jeg har lenge ønsket å skrive til deg og fortelle hvor imponert jeg er over deg og hvilken glede har av programmene dine.

Du er veldig flink til å stille spørsmål og få fram viktige perspektiver. All ære:-). Jeg ser sjelden på TV, men fredagskvelden er en kveld jeg ikke har noe imot å sitte alene og se på programmene.

Men fredag 21. februar ble jeg alvorlig skuffet og lei meg: Hvorfor skal du hive deg på den bølgen med feilinformasjon om helsetilstanden til det norske folket og være med på hetsingen av de som tenker og handler alternativt?

Denne legen, Sahir som du hadde besøk av på fredag sa: «Vi har den beste helsa» Han sa ikke den beste helsa i verden, men det lå i kortene. Er du klar over at det er en usannhet som «noen» av en eller annen grunn forsøker alt de kan å få oss til å tro på? Fakta er at (mer…)

Nervegift i maten

Vi er ført bak lyset: Sannheten: Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i mange konvensjonelle matvarer.

NRK skriver:

«Spor av nervegift i sitrusfrukt i Norge og Sverige». Litt lenger ned i artikkelen kan vi lese:

«Klorpyrifos er funnet i økologisk lime fra Colombia, skriver norske Mattilsynet i sin årlige rapport fra 2018 som ble lagt fram i september. Den er også funnet i appelsiner fra Egypt, grapefrukt fra Israel og Tyrkia, spisedruer fra Chile og klementiner fra Spania.»

NRK har altså hovedfokus på at det er funnet CPF i økologisk lime. I den første artikkelen hadde de ikke skrevet at CPF også er funnet i andre matvarer slik som det nå star. Jeg har hørt flere som sier noe slikt som:  «Nå kan vi ikke spise økologisk heller da – det er jo funnet nervegift der.» De leste da kanskje bare den første utgaven av artikkelen. Dette at NRK hadde skrevet «feil» i den første artikkelen, står nå som en liten notis nederst i artikkelen. Men de som leste den første artikkelen, leste den neppe en gang til og fikk ikke med seg helheten.

Etter dette og flere andre oppslag om saken her rett før jul, er myten om at økologisk ikke er noe bedre enn konvensjonelt styrket. Vi kan jo lure på hva som er hensikten med å spre feilinformasjon på denne måten – for sannheten er helt annerledes enn det media gir inntrykk av – selv når de skriver at CPF også finnes i  andre matvarer.

Her er sannheten tatt fra i Mattilsynets rapport:

Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i epler fra Polen, pærer fra (mer…)

LIK FB-siden: «Vi som ønsker økologiske jordbær»

Jeg opprettet denne FB-siden i dag fordi jeg oppfatter at det er mange som er interessert i dette temaet. I går fikk jeg en del meldinger på mail fra wordpress, og da jeg gikk inn på denne nettsiden, så hadde 3895 personer i løpet av onsdagen lest innlegget: «Norske jordbær er giftbomber» fra i fjor sommer. Torsdag 1ste juni hadde artikkelen 35.195 visninger. Jeg innrømmer gjerne at jeg aldri har hatt så mange visninger på en dag på denne siden min før – så interessen her må som sagt være stor.

Jeg ønsker nå at mange skal like FB-siden og dele erfaringer og meninger slik at vi sammen kan vise myndigheter og produsenter at vi ønsker økologiske jordbær. I Danmark er over 60% av alle jordbær økologiske, så det går an!

DEL SIDEN ! 🙂 Om denne siden kommer til like mange som har lest «Norske jordbær er giftbomber», og alle liker den, vil siden ha 50.000 likerklikk på kort tid. I dag hadde innlegget 11.187 visninger for en time siden. Det vil si at over 50.000 har lest inlegget på to dager.

La oss gjøre en innsats for å få økologiske bær!!!
MVH Eva

Er det sant at konvensjonell mat er like sunn som økologisk?

Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?

Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?

Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?

VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.

side_098

Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.

MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.

Forskernes hypoteser om årsak:

  • Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
  • Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
  • En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.

Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de (mer…)

Hvor ofte er det egentlig giftstoffer i maten?

Nesten 80 % av den frukten vi kjøper i butikken har rester av gift, og mer enn 80% av bærene. Når det gjelder grønnsaker og urter er det «bare» ca. annenhver, men hele 10% av urtene har giftstoffrester over grenseverdien.

Mattilsynet fokuseres på at det er over 98% som er innenfor de fastsatte grenseverdiene når de offentliggjør «Rapport og plantevernmidler i næringsmidler i 2015». De opplyser derfor at det er «Lavt Innhold av plantevernmiddelrester i maten i 2015». Det står ikke noe om hvor stor prosent av matvarene som inneholder gift. Da må man inn i rapporten som er utarbeidet av NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) i samarbeid med Mattilsynet. Rapporten for foregående år kommer i juni året etter. Dvs at rapporten fra 2015 ble offentliggjort i juni 2016.

Der kan vi lese at i snitt var det under 1% av det økologiske som hadde spor av giftstoffer mens 75,7% av den konvensjonelle frukten og hele 84,8% av bærene hadde rester av sprøytemidler. Det er færre funn av plantevernmiddelrester i grønnsaker som hadde 45 % og urtene med 55,1 %. Når det gjelder funn over grenseverdien er det større i grønnsaker og urter (hhv. 2 % og 10,3 %) enn i frukt (0,5 %) og bær (ingen funn over grenseverdi).

SONY DSC

SONY DSC

Generelt er norsk mat mye reinere enn importert  (med unntagelse av jordbær og bringebær ) så om du ikke finner økologisk, så kjøp norsk! 

Noen matvarer har gjennom flere år hatt mye giftstoffrester, andre matvarer har sjelden hatt giftstoffrester i seg.

Så når er det viktigst å velge økologisk? Og når er det ikke fullt så viktig? (mer…)

Norske jordbær er giftbomber.

Slutt å kjøpe norske jordbær ! 

La oss gjøre noe for å få giftfrie bær!!

Jordbær

Hele 95% av alle norskproduserte jordbær inneholdt sprøytemiddelrester i 2015. Dette kom fram i Mattilsynets rapport  som ble offentliggjort 16. juni 2016: «Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015».  De lekre røde bærene var en av matvarene som hadde flest giftstoffer i seg. Den norskproduserte varen som toppet statistikken, var en jordbærprøve med 8 ulike sprøytemiddelrester. Det ble tatt 46 prøver av norske jordbær (friland og tunell samlet) og de inneholdt til sammen 179 sprøytemiddelrester. DVS et snitt på 4 (3,9)  i hvert bær. Totalt ble det funnet 13 ulike sprøytemidler. Dette har vært økende de siste årene, så det er ingen grunn til å tro at det er færre sprøytemiddelrester nå i 2016.

Skal vi forbrukere kunne få kjøpe giftfrie/økologiske bær, må vi vise at det er det vi ønsker ved IKKE å kjøpe de jordbærene som nå er på markedet.

(Denne artikkelen ble skrevet i juli 2016 og over 70.000 har lest innlegget nå i juni 2017. Jeg har derfor opprettet en FB side: Vi som ønsker økologiske jordbær som jeg vil be deg om å like slik at vi kan vise myndigheter og produsenter hva vi ønsker. MVH Eva)

Når vi forsto hvor dårlig det sto til med norsk kylling, sank salget med 20%. Da var produsentene nødt til å tenke nytt. Om vi lar jordbærsalget synke, er det større sjans for at vi til neste år kan får jordbær uten gift. (mer…)

2. og 26. mai – foredrag om økologisk mat for din sunnhet og for jordas befolkning

2.mai 17-19.30 er det foredrag på Eldorado bokhandel og 26. mai fra 13-15.30 er det samme foredraget på Majorstua bibliotek. Jeg skal snakke om «Er økologisk mat sunnere enn konvensjonell mat» og Aksel Nærstad i Utviklingsfondet skal snakke om «Kan økologisk landbruk fø verdens befolkning?». Det er Oslo og Omegn Økologiske Hagebrukslag som arrangerer foredragene. Les mer her