Uncategorized

TARMBAKTERIENE, IMMUNSYSTEMET, COVID-19 OG VAKSINENE.

Dette innlegget er opprinnelig fra 21.01.2021. Det har ved en feiltagelse blitt fjernet fra siden min. Men nå legger jeg det altså tilbake – selv om rekkefølgen på innleggene da blir feil.

Det er «moro» å lese nå at jeg for ett år siden skrev at:

..»Vaksinen kan beskytte deg mot Covid-19, men det er ingen godkjente vaksiner som forebygger COVID-19….»

…..»I tillegg kan vi lese at Moderna-vaksinen er virksom i minst 14 dager og Pfizer i to måneder. Og at ingen kan si noe om hvor lenge vaksinene varer eller om bivirkninger ut over dette. Varigheten av en eventuell virkning er med andre ord ikke klarlagt. Og igjen: Ingen vet noe om langtidsbivirkningene!«…….

«Det er usikkerhet om vaksinen bare fører til at den som blir vaksinert selv ikke blir så syk av Covid-19, men likevel kan smitte andre. Helseministeren har uttalt i flere nyhetssendinger at dette er usikkert. Vi vet at friske som er smittet, kan smitte andre selv om de ikke har noen symptomer, de er asymptomatiske. Hva om det er slik at de vaksinerte også smitter andre? Da hjelper det ikke på smittespredningen å vaksinere!...

Ja, det var litt av det som står lenger ned. Og innlegget fra 21.01.2021 er altså som følger:

(mer…)

Åpent brev nr. 2 til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol – et brev vedrørende vaksinasjon, bivirkninger og vaksinepass.

4,58 personer har dødd av vaksinene i snitt hver uke siden vaksinasjonsprogrammet startet – dvs 19 hver mnd eller minst en persom hver annen dag. I tillegg til 243 døde, er det 4341 som har alvorlige bivirkninger, hvilket vil si i snitt 82 alvorlig syke pr. uke eller nærmere 12 hver dag.

Jeg har ikke fått svar på mitt åpne brev av 3.11. 2021, men vil likevel stille nye spørsmål:

Vaksinene og bivirkningene.

Alle har vel fått med seg at du, den politiske ledelse og helsemyndighetene for øvrig ønsker at flest mulig/alle skal ta covid-vaksinene. Vi har nå siden 12.mars 2020 hørt om antall smittede, innlagte på sykehus og antall dødsfall på grunn av covid-19 hver eneste dag. Vi har hørt om overfylte sykehus og viktigheten av at alle vaksinerer seg for å hindre smitte, sykdom og død.

Men vi har ikke hørt noe om bivirkningene av vaksinene – sykdom og død som følge av vaksinering.

I rapporten fra legemiddelverket kan vi lese at det pr. 4.1.22 har kommet inn 48 682 meldinger om mistenkelige bivirkninger og at 25 666 av disse er behandlet.

Av tabellen under her (tabell 3 side 6 i legemiddelverkets rapport) kommer det fram at det har vært totalt 243 dødsfall på grunn av vaksinene og 4341 alvorlige meldinger unntatt dødsfall – altså i tillegg til de 243 døde dersom vi regner sammen alle vaksinetypene. Legemiddelverket sier i sin kommentar ** at årsaken til dødsfallet ikke trenger å ha vaksinen som årsak selv om det er sammenfall i tid. Men disse rapportene er gått nøye gjennom og har årsaken til døden ikke vært vaksinen, ville de vel ikke blitt tatt med her. Er dette bare en måte å få oss til å tenke at antallet er lavere? Vi vet at underrapportering også er en realitet.

Det er med andre ord i gjennomsnitt 919 meldinger pr uke om bivirkninger i de 53 ukene siden vaksinasjonsprogrammet startet – dvs 131 pr dag.

4,58 personer har dødd av vaksinene hver uke – dvs minst en persom hver annen dag og 19 i snitt hver måned. I tillegg til de døde, er det 4341 som har alvorlige bivirkninger, hvilket vil si i snitt 82 alvorlig syke pr. uke eller nærmere 12 hver dag i tillegg til de døde.

Og hva er definert som alvorlig bivirkning?

I følge Folkehelseinstituttets side er alvorlige mistenkte bivirkninger definert som hendelser som er livstruende, ender med død, fører til sykehusinnleggelse, medfører vedvarende eller betydelig nedsatt funksjonsevne eller arbeidsuførhet, eller er en medfødte anomali/fødselsdefekt (dvs skader på barnet på grunn av mors medisinbruk). 

Og hva slags bivirkninger er det snakk om?

(mer…)

Tallenes tale er klar: Vaksinering er utilstrekkelig

Sykehusinnleggelser kunne vært unngått ved bruk av omtrent bivirkningsfrie medikamenter. Å stenge ned samfunnet i stedet for å tilby gode, velprøvde medisiner, kvalifiserer i beste fall til grov uforstand slik jeg ser det.

Vi har hørt at vaksinene skulle gjøre oss trygge – og når vi ble vaksinerte, så kunne samfunnet åpne opp igjen. Vaksinene var trygge og effektive. 

Befolkningen ble vaksinert, men så viste det seg at vaksinene likevel ikke beskyttet godt nok. Mange blir syke og dør av covid – selv om de er vaksinerte. Folkehelseinstituttet vet ikke om vaksinen vil beskytte godt nok mot den nye mutasjonen. Igjen stenger samfunnet ned. Mange mister sitt levebrød og situasjonen er krevende for de fleste. 

Vi bruker vaksiner og sykehusinnleggelser som eneste behandling.

Hele tiden har vi hørt at annen behandling ikke finnes. Bare vaksinen kan redde oss. Dette til tross for at leger over hele verden har behandlet covidsyke med velkjente medisiner som Ivermectin og Hydroxycloroquin både tidlig og seint i sykdomsforløpet – og hindret sykdom og død. Hver gang behandlinsalternativer har blitt etterspurt, har våre helsemyndigheter hevdet at det ikke finnes godkjent og effektiv behandling mot covid. De siste månedene har det imidlertid vært snakk om to nye legemidler som er i produksjon, men Nakstad opplyste i direktesendt webinarsending på onsdag 15.12 at også disse primært er tenkt til sykehusbehandling.

Er det slik i resten av verden? Hva sier tallene om antall døde og vaksinerte i andre land – og hva sier tallene om land som tidlig i sykdomsfasen benytter Ivermectin.

(mer…)

Dagsrevyen fyrer opp under holdninger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt

Myter om uvaksinerte som smittebomber har feilaktig fått prege nyhetssendingene i lang tid, noe som i mange tilfeller har stengt uvaksinerte ute fra sosiale lag. Myndighetene er nå klare på at vaksinerte smitter i like stor grad som uvaksinerte. Så nå beskyldes de uvaksinerte for overfylte intensivavdelinger. Hetsen i Dagsrevyen er den samme, bare i ny forkledning. 16.12 ble bare «too much»

16.12 lar Dagsrevyen klinikksjefen på intensivavdelingen på sykehuset i Telemark uttale at uvaksinerte bør holde seg hjemme i jula og ikke besøke eldre og andre sårbare. Denne ytringen får komme til uttrykk selv om helsemyndighetene opplyser at vaksinerte også smitter. Klinikksjefen sier at den beste beskyttelsen de sårbare i samfunnet kan få, er at alle rundt dem er vaksinerte. Denne overlegen har altså ikke fått med seg at vaksinerte smitter? Line Vold fra FHI sier heldigvis at FHI ikke støtter dette at de uvaksinerte skal holde seg hjemme i jula. Men hennes korte kommentar druknet i legens mange negative utsagn om de uvaksinerte, og det er klinikksjefens uttalelser som har festet seg hos flere. Jeg har snakket med fortvilte mennesker som etter denne Dagsrevysendingen ikke lenger er velkommen hjem til jul. 

Det verste er kanskje at slike tendensiøse uttalelser rent faktisk gjør jula mer utrygg for de sårbare da de kan ha smittede vaksinerte rundt seg og tro det er trygt. Og det gjelder om de «sårbare» er vaksinert eller ikke. En forskning publisert i The Lancet viser at mellom uke 39 og 42, ble totalt 100.160 COVID-19 tilfeller rapportert blant innbyggere som var 60 år og eldre – 89,7% var fullvaksinerte og 3,4% uvaksinerte.

(mer…)

Til vår nye helseminister Ingvild Kjerkol – et åpent brev vedrørende covidvaksiner og behandling av covid.

Først vil jeg gratulere deg med jobben som helse- og omsorgsminister, og jeg håper virkelig at du vil greie å gjøre en jobb som tjener Norges befolkning!

Jeg skriver til deg for å få klarhet i hva du som helseminister mener om en del spørsmål jeg opplever det som vanskelig å få svar på – og der jeg ikke greier finne logikk og fornuft i det som blir formidlet og bestemt. Min opplevelse er at det har vært og er en meget ensidig informasjon i NRK og andre norske medier. Slik jeg ser det etter å ha lest forskningsrapporter og sett videoer i flere hundre timer – er at vi kun får høre en flik av sannheten og at det som ikke formidles til oss, er viktig kunnskap for at det norske folket skal kunne være informert nok til å ta bevisste valg. Det er mange temaer jeg kunne tatt opp, men her skal jeg kun ta opp spørsmål rundt hensikten ved fortsatt vaksinering og hvorfor covidsyke ikke får behandling med en gang de bli syke, men først når de er så alvorlig syke at de blir innlagt på sykehus.

Det første spørsmålet mitt til deg er:

Hva er hensikten med og logikken i fortsatt vaksinering slik de faktiske forholdene nå er?

På den nye regjeringens første pressekonferanse hørte vi at Camilla Stoltenberg fortelle at de fleste innlagte med covid19 nå er vaksinerte – samtidig som du oppfordret flest mulig til å la seg vaksinere. Jeg ser ikke logikken i dette.

Vi vet nå at vaksinerte smitter andre i like stor grad som uvaksinerte. Dette har vært sagt gjentatte ganger, men likevel er det størst fokus på at uvaksinerte smitter andre. Når en uvaksinert helsearbeider smittet pasienter i Bergen, ble det sagt gjentatte ganger på nyhetene. Men jeg har aldri hørt det presisert på nyhetene at vaksinerte har smittet andre – hvilket må være de fleste tilfellene av smitte etter hvert som vaksinerte både kan få symptomer og kan være asymptomatiske.

Vi vet at vaksinen mister sin virkning over noen måneder. Det har også vært sagt gjentatte ganger at dette kan skje. Nå kommer forskningen og realitetene som viser det. Tre måneder etter den andre dosen med Pfizer-vaksinen var mengden antistoffer i kroppen halvert, og sju måneder etter å ha fått andre dose av koronavaksinen til Pfizer, var kun 15 prosent av antistoffene igjen ifølge en ny svensk studie som ble offentliggjort i Dagens Medisin 1ste oktober.

(mer…)

Ødela jeg leverposteien?

I forrige uke var jeg og besøkte en venninne der datteren i huset nettopp hadde smurt leverpostei på brødskiva til sin 11 måneder gamle baby og spurte meg: Dette er vel bra mat for henne?

Hva skulle jeg svare?

Skulle jeg ødelegge troen til den unge moren på at leverpostei er bra mat for små barn? Eller redde den lille jenta fra å få mat som ikke er bra for henne? Jeg kjente at jeg nølte – hva skulle jeg si?

«Nei dessverre Hanne, konvensjonell leverpostei er ikke bra mat for små barn, eller for oss i det hele tatt».

De spørrende øynene hennes ba om et mer grundig svar. Og hun formidlet at hun ville ha et ærlig svar.

Jeg fortalte om konserveringsmiddelet Nitritt (E250) som er i all leverposten (ikke i den økologiske). Nitritt hindrer oksygenopptak i blodet og er forbudt i barnemat. Men det står ikke advarsel på leverposteiboksen om at det ikke skal gis til småbarn slik det står på honningglassene. Nitritt er også kreftfremkallende. Det er ikke uenighet om det, men det er uenighet om hvor mye vi tåler, før det blir kreftfremkallende. Jeg skrev mye om Nitritt i den første boka mi, og regnet ut at et barn på 25 kg ikke kunne spise mer enn 33 gram leverpostei eller ½ wienerpølse om dagen før hun nådde grensen Akseptabelt Daglig Inntak (ADI). Matmyndighetene har sagt at jeg krisemaksimerer og driver med skremselspropaganda. Men i vinternummeret av REN MAT (2018/19) var det en artikkel om blant annet nitritt der jeg ble intervjuet.

Dette viste seg å være for mye for et barn på 25 kg

I sitt tilsvar, måtte Mattilsynet innrømme at mine utregninger var riktige, rent bortsett fra at grensen var enda lavere enn jeg hadde regnet ut. Jeg brukte gjennomsnittstall av det jeg fant i ulike dokumenter da det var vanskelig å finne hva som var det korrekte. Men det er ikke viktig. Det viktige er, at Mattilsynet fant at et barn på 25 kg ikke kan spise mer enn 17 gram leverpostei om dagen. Det er ikke engang en av de små porsjonsboksene. Hele artikkelen som sto i REN MAT, kan du lese i vedlagte PDFer under artikkelen. (Det er sidene 56-59 i REN MAT).

(mer…)

Jordbær er fortsatt giftbomber

Norske jordbær var verstingen av alle varer du kunne kjøpe i norske butikker i både 2017 og 18 – og var det også i 2019. I 2017 og 18 hadde verstingen 8 og 9 ulike sprøytemidler i ett bær og i 2019 var det to prøver med 7. I alle disse årene var det i snitt 94% av alle jordbærene (både norske og importerte) som hadde sprøytemiddelrester. I 2017 var det i snitt 3,9 ulike sprøytemiddelrester i hvert norske bær – mens det i 2019 var i snitt 4,7 ulike sprøytemiddelrester i hvert bær – tilsammen 90 funn i 19 av de 21 prøvene som ble tatt av norske jordbær i følge Mattilsynets rapport. Lager vi snittet med alle de 21 prøvene, var det i gjennomsnitt 4,3 ulike sprøytemiddelrester i hvert eneste bær.

Vi vet at sprøytemiddelrester er skadelige for blant annet tarmbakterier, hormonsystemet og helsa generelt. Forskerne er opptatt av at de vet at sprøytemidler i blanding er farligere enn ett og ett. Så da kan vi spørre oss hva som skjer når vi spiser store mengder jordbær hver dag – eller nesten hver deg – gjennom en hel jordbærsesong.

Allergi? Jeg var i går innom helsekosten der jeg pleier handle, og vi kom inn på jordbærene. Der fortalte de at det stadig kommer foreldre innom som forteller at barna har blitt allergiske for jordbær. De anbefaler å prøve økologiske da de har erfaring fra at mange da kommer tilbake og forteller at barna godt tåler de jordbærene som er uten sprøytemiddelrester.

Store eller små mengder? Mattilsynet og jordbærdyrkerne vil antagelig svare at det er så små mengder i forhold til grenseverdien at det ikke er forbundet med noen helseskade å spise dem. At det er små mengder i de fleste bærene, er faktisk riktig. Men er det riktig at det ikke er farlig selv om det er godkjent i EU?

Det er store mengder som er tillatt brukt, og gjennomsnittlig lave funn. For å ta ett eksempel: Det er godkjent med inntil 6 mg pr kg jordbær av soppmiddelet Boskalid. (Boskalid er for øvrig det sprøytemiddelet det oftest ble funnet rester av). I en prøve fra 2019 er det 0,1 mg pr kg, i en annen 0,64 og i en tredje 0,064. 0,64 er 10 % av det lovlige og 0,064 er bare en liten promille. Med andre ord så kan mengden variere, og at det er en blanding av 4-5 soppmidler, kan til sammen gi høye verdier i mange bær.

Helseskadelig eller ikke? André Leu fra Australia, tidligere President i The International Federation of Organic Agricultural Movements (IFOAM) har skrvet et bok (The Myths of safe Pesticides (ISBN 978-1-60173-084-8) om temaet og hevder at små mengder av noen av plantekjemikaliene fungerer som hormoner. Det er på det viset verre med små mengder enn med store fordi kroppen kan oppfatte store mengder som gift og skiller det ut. Han mener det er forsket alt for lite på dette og mener at grenseverdiene som er satt, ikke har noen verdi.

Våre myndigheter er klar over at sprøytemiddelrester kan fungere som hormoner. Enkelte typer er til og med omtalt som «obesogener» (at de har hormonelle virkninger som kan føre til overvekt) og andre som diabetogener (har hormonell virkning som kan gi diabetes).

Leu mener 0-verdi er det eneste fornuftige. I fjor ble det slått fast at Klorpyrifos – et innsektsmiddel som særlig har vært brukt på sitrusfrukter, var farlig for hjernens utvikling hos barn selv i mikrioskopiske mengder (Dagbladet 6.8).

Harvard-professoren Philippe Grandjean som var medforfatter i en rapport fra Europaparlamentet offentliggjort i februar 2017,viser til tre ulike langtidsstudier fra USA som viser hjerneskader forbundet med klorpyrifos ved den «laveste påvisbare dosen». Grandjean understreker at det ikke er en nedre grense som er akseptabel i forbruksvarer når det gjelder CPF. Innholdet skal være lik 0. (se mer om CPF her)

Så hva da med soppmidlene som brukes på jordbær? Det er en annen type sprøytemidler enn innsektsmidlene omtalt over. Men kan vi trygt spise dem?

Hva bør vi gjøre? Min holdning er at jeg ikke vil ha de konvensjonelle jordbærene. Jeg vil gjøre det jeg kan for å få tak i økologiske jordbær og vil oppfordre dere til å gjøre det samme. Det er med jordbær som med alt annet; jo større etterspørsel, dess lettere blir det å få tak i. Og om vi etterspør og gjør det vi kan for å kjøpe direkte fra de som dyrker det, kan vi påvirke den mer konvensjonelle produksjonen også. Bønder trenger trygghet for å få omsatt produktene de lager. Det kan bli en god sirkel: Vi etterspør, bøndene dyrker økologiske jordbær i større grad, og de blir lettere å få tak i for de fleste.

Beste jordbærhilsener fra Eva Fjeldstad, forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!»

Er glyfosat skadelig for oss mennesker – eller er det ikke?

Tractor spraying soybean field

I den forrige artikkelen om sprøytemidler skrev jeg om insektmiddelet Klorpyrifos (CPF). Det er nå fra januar 2020 forbudt, men har vært diskutert og omstridt i mange år.

Diskutert og omstridt er også ugrasmiddelet Glyfosat som er et av de mest brukte sprøytemidlene i Norge – og her er det muligens enda vanskeligere å gjøre seg opp en mening om dette ugrassmiddelet er farlig for oss mennesker eller ikke. Forskning og artikler spiker i alle retninger, så hva skal vi forbrukere tro?

Jeg har det ganske enkelt fordi jeg har den oppfatningen at vi bør få i oss minst mulig av sprøytemiddelrester uansett. Dette synet støttes av stadig flere funksjonellmedisinere og forskere innen medisinen. Alle sprøytemidler er brukt for å hindre vekst og utvikling – enten av ugras, sopp eller insekter, og det vil uansett være uheldig på ett eller annet vis, for oss og for naturen rundt oss. Men innledningsvis er det kanskje greit å nevne at CPF og Glyfosat bare er 2 av 139 ulike sprøytemiddelrester som ble funnet i 54% av matvarene av vegetabilsk opprinnelse i 2018 ifølge Mattilsynets rapport.

Litt om hva glyfosat er:

Glyfosat er et systemisk bredspektret ugrasmiddel som virker på de fleste en- og tofrøbladede arter. Glyfosat dreper ugresset ved at det ødelegger et enzym som plantene trenger for å danne tryptofan. Systemisk innebærer at det opptas av planten og påvirker alle deler av planten. Glyfosat er det virksomme stoff i blant annet Rambo, Roundup Garden, Roundup Turbo og Keeper Mot Ugress. Glyfosat brukes hovedsakelig mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Det kan også bli brukt i moden byggåker, og er et av de vanligste sprøytemidlene brukt i privathager. Glyfosat ble Introdusert i 1974 av det amerikanske bioteknologi- og agrokjemikonsernet Monsanto som nå er kjøpt opp av Bayer.

Glyfosat er forbudt i mange land i privathager og ble så vidt godkjent for bruk i 5 nye år i november 2017. Tysklands landbruksminister Christian Schmidt handlet i strid med (mer…)

Åpent brev til Anne Lindmo etter Lindmo fredag 21.2.2020

Til Anne Lindmo.

Jeg har lenge ønsket å skrive til deg og fortelle hvor imponert jeg er over deg og hvilken glede har av programmene dine.

Du er veldig flink til å stille spørsmål og få fram viktige perspektiver. All ære:-). Jeg ser sjelden på TV, men fredagskvelden er en kveld jeg ikke har noe imot å sitte alene og se på programmene.

Men fredag 21. februar ble jeg alvorlig skuffet og lei meg: Hvorfor skal du hive deg på den bølgen med feilinformasjon om helsetilstanden til det norske folket og være med på hetsingen av de som tenker og handler alternativt?

Denne legen, Sahir som du hadde besøk av på fredag sa: «Vi har den beste helsa» Han sa ikke den beste helsa i verden, men det lå i kortene. Er du klar over at det er en usannhet som «noen» av en eller annen grunn forsøker alt de kan å få oss til å tro på? Fakta er at (mer…)

Nervegift i maten

Vi er ført bak lyset: Sannheten: Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i mange konvensjonelle matvarer.

NRK skriver:

«Spor av nervegift i sitrusfrukt i Norge og Sverige». Litt lenger ned i artikkelen kan vi lese:

«Klorpyrifos er funnet i økologisk lime fra Colombia, skriver norske Mattilsynet i sin årlige rapport fra 2018 som ble lagt fram i september. Den er også funnet i appelsiner fra Egypt, grapefrukt fra Israel og Tyrkia, spisedruer fra Chile og klementiner fra Spania.»

NRK har altså hovedfokus på at det er funnet CPF i økologisk lime. I den første artikkelen hadde de ikke skrevet at CPF også er funnet i andre matvarer slik som det nå star. Jeg har hørt flere som sier noe slikt som:  «Nå kan vi ikke spise økologisk heller da – det er jo funnet nervegift der.» De leste da kanskje bare den første utgaven av artikkelen. Dette at NRK hadde skrevet «feil» i den første artikkelen, står nå som en liten notis nederst i artikkelen. Men de som leste den første artikkelen, leste den neppe en gang til og fikk ikke med seg helheten.

Etter dette og flere andre oppslag om saken her rett før jul, er myten om at økologisk ikke er noe bedre enn konvensjonelt styrket. Vi kan jo lure på hva som er hensikten med å spre feilinformasjon på denne måten – for sannheten er helt annerledes enn det media gir inntrykk av – selv når de skriver at CPF også finnes i  andre matvarer.

Her er sannheten tatt fra i Mattilsynets rapport:

Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i epler fra Polen, pærer fra (mer…)