Dette er et tema som stadig har blitt omtalt i mediene det siste året. Og ikke noe er mer gledelig enn det om vi ønsker oss en friskere befolkning.

Nettavisen har snakket mye om ultraprosessert mat det siste året: Ultraprosessert mat har gjennomsyret mye av helsedebatten i landets medier og debattfora den siste tiden. Denne typen mat omfatter omtrent halvparten av matvarene man får kjøpt i norske butikker. Argumentene har i stor grad vært delt i to leire. Én gruppe har advart: Ultraprosessert mat kan gi kreft, tarmproblemer, hjertesykdom og en rekke andre helseplager. En annen gruppe har stått på motsatt side: Ultraprosessering er ikke et problem, problemet er høyt kalori-, mettet fett og sukkerinnhold – som mange, men ikke alle, ultraprosesserte matvarer har.

Det finnes flere forskningsstudier som har vist at ultraprosessert mat kan gi kreft og en rekke andre sykdommer. Og mens flere land har advarsler mot ultraprosessert mat i sine nasjonale kostholdsråd, har andre land – som Norge – ikke det. Her fremholdes det at det ikke er god nok dokumentasjon på at grad av bearbeiding alene kan fortelle noe om matens sunnhetsgrad.

Og der stopper debatten på mange måter opp. For mannen i gata er det ikke så lett å vite hva man skal tro. Er ultraprosessert mat skadelig eller ikke?

Dere som leser mine eposter, vet jo hva jeg mener, og jeg synes det er veldig bra at dette temaet nå blir tatt opp i flere medier.

Nettavisen bestemte seg for å ta grep: De satte igang et forsøk (her omtalt i Lofotposten) med 9 deltagere der flertallet var normalvektige og «normalt friske». Disse 9 skulle leve helt uten ultraprosessert mat i en mnd. De fikk tatt blodprøver av lege før de startet og da de avsluttet for å sjekke endringer. Ernæringsterapeut Inge Lindseth var veileder.

Og hva skjedde? Åtte av ni gikk ned i vekt. Den ene som ikke gikk ned i vekt, var en som hadde lav BMI og gikk opp 0,3 kg. Totalt var vektnedgangen på 16,95 kg. Det utgjør i snitt 1,88 kg per person. Om vi ser bort fra den som gikk opp i vekt, blir gjennomsnittlig vektnedgang blant de resterende åtte deltakerne 2,15 kg. Dette er altså uten å gjøre noe for å slanke seg, men kun resultat av ikke å spise ultraprosesserte matvarer. Lurer du fortsatt på hva dette egentlig er, så les denne artikkelen min.

I kroppsanalysen de gjennomførte, fikk deltagerne også oppgitt metabolsk alder. Metabolsk alder er ikke et begrep som er tydelig definert i forskningen, men som gir et innblikk i helsetilstanden, og henger sammen med BMI, fett og muskelmasse. På én måned ble fem av ni «yngre», tre var på samme alder, mens en gikk opp ett år. Samlet er alderen blitt redusert med 22 år – det gir et snitt på 2,44 år.

Noen av blodprøvene ga uklare resultater. Men blant de fem der blodprøvene var tydelige, var det tre parametere som kunne vise bedring av helsetilstanden: Urinsyre som sier noe om syrenivået i kroppen (mye fører til bl.a. giktsmerter) – mikro crp som sier noe om infeksjonsnivået – og c-peptid som forteller om insulinnivået. Foruten en økning i c-peptid hos en deltaker, gikk alle disse nivåene ned på blodprøvene som ble tatt etter en mnd. uten ultraprosessert mat.

Dette synes jeg er utrolig spennende og jeg håper at dette kan få flere av dere til å lage enda mer mat fra bunnen av med friske råvarer!

Dersom du ønsker å lese hele artikkelen, så finner du den her.

Denne gangen snakker jeg ikke om tarmhelsa. Men erfaring og mye forskning viser at fordøyelsen også blir mye bedre uten den ultraprosesserte maten. Dette har jeg skrevet mye om – og vil fortsette med det.