Mikrobiomet Del 4: Hva er «lekk tarm» og hva kan det komme av?

«Lekk tarm» eller «Leaky Gut Syndrome» – LGS – er et begrep som har vært kjent innen den alternative behandlingen i mange år. Første gang jeg så det nevnt i den konvensjonelle medisinen var i 2006. Men først fra 2015 har LGS langsomt blitt et stadig mer kjent begrep innen tradisjonell medisin – eller permeabel tarm som legene også kaller det. Jeg husker jeg tok det opp med min lege i 2016 og han mente at jeg var på fullstendig villspor da tarmen ikke lakk fordi den skal være beskyttelsen mot at vi får uønskede stoffer inn i kroppen fra tarmen vår. Der hadde han for så vidt rett – for tarmslimhinna skal bare slippe gjennom de stoffene som skal gjennom tarmveggen og over i blodbanen.

Hva er så egentlig lekk tarm?

Når du har lekk tarm, har du enkelt og greit en tarm som slipper gjennom stoffer vi ikke bør ha i blodet/kroppen – og det kan føre til mange ulike problemer. Lekk tarm kan føre til fedme, inflammasjoner i kroppen, autoimmune sykdommer, hjerte- karproblemer og fibromyalgi – blant annet – – og for ikke å glemme «tåkehode» og adferdsproblemer.

En frisk tarm består av ett tynt lag med celler – enterocytter  – som er knyttet sammen med det som kalles «Thight junction» .

Du ser på denne tegningen cellene som sitter tett sammen med tarmtottene øverst. Over tarmtottene ser du tarminnholdet og på undersiden av cellene ser du blodåren som går helt inntil tarmcellene. Øverst mellom cellene ser du forbindelsene mellom cellene – det er de såkalt «Thight junctions – tette sammenbindinger».

Når tarmen er hel så blir maten som er spaltet ned til de minste partikler og andre stoffer i maten, tatt opp av tarmtottene og sendt inn i cellen. Så skal cellen «godkjenne» dette som har kommet inn og sende det videre gjennom cella og ut i blodbanene. Det som ikke blir «godkjent», blir sendt tilbake til tarmen og ut med avføringen.

Men cellene i tarmen kan bli ødelagt. Tarmcellene fornyer seg meget raskt i en frisk tarm, så dette er også en helt naturlig prosess. Men om cellene stadig blir ødelagt og ikke får sjans til å reparere seg av ulike grunner, vil det bli lekkasje. En annen viktig årsak til lekkasje er når disse tight junctions som vises på bildet over, løses opp og det blir lekkasjer mellom cellene.

Her ser du at det som holder cellene sammen, har løst seg opp og partikler fra tarmen – både ferdigfordøyde og ufordøyde, samt giftstoffer og andre ting som skulle blitt fjernet fra kroppen, får fri adgang til blodbanen. Og om cellene er ødelagt, og særlig om flere celler etter hverandre er borte, vil tarmen også rett og slett bli lekk.

Hva kan lekk tarm komme av?

Dysbiose som er et annet ord for ubalanse i tarmfloraen, er en viktig årsak til lekk tarm. Det finnes bakterier som lager et beskyttende slimlag – mucosa – over tarmslimhinna, og det finnes bakterier som bryter denne slimhinna ned. Tidligere har jeg tenkt på dem som de gode bakteriene som bygger opp og de dårlige bakteriene som bryter den ned. Nå viser nyere forskning at både de nedbrytende og de oppbyggende bakteriene kan lage nyttige stoffer for oss og at mange av de bakteriene som «spiser» mucosa også sørger for at andre som bygger mucosa kan leve i tarmen. Så poenget er å ha en sunn balanse blant de som bygger og de som tygger for at tarmslimhinna skal forbli frisk. Det øverste laget av denne mucosaen er der bakteriene hovedsaklig befinner seg. Laget under er mer sterilt – og så har vi dette ene laget med tarmceller.

Når det blir ubalanse blant bakteriene, er det dessverre de som bryter ned tarmslimhinna det lettest blir overvekt av, slimlaget reduseres, og til slutt får bakteriene kontakt med tarmcellene. Da vil immunforsvaret vårt reagere og vi får irritasjoner som skader tarmen. Det blir også overvekt av såkalte gram negative bakterier som er generelt sykdomsframkallende og kan produsere stoffer som irriterer og skader slimhinna direkte. Flere «dårlige» bakteriene har også den egenskapen at de kan sette seg fast i tarmslimhinna, irritere den og gjøre den lekk på den måten.

Antibiotika er kanskje den største bidragsyteren til «bakteriedrap» og de som har gått på mange AB-kurer, har ofte en dårlig tarmhelse.

Tilsettingsstoffene i maten er viktige årsaker til dysbiose da de irritert og forstyrrer balansen mellom bakteriene. I de siste årene har det kommet stadig flere studier som viser at ultraprosessert mat, som inneholder emulgatorer, konsistensmidler og konserveringsmidler blant annet, irriterer tarmslimhinna og bakteriene.

De antimikrobielle konserveringsmidlene (E-nummer i 200-serien) forstyrer balansen blant bakteriene og skader tarmen. Det ligger i ordet at de er anti – mot – bakteriene akkurat som antibiotika. Du finner omtrent ikke mat i norske butikker som ikke er tilsatt ett eller flere av disse konserveringsmidlene (egen artikkel om dette seinere).

I 2015 kom det en fransk undersøkelse som viste at emulgatoren E466 (karboksymetylcellulose) gjorde livet vanskelig for «gode» bakterier og irriterte tarmslimhinna. Dette ble omtalt i dokumentaren «Gull i tarmen» som ble vist på NRK. Du finner E466 i is, andre desserter, sauser, drikkevarer og bakevarer for eksempel. Det framstilles av cellulose og har generelt blitt ansett som trygt fordi det i liten grad trenger inn i kroppen. Nå viser forskningen også (se f.eks. Forskning.no fra 26.11.2021) at de som spiser mye mat med emulgatorer og konsistensmidler, kan få forandringer i sammensetning av tarmbakterier og tegn til bakterievekst av skadelige bakterier i slimbarrieren i tarmveggen – noe som er et karakteristisk trekk ved betennelse i tarmen. Og en tarmvegg med betennelse, er en lekk tarm. Et annet emulgermiddel – Polysorbat 80 – E433 som også finnes i mye ultraprosessert mat, viser seg også å gi skader i tarmen.

Smaksforsterkere, og særlig MSG som finnes i Aromat, Gastromat, og i gjærekstrakter kan også irritere tarmslimhinna hos mange mennesker, det same gjelder flere av fargestoffene som er tilsatt. Vi skal heller ikke glemme de andre kjemikaliene vi får i oss som kan irritere og skade tarmen og bakteriene – som miljøgifter og sprøytemidler på frukt og grønt – for kort å nevne noe.

En annen viktig årsak til lekk tarm, er gluten. Alessio Fasano er en kjent forsker som allerede i 2006 viste at gliadinet i gluten binder seg til cellene i tarmslimhinna, irriterer og lager skade. Når gliadinet i glutenet har festet seg, utsondrer tarmcellene et protein, Zonulin, som løser opp bindingene – «tight junctions»- mellom tarmcellene. Gluten blir således en kraftig bidragsyter til lekk tarm. Dette gjelder for alle og ikke bare dem som har anlegg for å få cøliaki. Her er det relevant å tenke at når vi har et tynt og dårlig slimlag i tarmen – en utilstrekkelig mucosa – da er det lettere for glutenet å feste seg til tarmtottene enn om mucosalaget er tykt og beskyttende. Så også her ser vi at bakteriebalansen er viktig.

Årsakene til lekk tarm kan vi oppsummere slik: Det handler i all hovedsak om dysbiose – et ubalansert mikriobiom. Med stort innslag av de bakteriene som reduserer mucosalaget og kan feste seg i tarmslimhinna og skade den, vil tarmen bli skadet, og ikke få anledning til å reparere seg raskt nok til at tarmslimhinna holder seg hel nok til ikke å slippe skadelige stoffer ut i blodet. Vi må med andre ord tilstrebe en balanse blant tarmbakteriene. Dette kan vi gjøre ved å unngå det som skader og irriterer bakteriene.

Det er også viktig å få bygget opp slimlaget. Dette forskes det veldig mye på om dagen og forskerne finner stadig bakterier og bakteriesporer som kan bidra til å bygge opp slimlaget. Jeg kommer tilbake til det.

—–

Den røde boka mi «Takk for maten?» inneholder en grundig analyse og beskrivelse av alt det som skader tarmen og tarmbakteriene. Så om du ønsker det, kan du lese mer om det der.

Lenker:

forskning.no/mat-og-helse-ny-overvekt/blir-vi-fete-og-syke-av-ultraprosessert-mat/270390

https://forskning.no/mat-og-helse-tarm/tilsetningsstoff-endret-tarmfloraen-hos-mennesker/1941696

Gull i tarmen: https://tv.nrk.no/program/KOID20002119/gull-i-tarmen

Gliadin, zonulin and gut permeability: Effects on celiac and non-celiac intestinal mucosa and intestinal cell lines ALESSIO FASANO Scandinavian Journal of Gastroenterology, 2006; 41: 408/419

Bestilling av bøker: https://bokhandel.kolofon.no/s/Takk%20for%20maten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s