mastcelle

Mikrobiomet Del 6: Litt om reparasjon av lekk tarm og mye om forskjellen på forsinket matvareallergi og allergi.

I del 5 i denne artikkelserien om mikrobiomet, skrev jeg om konsekvensene av lekk tarm, og skrev blant annet om peptider som kommer over i blodbanen og blir angrepet av immunsystemet – immunglobulin G (IgG). Nå skal vi også snakke om IgE som er en helt annen reaksjon på proteinene i maten – IgE er akuttallergi. Og forskning viser at dette også kan være en reaksjon fra kroppen på en uheldig balanse blant mikrobene. Men aller først litt om hvordan vi kan reparere en lekk tarm – som oftest har sin årsak i en dysbiose i tarmen.

Hvordan reparere en lekk tarm.

Det viktigste er som sagt i flere artikler nå å ha en god tarmbakterieflora. I Del 3 i denne artikkelserien skrev jeg om hva vi kan gjøre for å opprettholde en god balanse blant bakteriene i tarmen:

«Det er meget enkelt og utrolig vanskelig. Det enkle svaret er at du bør spise rein mat uten stoffer som forstyrrer og dreper bakterier, at du bør spise det som nærer de bakteriene du ønsker å ha i tarmen og minst mulig av det som nærer de bakterien det ikke er fordelaktig å ha der – og så må du leve et liv med minst mulig stress over tid. Høres enkelt ut. Men det er som sagt meget vanskelig.»

I tillegg til å gjøre dette best mulig, er det mange som tar ulike probiotiske produkter (produkter som inneholder levende bakterier) med mer eller mindre gode resultater. Det forskes mye på dette for tiden og jeg skal skrive en artikkel om bruk av probiotika og hvordan ulike forskere ser på dette tiltaket om noen uker. Jeg skal også skrive om ulike erfaringer på hva du kan gjøre for å helbrede tarmen i tillegg til å sørge for å ha en god tarmbakterieflora. Men nå til ulikheten mellom en forsinket matvareallergi (IgG-reaksjon) og en akuttallergi (en IgE-reaksjon) – som begge i stor grad er forårsaket av dysbiose.

Forskjellen på allergi og proteinintoleranse

Allergi

Det vi vanligvis kaller matvareallergi, er når noen reagerer med nysing, kløe i halsen, blemmer i munnen eller lignende etter å ha spist en matvare. Reaksjonene er akutte og derfor lette å identifisere. De fleste som har allergi, vet hva de reagerer på. La oss bruke melk som et eksempel.

Det er et immunstoff kalt immunglobulin E (IgE) som forårsaker denne reaksjonen. De som har allergi, har ofte færre av de gode bifido-bakteriene i tarmen enn andre – hvilket tilsier at mikrobiomet er viktig i fht allergi også. Professor Arnold Berstad hadde en artikkel i Dagbladet om denne saken allerede i 2014, og flere forskningsrapporter bekrefter dette. Igjen får vi understreket viktigheten av god tarmbakteriebalanse.

IgE-molekylet er laget slik at det skal kjenne igjen og binde til seg allergenet. Den andre enden av dette IgE-molekylet er festet til en såkalt mastcelle. Mastceller har vi i hele kroppen, men mest i slimhinnene.

Egentlig er det ting som reelt er farlige for kroppen som IgE-molekylene skal reagere på, men ved allergi kan vi si at immunsystemet overreagerer og kroppen får en reaksjon på ufarlige ting. Disse IgE-dekkede mastcellene sitter og «venter» på eksempelvis melkeproteiner og angriper med en gang melkeproteinene dukker opp. Melkeproteinene fester seg til IgE-molekylene og med det samme vil mastcella reagere med å tømme ut histamin og andre kjemikalier som gjør at det oppstår kløe, blemmer osv. i slimhinnene.

Allergireaksjon: Allergenet fester seg til IgE-molekylet og mastcella reagerer umiddelbart med å «sprute» ut histamin og andre kjemikalier.

Proteinintoleranse

Immunglobulin G (IgG) er en annen type immuncelle som er årsaken til det vi kaller en forsinket immunreaksjon, en forsinket matvareallergi eller proteinintoleranse. Immunsystemet reagerer på proteiner eller deler av proteinene (peptider) fra maten. Derav begrepet proteinintoleranse. (se også om dette i Del 5 i denne serien) Reaksjonen kommer etter at peptidene har kommet inn i blodbanen og kommer langsomt – og ofte lenge etter at en matvare er spist. En reaksjon etter 12-24 timer er vanlig, men inntil 72 timer kan det ta fra en matvare er spist til symptomene melder seg. Det er derfor vanskelig å identifisere hvilke matvarer det reageres på. Symptomene kan være trøtthet, smerter i ledd og muskler, hodepine, migrene, uro, konsentrasjonsproblemer osv. Det trenger ikke være noen symptomer fra fordøyelsen, noe som gjør det enda vanskeligere å identifisere hvilke matvarer som er årsaken. I tillegg kan matvarene du reagerer på først gjøre at du føler velvære for så å bli dårlig dagen eller dagene etter. Melk gir ofte slike reaksjoner.

Første gang kroppen blir utsatt for en «fiende» og immunforsvaret reagerer, dannes det IgG og hukommelsesceller. Neste gang du får i deg disse peptidene (små biter av proteiner), er immunforsvaret parat og angriper «fienden». Dersom man har fått en slik reaksjon på melk, kan vi måle disse antistoffene i blodet. Dvs. at for at det skal kunne måles IgG mot visse matproteiner fra peptider i ditt blod, så må kroppen ha oppfattet disse som fiender, angrepet og dannet IgG. Det går med andre ord ikke an å måle IgG mot en matvare om kroppen ikke har oppfattet disse konkrete proteinene som en fiende.

Disse IgG-molekylene fester seg til melkepeptidene etter at du har spist melkeprodukter, og disse samler seg i grupper – immunkomplekser. Det er disse som sirkulerer rundt i blodet/setter seg fast i vevet og oppdages av andre celler i immunforsvaret – makrofagene. Makrofagene har som oppgave å utslette/»spise opp» disse immuncellene slik jeg beskrev i forrige artikkel med eksempelet der disse immunkompleksene har satt seg fast i vevet. Makrofagene vil da i realiteten «spise på eget vev» og vi kan da få en inflammasjon i det vevet. Det kan blant annet før til muskel- og leddsmerter osv.

Proteinintoleranse: Her ser vi melkeallergenet feste seg til IgG-molekylet og at de danner grupper – immunkomplekser.

IgE og  IgG – melkeallergi og melkeproteinintoleranse – ser vi er to helt ulike reaksjoner fra kroppen.

IgE er en straksreaksjon der symptomene kommer umiddelbart mens en IgG-reaksjon kan komme etter flere timer/dager når kroppen har begynt å reagere på immunglobulinene. For å holde disse fra hverandre, tenker jeg på IgE som en Ekspress-reaksjon – og IgG som Gradvis/langsom reaksjon.

Det er en annen viktig ulikhet også. Ved en allergireaksjon reagerer IgE-molekylene på hele proteinet umiddelbart i slimhinnene. Man må nødvendigvis ikke ha lekk tarm for å ha en IgE-reaksjon selv om IgE-molekyler ganske raskt kan måles i blodet også. Når det dreier seg om en IgG-reaksjon, er det en reaksjon på større eller mindre fragmenter av melkeproteinet som har kommet seg gjennom tarmslimhinna og ut i blodbanen der IgG- molekylene går til angrep.

Ulike proteinreaksjoner og reaksjon på karbohydratene

Da håper jeg at du kan se hva slags reaksjon du har –  om du har en akuttallergi eller en proteinintoleranse. Om du «bare» har en IgG-reaksjon på for eksempel melk, så vet du ofte ikke om det kommer av melk eller andre proteiner. De proteinene som er noen av «verstingene» når vi måler IgG  i blodet ved hjelp av en proteinintoleransetest, er melk, egg, hvete, soya og mais.

Men vi kan også reagere på karbohydratene og få lignende reaksjoner som man får ved en proteinintoleranse. Har du laktoseintoleranse – eller går du på FODMAP- dietten fordi du reagerer på for eksempel melk, så har du ganske riktig ikke fått noen svar i denne artikkelen. Dette er imidlertid tema for neste artikkel.

Jeg har skrevet mye om dette temaet i den først boka: «Takk for maten?»