Om innholdet av boka

Dette som står her, tilhører den første boka: Takk for maten? Det den grønne boka «Takk for maten!» handler om, står sammen med innledningen.


Fra Takk for maten?:

Min påstand er at folkehelsa i Norge stadig blir dårligere – og at dette i stor grad skyldes giftstoffene i maten. 

I begynnelsen av boka kan du lese min ”kostholdshistorie” som sier noe om bakgrunnen for min interesse for dette temaet, samt at de problemene den enkelte har, som oftest er generelle problemer i befolkningen.

Deretter skriver jeg om hva som skjer med helsa når vi ødelegger bakteriebalansen i tarmen. Norske tarmforskere har i løpet av de siste årene funnet at mange sykdommer som blant annet ME, fibromyalgi, autisme, leddsmerter, allergi og depresjoner har sammenheng med forstyrrelser i tarmbakteriebalansen, for lite ”gode” bakterier og irritasjon av tarmslimhinna som fører til at tarmen blir ”lekk” og slipper stoffer ut i blodet som gjør oss syke. Det har vært mye forskning og kunnskap om dette i utlandet i mange år, og det er meget positivt at denne kunnskapen blir aktualisert i den norske legestanden.

Bakteriene, deres funksjoner og hva som skjer når de dårlige bakteriene tar overhånd er neste kapittel. Det er faktisk veldig spennende at forskerne har kommet fram til at bakteriene i tarmen utfører mange livsnødvendige oppgaver for oss og at vi har meget få gener i forhold til vår kompleksitet. Uten bakteriene er det en del oppgaver som ikke blir utført, og det fører til mange ulike sykdommer. Bakterier som i utgangspunktet er bra å ha i tarmsystemet, kan også endre seg til å bli skadelige bakterier. Vi kjenner en av dem godt fra kyllingdebatten. E.coli er en positiv bakterie for oss i en frisk tarm, men den kan bli meget farlig.

Del  1 er med andre ord bakgrunnskunnskap for å forstå hvorfor det er viktig å ta vare på våre venner i tarmene, og for å forstå at om vi dreper dem, dreper vi oss selv.

Deretter skriver jeg i del 2 om hva som skader og dreper tarmbakteriene og irriterer tarmslimhinna, samt om fordelene ved giftfri mat generelt. Dette er hovedkapittelet i boka og hovedbudskapet mitt. Det dreier seg om

  • antibiotika og bakterier
  • sprøytemidlene  og
  • tilsetningsstoffene – og da i første omgang de antimikrobielle konserveringsmidlene som er i maten nettopp for å drepe bakterier og andre mikrober.

Når vi spiser denne maten, spiser vi mat som dreper bakterier. Derfor gjør maten oss syke. Vi blir syke av at vi har for lite bakterier – fordi vi vasker for mye. Antibiotika i maten, sprøytemidlene og tilsetningsstoffene blir ”den innvendige vasken”. Det er etter min mening minst like viktig som at vi vasker omgivelsene våre for mye.

Sprøytemidler dreper bakterier. Økologisk mat inneholder ikke sprøytemidler. Men det finnes også mat uten sprøytemidler som ikke er godkjent som økologisk. I denne sammenhengen er det fravær av giftstoffer som er det viktigste.

Naturlig dannet gift i mat i forhold til giften i strøytemidlene får også noen sider, fordi det finnes påstander om at naturlig gift er farligere enn sprøytemidlene.

”Økologisk er ikke bedre for helsa enn konvensjonell mat”, er noe vi ofte har hørt i media. Sannheten er imidlertid at i tillegg til at sprøytemidlene skader oss, så er det fravær av tungmetaller og mer næringstoffer i økologisk. Dette er et viktig helsetema som blir omtalt før jeg går over til å skrive om konserveringsmidlene.

Bruken av konserveringsmidler i Norge og EU sammenlignes. Vi har et mye større forbruk av antimikrobielle konserveringsmidler enn andre land i EU der de i stedet bruker konserveringsmidler som nærer gode tarmbakterier. Det er også lett å vise at vi spiser over de tillatte mengdene (ADI) hver dag med et helt vanlig norsk kosthold. Min påstand er at mye av årsaken til helseproblemene i Norge har sin årsak nettopp i bruk av konserveringsmidlene.

I del 3 er forsinket matvareallergi hovedtema. I tillegg til at det kommer bioaktive stoffer ut i blodet, er det mange forskere som mener at proteinrester fra maten kommer ut i blodet og fører til sykdom. Dette kalles forsinket matvareallergi og også proteinintoleranse og anses som en lite aktuell årsak til sykdom av norske medisinere. Denne kunnskapen og forståelsen har hjulpet mange som sliter med helsa av ulike årsaker. Forutsetningen for forsinket matvareallergi er også lekk tarm, men i tillegg mangelfull spalting av proteinene. Dette kommer blant annet av lite enzymer i fordøyelsen – både fordi vi produserer for lite i fordøyelsen, og fordi vi spiser for lite mat med enzymer.

 Jeg fokuserer deretter spesielt på melk og hvete som er det de fleste har en forsinket matvareallergi i forhold til.

Kan man få lavt stoffskifte av hvete, bli deprimert av ost – eller aggressiv av egg? Jeg har med en god del eksempler fra min praksis.

Del 4 omhandler søtt, surt og fett.

Sukker og kroppens surhetsgrad får hvert sitt avsnitt da dette er to viktige temaer i forhold til maten vi får kjøpt og helsa vår.

Det siste ”fagkapittelet” er om viktigheten av riktige fettsyrebalanse, både for tarmhelsa og helsa ellers. Fettsyrer og tarmbakterier er begge deler meget viktige for optimal helse, og hva slags fett vi skal spise, er mye debattert i Norge. Fordi dette er så viktig, og fordi det er så mange meninger om fett og fettsyrer, er dette et stort kapittel – igjen for at du skal kunne ha muligheten til å gjøre deg opp din egen mening.

I Del 5 skal vi først se litt på hvordan innpakning og tilberedning av mat skader tarmbakterier og derved helsa.

I kapittelet ”SKAL VI TAKKE FOR MATEN?”, går jeg tilbake til utgangspunktet og tar opp de samme problemstillingene i forhold til vår helsetilstand som jeg begynte med. Jeg oppsummerer det jeg har skrevet ved å svare kort på de spørsmålene som ble stilt innledningsvis.

Siste kapittel omhandler prisnivået i Norge. Maten i Norge er slett ikke rimelig, men derimot meget dyr i forhold til mat i andre land – inntekt og andre forhold tatt i betraktning. I dette kapittelet understreker jeg for nte gang hva vi kan få til ved å bruke forbrukermakta vår og legger ansvaret for den dårlige maten der det hører hjemme: Hos myndigheter og matvareprodusenter.


 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s