depresjon

Fettet hjernen trenger og gjerne vil ha.

Sist jeg skrev om fett, var det i forbindelse med jula og om vi skulle ha dårlig samvittighet for å spise feit mat (1). Denne gangen vil jeg skrive om hva slags fett som er bra for hjernen og hvordan hjernens behov kolliderere med de kostrådene vi får fra våre myndigheter.

Hjernen vår består av 40 prosent fett. Balansen i fettsyrene har vist seg å være veldig viktig for å ha en god hjernefunksjon. Det ideelle er om forholdet er 1-2:1 (og maks 3:1) mellom omega-6 og omega-3.

Omega-6-fettsyrer er fett fra frø som solsikke, mais og soya og oljer som kommer fra disse frøene. De finnes i margariner, majoneser og stekeoljer blant annet.
Kortkjedede omega-3-fettsyrer finnes i oljer i noen nøtter og frø, blant annet valnøtter og linfrø. De langkjedede oljene som er spesielt viktige for hjernen, finnes spesielt i sild, makrell og andre feite fisker og omtales forkortet som DHA (docosahexaenoic acid) og EPA (eicosapentaenoic acid).
Vi kan omdanne en del fettsyrer fra frø og nøtter til disse langkjedede fettsyrene, men da de færreste mennesker gjør det i tilstrekkelig grad, er det viktig å få nok DHA og EPA direkte fra fisk eller fiskeoljer for å få en god fettsyrebalanse i kroppen.

Endringene i kostholdet: Det som har skjedd med kostholdet vårt, er at det stadig blir en større andel av omega-6-fettsyrer i det vi spiser. Det fører til at vi stadig får mer Omega-6 i kroppen, og da også i hjernen. Det tas ikke fettsyretester i det norske helsevesen, men du kan få tatt en fettsyretest gjennom en del klinikker og leger. Det er blant annet Zinzino.com og Lab1 som utfører slike fettsyreanalyser. Hugo Olsen i firmaet Zinzino.com. opplyser nå i februar 2025 at gjennomsnittet hos de som har tatt fettsyretester de siste årene, ligger på ca. 13:1, altså 13 ganger så mye omega-6 som omega-3. Men dette er som sagt tester tatt blant de som selv tar initiativ til å måle fettsyrebalansen. Det er derfor rimelig å anta at gjennomsnittet i befolkningen generelt er høyere. Dette bekreftes på forskning.no der det står at i nordmenns vanlige kosthold er forholdet mellom omgea-6 og omega-3 i størrelsesorden 17 til 1 (2).

Det som også er bekymringsfullt i følge Hugo Olsen, er at jo yngre mennesker som testes, desto verre er situasjonen. Barn med ADHD kan ofte ha en fettsyrebalanse, eller ubalanse får vi vel si, på 40-50:1. Da begynner vi virkelig å forstå at mye kan og må gjøres.

Om du søker på nettet, er det ikke vanskelig å finne mange nettsider og forskningsrapporter som framhever viktigheten av nok omega-3. Og mye av forskningen har vært kjent i flere tiår.

Artemis P. Simopoulos som er grunnlegger og var president ved Center for Genetics, Nutrition and Health, gikk i 1999 gjennom 137 ulike forskningsrapporter (utgitt i 2001) og opplyste at ut fra hennes undersøkelser, så er snittet på omega-6 i forhold til omega-3 i vestlige kostholdsdietter 15:1- 16,7:1. Simopolous forskning viste at alle sykdommer hadde en større forekomst og dødlighet om omega-6-nivået var for høyt. For de fleste sykdommer var grensen 5:1, og mellom 2:1 og 5:1 for at ulike sykdommer skulle ha mulighet for bedring (3).

Studier på både depresjon og schizofreni tidlig på 2000 tallet viste også at det var oljer med høyt innhold av fettsyren EPA og ikke DHA som var viktigst og ga størst endring. Forskerne brukte ulike fiskeoljer i studiet, ikke planteoljer (4). Det samme viste forskning fra den amerikanske Mayo-klinikken. Tilførsel av ren DHA hadde ikke noen funksjon for deprimerte pasienter. Det samme viste seg ved forsøk som varte i flere måneder med barn med ADHD. De hadde ingen bedring etter inntak av ren DHA (5).

Forskning fra England som ble publisert i PubMed i juni 2013, viste at barn som hadde lavere andel langkjedede omega 3 fettsyrer i blodet, hadde større problemer både i forhold til atferd og leseferdigheter enn de med høyere verdier. De undersøkte 493 barn mellom 7 og 9 år i vanlige skoler i Oxfordområdet. I tillegg hadde de med lavest verdier av DHA, større grad av opposisjonell atferd og var mer følelsesmessig ustabile (6).

27.01.2014 kom en rapport fra Lipid Technology. Den rapporten viser at selv om ADHD i stor grad er arvelig, så er det gjennomgående de med for lite omega-3-fettsyrer i blodet, som har problemer i størst grad. Forskerne fant også at ca. 50 prosent av barna de undersøkte, hadde andre relaterte problemer som depresjon, angst og bipolare lidelser (7.1) og (7.2).

Hjernens fettsyreparadoks

Hjernen består av mest DHA. Men likevel viser det seg altså at det er tilskudd med EPA som gir best resultat. Forskerne har funnet ut at det er et enzym som kan føre til at det «løsner» for mye DHA fra cellemembranene, og at det er EPA som hindrer dette enzymet i å være for aktivt. Samtidig kan EPA omdannes til DHA. Et inntak av 2-3 deler EPA og en del DHA vil bedre prognosen for tilstander som depresjon, ADHD, bipolar lidelse, Huntingtons sykdom, schizofreni, konsentrasjonsproblemer og lese- og skrivevansker, autisme og kronisk tretthet langt hurtigere. De fleste gode tilskudd av fiskeoljer på markedet i dag tar hensyn til dette.

Så hva sier Kostrådene?

Det som er gjennomgående i Kostrådene til befolkningen, er at det anbefales umettede fettsyrer fra frø – 25 gram daglig – og minst mulig mettet fett som smør og kokosfett blant annet. Videre anbefales mye fisk med begrunnelse at vi bør få i oss mer Omega3-fettsyrer. Det anbefales å spise «300–450 gram hver uke. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell og sild. Varier mellom disse og mager fisk som torsk, sei og hyse.»(8).

At det er viktig å spise fisk, er nok alle enige i, men da blir spørsmålet om vi får nok Omega-3- fettsyrer i forhold til omega-6-fettsyrer med det kostholdet som anbefales.

På Matportalen kunne vi lese (lastet ned i 2014): «Både omega-6-fettsyrer og omega-3 fettsyrer er viktige for sunn utvikling og vekst, men det vestlige kostholdet har endret seg vesentlig bare de siste 100 årene. Vi spiser stadig mer vegetabilske omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer. Historisk sett inneholdt sannsynligvis kostholdet omtrent like mye omega-6 fettsyrer som omega-3 fettsyrer. I dag kan forholdstallet mellom omega-6 og omega-3-fettsyrer i det vestlige kostholdet være mellom 10:1 og 20:1. Det betyr at vi får i oss inntil 20 ganger så mye omega-6-fettsyrer som omega-3-fettsyrer. Det anbefalte forholdstallet er 5:1. Vi bør altså ikke spise mer enn 5 ganger så mye omega-6-fettsyrer som omega-3-fettsyrer».

Matportalen er nå nedlagt og det henvises til Mattilsynet og Helsedirektoratet. På Helsedirektoratets side finner jeg en ekspertuttalelse om forholdet mellom omega-3 og omega-6 som sier: «Det er ikke nødvendig å ta tilskudd av omega-6-fettsyrer, men det er heller ikke hensiktsmessig å redusere inntaket av dem. Det finnes heller ingen anbefaling om forholdet (ratioen) mellom omega-3 og -6, da en ikke har vitenskapelig grunnlag for å tallfeste dette» (9).

Hva innebærer dette i praksis? Først og fremst at helsemyndighetene har gått bort fra å anbefale ratio 5:1 som er det maksimale av hva som kan kalles sunt. Når det påstås at det mangler vitenskaplig grunnlag, er det mulig det ikke finnes forskning som sier at behovet er eksakt 1:1 eller 2:1, eller 3:1. Men som vi har sett, så det er det helt feilaktig å hevde at det ikke finnes vitenskaplige bevis for at langkjedede ojler som EPA og DHA er vesentlige for å ha en god helse, både fysisk og psykisk. Og skal vi ha tilstrekkelig med EPA og DHA, må vi få i oss disse oljene. Og vi må få oss større mengder EPA og DHA enn det kostholdet inneholder i dag. Når kostholdet inneholder 17 deler omega-6 og bare en del omega-3, sier det seg selv at dette ikke er tilstrekkelig.

For å ta konklusjonen allerede nå: Kostholdsråene gir ikke råd som gir god hjernehelse.

Det anbefales 200 gram feit fisk i uka: På nettsiden til Scretting (10) som viser til Havforskningsinstituttet, kan vi lese: «Inneholder oppdrettslaks fortsatt høyt nivå av omega-3? Ja. Innholdet av marine råvarer i fôret har blitt redusert over tid, mens de vegetabilske har økt. Laks er likevel en av de beste kildene vi har til omega-3. Ved å spise en middagsporsjon (175 gram) laks får du i deg 1,9 gram EPA+DHA (omega-3). Dette tilsvarer hele ukesbehovet vi har for omega-3. I tillegg er laks en god kilde til protein, vitamin A, D, B12 og selen.»

Havforskningsinstituttet understreker at selv om innholdet av marine omega-3-fettsyrer er mer enn halvert i løpet av de siste årene, så inneholder laksen fortsatt mye av det viktige næringsstoffet. Der understrekes det også at sild, brisling, sardiner, makrell og ål er rike på omega-3 (11).

Anbefalingen er 200 gram feit fisk i uka (mager fisk inneholder lite omega-3) som gir oss litt over 2 gram omega-3. (1,9:175×200=2,16) Dette skal være tilstrekkelig for hele uka. Det vil si at helsemyndighetene mener at ca. 0.3 gram omega-3-fettsyrer daglig er tilstrekkelig for en voksen person.

Denne anbefalingen finner du igjen flere steder og i mange land om du søker, i WHO og EU, men det viktigste i denne sammenheng er at dette er anbefalingen til våre myndigheter.

Forholdet mellom omega-3 og omega-6 i laks: Ja, hva er egentlig mengden omega-6 i oppdrettslaks? På forskning.no kan vi lese at oppdrettslaksen har en fettandel på henholdsvis 12 prosent (12). 12% er 12 gram av 100 gram fisk, og omega-3-andelen er 1,1 (1,9:175×100=1,08). Da er det ca. 11 gram annet fett. Noe er mettet, noe er enumettet, og noe er flerumettet. Da er det rimelig å anta at andelen omega-6-fettsyrer er høyere enn andelen omega-3-fettsyrer. Men forskning.no opplyser at det er dobbelt så mye omega-3 som omega-6. Men der står det også at ved å spise oppdrettslaks, får man 9 ganger så mye omega-6 som i vill laks. Det er vanskelig å finne eksakte tall om dette på nettet. Det opplyses alle steder at det er tilstrekkelig med omega-3 (0,3 gram daglig), men ikke innholdet av Omega-6. Mitt inntrykk blir at vi helst ikke skal vite dette. Et siste forsøk på å finne det ut (12.02.25), var ChatGTP som kunne opplyse at andelen omega-6-fettsyrer i oppdrettslaks er fra 1-2 %.

Men dette er faktisk ikke det viktigste. Det viktige er at vi blir fortalt at 0,3 gram omega-3-fettsyrer er-tilstrekkelig for å dekke det behovet vi har for omega-3. Er det det?

Det anbefales 25 gram umettede fettsyrer fra frø daglig. Det avhenger av hva som spises og hvilke olje som brukes for å oppnå dette da oljene har ulik mengde mettet fett, enumettet fett, omega-6 og Omega-3-fettsyrer. Solsikke er uten omega-3, soyaolje har forholdet 5:1 og rapsolje forholdet 2:1 i følge Store Norske leksikon. Oljene har i tillegg ulik mengde enumettede fettsyrer (omega-9).

Anbefalingen på 25 gram umettet fett fra planteoljer innebærer altså både enutmettet (omega-9), omega-6 og omega-3-fettsyrer, og det er som sagt vanskelig å finne ut hva dette betyr i praksis da ulike margariner, oljer, majoneser, margariner osv. inneholder ulike mengdene av disse oljene. Og det er solsikkeolje som ikke inneholder omega-3 som brukes mest i ferdigmaten. Men vi trenger ikke vite eksakte tall for å kunne fastslå at mengden omega-6-fettsyrer overstiger anbefalingene på 0,3 gram omega-3-fettsyrer daglig mange ganger. La oss anslå at 30% av de 25 grammene er omega-6. Da blir det 7,5 gram omega-6 daglig, noe som er 25 deler omega-6 i forhold til 1 del omega-3. Om andelen av omega-6 er 25%, blir forholdet 20:1. Litt bedre blir forholdstallet om vi regner med at vi omdanner noe av de kortkjedede omega-3-fettsyrene til de langkjedede EPA og DHA, og spiser en del mager fisk i tillegg. Men konklusjonen blir uansett at vi får kostråd som fører til at omega-3 andelen blir alt for lav i forhold til omega-6-andelen. Så forskning.no sitt utsagn om at forholdstallene mellom omega-6 og omega 3 er 17:1, stemmer nok med virkeligheten og er det vi blir anbefalt av våre myndigheter. Dette er en fettsyrebalanse som forskningen viser er meget sykdomsfremkallende!

Og er det egentlig sunt å spise oppdrettslaks og andre feite fisker fra havet? Uten å gå i dybden på det, er det verdt å nevne at helsemyndighetene fraråder gravide å spise store fisk blant annet pga innholdet av tungmetaller (13). Er da denne fisken sunn for oss andre?

Så for å gjenta konklusjonen:

Selv om en liten del av de kortkjedede omega-3-fettsyrene kan omdannes til EPA og DHA, ser vi her at kostrådene ikke på noen måte legger opp til en ratio mellom omega-6 og omega-3 som kan gi muligheter til god hjernehelse – og heller ikke til en god fysisk helse.

Samfunnsmessige konsekvenser av dårlig fettsyrebalanse

Fosteret og fettsyrebalansen. En ting til er viktig når det gjelder barn og fettsyrebalanse, og da skal vi gå helt tilbake til fosterstadiet. Forskning viser at de barna som er født av mødre som spiser for lite omega-3-fettsyrer, har større grad av uro enn andre.

Uro på skolen og antall barn med atferdsvansker øker i Norge. Tenk om det er en sammenheng mellom nedgang i omega-3-fettsyrer og økning av omega-6-fettsyrer i kostholdet og disse problemene. Ifølge forskningen som her er nevnt og en titt på endringene i kostholdet i Norge i løpet av de siste tiårene, så er dette høyst sannsynlig.

I 2009 ble det publisert en artikkel der depresjon blir kalt den nye folkesykdommen. I Folkehelseinstituttets artikkel «Psykiske plager og lidelser hos voksne – faktaark med helsestatistikk» oppdatert i 2016, kommer det fram at drøyt hver tredje voksne person i Norge – og i vestlige land for øvrig – har en eller annen form for psykisk lidelse. Alle er dog ikke definert som syke, men har såkalt «lettere» depresjoner eller tilfeller av angst.

Psykiske problemer i alle aldersgrupper. Det er i dag en stadig økende forekomst av mennesker som sliter med depresjoner. Et søk på google med «antall deprimerte i Norge» i søkefeltet ga 61700 treff på 0,28 sekunder. Vi lese at nesten 13% av sykefraværet i Norge skyldes mentale helseproblemer (14). Psykiske lidelser utgjør en tredjedel av alle uføreytelser, det vil si til rundt 100.000 personer. Depresjon utgjør halvparten av alle psykiske lidelser. Psykisk lidelse koster det norske samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Depresjon står for halvparten av disse kostnadene. Cirka 40-50% av kostnadene er knyttet til fravær fra jobb og redusert produktivitet.

Selvfølgelig er det andre årsaker til uro, ADHD, Alzheimer, angst, uro, konsentrasjonproblemer osv. Men temaet her er fettsyrer, og selv om fettsyrer kun er en av årsakene, er det noe vi kan gjøre noe med. Vi kan spise annerledes. Vi burde hatt myndigheter som har satt seg inn i forskningen og kommet med bedre råd til oss når det gjelder fettsyrene. Dette selv om EU og WHO gir de samme rådene som vi får.

Fettsyrer og Alzheimer. Vi kan ikke slippe temaet hjernen og fettsyrer før vi har sett litt på demens og Alzheimer som det har vært mye fokus på den siste tiden. Journal of Internal Medicine publiserte i 2013 en studie som viste at ved tilførsel av omega 3 fettsyrer økte innholdet i spinalvæsken. Det betyr at innholdet av omega-3-fettsyrer i hjernen også øker. De som fikk tilskudd av omega 3, fikk lavere grad av inflammasjon i hjernen i tillegg til mindre symptomer på demens. Tidligere er det målt at personer med Alzheimer har lavere nivåer av DHA enn andre i hjernen.

Hva kan vi mene og gjøre da?

Ja, det er et godt spørsmål. Ut i fra det som kommer fram over her, er det min klare oppfatning at Kostrådene er meget misvisende og mangelfulle når det gjelder temaet fettsyrer. Misvisende fordi de påstår at 25 gram umettet fett fra frø og frøoljer daglig og at 0,3 gram DHA og EPA daglig er tilstrekkelig. Mangelfulle fordi de ikke analyserer hva disse rådene konkret fører til og innebærer i praksis. Myndighetene kan kanskje hevde at det ikke finnes en eksakt ratio mellom omega-3 og omega-6 som det er forsket fram til. Men de kan ikke hevde at det de forslår vil føre til god mentalt helse i befolkningen om de skal ta utgangspunkt i forskningen som finnes.

Min mening er at disse kostrådene i aller høyeste grad er sterk bidragsyter til en svekkelse av nordmenns mentale helse. Tilskudd av omega-3-fettsyrer kan kanskje defineres som å være utenfor kostholdsrådene. (Men helsedirektoratet nevnte i sitatet over her at det ikke er nødvendig å ta tilskudd av omega-6, så da hadde det kanskje vært naturlig å vurdere en anbefaling om å ta omega-3?) Jeg vil hevde at i denne sammenhengen er kosttilskudd i aller høyeste grad nødvendig og bør tilhøre kosten. Det er ikke nok omega-3-fettsyrer i maten (også av mange grunner som ikke er nevnt her) og dette må det gjøres noe med om ikke vår mentale helse stadig skal bli verre. Det er et beklagelig faktum at feit fisk ofte inneholder tungmetaller og det er en realitet at de aller færreste spiser så mye sild, sardiner og makrell at de får dekket det fundamentale behovet for omega-3-fettsyrer.

La oss spise mange små fisker som sild, brisling og sardiner. La oss få silda tilbake på middagsordet, men la oss også skaffe oss tilskudd av omega-3-fettsyrer som inneholder dobbelt så mye EPA som DHA. Ikke kjøp oljer med størst forekomst av DHA. De fleste seriøse produsenter tar hensyn til dette i dag.

Eva Fjeldstad. Forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!»

Oversikt over refarnser om «knappene» over ikke fungerer:

(1) https://takkformaten.biz/2024/12/23/skal-vi-ha-darlig-samvittighet-om-vi-spiser-mye-feit-mat-i-jula/

(2) https://www.forskning.no/oppdrett-fisk-mat/oppdrettslaksen-beholder-bra-fett/725529

(3) https://academic.oup.com/eurheartjsupp/article/3/suppl_D/D8/369525?login=false

(4) Peet M, Brind J, Ramchand CN et al. Two double-blind placebo-controlled pilot studies of eicosapentaenoic acid in the treatment of schizophrenia. Schizophrenia Research 2003;49(3): 243-251 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11356585/

(5) RG, Llorente AM, Berretta MC, Boutte C, Fraley JK, Jensen CL, Heird WC. Docosahexaenoic acid (DHA) Supplementation does not improve the Symptoms of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (AD/HD). Pediatr Res 1999; 45:17A https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11487742/

(6) Montgomery P, Burton JR, Sewell RP, Spreckelsen TF, Richardson AJ; University of Oxford: “Low blood long chain omega-3 fatty acids in UK children are associated with poor cognitive performance and behavior: a cross-sectional analysis from the DOLAB study”; PubMed, 2013 Jun 24; 8 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23826114/

(7) Rachel V. Gow, Joseph R. Hibbeln, 27 January 2014 «Omega-3 and treatment implications in Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) and associated behavioral symptoms»http—onlinelibrary.wiley.com-doi- 10.1002-lite.201400002-full https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24975625/

Og:Richardson AJ, Puri BK. A randomized double-blind, placebo-controlled study of the effects of supplementation with highly unsaturated fatty acids on ADHD-related symptoms in children with specific learning difficulties. Prog Neuropsychopharm Biol Psychiat 2002; 26: 233-239.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11817499/

(8)https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen#velg-oftere-fisk-og-sjomat-bonner-og-linser-enn-rodt-kjott-spis-minst-mulig-bearbeidet-kjott-begrunnelse

(9) https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ekspertuttalelse-om-fett/hva-er-forskjellen-pa-omega-3-og-omega-6

(10) https://www.skretting.com/no/aapenhet-og-tillit/ofte-stilte-spoersmaal/inneholder-oppdrettslaks-fortsatt-hoyt-niva-av-omega-3/

(11) https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/november/fortsatt-mye-omega-3-og-vitamin-d-i-oppdrettslaks

(12) https://www.forskning.no/oppdrett-fisk-mat/oppdrettslaksen-beholder-bra-fett/725529

(13) https://www.helsenorge.no/gravid/mat-og-drikke-som-gravide-ikke-bor-spise

(14) https://www.psychol.net/depresjon

Propionsyre – til nytte og skade for hvem?

Ikke hørt om propionsyre? Ikke jeg heller før professor Tore Midtvedt fortalte meg om dette konserveringsmiddelet etter at han skrev forordet til den første boka mi: “Takk for maten?”. Jeg oppdaget ikke propionsyra fordi den ikke var nevnt i ingredienslistene. Propionsyra som brukes som konservering, er en syntetisk framstilt syre som dreper ulike typer bakterier og særlig mugg, og som er sprayet på alle bakevarer. Propionsyra har Enr. 280 og propionat som er saltene av propionsyre, har Enr. 281- 283.

Det hevdes at propionsyre ikke kan være skadelig fordi den også lages i små mengder av bakteriene i vår tykktarm og dannes naturlig i en del oster, blant annet Jarlsberg. Men er den syntetiske uskadelig når den sprayes på eller tilsettes i maten vi spiser? Og hvorfor står den ikke nevnt i ingredienslistene? Det første skal vi drøfte i de neste avsnittene. Som sagt sto ikke propionsyra i ingredienslistene da jeg skrev «Takk for maten?». Dette er fordi propionsyre og propionat ikke er et tilsetningsstoff tilsatt i maten, men er sprayet på maten eller fordi den er i ingrediensene som blir brukt. Nå finnes det imidlertid også noen bakevarer der propionsyre/propionat står i ingredienslistene – dvs. at det også er en tilsatt ingrediens.

Glutenfritt kjernebrød, burgerbrød (bildet), polarbrød osv. fra Bakehuset har nå for eksempel propionat (E282) i ingredienslistene. Dette kan tyde på at dette konserveringsmiddelet brukes stadig mer som ingrediens i maten i tillegg til at den er sprayet på.

Tarmfloraens betydning for utviklingen av autisme og andre psykiske lidelser.

Midtvedt er meget opptatt av tarmfloraens virkning når det gjelder autisme og andre psykiske lidelser, og han sier at det ikke er tvil om at tarmfloraen influerer på utvikling av autisme. Tykktarmen er et fermenteringskammer hvor milliarder av bakterier omdanner ufordøyde rester av maten til organiske syrer; maursyre, eddiksyre, propionsyre og smørsyre (butyrat) samt andre fermenteringsprodukter som kroppen har nytte av. Dette skjer på en balansert måte i en frisk tykktarm. Bakterier i gruppen Propionibacterium (phylumet) lager normalt små mengder propionsyre sammenlignet med smørsyre, den viktigste energikilden for cellene i tykktarmslimhinnene. Men vi skal slett ikke ha for mye av disse bakteriene, og slett ikke for mye propionsyre.

Propionsyra som er i brød og andre bakevarer, blir sugd opp i tynntarmen mens den naturlig dannes i tykktarmen. Når propionsyra suges opp i tynntarmen, kan mengdene i blodet bli for store. Midtvedt forteller til tidsskriftet for Den Norske Legeforening at en kanadier for noen år siden tok minimale mengder propionsyre og sprøytet inn i spinalvæsken til rotter. De fikk raskt en autistisk atferd. En rotte er normalt et sosialt, intelligent og nysgjerrig vesen, men disse rottene ble asosiale og fikk repetitiv atferd. Etter en halvtime var propionsyra borte fra spinalvæsken og rottene ble normale igjen. «Det er derfor alle oppegående foreldre med autistiske barn nå baker sine brød selv. I butikken er alle brødene sprøytet med propionsyre for å hindre bakterievekst», forteller Midtvedt til tidsskriftet – og bekrefter til meg at det gjelder alle bakevarer.

Journalisten i tidsskriftet skriver: «Jeg ser noen YouTube-videoer fra det nevnte forsøket der kontrollrottene leker og klenger på hverandre, mens de propionsyre-injiserte vandrer apatisk for seg selv langs veggen av buret. Når kontrollrotten er alene snuser og titter den overalt, mens den andre bare spinner rundt og rundt seg selv.»

Men hvorfor er det i maten?

Vi liker ikke mugg på bakevarene og farlige muggsorter liker korn. Derfor holder bakevarene seg MYE lenger når de er sprøytet med propionsyre. Produsentene vil etter all sannsynlighet si at vi forbrukere ikke ønsker brød som mugner. Men ville vi heller hatt mugg om vi visste at brød og andre bakevarer er sprayet med propionsyre – og at noen bakevarer nå også har det som ingrediens?

Hvem har fordeler av det?

Tore Midtvedt forteller at han var i et utvalg som skulle se på ulike tilsetningsstoffer i bakevarer da han jobbet på Karolinska i Sverige. Utvalget var på besøk hos en av de største produsentene av bakevarer i Sverige, og Midtvedt ville ta opp konsekvenser av konserveringsmiddelet propionsyre. Men direktøren ville ikke høre snakk om at det skulle vurderes da det var en viktig ingrediens for at bakevarene skulle ha god holdbarhet.

Ved en anledning ble Tore Midtvedt bedt om å komme til en av verdens største produsenter av propionsyre. Denne produsenten har en autistisk datter og ville ha råd om hva han kunne gjøre for å forbedre datterens tilstand. Tore Midtvedt fortalte om virkningene av propionsyre og andre stoffer. Men produsenten fortsetter å lage og selge propionsyre. Han har imidlertid en egen kokk til sin datter for at hun skal kunne unngå all mat med stoffer som kan forverre hennes tilstand.

Professor Jan Raa forteller at da han på 1970-tallet var forskningsleder ved Universitetet i Tromsø, forsket han og kollegaer på fiskefôr. Han ledet et prosjekt som gikk ut på å lage silofôr av fiskeavfall og brukte maursyre og propionsyre som konserveringsmidler. Propionsyre var meget effektivt til å holde unna alle mikrober, særlig mugg. Men det viste seg at fiskene ble helt nevrotiske av dette fôret. De så helt lyseblå ut nedi vannet, og svømmeatferden viste at de var blitt helt «forrykt». Jan Raa forteller: «Vi spekulerte selvsagt på hva denne atferden kunne komme av, men det var ikke det som opptok oss. Vi måtte simpelthen konstatere at propionsyre er toksisk for fisken og derfor ikke kan brukes til konservering av fiskefôr.»

Så da kan vi vel konkludere med at propionsyre i alle fall er vesentlig for produsentene, men etter all sannsynlighet skadelig for oss mennesker. Det skader etter all sannsynlighet blant annet nervesystemet – selv om det ikke er riktig å sammenligne mennesker, rotter og fisk.

Hva kom den kanadiske forskeren fram til?

Korte fettsyrer (SCFA) produseres av tarmbakteriene og er viktige for at tarmslimhinnene skal fungere som de skal og for utviklingen av hjernen og hjernefunksjoner. Det meste av litteraturen understreker viktigheten av å spise fiber og resistent stivelse for å få tilstrekkelig produksjon av disse fettsyrene.

Så la oss se litt på hva denne kanadieren som Tore Midtvedt viser til, Derric MacFabe, kom fram til i sin forskning: De viktigste fettsyrene i tykktarmen er eddiksyre (AA), smørsyre (BA) og propionsyre (PPA). Ved en ubalanse i tarmbakteriene, såkalt dysbiose, kan det imidlertid dannes for mye propionsyre (PPA). Det kan føre til reversible atferdsmessige, elektrografiske, nevroinflammatoriske, metabolske og epigenetiske endringer som ligner mye på de som finnes ved ASD (autismespekterdiagnose), i hvert fall hos gnagere. Propionsyre dannes i hovedsak av bakterier som favoriseres ved inntak av mye lette karbohydrater som sukker, hvete, ris og pasta. MacFabe fant at de som hadde størst atferdsmessig avvik, hadde størst mengder PPA i blodet. Han mener derfor at balansen blant tarmbakteriene og kostholdet har mye å si for utviklingen av ASD.

Forskning viser at propionsyre endrer vår metabolisme.

American Council of Science and Health publiserte forskning i 2019 som viste at propionsyre og propionat stimulerer det sympatiske nervesystemet vårt (det vil si øker stresset i kroppen) og er en forstyrrende faktor for metabolismen vår. De understreker imidlertid at det kun var 14 mennesker i studien og at mengden propionsyre de inntok var meget lav.

Så hvordan skal vi forholde oss til dette?

Vi vet nå at det er viktig å spise slik at vi har balanse blant bakteriene i tarmen og at vi kan få atferdsmessige og andre psykiske problemer ved for stor produksjon av PPA. Så da har vi kommet til det norske kostholdet og den ultraprosesserte maten (se de tre artiklene jeg har skrevet om dette: 1, 2, 3, ) som særlig favoriserer de bakteriene som danner PPA slik at for mye PPA kommer til hjernen. I tillegg kan nevnes at MacFabe uttaler at aspartam som er i det meste av energidrikker og brus, øker mengden PPA i tykktarmen hos rotter. Og endrer det bakteriefloraen hos gnagere, er det rimelig å anta at dette også gjelder bakteriefloraen hos mennesker.

Innhold: Kulsyreholdig vann, fargestoff (karamell E150d), søtstoffer (aspartam, acesulfam K), syrer (fosforsyre, sitronsyre), surhetsregulerende middel (natriumcitrat), aromaer (bl.a. koffein).

Og når vi da får tilført PPA i alle brødvarer i tillegg (mengden ost vi spiser er liten i forhold til brød og andre bakevarer som regel), PPA som blir tatt opp fra tynntarmen og derved går rett i blodet, da forstår vi at det er rimelig å tenke at det lett kan bli så store mengder at det kan gå ut over de nevrologiske funksjonene og etter all sannsynlighet kan være medvirkende årsak til ASD og andre nevrofysiologiske endringer slik MacFabe hevder. Spørsmålet blir da om dette også gjelder voksne. De utvikler nok ikke ofte autisme, men voksne med nevrologiske, elektromagnetiske endringer i hjernen, kan få lidelser som angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer, tåkehode, uro osv.

Mitt budskap: Det er viktig å få spredd informasjon om dette slik at de som har problemer eller kjenner noen med problemer, kan ta grep og endre kostholdet for å få bedre balanse blant mikrobene og bedre mental helse. Det meste av forskningen viser at tarmbakteriene er hovedansvarlige for vår fysiske og psykiske helse, og balansen blant dem er i meget stor grad påvirket av det vi spiser. Selvfølgelig er ikke propionsyra eneste årsak til mentale lidelser, men det kan ha stor betydning for mange – og vi spiser mye brødvarer! Bak brød selv, helst av økologisk korn. I tillegg bør vi kutte ut leskedrikker og sukkerholdig mat samt de andre lette karbohydratene – og den ultraprosesserte maten. Om det blir større bevissthet om dette, og det gjøres noe i praksis av våre myndigheter (som må pålegge produsentene å lage mat som ikke skader oss), så kan vi kanskje snu denne tendensen med stadig større forekomst av psykiske lidelser i befolkningen. Og jeg tenker spesielt på konsentrasjonsproblemer, ADHD og ASD blant barn og unge. De fortjener ikke å få atferdsproblemer på grunn av manglende kunnskap (?), vilje og evne til å gjøre endringer hos matmyndigheter og produsenter – og manglende kunnskap i befolkningen. Selvfølgelig fortjener ikke vi voksne å få psykiske lidelser heller, men jeg er mest bekymret over den psykiske helsen til kommende generasjoner. Slik jeg ser det, er det kun matvareindustrien som tjener på dagens praksis. Vi fortjener mat som gir oss god helse både fysisk og psykisk og som gir oss livsglede og energi.

Mikrobiomet Del 5: Hvorfor lekk tarm gjør oss syke.

I forrige artikkel skrev jeg om hva lekk tarm er og at lekk tarm kan føre til fedme, inflammasjoner i kroppen, autoimmune sykdommer, hjerte- karproblemer og fibromyalgi – blant annet – og for ikke å glemme tåkehode og adferdsproblemerr.

Nå vil jeg legge til at lekk tarm også kan føre til blant annet hodepine og migrene, depresjon, ADHD, schizofreni og en følelse av å være forgiftet, trøtthet, utmattethet og ME, samt magesmerter og leddsmerter. Men hvorfor fører lekk tarm til disse symptomene og sykdommene? Det er det vi skal se på i denne artikkelen.

Giftstoffer i maten:

Om du har en hel tarm og et godt mikrobiom, vil det aller meste av ulike giftstoffer føres ut av tarmen med avføringen. Men om tarmen er lekk, vil ulike typer stoffer bli tatt opp i blodbanen gjennom tarmslimhinna. Det kan være giftstoffer som sprøytemiddelrester i maten, ulike tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, fortykningsmidler, fargestoffer og smaksforsterkere – bare for å nevne noen. Det sier seg selv at med mye gift i maten vi spiser og med en lekk tarmslimhinne, kan denne giftbelastningen bli relativt stor og kan føre til mange av symptomene over som hodepine, utmattethet, irritasjoner, konsentrasjonsproblemer, inflammasjoner i kroppen osv.

(mer…)