Hva som er bra fett for oss har vært et omstridt kostholdstema i mange år. De nye, norske kostrådene anbefaler oss å velge umettede fettsyrer fra frø – 25 gram daglig – og maksimum 10% energiinntak i form av mettet fett som smør og andre meieriprodukter, fettrike kjøttprodukter og kokosfett blant annet. Det er flytende margarin ved matlaging og myk margarin på brødskiva som anbefales. Mange talte mot dette i sine høringsuttalelser til Høringen om de nye norske kostholdsrådene som hadde frist 19. mai i år. Men kostrådene ble som vi vet til forveksling lik det foreslåtte når det gjelder fettanbefalinger.  Men er kostrådene de beste for vår helse?

Spørsmålet ble aktivert igjen nå i høst i forbindelse med høringsnotatet til Helse- og omsorgsdepartementet som hadde frist 22. november. Helsedirektoratet kom med sine innspill og foreslo at det skulle bli forbudt å vise barn reklame for Jarlsberg og andre fete melkeprodukter. Bondebladet tok opp saken 10.oktober og Nationen fulgte opp dagen etter. De skriver blant annet at Helsedirektoratet vil stramme inn enda mer enn det Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått. De vil beskytte barn mot reklame for:

• H-melk med over 1,8 prosent fett.
• Ost med mer enn 17 prosent fett, mer enn 1,3 prosent salt eller tilsatt sukker eller søtstoff.
• Bearbeidet kjøtt og fjørfe med over 4 prosent mettede fettsyrer eller 1,3 prosent salt.
• Fersk og frossent kjøtt og fjørfe med over 17 prosent fett.
• Smør med over 21 prosent mettede fettsyrer eller 1,3 prosent salt.

Av de 156 ostene som direktoratet vurderte, kom de fram til at 89 prosent av dem ikke kunne markedsføres til barn. Blant dem er Norvegia og Jarlsberg, Synnøve Gulost, gräddost, ridderost, nøkkelost, baconost og mozzarella.

Usunn mat skal ikke markedsføres mot barn, har Stortinget vedtatt. Men faktum er at det ikke er enighet i forskningen om hva er sunt og hva som er usunt!

Det er mye forskning som viser andre resultater enn HD sine kilder. Og forskningen er så gammel at den burde blitt oppdaget av kostholdsmyndighetene for lenge siden.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) gikk gjennom mange ulike undersøkelser og publiserte i september 2009 et resultat som viste at de som spiste mye animalsk mettet fett ikke var sykere enn de som spiste lite mettet fett.

Ca. et halvt år før det publiserte canadiske forskere en studie basert på en gjennomgang av 5000 undersøkelser fra 1960 og fram til 2009 i det anerkjente tidsskriftet Archives of Internal Medicine. De fant at det ikke var noen sikre holdepunkter for å hevde at det var sammenheng mellom inntak av mettet fett i meieriprodukter og hjertesykdom.

I en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforeningen i september 2013 ble det referert fra en systematisk kunnskapsoppsummering fra 2009. Denne viser at det å erstatte herdet fett fra planteoljer med med mettet fett, reduserer risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Den svenske legen og forfatteren bak boka «Matrevolusjonen», Andreas Eenfeldt, forteller oss i detalj hvorfor denne sannheten om at mettet fett er farlig, har blitt «sann», og hvor i historien fettforskere og leger tok feil på 50- og 60-tallet. Den danske legen Uffe Ravnskog har fortalt oss i flere årtier at animalsk mettet fett er bra for helsa og derved hjertet. Han har også fortalt hvorfor kolesterol ikke er farlig i like mange år.  På tross av alt holder myndighetene fast ved sine anbefalinger om at vi ikke skal spise mettet fett, men mest mulig planteoljer.

Overvekt og meieriprodukter:

En svensk studie viser at høyt inntak av melkefett som smør, rømme, fløte osv reduserte bukfedmen. 1800 menn fra ulike deler av Sverige ble undersøkt. 1600 av dem ble undersøkt igjen etter 12 år. En del hadde fått mage i løpet av disse årene. Interessant nok så fant forskerne at høyt inntak av mettet fett fra melkeprodukter ga lav risiko for å utvikle bukfedme. De som ikke spiste melkefett, hadde høy risiko for å utvikle bukfedme.

En undersøkelse fra 2010 som ble offentliggjort i fagtidsskriftet Lipids, viste at melkefett synes å forhindre vektøkning og metabolsk syndrom og at det har en klart positiv virkning på risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Studier viser også at helmelk reduserer risikoen for å få hjerneslag og flere typer kreft i tillegg til diabetes. Total dødelighet synes å falle med økende inntak av meierifett.

Professor Anna Haug refererer til denne undersøkelsen i VOF nr.3, 2010. Hun er professor i husdyrfôr, men har studert melkens virkninger i mange år. Hun mener vi bør drikke helmelk om vi skal drikke melk. Melkefettet i helmelk blir liggende i magesekken lenger og gir mer stabilt blodsukker. I tillegg mener Haug at vi bør ha tilbud til barn om surmelk fordi surmelk  har nedbrutt  melkesukker. Det nedbrutte melkesukkeret gjør sitt til at blodsukkeret blir enda mer stabilt enn søtmelk. Dette tror hun fører til at barna ikke får så stort behov for søtsaker. I tillegg vil jeg nevne at melkeproteinene vil bli lettere å fordøye når de er fermenterte som i sure melkeprodukter.

Nettavisen grep også fatt i saken og hadde artikler om temaet.

 28. oktober tar Fedon Lindberg i et intervju i avisen avstand fra myndighetenes kostholdsråd og sier at anbefalingene om å innføre fettfattig kost har trolig vært det største og mest mislykkede kostholdseksperimentet i menneskets historie. Av oljer anbefaler han kaldpresset olivenolje og understreker at raffinerte planteoljer og margariner laget på slike oljer ikke er å anbefale. Simon Nitter Dankel ved Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen er en kjent kritiker av myndighetenes kostråd, og mener anbefalingene om å velge margarin, vegetabilske oljer, samt melk og meieriprodukter med lavt fettinnhold bygger på svakt grunnlag.

 11. november forsvarer divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet myndighetenes syn og mener det er beklagelig at energimengden mettet fett fortsatt er 13%. Hun hevder at myndighetenes råd vil redusere sykdom og tidlig død.

Hva kan forklaringen være?

Helsedirektoratets årlige rapport om utviklingen i norsk kosthold viser at margarin-forbruket har gått kraftig ned. I 1953 spiste nordmenn 24,2 kg margarin per år. I 1995 hadde inntaket sunket til 12,8 kg. I 2022 hadde det sunket videre til 7,6 kg. Samtidig har smørforbruket holdt seg relativt stabilt med 3,8 kg per person i 1953, ned til 3 kg i 1995 og deretter litt opp igjen til 3,2 kg i 2022.

På 50-tallet var forekomsten av hjerte-karsykdommer høyt og Hanna Hånes som er ernæringsfysiolog og tidligere kommunikasjonsarbeider i Folkehelseinstituttet, forklarer i en artikkel på sin facebookside at en viktig del av  forskningen som ligger til grunn for kostholdsrådene, er forskning som er mer enn 60 år gammel – den såkalte Oslo-studien. I 1958–1959 sa 206 infarktpasienter ja til å delta og leve på soyaoljediett i fem år. De skulle spise en halv liter soyaolje i uka og ellers spise mager mat. Ideen var at det flerumettede fettet i soyaoljen skulle senke kolesterolet og beskytte mot eit nytt infarkt, angina og plutseleg død.
Kontrollgruppa på 206 pasienter skulle fortsett å spise sitt vanlige kosthold som blant annet inneholdt ca. ½ kg margarin. Det som er problemet, er at forskeren ikke tok hensyn til at margarinen den gang inneholdt svært mye mettet fett og transfett fra animalsk olje. Når du industrielt lager mettet fett av flytende oljer, dannes transfett. Så når sammenligningen er transfett som nå er bannlyst og soyaolje, så «vinner» soyaoljen. Men som Hånes sier så var denne forskningen forurenset av transfett og med andre ord ikke en relevant studie. Hun har studert dette grundig og har skrevet boka «Det farlige oljeeventyret» som nettopp handler om hval- og fiskefett i margarinen.

Så hva er riktig og hva er feilaktig? Har vi en «fettkrig»?

Er alle disse som mener at mettet fett er bra for oss og at for mye dårlige planteoljer er skadelig, i samme situasjon som de norske legene Axel Holst og Theodor Frölich? De som sloss mot samtiden med Nansen og de fremste leger og kostholdseksperter i spissen på begynnelsen av 1900-tallet – da de forsøkte å få samtiden til å akseptere og forstå at skjørbuk kom av mangel på vitamin C?

I Store Norske Leksikon kan vi lese atTheodor Frølich ble internasjonalt kjent gjennom sine spedbarnundersøkelser og sin medvirkning til oppdagelsen av vitamin C og betydning for behandling av skjørbuk. Fra 1921 var han professor i medisin ved Universitetet i Kristiania. Axel Holst regnes som en av foregangsmennene når det gjelder moderne vitaminforskning. Spesielt har hans arbeider med å påvise at skjørbuk ikke er smittsom, men skyldes mangel på vitamin C – gjort hans navn kjent over hele verden.

Det gikk prestisje i den «krigen» for godt over 100 år siden. Jeg synes det er grunn til å spørre om det har gått prestisje i denne «fettkrigen». Mens Holst og Frølich kjempet mot Nansen og datidens eksperter, døde folk av sjørbuk. Nå øker forekomsten av fedme og diabetes mens det diskuteres om naturlig mettet fett er bedre for oss enn planteoljer og margarin som ofte inneholder industrielt mettet fett. Jeg synes svaret er ganske klart og at du skal spise ribbe, pinnekjøtt, smør og fløte med god samvittighet i jula 🙂

Eva Fjeldstad, forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!» – se http://www.takkformaten.biz