I den siste tiden har det vært mye snakk om at bearbeidet kjøtt ikke er bra for helsa. Det har vært fokusert på fett i kjøttet og på salt, og litt på konserveringsmiddelet nitritt (E250) om vi har lest innleggene nøye.

Men det er nitritt det burde ha vært skrevet om!

Nitritt er et av de mest omstridte konserveringsmidlene som blir brukt i ALT bearbeidet kjøtt med et eneste unntak.

Et problem er at nitritt danner nitrosaminer i kroppen. Nitrosaminer er meget kreftfremkallende. Det er enighet om det blant forskere, selv om det er uenighet om hvor mye nitritt vi tåler før det blir kreftfremkallende.

Et annet problem er at nitritt påvirker blodets evne til å føre oksygen rundt omkring i kroppen. Spedbarn er spesielt i faresonen her. De har små kropper og får raskt for mye nitritt i blodet. De opptar nitritten raskere enn eldre barn også. Nitritt er derfor forbudt i spedbarnsmat, og har vært det siden 70-tallet. Men hva med små barn? Når blir kroppen stor nok, og når begynner barn å ta nitritt langsommere opp i kroppen? Barn er jo ganske små når de begynner å spise leverpostei og pølser!

 I 1973 ble nitritt forbudt i Norge på grunn av kreftfaren.  Men så ble det gradvis innført igjen fordi kjøttprodusentene presset på myndighetene. Det sies at det var fordi vi forbrukere ikke ville ha grått kjøtt.  Det stemmer sikkert. Forbruket gikk nok ned når alt så grått ut. Men fikk vi vite om de helsemessige farene ved bruk av nitritt når omsetningen gikk ned på grunn av den grå fargen? Og prøvde industrien å bruke andre alternativer?

Nå kan nitritt ifølge Store medisinske leksikon kun brukes som konserveringsmiddel til varer hvor det ansees nødvendig for å hindre veksten av botulismebakterier.

Men de som produserer mat, og også representanten fra Landbrukssamvirket som var på Alternativmessa på Lillestrøm i begynnelsen av november uttalte at nitritt brukes på grunn av rødfargen.

På WHO sine sider så står det også at nitritt primært brukes for å beholde rødfargen, dernest at det er konserveringsmiddel.

Så her kan vi begynne å lure: Bruker vi virkelig et konserveringsmiddel som er kreftfremkallende for å beholde rødfargen? Et konserveringsmiddel som ble forbudt på grunn av kreftfaren i 1973?  For det er ikke nødvendig å bruke nitritt. Gilde økologiske spekepølse er uten, så da kan alle andre produkter også være uten!

ADI betyr Akseptabelt daglig Inntak - det er den mengden med tilsetningsstoffer vi kan spise hele livet uten å ta skade av det. Men om du hele tiden spiser over ADI?  Hva om Anna som veier 25 kg, spiser pølse og/eller leverpostei? På bildet under her kan du se hvor mye hun kan spise før hun overskrider ADI.

World Cancer  Research Fund (WCRF) konkluderte etter å ha gjennomgått 14 undersøkelser at risikoen for å få tykktarmskreft øker 10% når inntaket øker med 30 gram bearbeidet kjøtt hver dag!!

Skal vi godta dette – at Nitritt brukes i maten når det IKKE er nødvendig?