Sulfitt i mat og vin

Det er ikke bare fravær av giftstoffrester fra sprøytemidler som er viktig. Det er minst like viktig at maten ikke blir tilsatt giftstoffer i produksjonen.

Da jeg begynte skrive om tilsetningsstoffene og spesielt konserveringsmidlene, var det lite fokus på dette. Men nå kommer det stadig nytt som støtter det jeg skrev i Takk for maten?” i 2015. Sist ut er Vi.no med en artikkel om sulfitt der de forteller oss at EFSA – EUs organ for mattrygghet – advarer om at sulfitt er helseskadelig.

Svoveldioksid har E.nr 220 og er syre løst opp i vann. Svoveldioksid og saltene av natrium, kalium og kalsium m.fl. brukes som konserveringsmidler og kalles sulfitter. I Norge er det i all hovedsak E220 og E222 som brukes. Svoveldioksid og sulfitt finnes i tørket frukt og grønnsaker (blant annet i aprikoser og potetflak), øl, vin, syltetøy, sauser og marinade, syltet løk, noen kjekstyper, kaker osv. for å forhindre mugg- og bakterievekst.

Hvorfor det er skadelig med sulfitt

Det å forhindre mugg- og bakterievekst høres bra ut ved første tanke. Men i og med at Sulfitt og svoveldioksid er tilsatt for å drepe bakterier, dreper og forstyrrer sulfitt også tarmbakteriebalansen vår. Og et dårlig mikrobiom er en av årsakene til fordøyelsesproblemer og dårlig helse generelt, i tillegg til at sulfitt ifølge forskningen som EFSA og Vi.no viser til, skader nervesystemet.

Grensen som er satt – 0,7 mg sulfitt og svoveldioksid samlet pr kg kropspvekt pr dag,  viser seg nå å ikke være en trygg grense, og at grensene overskrides ved vanlig matinntak . Barn overskrider grensen med inntil 12,5 % og voksne med inntil 60% ifølge EFSA. EFSA vil derfor ikke sette noen grense, men er bekymret for helseskader fra sulfitt i maten.

Sulfitt har tradisjonelt vært mye brukt i vin (også i økologisk vin!). Sulfitter dannes naturlig i vinen under gjæringsprosessen. Men i tillegg tilsettes kjemisk framstilt sulfitt som konserveringsmiddel.  På Food. info kan du lese at sulfitter blir brukt blant annet for at vinen ikke skal bli sur. Sukkeret i vinen kan bli omdannet til syre av eddik- og melkesyredannende bakterier. Det interessante her er at det er de melkesyredannende (laktobakteriene) og de eddiksyredannende (bifidobakteriene) som er noen av våre viktigste “gode” bakterier. Det vil si at sulfitt særlig skader de tarmbakteriene vi ønsker å ta vare på – og det gjelder selvfølgelig alle matvarer som er tilsatt sulfitt, og ikke bare vinen. Videre kan disse konserveringsmidlene føre til mutasjoner hos bakterier.  Det vil si at de kan føre til at tarmbakteriene muterer og blir mer ondsinnede bakterier – noe som er særs skadelig for oss.

Vi vet at sur nedbør – altså svoveldioksid – løser opp kalk og andre mineraler. Det er en av konsekvensene for kalkholdige bygg i byer, at bygningene forvitrer. Eric Millstone er professor ved Universitetet i Sussex og har forsket mye på negative konsekvenser ved bruk av blant annet svoveldioksid og sulfitter. Han viser til at hos forsøksdyr reduserer svoveldioksid kalsiumet i kroppen og kan derfor føre til beinskjørhet på sikt. Svoveldioksid og sulfittene ødelegger også B-vitaminene i kroppen og derfor har de blitt forbudt i en rekke land i kjøttvarer, deriblant Norge. (Men de er lov å ha i ferdigsauser til kjøtt)

Det er lett å overskride de eksisterende grenseverdier

Det forbauser ikke meg at forskningen EFSA viser til, fant at bade barn og voksne overskrider det som hittil har vært grensen for inntak i stor grad. Når Det Akseptabelt Daglige  Inntaket (ADI) for svoveldioksid og sulfitter er 0,7 mg pr kg kroppsvekt, innebærer det at om du veier 50 kg, bør du ikke få i deg mer enn 35 mg, og om du veier 25, så blir det 17,5 mg.

På en kg tørket frukt som aprikoser, fersken og druer (altså rosiner), er det lov å ha inntil 2000 mg svoveldioksid og sulfitter samlet pr kg. – det vil si 2 mg pr. gram frukt. Om et barn på 25 kg skal holde seg innenfor grensen på 17,5 mg svoveldioksid, kan det kun spise mellom 8 og 9 gram rosiner – eller aprikoser. Det vil igjen si ca 20 rosiner eller 2 aprikoser. Og veier du 50, kan du spise 4 aprikoser. Er du en storforbruker da? For det er det Mattilsynet har svart hver gang jeg har tatt dette opp – at grensene for ADI ikke kan overskrides – ikke engang av storforbrukere. Det er fint at EFSA nå forteller at de har tatt feil.

Her ser vi at aprikosene inneholder svoveldioksid mens fiken og dadler ikke gjør det. Mengden svoveldioksid i aprikosene er 0,2 prosent – som er 2000 mg pr kg.

I søte viner som portvin kan det være 260 mg sulfitter i en liter. Mengden er også begrunnet i at søte viner skal kunne holde seg lenge etter at flasken er åpnet. Tørre viner har minst sulfitt, og rødvin mindre enn hvitvin. I rødvin er grensen tillatt i EU 160 ml pr. liter vin. Veier du 50 kg, drikker rødvin med 160 mg. sulfitt pr liter, og grensen du ikke bør overskride er 35 mg – da kan du drikke litt over 2 dl –  altså litt under 1/3 flaske for å holde deg under ADI.

Så kjære alle vinelskende kvinner; Tør dere tro at det ikke er sant at sulfitter fjerner kalk fra skjelettet? Eric Millstone mener som sagt at svoveldi-oksid og sulfitter gjør det. Og når bygninger forvitrer og forsøksdyr får redusert beintetthet av svoveldioksid og sulfitter, da er det jo rimelig om vi mennesker også får det. Og reduksjon av beintettheten begynner lenge før man bli beinskjør! (I Norge er 7 av 10 kvinner over 70 år er beinskjøre). En trøst er det kanskje at enkelte vinsider nå opplyser at deres minimunsverdier (ikke maksverdier!) kan være 20-40 mg i rødvin, 40-80 i hvitvin og rose, og 150 mg for søte viner ifølge en av nettsidene. Problemet er bare at det ikke står mengde sulfitt på vinflaskene.

Om du kjøper naturvin, kan du finne de som ikke er tilsatt sulfitt i det hele tatt. Et godt tips kanskje.

Lenke til artikkelen i Vi.no: https://www.vi.no/helse/advarer-hoyt-inntak-kan-vaere-skadelig/77861713

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s