I forrige artikkel skrev jeg om hvordan mikrobiomet utvikler seg i den enkelte av oss gjennom livet og konkluderte med at mikrobiomet kan utvikle seg ulikt alt ut i fra om man blir født normalt eller ved keisersnitt, morens tarmbakterier og bakteriene man møter i oppveksten, samt kostholdet og livsførsel resten av livet.

Har du et rikt og mangfoldig mikrobiom, som er samlingen av alle mikrobene i kroppen din, viser forskning at du har en bedre helse enn de som har et mikrobiom som består av få typer bakterier. Denne gangen vil jeg også konsentrere meg om mikrobene i tarmen – og snakke mest om bakteriene.

Viktigheten av mange bakteriegener:

De seinere årene har forskerne begynt å analysere mengden bakteriegener som vi har i tarmen. Alle bakterier har et ulikt spekter med gener, og fra å telle antall bakterier, telles nå antall bakteriegener. Å telle bakteriegener blir logisk når vi vet at bakteriene kan «låne» gener av hverandre. Vi mennesker har de genene vi har og det tar lang tid å endre gener. Men bakteriene kan plukke opp gener fra andre bakterier og de kan da få enda flere funksjoner og virkninger i vår tarm og i vår kropp. Når forskerne greide finne menneskets sammensetning av gener – vårt genom, ble de meget forbauset over at vi har meget få gener sammenlignet med andre dyr. Vi har faktisk ikke særlig flere gener enn en meitemark – resten av genene som vårt system benytter seg av, er det bakteriene som står for. Og hva skjer da om bakteriegenene vi har levd med i tusenvis av år forsvinner?

Hvilke oppgaver bakteriene utfører:

Bakteriene produserer blant annet vitaminer og gjør mineralene opptakelige for oss, og de produserer signalstoffer som går igjennom tarmveggen og påvirker forskjellige prosesser i kroppen. Disse prosessene påvirker stoffskiftet, insulinproduksjonen, immunforsvaret, humøret, hva slags mat vi har lyst på og så videre. I en normal tarmkultur konkurrerer bakteriene og opprettholder en balanse i systemet. Ved en ubalanse kan enkelte bakterietyper bli dominerende og forstyrre biokjemien. Det er denne endringen som gjør oss syke, og det er derfor viktig å opprettholde balansen i tarmfloraen. Forskning viser at mennesker med ulike sykdommer som diabetes, hjerte-karsykdommer, revmatiske sykdommer og tarmsykdommer har en fattigere tarmbakterieflora enn de som er friske. Mange i disse gruppene og andre med forstyrret tarmflora, trenger ikke oppleve at de har en dårlig tarmbakterieflora, men disse tilstandene/sykdommene forteller oss det. Flere forskere sier for eksempel at det ikke finnes en autoimmun sykdom eller en psykisk ubalanse uten en dårlig bakterieflora og en skadet tarm.

Men hvordan kan tarmbakteriene påvirke hjernen vår?

Da skal vi gå noen årtusener tilbake i tid. Forskerne mener at det var nervesystemet rundt tarmene som utviklet seg før nervene i hjernen – noe som nok kan høres merkelig ut om vi ikke vet at vi har et nervesystem rundt tarmene våre. Men det har vi – og noen evolusjonsforskerne mener at det var nervesystemet rundt tarmene som utviklet seg lenge før hvirveldyrene krabbet på land og trengte orientere seg i omgivelsene og utviklet hjernen. Uansett om vi er enige i denne delen av evolusjonshistorien eller ikke, er det nå slik at det ikke er hjernen som styrer alt slik vi har trodd i generasjoner. Det viser seg at det er «hjernen» rundt tarmene som styrer kroppen i samarbeid med mikrobene i et komplisert samarbeid med hjernen. Hjernen styrer kroppen ut ifra signaler utenfra – det vi ser og hører blant annet. Dette samarbeidet foregår ved en meget kompleks kommunikasjon.

Den beste illustrasjonen jeg har sett på dette, er fra Illustrert Vitenskap 2016 nr. 3 (side 29):

Om du ser på dette bilder, ser du cellene i tarmen der en tarmcelle blir påvirket av en bakterie (1). Denne tarmcella lager en kjemisk substans som går til nervecellen som ligger rett utenfor tarmcella og dette signalet går opp til hjernen via det store nerven som går fra hjernen til alle kroppens indre organer – Vagusnerven. Bakteriene lager også elektriske impulser (2) som også går til nervecellene rundt tarmen. Hjernen mottar disse signalene og elektriske impulsene og sender beskjeder tilbake til kroppens indre organer. Før trodde forskerne at det kun var hjernen som styrte og sendte signaler til kroppen slik at vi fikk ulike reaksjoner, men så viser det seg at det faktisk er mange ganger flere signaler som går fra tarmen til hjernen enn fra hjernen til tarmen. Noen mener inntil 10 ganger så mange.

I tillegg til at disse bakteriene lager kjemiske substanser som sendes direkte til hjernen via Vagusnerven, så lager de også kjemiske substanser som går ut i blodbanen og påvirker hele kroppen. «Gode» bakterier danner gode kjemiske substanser – for eksempel er det spesialceller i tarmveggen som i samarbeid med noen typer bakterier danner 90 % av serotoninet vårt («lykkehormonet» som også er meget viktig for immunforsvaret). Vi kan da lett tenke oss at med få eller ingen av de bakteriene, blir vi lett deprimert og får et dårlig immunforsvar.

De «gode» og de «dårlige» bakteriene sin funksjon i tarmen:

De «dårlige» bakteriene kan danne kjemiske substanser som er direkte skadelige i tillegg til at «dårlige» bakterier kan angripe tarmslimhinne og gjøre den «lekk» (et tema vi skal snakke om i en seinere artikkel) slik at giftstoffer og partikler fra maten kan gjøre oss dårlige både fysisk og psykisk.

De «gode» bakteriene danner mucus – et slags slimlag som beskytter tarmslimhinna mens de «dårlige» bakteriene har evne til å sette seg fast i tarmslimhinna, irritere den og bidra til lekk tarm. Her ser vi også hvor viktig det er å ha overvekt av gode bakterier slik at vi kan ha en frisk og sterk tarmslimhinne og få dannet de fettsyrene og signalsubstansene som kan gi oss god helse.

Noen typer gode bakterier danner fettsyrer som bidrar til en sterk tarmslimhinne. I forrige artikkel skrev jeg om butyrat som er en av disse viktige fettsyrene. Butyrat blir produsert av bakterier som «spiser» en viss type fiber – oligosakkarider – som finnes i morsmelk og er mat til bakteriene og ikke til babyen. Butyrat er også meget viktig for hjernens utvikling hos spebarn, men også viktig for en god hjernefunksjon hos barn, ungdom og voksne – så om vi har lite produksjon av butyrat kan vi se at dette kan gå ut over både tarmhelsa og den psykiske helsa.

Om vi tenker på problemer som depresjon for eksempel – med utgangspunktet at det i stor grad maten vi spiser som endrer tarmbakteriefloraen – da er det interessant å ta dette med serotoninproduksjonen i betraktning. Lite serotoninproduksjon er en av årsakene til depresjon. I tillegg viser det seg også at tarmbakteriesammensetningen påvirker grad av aggresjon, tålmodighet, konsentrasjon osv. Tarmbakterien våre styrer til en viss grad til og med avgjørelsene vi tar og hva slags mat vi har lyst på.

Dette med avgjørelser, vet vi egentlig om vi tenker over uttrykk vi har som «Magefølelsen min tilsier at….», «Det har jeg en dårlig magefølelse på» og lignende utsagn. Vi vet også at vi reagerer i magen når vi er nervøse. Men hvordan påvirker bakteriene det vi vil spise?

Dersom du nærer de bakteriene som liker sukker/lette karbohydrater som hvete, pasta og hvit ris og spiser lite frukt og grønnsaker, vil du for eksempel mate de bakteriene som vil ha lette karbohydrater og sulte ut de som liker fiber.

Om du da bestemmer deg for å legge om kostholdet for eksempel og ikke spiser lette karbohydrater, da vi de bakteriene «bli sure» og de vil sende signaler til hjernen din om at de vil ha sukker – og du får cravings på sukker. Er det da du eller tarmbakteriene dine som vil ha sukker?

Men det spørsmålet hengende i lufta, kan jeg røpe at neste artikkel skal handle om hvordan vi kan greie å få en best mulig tarmbakteriebalanse slik at vi kan få optimal fysisk og psykisk helse.

Boktips:

David Perlmutter: Sunn tarm, klart hode.