Helsedirektoratet

Endelig skjer det noe som kan bli positivt for helsa

Jeg har jobbet for å få oppmerksomhet rundt sprøytemidler og syntetiske tilsetningsstoffer og deres påvirkningen på tarmbakteriene og helsa vår i mange år, og jeg har forsøkt å bevisstgjøre for å bedre helsa til oss nordmenn. Min første bok om det kom i 2015: «Takk for maten?»

Jeg har hatt kontakt med blant annet Mattilsynet og Helsedirektoratet og aldri helt forstått at våre myndigheter ikke har stått opp for folkehelsa, men heller vært «på parti» med matvareindustrien. I 2014 tenkte jeg: «For en fantastisk forretningsidé å lage så dårlig mat at folk blir syke av den for så å bli avhengige av medisiner resten av livet. En fantastisk idé om du er eier av både matvareindustrien og farmaseutisk industri». Nå vet jeg at det er de samme eierne av begge deler om du kommer langt nok opp i systemet, og jeg synes det er fristende å påstå at giftstoffene er i maten for at vi skal bli syke og bruke mest mulig medisiner før vi dør. Og vi blir stadig sykere. Og bruker stadig mer medisiner.

I de siste årene har det heldigvis blitt mye forkus på både tarmbakterier og sprøytemidler – og på ultraprosessert mat, og det er bra! Endelig har det temaet jeg har brent for i årevis blitt «allemannseie». Men det har skjedd veldig lite med maten i butikkene. Maten er like sprøyta og ultraprosessert som den var i 2015.

Men nå har vi en helseminister i et land som vil sette fokus på akkurat dette (og flere viktige ting).

Hans mandat er å avdekke hva som har forårsaket den dramatiske forverringen av helsa over de siste to generasjonene.

Undersøkelsene som skal utføres vil dykke ned i temaer som tidligere har vært stemplet som kontroversielle eller som utilstrekkelig belyst når det gjelder skadevirkninger. Dette inkluderer:

Barnevaksinasjonsprogrammet
Elektromagnetisk stråling
Glyfosat og andre sprøytemidler
Ultraprosessert mat og kunstige tilsetningsstoffer
SSRI og andre psykiatriske medisiner
PFAS, PFOA og mikroplast

Slik jeg ser det kan dette ikke mottas med noe annet enn glede 😊 Og hurrarop: Endelig!

Og hvem er denne helseministeren?

Det er han som norske medier har gjort narr av blant annet fordi det ble snakk om at han hadde en død orm i hjernen. (Legene trodde det var en svulst, men det viste seg at han hadde en bendelorm som spiste deler av hjernen før den døde. Det er derfor han har talevanskeligheter). Han ble eksempelvis omtalt i VG av Professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet som fnyser over hans siste krumspring.»Dette (opplysningene om død orm) står i stil til hans allerede bisarre kandidatur. Han var aldri en seriøs kandidat. Nå blir han en vits på kvelds-talkshowene»…..»Hele kandidaturet hans er et freakshow. Han er en konspirasjonsteoretiker som er mot vaksiner……»

Jeg snakker om Robert F. Kennedy Jr. som mange av de jeg kjenner dessverre snakker nedsettende om og ikke vil høre noe om. Kanskje ikke så rart om de blant annet leser VG? Jeg har fulgt ham i mange år og har heiet på ham lenge. Jeg håper de fleste som leser dette og har et negativt syn, vil tenke seg om en gang til når de leser hva det er han ønsker å gjøre. Og kanskje innse at ikke alt som står i norske medier er etterrettelig!

Om du vil høre talen hans til Helsedepartementet i USA da han tiltrådte finner du den her, og ønsker du lese den, finner du den under her. Jeg har uthevet de linjene jeg oppfatter som mest interessante for oss nordmenn. Men selvfølgelig er det best å lese hele og danne seg sin egen mening. Et av avsnittene jeg har uthevet sier: Vitenskap og demokrati ble født sammen under opplysningstiden og deler de samme idealene: åpenhet, offentlig tilgang og transparens. Både vitenskap og demokrati blomstrer når informasjon flyter fritt og uhindret. Ingen stoler på vitenskap som ikke er åpen om sin forskningshypotese, sine rådata eller interessekonflikter. OG: Ingen stoler på en regjering bygget på løgner, hemmelighold, mørklegging og propaganda.

Avslutningsvis vil jeg si at om han får gjort noe med de punktene nevnt over, vil jeg håpe at det påvirker Europa og at vi i Norge også kan få glede av blant annet sunnere mat og bedre helse! Tenk om vi hadde hatt en helseminister som ønsker å gjøre noe lignende som dette! Send gjerne kommentarer, men da er det en fordel at du har lest talen hans først:-)

Eva Fjeldstad.

Helseminister Kennedy’s velkomst-tale til Helsedepartementet da han tiltrådte sin stilling

(Oversatt ved hjelp av ChatGPT. Jeg har ikke kontrollert oversettelsen, kun uthevet enkelte setninger).

«Hei alle sammen.

Takk for introduksjonen, og takk for at dere har tatt vare på byrået under min bekreftelsesprosess. Jeg er svært, svært glad for å være her i dag. Jeg er stolt over at president Trump har utnevnt meg til denne tillitsposisjonen for å gjennomføre hans agenda om å gjøre Amerika friskt igjen. Dette er et oppdrag som president Trump og jeg deler, og som har inspirert en enorm bølge av entusiasme og støtte fra det amerikanske folket.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

I USA har seks av ti voksne minst én kronisk sykdom, og fire av ti har to eller flere. USA har den høyeste aldersjusterte kreftforekomsten blant 204 land i verden – nesten dobbelt så høy som det nest høyeste landet. Astma og autoimmune sykdommer er langt vanligere i USA enn i noen annen del av verden.

Før COVID hadde amerikanere en gjennomsnittlig forventet levealder på 7,8 år kortere enn sammenlignbare land, omtrent fire år kortere enn andre utviklede nasjoner. Autisme rammer nå 1 av 36 barn, en mer enn firedobling fra tidligere tiår. Atten prosent av tenåringer lider av fettlever, nesten 38 % er diabetikere eller prediabetikere, og over 40 % er overvektige eller har fedme.

Disse tilstandene var så godt som ukjente da min onkel var president, fra 1960 til 1963, da jeg selv var en 10 år gammel gutt. Sædkvalitet og testosteronnivå hos amerikanske gutter har sunket med rundt 50 %, og jenter når puberteten seks år tidligere enn tidligere generasjoner.

Vår eneste løsning på disse problemene ser ut til å være stadig flere farmasøytiske inngrep, som ikke ser ut til å løse problemet, og i mange tilfeller ser ut til å forverre det.

Overmedisinering, spesielt blant barn, er et økende problem. Over 3,4 millioner amerikanske barn bruker for tiden medisiner for ADD og ADHD, og likevel fortsetter tallene å stige.

President Trump har gitt meg i oppdrag å snu epidemien av kroniske sykdommer. Måten å gjøre det på er å realisere HHS sitt fulle potensial som forvalteren av det amerikanske helsevesenet. Dette er oppdraget jeg ønsker å dele med dere.

Jeg har et sterkt minne fra da jeg besøkte NIH som barn. En kvinne som jobbet for min mor, hadde en ektemann som var NIH-forsker. Da jeg var på den alderen, ønsket jeg selv å bli vitenskapsmann. Han tok meg med til NIH, til laboratoriene, hvor jeg fikk se på rottene og marsvinene og kikke gjennom mikroskopene.

For meg var dette en utrolig opplevelse – å se forskere engasjert i en eksistensiell søken etter sannhet, og som arbeidet for å gjøre vårt land sterkere og vårt folk sunnere.

Det var en annen tid. Amerika var på høyden av sin makt og prestisje, og hele verden så til oss for lederskap. Dette gjaldt spesielt NIH, CDC og FDA. De satte gullstandarden for vitenskap og forskning, og ble anerkjent og respektert over hele verden.

De ga oss vitenskapelige helter som Bernice Eddy, Sarah Elizabeth Stewart og Frances Kelsey.

Frances Kelsey var selvfølgelig den unge FDA-forskeren som, med sin stahet og integritet, reddet landet vårt fra thalidomidkatastrofen – en tragedie som førte til grusomme fødselsdefekter og deformiteter over hele Europa.

I 1962 hedret min onkel, John F. Kennedy, Frances Kelsey med Presidentens pris for fremragende føderal tjeneste, den høyeste sivile utmerkelsen i regjeringen.

Storheten til NIH var forankret i dets uangripelige integritet.

Det fortjente virkelig sitt rykte for å drive vitenskap i offentlighetens interesse.

Land som ikke hadde egne forskningsinstitusjoner, for eksempel de nye nasjonene i postkoloniale Afrika, hadde så stor tillit til amerikansk vitenskap at mange av dem skrev det inn i sine egne lover:

“Hvis FDA godkjenner det, er det også godkjent i vårt land.”

Jeg ønsker at etatene under HHS skal gjenvinne denne globale tilliten.

Og hva er veien til offentlig tillit?

Veien til tillit går alltid gjennom åpenhet. Åpenhet er grunnlaget for vitenskap, og det er grunnlaget for demokrati.

Jeg synes det er betydningsfullt at et overveldende flertall av mennene som signerte Uavhengighetserklæringen, nasjonens grunnleggere, også var borgerforskere.

Blant dem var:

• Thomas Jefferson

• George Washington

• John Adams

• James Madison

• Benjamin Franklin

• Benjamin Rush (lege)

• Josiah Bartlett (lege)

• Matthew Thornton (lege)

• Oliver Wolcott (lege)

Vitenskap og demokrati ble født sammen under opplysningstiden og deler de samme idealene: åpenhet, offentlig tilgang og transparens. Både vitenskap og demokrati blomstrer når informasjon flyter fritt og uhindret. Ingen stoler på vitenskap som ikke er åpen om sin forskningshypotese, sine rådata eller interessekonflikter.

Ingen stoler på en regjering bygget på løgner, hemmelighold, mørklegging og propaganda.

Derfor sa min berømte onkel:

“Ordet ‘hemmelighold’ er avskyelig i et fritt og åpent samfunn.”

Helsepolitikk har vært gjenstand for intense kontroverser i 20 år.

Men har du lagt merke til at kontroversen nesten utelukkende handler om hvem som skal betale for den?

Republikanere og demokrater utkjemper ville kamper i Kongressen, og det handler alltid om hvordan man kan fordele kostnadene.

For meg, som jeg har sagt før, er dette som å flytte rundt på dekkstoler på Titanic.

Helsen vår blir stadig verre.

Og når de totale kostnadene nå er over 4 billioner dollar, finnes det ingen gode løsninger, bare mindre dårlige.

Vi må begynne å stille et helt annet spørsmål:

Uansett hvem som betaler – hvorfor betaler vi så mye?

For øyeblikket betaler vi 2-3 ganger mer enn europeiske land for dårligere helseutfall.

Korrupsjon og ineffektivitet kan være en del av forklaringen.

Men hovedårsaken er ganske enkelt at amerikanere er svært, svært syke.

Vi er faktisk den sykeste nasjonen på jorden, med den høyeste belastningen av kroniske sykdommer i verdenshistorien. Under COVID sto USA for 16 % av verdens COVID-dødsfall, selv om vi kun utgjør 4,2 % av verdens befolkning. Så noe vi gjorde var fullstendig feil. CDC sier at det er fordi vi er de sykeste menneskene i verden. De sier at den gjennomsnittlige amerikaneren som døde av COVID, hadde 3,8 kroniske sykdommer. Så døde de av COVID, eller døde de av kroniske sykdommer?

Ifølge noen anslag går 90 % av dagens helseutgifter til å håndtere kroniske sykdommer. Da min onkel var president, var tallet null. Vi hadde ikke engang medisiner for kroniske sykdommer den gangen.

Nå har det blitt en belastning som truer med å senke landet vårt. Så, mitt hovedoppdrag i HHS, som jeg håper dere alle vil bli med meg på, er å snu epidemien av kroniske sykdommer i USA.

Hvordan skal vi gjøre det? Det handler ikke om å erstatte én modell med en annen med makt. Jeg kommer ikke til å tvinge mine overbevisninger på noen. I stedet skal vi jobbe sammen for å innlede en ny æra med radikal åpenhet.

Kun gjennom radikal åpenhet kan vi gi amerikanerne reell informert samtykke, som er grunnmuren i demokratiet. Åpenhet gjør det mulig for ulike parter å etablere en felles forståelse basert på gjensidig tillit til informasjon. Dette er et grunnleggende prinsipp i vitenskapen. Resultater må være reproduserbare. Hele eksperimentet må være åpent for gransking og gjentakelse.

Det er ingen hemmelighet at mange av våre demokratiske institusjoner, men også vitenskap og medisin, ikke lenger er transparente.

Konsekvensen? De har blitt ineffektive, dysfunksjonelle eller korrupte. De har blitt fanget av profittdrevne industrier. De har stagnert i byråkratisk hemmelighold og silo-tenkning. De har mistet kontakten med vanlige borgere.

Men her er paradokset som mange aktivister må forstå: De fleste som jobber i disse institusjonene, etatene og organisasjonene er faktisk kompetente, etiske, omsorgsfulle og idealistiske.Jeg tror dette gjelder spesielt i HHS.

Da jeg var gutt, beundret jeg spesielt forskerne jeg så der, fordi jeg tenkte: “Dette er de smarteste menneskene i verden, og likevel tjener de svært lite.” De var dårlig betalt sammenlignet med mennesker som brukte høy IQ til å skaffe seg rikdom, status og makt. Det betydde at de måtte være drevet av noe høyere, noe mer idealistisk. Og det tror jeg fortsatt på i dag. Jeg tror at de fleste av dere som er her, ikke er her for pengene. Ingen går inn i offentlig tjeneste for å bli rik. Det er helt sikkert.

På et grunnleggende nivå stoler jeg på idealismen til de fleste som jobber i HHS. Samtidig forstår jeg den korrumperende kraften penger har, og hvordan de gjennomsyret og fanget institusjoner som vår.

Mitt mål som sekretær i HHS vil være å skape en kultur preget av:

• Kompetanse

• Etikk

• Åpenhet

• Transparens

• Omsorg

• Stolthet

Slik at enkeltpersoner som deler disse idealene, kan blomstre og lykkes.

De som ikke er villige til å omfavne disse verdiene, kan pensjonere seg.

Men jeg forstår at problemet ligger i systemet – ikke i menneskene som jobber i det.

Det er den største utfordringen.

Slik skal etatene under HHS-paraplyen gjenvinne sitt rykte som uangripelige kilder til vitenskapelig informasjon, som kan veilede politikkutforming, medisinske fagfolk, offentligheten og hele verden.

• Vi vil fjerne interessekonflikter i komiteer og forskningssamarbeid der det er mulig, eller balansere dem med andre interessenter.

• Vi vil stenge den roterende døren mellom myndigheter og industrien for å gjenopprette offentlig tillit.

• Vi vil gjøre data og beslutningsprosesser så åpne at folk ikke engang trenger å sende en FOIA-forespørsel for å få informasjon.

En annen grunn til at våre etater har mistet offentlig tillit, er at de har blitt for politiserte.

Men helse bør ikke være et politisk spørsmål. Som jeg sa til president Trump forleden dag: “Det finnes ikke demokratiske barn eller republikanske barn. Dette er våre barn, og vi ønsker alle å holde dem friske.” Helse bør være et spørsmål om vitenskap og et spørsmål om grunnleggende menneskelig medfølelse. Vitenskap blir politisert når makt og profitt er involvert – og makt og profitt er blinde for medfølelse.

Derfor henger reduksjon av pengenes innflytelse sammen med avpolitiseringen av HHS.

Jeg har snakket om vitenskap, og nå vil jeg snakke om medfølelse. HHS er ansvarlig for programmer som Medicare og Medicaid, som til sammen dekker over 160 millioner amerikanere. Den samme DOGE-teknologien som har avdekket massiv sløsing og svindel, kan også brukes til å forbedre… (setningen er ufullstendig)

La oss tjene våre medborgere som er avhengige av disse programmene, og sørge for at ingen blir etterlatt eller ekskludert.

Vi skal sette en ny standard for høflighet, effektivitet, profesjonalitet og integritet – og vi skal gjøre HHS til en modell for resten av verden igjen.

Om politisering – og dette er personlig: Som dere vet, har jeg vært gjennom en svært polarisert bekreftelsesprosess. (Det var store diskusjoner i Senatet før Kennedy ble valgt). Den tåken av narrativ krigføring vi lever i, har gjort det vanskelig å forstå hvem jeg er, hva jeg tror på, og hva jeg representerer. Mange ganger, når jeg leser artikler som karakteriserer meg, tenker jeg: “Jeg ville heller ikke hatt lyst til å jobbe for den fyren.” Så siden vi nå er samlet her, har jeg en oppfordring til dere, mine nye kolleger: La oss starte vårt samarbeid uten forutinntatte oppfatninger om hverandre.

La oss begynne på nytt, og la oss etablere en felles intensjon om å arbeide for det vi alle bryr oss om – helsen til det amerikanske folket.

I retur vil jeg gi dere et løfte.

Det handler også om forutinntatte oppfatninger.

Jeg vil begynne med å erkjenne at jeg gjennom hele min karriere har stilt mange vanskelige spørsmål, og jeg har kommet til mange upopulære konklusjoner. Jeg kommer til å fortsette å stille slike spørsmål. Men det jeg lover dere, er at jeg vil holde mine egne forutinntatte svar lett.

Jeg lover å være villig til å ta feil.

Jeg lover å lytte til alle interessenter, alle parter i samtalen – spesielt dem jeg tidligere har vært uenig med. Jeg lover å holde et åpent sinn for alle muligheter og alle eventualiteter. Jeg håper dere alle vil bli med meg i denne forpliktelsen, for helsen til vårt folk er langt viktigere enn å ha rett eller å bli rettferdiggjort. Vi kan starte nå.

Forrige torsdag signerte president Trump en eksekutiv ordre om å opprette MAHA-kommisjonen, som skal undersøke hva som har forårsaket det dramatiske fallet i amerikansk helse de siste to generasjonene. Vi vil derfor samle representanter fra alle perspektiver for å undersøke årsakene til den drastiske økningen i kroniske sykdommer. Noen av faktorene vi vil granske har tidligere vært tabubelagte eller utilstrekkelig undersøkt, som for eksempel:

• Barnevaksinasjonsprogrammet

• Elektromagnetisk stråling

• Glyfosat og andre sprøytemidler

• Ultraprosessert mat og kunstige tilsetningsstoffer

• SSRI og andre psykiatriske medisiner

• PFA-er, PFOA-er og mikroplast

Ingenting vil være utenfor grensene for vår undersøkelse.

Uansett hvilke oppfatninger eller mistanker jeg tidligere har uttrykt, er jeg villig til å utsette dem alle for grundig og upartisk vitenskapelig granskning. Dette skal være vår mal: Upartisk vitenskap. Det er noe vi alle kan være stolte av – både i denne etaten og i vår rolle i å gjenreise amerikansk helse.

La oss bestille forskning som tilfredsstiller alle interessenter en gang for alle.

La oss bruke forskningsprotokoller vi alle er enige om på forhånd, og ikke endre resultatene halvveis i studiene bare fordi de viser seg å være ubeleilige.

La oss alle avpolitisere disse spørsmålene, gjenopprette et felles grunnlag for handling, og fornye søken etter eksistensiell sannhet – uten politiske hindringer og uten forutinntatte oppfatninger.

En enda større utfordring

Til slutt vil jeg be dere tenke over en enda større utfordring for denne etaten.

Hvis vi virkelig skal avslutte epidemien av kroniske sykdommer, må vi erkjenne sammenhengen mellom den fysiske nedbrytningen som nå preger vårt samfunn, og den gjennomgripende åndelige krisen som har etterlatt så mange unge mennesker fremmedgjorte, rotløse, frakoblede, uten mening og uten håp.

Åndelige og fysiske plager næres av hverandre. De forsterker hverandre.

Vår helhetlige helse må begynne med et åndelig spørsmål:

• Hvordan forholder vi oss til oss selv?

• Hvordan forholder vi oss til hverandre?

• Hvordan forholder vi oss til våre lokalsamfunn?

• Hvordan forholder vi oss til planeten?

Krefter som lever av vår frykt

Profittinteresser og destruktive politiske aktører trives når vi er splittet, usikre og fragmenterte.

• Når vi lett kan propaganderes.

• Når vi lever i frykt, hjelpeløshet og offermentalitet.

Disse kreftene foretrekker at vi lever i terror og angst, fordi det lammer vår evne til kritisk tenkning og gjør oss mer føyelige og mer godtroende. De ønsker at vi gjemmer oss fra oss selv, unngår våre egne indre skygger, og bedøver vår smerte og ensomhet gjennom sedasjon og distraksjon.

Den sanne veien til helse. Likevel vet vi innerst inne at kjærlighet og selvinnsikt er de eneste sanne veiene til god helse. Her i HHS må vi ta på oss oppgaven med å veilede vårt land og verden mot spørring, skepsis og engasjement, slik at vi kan oppdage vår egen vei til å leve våre liv fullt ut, frigjøre potensialet i hver og en av oss, og ta gode personlige valg som lar oss nære, helbrede og utvikle oss selv.

Bare denne veien vil gjøre oss til effektive borgere i et demokrati. Dette er utvilsomt den amerikanske identiteten vi ønsker for våre barn og deres barn.

Gjennom vårt eget eksempel på dedikasjon og integritet kan vi inspirere landet vårt i oppdraget om velvære og om å oppnå vår historiske misjon som en eksemplarisk nasjon.

Målene jeg har for HHS – åpenhet, informert valg, integritet og effektivitet – er bare mulig med deres hjelp.

Oppgaven foran oss er historisk – å snu en helsetrend som har forverret seg i 60 år. Og jeg vet at vi kan gjøre det. Jeg vet at en høyere standard for helse er mulig. Og jeg vet det fordi jeg husker en tid da landet vårt var det sunneste og mest robuste i verden. Med deres hjelp og engasjement kan vi vende tilbake til den tiden.

Vi kan få det igjen.

La oss komme i gang. Tusen takk til dere alle.

Fettet hjernen trenger og gjerne vil ha.

Sist jeg skrev om fett, var det i forbindelse med jula og om vi skulle ha dårlig samvittighet for å spise feit mat (1). Denne gangen vil jeg skrive om hva slags fett som er bra for hjernen og hvordan hjernens behov kolliderere med de kostrådene vi får fra våre myndigheter.

Hjernen vår består av 40 prosent fett. Balansen i fettsyrene har vist seg å være veldig viktig for å ha en god hjernefunksjon. Det ideelle er om forholdet er 1-2:1 (og maks 3:1) mellom omega-6 og omega-3.

Omega-6-fettsyrer er fett fra frø som solsikke, mais og soya og oljer som kommer fra disse frøene. De finnes i margariner, majoneser og stekeoljer blant annet.
Kortkjedede omega-3-fettsyrer finnes i oljer i noen nøtter og frø, blant annet valnøtter og linfrø. De langkjedede oljene som er spesielt viktige for hjernen, finnes spesielt i sild, makrell og andre feite fisker og omtales forkortet som DHA (docosahexaenoic acid) og EPA (eicosapentaenoic acid).
Vi kan omdanne en del fettsyrer fra frø og nøtter til disse langkjedede fettsyrene, men da de færreste mennesker gjør det i tilstrekkelig grad, er det viktig å få nok DHA og EPA direkte fra fisk eller fiskeoljer for å få en god fettsyrebalanse i kroppen.

Endringene i kostholdet: Det som har skjedd med kostholdet vårt, er at det stadig blir en større andel av omega-6-fettsyrer i det vi spiser. Det fører til at vi stadig får mer Omega-6 i kroppen, og da også i hjernen. Det tas ikke fettsyretester i det norske helsevesen, men du kan få tatt en fettsyretest gjennom en del klinikker og leger. Det er blant annet Zinzino.com og Lab1 som utfører slike fettsyreanalyser. Hugo Olsen i firmaet Zinzino.com. opplyser nå i februar 2025 at gjennomsnittet hos de som har tatt fettsyretester de siste årene, ligger på ca. 13:1, altså 13 ganger så mye omega-6 som omega-3. Men dette er som sagt tester tatt blant de som selv tar initiativ til å måle fettsyrebalansen. Det er derfor rimelig å anta at gjennomsnittet i befolkningen generelt er høyere. Dette bekreftes på forskning.no der det står at i nordmenns vanlige kosthold er forholdet mellom omgea-6 og omega-3 i størrelsesorden 17 til 1 (2).

Det som også er bekymringsfullt i følge Hugo Olsen, er at jo yngre mennesker som testes, desto verre er situasjonen. Barn med ADHD kan ofte ha en fettsyrebalanse, eller ubalanse får vi vel si, på 40-50:1. Da begynner vi virkelig å forstå at mye kan og må gjøres.

Om du søker på nettet, er det ikke vanskelig å finne mange nettsider og forskningsrapporter som framhever viktigheten av nok omega-3. Og mye av forskningen har vært kjent i flere tiår.

Artemis P. Simopoulos som er grunnlegger og var president ved Center for Genetics, Nutrition and Health, gikk i 1999 gjennom 137 ulike forskningsrapporter (utgitt i 2001) og opplyste at ut fra hennes undersøkelser, så er snittet på omega-6 i forhold til omega-3 i vestlige kostholdsdietter 15:1- 16,7:1. Simopolous forskning viste at alle sykdommer hadde en større forekomst og dødlighet om omega-6-nivået var for høyt. For de fleste sykdommer var grensen 5:1, og mellom 2:1 og 5:1 for at ulike sykdommer skulle ha mulighet for bedring (3).

Studier på både depresjon og schizofreni tidlig på 2000 tallet viste også at det var oljer med høyt innhold av fettsyren EPA og ikke DHA som var viktigst og ga størst endring. Forskerne brukte ulike fiskeoljer i studiet, ikke planteoljer (4). Det samme viste forskning fra den amerikanske Mayo-klinikken. Tilførsel av ren DHA hadde ikke noen funksjon for deprimerte pasienter. Det samme viste seg ved forsøk som varte i flere måneder med barn med ADHD. De hadde ingen bedring etter inntak av ren DHA (5).

Forskning fra England som ble publisert i PubMed i juni 2013, viste at barn som hadde lavere andel langkjedede omega 3 fettsyrer i blodet, hadde større problemer både i forhold til atferd og leseferdigheter enn de med høyere verdier. De undersøkte 493 barn mellom 7 og 9 år i vanlige skoler i Oxfordområdet. I tillegg hadde de med lavest verdier av DHA, større grad av opposisjonell atferd og var mer følelsesmessig ustabile (6).

27.01.2014 kom en rapport fra Lipid Technology. Den rapporten viser at selv om ADHD i stor grad er arvelig, så er det gjennomgående de med for lite omega-3-fettsyrer i blodet, som har problemer i størst grad. Forskerne fant også at ca. 50 prosent av barna de undersøkte, hadde andre relaterte problemer som depresjon, angst og bipolare lidelser (7.1) og (7.2).

Hjernens fettsyreparadoks

Hjernen består av mest DHA. Men likevel viser det seg altså at det er tilskudd med EPA som gir best resultat. Forskerne har funnet ut at det er et enzym som kan føre til at det «løsner» for mye DHA fra cellemembranene, og at det er EPA som hindrer dette enzymet i å være for aktivt. Samtidig kan EPA omdannes til DHA. Et inntak av 2-3 deler EPA og en del DHA vil bedre prognosen for tilstander som depresjon, ADHD, bipolar lidelse, Huntingtons sykdom, schizofreni, konsentrasjonsproblemer og lese- og skrivevansker, autisme og kronisk tretthet langt hurtigere. De fleste gode tilskudd av fiskeoljer på markedet i dag tar hensyn til dette.

Så hva sier Kostrådene?

Det som er gjennomgående i Kostrådene til befolkningen, er at det anbefales umettede fettsyrer fra frø – 25 gram daglig – og minst mulig mettet fett som smør og kokosfett blant annet. Videre anbefales mye fisk med begrunnelse at vi bør få i oss mer Omega3-fettsyrer. Det anbefales å spise «300–450 gram hver uke. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell og sild. Varier mellom disse og mager fisk som torsk, sei og hyse.»(8).

At det er viktig å spise fisk, er nok alle enige i, men da blir spørsmålet om vi får nok Omega-3- fettsyrer i forhold til omega-6-fettsyrer med det kostholdet som anbefales.

På Matportalen kunne vi lese (lastet ned i 2014): «Både omega-6-fettsyrer og omega-3 fettsyrer er viktige for sunn utvikling og vekst, men det vestlige kostholdet har endret seg vesentlig bare de siste 100 årene. Vi spiser stadig mer vegetabilske omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer. Historisk sett inneholdt sannsynligvis kostholdet omtrent like mye omega-6 fettsyrer som omega-3 fettsyrer. I dag kan forholdstallet mellom omega-6 og omega-3-fettsyrer i det vestlige kostholdet være mellom 10:1 og 20:1. Det betyr at vi får i oss inntil 20 ganger så mye omega-6-fettsyrer som omega-3-fettsyrer. Det anbefalte forholdstallet er 5:1. Vi bør altså ikke spise mer enn 5 ganger så mye omega-6-fettsyrer som omega-3-fettsyrer».

Matportalen er nå nedlagt og det henvises til Mattilsynet og Helsedirektoratet. På Helsedirektoratets side finner jeg en ekspertuttalelse om forholdet mellom omega-3 og omega-6 som sier: «Det er ikke nødvendig å ta tilskudd av omega-6-fettsyrer, men det er heller ikke hensiktsmessig å redusere inntaket av dem. Det finnes heller ingen anbefaling om forholdet (ratioen) mellom omega-3 og -6, da en ikke har vitenskapelig grunnlag for å tallfeste dette» (9).

Hva innebærer dette i praksis? Først og fremst at helsemyndighetene har gått bort fra å anbefale ratio 5:1 som er det maksimale av hva som kan kalles sunt. Når det påstås at det mangler vitenskaplig grunnlag, er det mulig det ikke finnes forskning som sier at behovet er eksakt 1:1 eller 2:1, eller 3:1. Men som vi har sett, så det er det helt feilaktig å hevde at det ikke finnes vitenskaplige bevis for at langkjedede ojler som EPA og DHA er vesentlige for å ha en god helse, både fysisk og psykisk. Og skal vi ha tilstrekkelig med EPA og DHA, må vi få i oss disse oljene. Og vi må få oss større mengder EPA og DHA enn det kostholdet inneholder i dag. Når kostholdet inneholder 17 deler omega-6 og bare en del omega-3, sier det seg selv at dette ikke er tilstrekkelig.

For å ta konklusjonen allerede nå: Kostholdsråene gir ikke råd som gir god hjernehelse.

Det anbefales 200 gram feit fisk i uka: På nettsiden til Scretting (10) som viser til Havforskningsinstituttet, kan vi lese: «Inneholder oppdrettslaks fortsatt høyt nivå av omega-3? Ja. Innholdet av marine råvarer i fôret har blitt redusert over tid, mens de vegetabilske har økt. Laks er likevel en av de beste kildene vi har til omega-3. Ved å spise en middagsporsjon (175 gram) laks får du i deg 1,9 gram EPA+DHA (omega-3). Dette tilsvarer hele ukesbehovet vi har for omega-3. I tillegg er laks en god kilde til protein, vitamin A, D, B12 og selen.»

Havforskningsinstituttet understreker at selv om innholdet av marine omega-3-fettsyrer er mer enn halvert i løpet av de siste årene, så inneholder laksen fortsatt mye av det viktige næringsstoffet. Der understrekes det også at sild, brisling, sardiner, makrell og ål er rike på omega-3 (11).

Anbefalingen er 200 gram feit fisk i uka (mager fisk inneholder lite omega-3) som gir oss litt over 2 gram omega-3. (1,9:175×200=2,16) Dette skal være tilstrekkelig for hele uka. Det vil si at helsemyndighetene mener at ca. 0.3 gram omega-3-fettsyrer daglig er tilstrekkelig for en voksen person.

Denne anbefalingen finner du igjen flere steder og i mange land om du søker, i WHO og EU, men det viktigste i denne sammenheng er at dette er anbefalingen til våre myndigheter.

Forholdet mellom omega-3 og omega-6 i laks: Ja, hva er egentlig mengden omega-6 i oppdrettslaks? På forskning.no kan vi lese at oppdrettslaksen har en fettandel på henholdsvis 12 prosent (12). 12% er 12 gram av 100 gram fisk, og omega-3-andelen er 1,1 (1,9:175×100=1,08). Da er det ca. 11 gram annet fett. Noe er mettet, noe er enumettet, og noe er flerumettet. Da er det rimelig å anta at andelen omega-6-fettsyrer er høyere enn andelen omega-3-fettsyrer. Men forskning.no opplyser at det er dobbelt så mye omega-3 som omega-6. Men der står det også at ved å spise oppdrettslaks, får man 9 ganger så mye omega-6 som i vill laks. Det er vanskelig å finne eksakte tall om dette på nettet. Det opplyses alle steder at det er tilstrekkelig med omega-3 (0,3 gram daglig), men ikke innholdet av Omega-6. Mitt inntrykk blir at vi helst ikke skal vite dette. Et siste forsøk på å finne det ut (12.02.25), var ChatGTP som kunne opplyse at andelen omega-6-fettsyrer i oppdrettslaks er fra 1-2 %.

Men dette er faktisk ikke det viktigste. Det viktige er at vi blir fortalt at 0,3 gram omega-3-fettsyrer er-tilstrekkelig for å dekke det behovet vi har for omega-3. Er det det?

Det anbefales 25 gram umettede fettsyrer fra frø daglig. Det avhenger av hva som spises og hvilke olje som brukes for å oppnå dette da oljene har ulik mengde mettet fett, enumettet fett, omega-6 og Omega-3-fettsyrer. Solsikke er uten omega-3, soyaolje har forholdet 5:1 og rapsolje forholdet 2:1 i følge Store Norske leksikon. Oljene har i tillegg ulik mengde enumettede fettsyrer (omega-9).

Anbefalingen på 25 gram umettet fett fra planteoljer innebærer altså både enutmettet (omega-9), omega-6 og omega-3-fettsyrer, og det er som sagt vanskelig å finne ut hva dette betyr i praksis da ulike margariner, oljer, majoneser, margariner osv. inneholder ulike mengdene av disse oljene. Og det er solsikkeolje som ikke inneholder omega-3 som brukes mest i ferdigmaten. Men vi trenger ikke vite eksakte tall for å kunne fastslå at mengden omega-6-fettsyrer overstiger anbefalingene på 0,3 gram omega-3-fettsyrer daglig mange ganger. La oss anslå at 30% av de 25 grammene er omega-6. Da blir det 7,5 gram omega-6 daglig, noe som er 25 deler omega-6 i forhold til 1 del omega-3. Om andelen av omega-6 er 25%, blir forholdet 20:1. Litt bedre blir forholdstallet om vi regner med at vi omdanner noe av de kortkjedede omega-3-fettsyrene til de langkjedede EPA og DHA, og spiser en del mager fisk i tillegg. Men konklusjonen blir uansett at vi får kostråd som fører til at omega-3 andelen blir alt for lav i forhold til omega-6-andelen. Så forskning.no sitt utsagn om at forholdstallene mellom omega-6 og omega 3 er 17:1, stemmer nok med virkeligheten og er det vi blir anbefalt av våre myndigheter. Dette er en fettsyrebalanse som forskningen viser er meget sykdomsfremkallende!

Og er det egentlig sunt å spise oppdrettslaks og andre feite fisker fra havet? Uten å gå i dybden på det, er det verdt å nevne at helsemyndighetene fraråder gravide å spise store fisk blant annet pga innholdet av tungmetaller (13). Er da denne fisken sunn for oss andre?

Så for å gjenta konklusjonen:

Selv om en liten del av de kortkjedede omega-3-fettsyrene kan omdannes til EPA og DHA, ser vi her at kostrådene ikke på noen måte legger opp til en ratio mellom omega-6 og omega-3 som kan gi muligheter til god hjernehelse – og heller ikke til en god fysisk helse.

Samfunnsmessige konsekvenser av dårlig fettsyrebalanse

Fosteret og fettsyrebalansen. En ting til er viktig når det gjelder barn og fettsyrebalanse, og da skal vi gå helt tilbake til fosterstadiet. Forskning viser at de barna som er født av mødre som spiser for lite omega-3-fettsyrer, har større grad av uro enn andre.

Uro på skolen og antall barn med atferdsvansker øker i Norge. Tenk om det er en sammenheng mellom nedgang i omega-3-fettsyrer og økning av omega-6-fettsyrer i kostholdet og disse problemene. Ifølge forskningen som her er nevnt og en titt på endringene i kostholdet i Norge i løpet av de siste tiårene, så er dette høyst sannsynlig.

I 2009 ble det publisert en artikkel der depresjon blir kalt den nye folkesykdommen. I Folkehelseinstituttets artikkel «Psykiske plager og lidelser hos voksne – faktaark med helsestatistikk» oppdatert i 2016, kommer det fram at drøyt hver tredje voksne person i Norge – og i vestlige land for øvrig – har en eller annen form for psykisk lidelse. Alle er dog ikke definert som syke, men har såkalt «lettere» depresjoner eller tilfeller av angst.

Psykiske problemer i alle aldersgrupper. Det er i dag en stadig økende forekomst av mennesker som sliter med depresjoner. Et søk på google med «antall deprimerte i Norge» i søkefeltet ga 61700 treff på 0,28 sekunder. Vi lese at nesten 13% av sykefraværet i Norge skyldes mentale helseproblemer (14). Psykiske lidelser utgjør en tredjedel av alle uføreytelser, det vil si til rundt 100.000 personer. Depresjon utgjør halvparten av alle psykiske lidelser. Psykisk lidelse koster det norske samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Depresjon står for halvparten av disse kostnadene. Cirka 40-50% av kostnadene er knyttet til fravær fra jobb og redusert produktivitet.

Selvfølgelig er det andre årsaker til uro, ADHD, Alzheimer, angst, uro, konsentrasjonproblemer osv. Men temaet her er fettsyrer, og selv om fettsyrer kun er en av årsakene, er det noe vi kan gjøre noe med. Vi kan spise annerledes. Vi burde hatt myndigheter som har satt seg inn i forskningen og kommet med bedre råd til oss når det gjelder fettsyrene. Dette selv om EU og WHO gir de samme rådene som vi får.

Fettsyrer og Alzheimer. Vi kan ikke slippe temaet hjernen og fettsyrer før vi har sett litt på demens og Alzheimer som det har vært mye fokus på den siste tiden. Journal of Internal Medicine publiserte i 2013 en studie som viste at ved tilførsel av omega 3 fettsyrer økte innholdet i spinalvæsken. Det betyr at innholdet av omega-3-fettsyrer i hjernen også øker. De som fikk tilskudd av omega 3, fikk lavere grad av inflammasjon i hjernen i tillegg til mindre symptomer på demens. Tidligere er det målt at personer med Alzheimer har lavere nivåer av DHA enn andre i hjernen.

Hva kan vi mene og gjøre da?

Ja, det er et godt spørsmål. Ut i fra det som kommer fram over her, er det min klare oppfatning at Kostrådene er meget misvisende og mangelfulle når det gjelder temaet fettsyrer. Misvisende fordi de påstår at 25 gram umettet fett fra frø og frøoljer daglig og at 0,3 gram DHA og EPA daglig er tilstrekkelig. Mangelfulle fordi de ikke analyserer hva disse rådene konkret fører til og innebærer i praksis. Myndighetene kan kanskje hevde at det ikke finnes en eksakt ratio mellom omega-3 og omega-6 som det er forsket fram til. Men de kan ikke hevde at det de forslår vil føre til god mentalt helse i befolkningen om de skal ta utgangspunkt i forskningen som finnes.

Min mening er at disse kostrådene i aller høyeste grad er sterk bidragsyter til en svekkelse av nordmenns mentale helse. Tilskudd av omega-3-fettsyrer kan kanskje defineres som å være utenfor kostholdsrådene. (Men helsedirektoratet nevnte i sitatet over her at det ikke er nødvendig å ta tilskudd av omega-6, så da hadde det kanskje vært naturlig å vurdere en anbefaling om å ta omega-3?) Jeg vil hevde at i denne sammenhengen er kosttilskudd i aller høyeste grad nødvendig og bør tilhøre kosten. Det er ikke nok omega-3-fettsyrer i maten (også av mange grunner som ikke er nevnt her) og dette må det gjøres noe med om ikke vår mentale helse stadig skal bli verre. Det er et beklagelig faktum at feit fisk ofte inneholder tungmetaller og det er en realitet at de aller færreste spiser så mye sild, sardiner og makrell at de får dekket det fundamentale behovet for omega-3-fettsyrer.

La oss spise mange små fisker som sild, brisling og sardiner. La oss få silda tilbake på middagsordet, men la oss også skaffe oss tilskudd av omega-3-fettsyrer som inneholder dobbelt så mye EPA som DHA. Ikke kjøp oljer med størst forekomst av DHA. De fleste seriøse produsenter tar hensyn til dette i dag.

Eva Fjeldstad. Forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!»

Oversikt over refarnser om «knappene» over ikke fungerer:

(1) https://takkformaten.biz/2024/12/23/skal-vi-ha-darlig-samvittighet-om-vi-spiser-mye-feit-mat-i-jula/

(2) https://www.forskning.no/oppdrett-fisk-mat/oppdrettslaksen-beholder-bra-fett/725529

(3) https://academic.oup.com/eurheartjsupp/article/3/suppl_D/D8/369525?login=false

(4) Peet M, Brind J, Ramchand CN et al. Two double-blind placebo-controlled pilot studies of eicosapentaenoic acid in the treatment of schizophrenia. Schizophrenia Research 2003;49(3): 243-251 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11356585/

(5) RG, Llorente AM, Berretta MC, Boutte C, Fraley JK, Jensen CL, Heird WC. Docosahexaenoic acid (DHA) Supplementation does not improve the Symptoms of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (AD/HD). Pediatr Res 1999; 45:17A https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11487742/

(6) Montgomery P, Burton JR, Sewell RP, Spreckelsen TF, Richardson AJ; University of Oxford: “Low blood long chain omega-3 fatty acids in UK children are associated with poor cognitive performance and behavior: a cross-sectional analysis from the DOLAB study”; PubMed, 2013 Jun 24; 8 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23826114/

(7) Rachel V. Gow, Joseph R. Hibbeln, 27 January 2014 «Omega-3 and treatment implications in Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) and associated behavioral symptoms»http—onlinelibrary.wiley.com-doi- 10.1002-lite.201400002-full https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24975625/

Og:Richardson AJ, Puri BK. A randomized double-blind, placebo-controlled study of the effects of supplementation with highly unsaturated fatty acids on ADHD-related symptoms in children with specific learning difficulties. Prog Neuropsychopharm Biol Psychiat 2002; 26: 233-239.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11817499/

(8)https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen#velg-oftere-fisk-og-sjomat-bonner-og-linser-enn-rodt-kjott-spis-minst-mulig-bearbeidet-kjott-begrunnelse

(9) https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ekspertuttalelse-om-fett/hva-er-forskjellen-pa-omega-3-og-omega-6

(10) https://www.skretting.com/no/aapenhet-og-tillit/ofte-stilte-spoersmaal/inneholder-oppdrettslaks-fortsatt-hoyt-niva-av-omega-3/

(11) https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/november/fortsatt-mye-omega-3-og-vitamin-d-i-oppdrettslaks

(12) https://www.forskning.no/oppdrett-fisk-mat/oppdrettslaksen-beholder-bra-fett/725529

(13) https://www.helsenorge.no/gravid/mat-og-drikke-som-gravide-ikke-bor-spise

(14) https://www.psychol.net/depresjon

Antijantepodd og korrigering

Antijantepodden er en podkast laget av Frode Klevstul, forfatter av boken «Bill Goats and the Forest», og Miriam Ekelund. Miriam er forfatter av boken «Du skal lide for fellesskapet», og podkasten ble startet for å fortsette å sette søkelys på temaene som tas opp i den boken.

Jeg synes denne podden har fine episoder med mange interessante temaer, og nå var jeg så heldig å være gjesten deres i episode 108. Vi snakket da om maten og påvirkningene den har på helsa vår. Vi snakket om tarmbakteriene (selvfølgelig), om samarbeidet mellom tarm og hjerne, om tilsetningsstoffene, forskning og mye, mye mer. Her er lenke til intervjuet om du ønsker å høre det. På nettsiden deres kan du finne alle episodene som er spilt inn.

Korrigering: Sprøytemiddelrester: Men når man sitter slik og prater, så kan man dessverre si noe som er feil. Og det gjorde jeg nå. Og det er såpass alvorlig at det må rettes opp. Når det er 1 time og 32 minutter ut i intervjuet snakker vi om sprøytemiddelrester i maten. Jeg sier da at i snitt 52% av maten har sprøytemiddelrester over grenseverdien. Det er feil. Det er i snitt 52% av frukt og grønt som har sprøytemiddelrester i seg. Det er i 1- 2% som er over grenseverdi.

Nå som jeg først skriver om dette, vil jeg benytte anledningen til å si at det har siden 2013 (det er da jeg begynte å sjekke) variert fra 50-58% av maten som har hatt sprøytemiddelrester, og at det i snitt har vært i ca. 33% av den norskdyrkede og i ca. 67% av den importerte. Det er 1-2 % av den økologiske maten som har hatt sprøytemiddelrester.

Dersom du er interessert i dette temaet, kan du søke på «sprøytemiddel» i søkefeltet til høyre her på siden. Da kommer mange artikler opp, og den som sier noe om ulike mengder i ulike typer frukt og grønt, er denne fra 2016. Tallene har endret seg meget lite på de årene fra 2016, rent bortsett fra at det nå er norske jordbær som er verstingen av maten vi kjøper i norske butikker.

Tilsetningsstoffer: Her greide jeg også å si litt feil, men denne gangen er det en «underdrivelse» og ikke en «overdrivelse» av fakta. 1 time og 22 minutter ut i intervjuet sier jeg at en mann på 75 kg i følge Mattilsynets egen utregning av innholdet i maten, kan spise 1,5 wienerpølse uten å komme over Akseptabel Daglig Inntak (ADI) av nitritt. Det er feil. Det var min utregning da jeg brukte for «snille tall» i boka fra 2015. Etter at Mattilsynet skrev tilsvar til «Ren Mat», ble resultatet 0,75 pølse uten å komme over ADI, så her brukte jeg mine «gamle» tall. Er du interessert i å høre mer om dette, snakker vi mye om nitritt i Antijantepodden fra ca 1.19 ut i intervjuet til 1.24.30 og du kan også lese om det i en artikkel som har med PDF-filer fra RenMat der du finner Mattilsynes tilsvar.

Da håper jeg at alle som hører at jeg sier feil, kan lese det som er korrekt her. Frode legger lenke til denne lille skrivelsen på Antijantepodden. Om det blir spørsmål etter mer forskning på det jeg sier i Antijantepodden, vil det også bli lagt ut her.