matintoleranse

Antijantepodd og korrigering

Antijantepodden er en podkast laget av Frode Klevstul, forfatter av boken «Bill Goats and the Forest», og Miriam Ekelund. Miriam er forfatter av boken «Du skal lide for fellesskapet», og podkasten ble startet for å fortsette å sette søkelys på temaene som tas opp i den boken.

Jeg synes denne podden har fine episoder med mange interessante temaer, og nå var jeg så heldig å være gjesten deres i episode 108. Vi snakket da om maten og påvirkningene den har på helsa vår. Vi snakket om tarmbakteriene (selvfølgelig), om samarbeidet mellom tarm og hjerne, om tilsetningsstoffene, forskning og mye, mye mer. Her er lenke til intervjuet om du ønsker å høre det. På nettsiden deres kan du finne alle episodene som er spilt inn.

Korrigering: Sprøytemiddelrester: Men når man sitter slik og prater, så kan man dessverre si noe som er feil. Og det gjorde jeg nå. Og det er såpass alvorlig at det må rettes opp. Når det er 1 time og 32 minutter ut i intervjuet snakker vi om sprøytemiddelrester i maten. Jeg sier da at i snitt 52% av maten har sprøytemiddelrester over grenseverdien. Det er feil. Det er i snitt 52% av frukt og grønt som har sprøytemiddelrester i seg. Det er i 1- 2% som er over grenseverdi.

Nå som jeg først skriver om dette, vil jeg benytte anledningen til å si at det har siden 2013 (det er da jeg begynte å sjekke) variert fra 50-58% av maten som har hatt sprøytemiddelrester, og at det i snitt har vært i ca. 33% av den norskdyrkede og i ca. 67% av den importerte. Det er 1-2 % av den økologiske maten som har hatt sprøytemiddelrester.

Dersom du er interessert i dette temaet, kan du søke på «sprøytemiddel» i søkefeltet til høyre her på siden. Da kommer mange artikler opp, og den som sier noe om ulike mengder i ulike typer frukt og grønt, er denne fra 2016. Tallene har endret seg meget lite på de årene fra 2016, rent bortsett fra at det nå er norske jordbær som er verstingen av maten vi kjøper i norske butikker.

Tilsetningsstoffer: Her greide jeg også å si litt feil, men denne gangen er det en «underdrivelse» og ikke en «overdrivelse» av fakta. 1 time og 22 minutter ut i intervjuet sier jeg at en mann på 75 kg i følge Mattilsynets egen utregning av innholdet i maten, kan spise 1,5 wienerpølse uten å komme over Akseptabel Daglig Inntak (ADI) av nitritt. Det er feil. Det var min utregning da jeg brukte for «snille tall» i boka fra 2015. Etter at Mattilsynet skrev tilsvar til «Ren Mat», ble resultatet 0,75 pølse uten å komme over ADI, så her brukte jeg mine «gamle» tall. Er du interessert i å høre mer om dette, snakker vi mye om nitritt i Antijantepodden fra ca 1.19 ut i intervjuet til 1.24.30 og du kan også lese om det i en artikkel som har med PDF-filer fra RenMat der du finner Mattilsynes tilsvar.

Da håper jeg at alle som hører at jeg sier feil, kan lese det som er korrekt her. Frode legger lenke til denne lille skrivelsen på Antijantepodden. Om det blir spørsmål etter mer forskning på det jeg sier i Antijantepodden, vil det også bli lagt ut her.

VG har i disse dager en heksejakt på de som tar matintoleransetester.

Det å gi en utfyllende kommentar til denne artikkelen vil strekke seg over flere sider. Men noen generelle kommentarer er det på sin plass å gi: I utlandet er det mye forskning som viser at det å måle IgG og IgA i blodet, er et nyttig redskap for å hjelpe de som er syke til å få bukt med sine helseproblemer. Dette har jeg dokumentert i boka «Takk for maten?». At norske leger ikke gjør denne formen for diagnostikk og opplyser at det ikke finnes forskning som viser hensikten med matintoleransetester, er beklagelig.

Det at friske mennesker også har IgG og IgA i blodet i små mengder, er naturlig fordi tarmen i perioder kan slippe proteinrester ut i blodet. Tarmen er en meget tynn slimhinne som kan bli skadet. At kroppen rydder opp på denne måten, er en naturlig del av vårt immunsystem. Når er person derimot har store mengder IgG eller IgA i blodet, gir det som regel symptomer. Min oppfatning er at man skal la være å spise de matvarene som gir store utslag.

Det aller viktigste er imidlertid å reparere tarmslimhinna! Det er etter min mening det som er det største problemet i dag: Maten vi spiser dreper tarmbakteriene og skader tarmslimhinna slik at stadig flere opplever problemer med fordøyelsen.

Hadde det ikke vært en god ide å spørre hvorfor en av fem nordmenn opplever at de blir dårlige av maten de spiser i stedet for å henge ut de som hjelper de som har plager? Jeg håper at VG har mot og vett nok til å offentliggjøre historiene til alle de som har blitt hjulpet av disse testene og fått råd om hvordan de skal reparere tarmslimhinna og fordøyelsen for øvrig. Jeg håper også at VG vil granske maten som blir solgt til oss nordmenn og finne forklaringene på hvorfor så mange blir syke av den. Dette har jeg også forklart grundig i «Takk for maten?»