Mattilsynet

Endelig skjer det noe som kan bli positivt for helsa

Jeg har jobbet for å få oppmerksomhet rundt sprøytemidler og syntetiske tilsetningsstoffer og deres påvirkningen på tarmbakteriene og helsa vår i mange år, og jeg har forsøkt å bevisstgjøre for å bedre helsa til oss nordmenn. Min første bok om det kom i 2015: «Takk for maten?»

Jeg har hatt kontakt med blant annet Mattilsynet og Helsedirektoratet og aldri helt forstått at våre myndigheter ikke har stått opp for folkehelsa, men heller vært «på parti» med matvareindustrien. I 2014 tenkte jeg: «For en fantastisk forretningsidé å lage så dårlig mat at folk blir syke av den for så å bli avhengige av medisiner resten av livet. En fantastisk idé om du er eier av både matvareindustrien og farmaseutisk industri». Nå vet jeg at det er de samme eierne av begge deler om du kommer langt nok opp i systemet, og jeg synes det er fristende å påstå at giftstoffene er i maten for at vi skal bli syke og bruke mest mulig medisiner før vi dør. Og vi blir stadig sykere. Og bruker stadig mer medisiner.

I de siste årene har det heldigvis blitt mye forkus på både tarmbakterier og sprøytemidler – og på ultraprosessert mat, og det er bra! Endelig har det temaet jeg har brent for i årevis blitt «allemannseie». Men det har skjedd veldig lite med maten i butikkene. Maten er like sprøyta og ultraprosessert som den var i 2015.

Men nå har vi en helseminister i et land som vil sette fokus på akkurat dette (og flere viktige ting).

Hans mandat er å avdekke hva som har forårsaket den dramatiske forverringen av helsa over de siste to generasjonene.

Undersøkelsene som skal utføres vil dykke ned i temaer som tidligere har vært stemplet som kontroversielle eller som utilstrekkelig belyst når det gjelder skadevirkninger. Dette inkluderer:

Barnevaksinasjonsprogrammet
Elektromagnetisk stråling
Glyfosat og andre sprøytemidler
Ultraprosessert mat og kunstige tilsetningsstoffer
SSRI og andre psykiatriske medisiner
PFAS, PFOA og mikroplast

Slik jeg ser det kan dette ikke mottas med noe annet enn glede 😊 Og hurrarop: Endelig!

Og hvem er denne helseministeren?

Det er han som norske medier har gjort narr av blant annet fordi det ble snakk om at han hadde en død orm i hjernen. (Legene trodde det var en svulst, men det viste seg at han hadde en bendelorm som spiste deler av hjernen før den døde. Det er derfor han har talevanskeligheter). Han ble eksempelvis omtalt i VG av Professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet som fnyser over hans siste krumspring.»Dette (opplysningene om død orm) står i stil til hans allerede bisarre kandidatur. Han var aldri en seriøs kandidat. Nå blir han en vits på kvelds-talkshowene»…..»Hele kandidaturet hans er et freakshow. Han er en konspirasjonsteoretiker som er mot vaksiner……»

Jeg snakker om Robert F. Kennedy Jr. som mange av de jeg kjenner dessverre snakker nedsettende om og ikke vil høre noe om. Kanskje ikke så rart om de blant annet leser VG? Jeg har fulgt ham i mange år og har heiet på ham lenge. Jeg håper de fleste som leser dette og har et negativt syn, vil tenke seg om en gang til når de leser hva det er han ønsker å gjøre. Og kanskje innse at ikke alt som står i norske medier er etterrettelig!

Om du vil høre talen hans til Helsedepartementet i USA da han tiltrådte finner du den her, og ønsker du lese den, finner du den under her. Jeg har uthevet de linjene jeg oppfatter som mest interessante for oss nordmenn. Men selvfølgelig er det best å lese hele og danne seg sin egen mening. Et av avsnittene jeg har uthevet sier: Vitenskap og demokrati ble født sammen under opplysningstiden og deler de samme idealene: åpenhet, offentlig tilgang og transparens. Både vitenskap og demokrati blomstrer når informasjon flyter fritt og uhindret. Ingen stoler på vitenskap som ikke er åpen om sin forskningshypotese, sine rådata eller interessekonflikter. OG: Ingen stoler på en regjering bygget på løgner, hemmelighold, mørklegging og propaganda.

Avslutningsvis vil jeg si at om han får gjort noe med de punktene nevnt over, vil jeg håpe at det påvirker Europa og at vi i Norge også kan få glede av blant annet sunnere mat og bedre helse! Tenk om vi hadde hatt en helseminister som ønsker å gjøre noe lignende som dette! Send gjerne kommentarer, men da er det en fordel at du har lest talen hans først:-)

Eva Fjeldstad.

Helseminister Kennedy’s velkomst-tale til Helsedepartementet da han tiltrådte sin stilling

(Oversatt ved hjelp av ChatGPT. Jeg har ikke kontrollert oversettelsen, kun uthevet enkelte setninger).

«Hei alle sammen.

Takk for introduksjonen, og takk for at dere har tatt vare på byrået under min bekreftelsesprosess. Jeg er svært, svært glad for å være her i dag. Jeg er stolt over at president Trump har utnevnt meg til denne tillitsposisjonen for å gjennomføre hans agenda om å gjøre Amerika friskt igjen. Dette er et oppdrag som president Trump og jeg deler, og som har inspirert en enorm bølge av entusiasme og støtte fra det amerikanske folket.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

I USA har seks av ti voksne minst én kronisk sykdom, og fire av ti har to eller flere. USA har den høyeste aldersjusterte kreftforekomsten blant 204 land i verden – nesten dobbelt så høy som det nest høyeste landet. Astma og autoimmune sykdommer er langt vanligere i USA enn i noen annen del av verden.

Før COVID hadde amerikanere en gjennomsnittlig forventet levealder på 7,8 år kortere enn sammenlignbare land, omtrent fire år kortere enn andre utviklede nasjoner. Autisme rammer nå 1 av 36 barn, en mer enn firedobling fra tidligere tiår. Atten prosent av tenåringer lider av fettlever, nesten 38 % er diabetikere eller prediabetikere, og over 40 % er overvektige eller har fedme.

Disse tilstandene var så godt som ukjente da min onkel var president, fra 1960 til 1963, da jeg selv var en 10 år gammel gutt. Sædkvalitet og testosteronnivå hos amerikanske gutter har sunket med rundt 50 %, og jenter når puberteten seks år tidligere enn tidligere generasjoner.

Vår eneste løsning på disse problemene ser ut til å være stadig flere farmasøytiske inngrep, som ikke ser ut til å løse problemet, og i mange tilfeller ser ut til å forverre det.

Overmedisinering, spesielt blant barn, er et økende problem. Over 3,4 millioner amerikanske barn bruker for tiden medisiner for ADD og ADHD, og likevel fortsetter tallene å stige.

President Trump har gitt meg i oppdrag å snu epidemien av kroniske sykdommer. Måten å gjøre det på er å realisere HHS sitt fulle potensial som forvalteren av det amerikanske helsevesenet. Dette er oppdraget jeg ønsker å dele med dere.

Jeg har et sterkt minne fra da jeg besøkte NIH som barn. En kvinne som jobbet for min mor, hadde en ektemann som var NIH-forsker. Da jeg var på den alderen, ønsket jeg selv å bli vitenskapsmann. Han tok meg med til NIH, til laboratoriene, hvor jeg fikk se på rottene og marsvinene og kikke gjennom mikroskopene.

For meg var dette en utrolig opplevelse – å se forskere engasjert i en eksistensiell søken etter sannhet, og som arbeidet for å gjøre vårt land sterkere og vårt folk sunnere.

Det var en annen tid. Amerika var på høyden av sin makt og prestisje, og hele verden så til oss for lederskap. Dette gjaldt spesielt NIH, CDC og FDA. De satte gullstandarden for vitenskap og forskning, og ble anerkjent og respektert over hele verden.

De ga oss vitenskapelige helter som Bernice Eddy, Sarah Elizabeth Stewart og Frances Kelsey.

Frances Kelsey var selvfølgelig den unge FDA-forskeren som, med sin stahet og integritet, reddet landet vårt fra thalidomidkatastrofen – en tragedie som førte til grusomme fødselsdefekter og deformiteter over hele Europa.

I 1962 hedret min onkel, John F. Kennedy, Frances Kelsey med Presidentens pris for fremragende føderal tjeneste, den høyeste sivile utmerkelsen i regjeringen.

Storheten til NIH var forankret i dets uangripelige integritet.

Det fortjente virkelig sitt rykte for å drive vitenskap i offentlighetens interesse.

Land som ikke hadde egne forskningsinstitusjoner, for eksempel de nye nasjonene i postkoloniale Afrika, hadde så stor tillit til amerikansk vitenskap at mange av dem skrev det inn i sine egne lover:

“Hvis FDA godkjenner det, er det også godkjent i vårt land.”

Jeg ønsker at etatene under HHS skal gjenvinne denne globale tilliten.

Og hva er veien til offentlig tillit?

Veien til tillit går alltid gjennom åpenhet. Åpenhet er grunnlaget for vitenskap, og det er grunnlaget for demokrati.

Jeg synes det er betydningsfullt at et overveldende flertall av mennene som signerte Uavhengighetserklæringen, nasjonens grunnleggere, også var borgerforskere.

Blant dem var:

• Thomas Jefferson

• George Washington

• John Adams

• James Madison

• Benjamin Franklin

• Benjamin Rush (lege)

• Josiah Bartlett (lege)

• Matthew Thornton (lege)

• Oliver Wolcott (lege)

Vitenskap og demokrati ble født sammen under opplysningstiden og deler de samme idealene: åpenhet, offentlig tilgang og transparens. Både vitenskap og demokrati blomstrer når informasjon flyter fritt og uhindret. Ingen stoler på vitenskap som ikke er åpen om sin forskningshypotese, sine rådata eller interessekonflikter.

Ingen stoler på en regjering bygget på løgner, hemmelighold, mørklegging og propaganda.

Derfor sa min berømte onkel:

“Ordet ‘hemmelighold’ er avskyelig i et fritt og åpent samfunn.”

Helsepolitikk har vært gjenstand for intense kontroverser i 20 år.

Men har du lagt merke til at kontroversen nesten utelukkende handler om hvem som skal betale for den?

Republikanere og demokrater utkjemper ville kamper i Kongressen, og det handler alltid om hvordan man kan fordele kostnadene.

For meg, som jeg har sagt før, er dette som å flytte rundt på dekkstoler på Titanic.

Helsen vår blir stadig verre.

Og når de totale kostnadene nå er over 4 billioner dollar, finnes det ingen gode løsninger, bare mindre dårlige.

Vi må begynne å stille et helt annet spørsmål:

Uansett hvem som betaler – hvorfor betaler vi så mye?

For øyeblikket betaler vi 2-3 ganger mer enn europeiske land for dårligere helseutfall.

Korrupsjon og ineffektivitet kan være en del av forklaringen.

Men hovedårsaken er ganske enkelt at amerikanere er svært, svært syke.

Vi er faktisk den sykeste nasjonen på jorden, med den høyeste belastningen av kroniske sykdommer i verdenshistorien. Under COVID sto USA for 16 % av verdens COVID-dødsfall, selv om vi kun utgjør 4,2 % av verdens befolkning. Så noe vi gjorde var fullstendig feil. CDC sier at det er fordi vi er de sykeste menneskene i verden. De sier at den gjennomsnittlige amerikaneren som døde av COVID, hadde 3,8 kroniske sykdommer. Så døde de av COVID, eller døde de av kroniske sykdommer?

Ifølge noen anslag går 90 % av dagens helseutgifter til å håndtere kroniske sykdommer. Da min onkel var president, var tallet null. Vi hadde ikke engang medisiner for kroniske sykdommer den gangen.

Nå har det blitt en belastning som truer med å senke landet vårt. Så, mitt hovedoppdrag i HHS, som jeg håper dere alle vil bli med meg på, er å snu epidemien av kroniske sykdommer i USA.

Hvordan skal vi gjøre det? Det handler ikke om å erstatte én modell med en annen med makt. Jeg kommer ikke til å tvinge mine overbevisninger på noen. I stedet skal vi jobbe sammen for å innlede en ny æra med radikal åpenhet.

Kun gjennom radikal åpenhet kan vi gi amerikanerne reell informert samtykke, som er grunnmuren i demokratiet. Åpenhet gjør det mulig for ulike parter å etablere en felles forståelse basert på gjensidig tillit til informasjon. Dette er et grunnleggende prinsipp i vitenskapen. Resultater må være reproduserbare. Hele eksperimentet må være åpent for gransking og gjentakelse.

Det er ingen hemmelighet at mange av våre demokratiske institusjoner, men også vitenskap og medisin, ikke lenger er transparente.

Konsekvensen? De har blitt ineffektive, dysfunksjonelle eller korrupte. De har blitt fanget av profittdrevne industrier. De har stagnert i byråkratisk hemmelighold og silo-tenkning. De har mistet kontakten med vanlige borgere.

Men her er paradokset som mange aktivister må forstå: De fleste som jobber i disse institusjonene, etatene og organisasjonene er faktisk kompetente, etiske, omsorgsfulle og idealistiske.Jeg tror dette gjelder spesielt i HHS.

Da jeg var gutt, beundret jeg spesielt forskerne jeg så der, fordi jeg tenkte: “Dette er de smarteste menneskene i verden, og likevel tjener de svært lite.” De var dårlig betalt sammenlignet med mennesker som brukte høy IQ til å skaffe seg rikdom, status og makt. Det betydde at de måtte være drevet av noe høyere, noe mer idealistisk. Og det tror jeg fortsatt på i dag. Jeg tror at de fleste av dere som er her, ikke er her for pengene. Ingen går inn i offentlig tjeneste for å bli rik. Det er helt sikkert.

På et grunnleggende nivå stoler jeg på idealismen til de fleste som jobber i HHS. Samtidig forstår jeg den korrumperende kraften penger har, og hvordan de gjennomsyret og fanget institusjoner som vår.

Mitt mål som sekretær i HHS vil være å skape en kultur preget av:

• Kompetanse

• Etikk

• Åpenhet

• Transparens

• Omsorg

• Stolthet

Slik at enkeltpersoner som deler disse idealene, kan blomstre og lykkes.

De som ikke er villige til å omfavne disse verdiene, kan pensjonere seg.

Men jeg forstår at problemet ligger i systemet – ikke i menneskene som jobber i det.

Det er den største utfordringen.

Slik skal etatene under HHS-paraplyen gjenvinne sitt rykte som uangripelige kilder til vitenskapelig informasjon, som kan veilede politikkutforming, medisinske fagfolk, offentligheten og hele verden.

• Vi vil fjerne interessekonflikter i komiteer og forskningssamarbeid der det er mulig, eller balansere dem med andre interessenter.

• Vi vil stenge den roterende døren mellom myndigheter og industrien for å gjenopprette offentlig tillit.

• Vi vil gjøre data og beslutningsprosesser så åpne at folk ikke engang trenger å sende en FOIA-forespørsel for å få informasjon.

En annen grunn til at våre etater har mistet offentlig tillit, er at de har blitt for politiserte.

Men helse bør ikke være et politisk spørsmål. Som jeg sa til president Trump forleden dag: “Det finnes ikke demokratiske barn eller republikanske barn. Dette er våre barn, og vi ønsker alle å holde dem friske.” Helse bør være et spørsmål om vitenskap og et spørsmål om grunnleggende menneskelig medfølelse. Vitenskap blir politisert når makt og profitt er involvert – og makt og profitt er blinde for medfølelse.

Derfor henger reduksjon av pengenes innflytelse sammen med avpolitiseringen av HHS.

Jeg har snakket om vitenskap, og nå vil jeg snakke om medfølelse. HHS er ansvarlig for programmer som Medicare og Medicaid, som til sammen dekker over 160 millioner amerikanere. Den samme DOGE-teknologien som har avdekket massiv sløsing og svindel, kan også brukes til å forbedre… (setningen er ufullstendig)

La oss tjene våre medborgere som er avhengige av disse programmene, og sørge for at ingen blir etterlatt eller ekskludert.

Vi skal sette en ny standard for høflighet, effektivitet, profesjonalitet og integritet – og vi skal gjøre HHS til en modell for resten av verden igjen.

Om politisering – og dette er personlig: Som dere vet, har jeg vært gjennom en svært polarisert bekreftelsesprosess. (Det var store diskusjoner i Senatet før Kennedy ble valgt). Den tåken av narrativ krigføring vi lever i, har gjort det vanskelig å forstå hvem jeg er, hva jeg tror på, og hva jeg representerer. Mange ganger, når jeg leser artikler som karakteriserer meg, tenker jeg: “Jeg ville heller ikke hatt lyst til å jobbe for den fyren.” Så siden vi nå er samlet her, har jeg en oppfordring til dere, mine nye kolleger: La oss starte vårt samarbeid uten forutinntatte oppfatninger om hverandre.

La oss begynne på nytt, og la oss etablere en felles intensjon om å arbeide for det vi alle bryr oss om – helsen til det amerikanske folket.

I retur vil jeg gi dere et løfte.

Det handler også om forutinntatte oppfatninger.

Jeg vil begynne med å erkjenne at jeg gjennom hele min karriere har stilt mange vanskelige spørsmål, og jeg har kommet til mange upopulære konklusjoner. Jeg kommer til å fortsette å stille slike spørsmål. Men det jeg lover dere, er at jeg vil holde mine egne forutinntatte svar lett.

Jeg lover å være villig til å ta feil.

Jeg lover å lytte til alle interessenter, alle parter i samtalen – spesielt dem jeg tidligere har vært uenig med. Jeg lover å holde et åpent sinn for alle muligheter og alle eventualiteter. Jeg håper dere alle vil bli med meg i denne forpliktelsen, for helsen til vårt folk er langt viktigere enn å ha rett eller å bli rettferdiggjort. Vi kan starte nå.

Forrige torsdag signerte president Trump en eksekutiv ordre om å opprette MAHA-kommisjonen, som skal undersøke hva som har forårsaket det dramatiske fallet i amerikansk helse de siste to generasjonene. Vi vil derfor samle representanter fra alle perspektiver for å undersøke årsakene til den drastiske økningen i kroniske sykdommer. Noen av faktorene vi vil granske har tidligere vært tabubelagte eller utilstrekkelig undersøkt, som for eksempel:

• Barnevaksinasjonsprogrammet

• Elektromagnetisk stråling

• Glyfosat og andre sprøytemidler

• Ultraprosessert mat og kunstige tilsetningsstoffer

• SSRI og andre psykiatriske medisiner

• PFA-er, PFOA-er og mikroplast

Ingenting vil være utenfor grensene for vår undersøkelse.

Uansett hvilke oppfatninger eller mistanker jeg tidligere har uttrykt, er jeg villig til å utsette dem alle for grundig og upartisk vitenskapelig granskning. Dette skal være vår mal: Upartisk vitenskap. Det er noe vi alle kan være stolte av – både i denne etaten og i vår rolle i å gjenreise amerikansk helse.

La oss bestille forskning som tilfredsstiller alle interessenter en gang for alle.

La oss bruke forskningsprotokoller vi alle er enige om på forhånd, og ikke endre resultatene halvveis i studiene bare fordi de viser seg å være ubeleilige.

La oss alle avpolitisere disse spørsmålene, gjenopprette et felles grunnlag for handling, og fornye søken etter eksistensiell sannhet – uten politiske hindringer og uten forutinntatte oppfatninger.

En enda større utfordring

Til slutt vil jeg be dere tenke over en enda større utfordring for denne etaten.

Hvis vi virkelig skal avslutte epidemien av kroniske sykdommer, må vi erkjenne sammenhengen mellom den fysiske nedbrytningen som nå preger vårt samfunn, og den gjennomgripende åndelige krisen som har etterlatt så mange unge mennesker fremmedgjorte, rotløse, frakoblede, uten mening og uten håp.

Åndelige og fysiske plager næres av hverandre. De forsterker hverandre.

Vår helhetlige helse må begynne med et åndelig spørsmål:

• Hvordan forholder vi oss til oss selv?

• Hvordan forholder vi oss til hverandre?

• Hvordan forholder vi oss til våre lokalsamfunn?

• Hvordan forholder vi oss til planeten?

Krefter som lever av vår frykt

Profittinteresser og destruktive politiske aktører trives når vi er splittet, usikre og fragmenterte.

• Når vi lett kan propaganderes.

• Når vi lever i frykt, hjelpeløshet og offermentalitet.

Disse kreftene foretrekker at vi lever i terror og angst, fordi det lammer vår evne til kritisk tenkning og gjør oss mer føyelige og mer godtroende. De ønsker at vi gjemmer oss fra oss selv, unngår våre egne indre skygger, og bedøver vår smerte og ensomhet gjennom sedasjon og distraksjon.

Den sanne veien til helse. Likevel vet vi innerst inne at kjærlighet og selvinnsikt er de eneste sanne veiene til god helse. Her i HHS må vi ta på oss oppgaven med å veilede vårt land og verden mot spørring, skepsis og engasjement, slik at vi kan oppdage vår egen vei til å leve våre liv fullt ut, frigjøre potensialet i hver og en av oss, og ta gode personlige valg som lar oss nære, helbrede og utvikle oss selv.

Bare denne veien vil gjøre oss til effektive borgere i et demokrati. Dette er utvilsomt den amerikanske identiteten vi ønsker for våre barn og deres barn.

Gjennom vårt eget eksempel på dedikasjon og integritet kan vi inspirere landet vårt i oppdraget om velvære og om å oppnå vår historiske misjon som en eksemplarisk nasjon.

Målene jeg har for HHS – åpenhet, informert valg, integritet og effektivitet – er bare mulig med deres hjelp.

Oppgaven foran oss er historisk – å snu en helsetrend som har forverret seg i 60 år. Og jeg vet at vi kan gjøre det. Jeg vet at en høyere standard for helse er mulig. Og jeg vet det fordi jeg husker en tid da landet vårt var det sunneste og mest robuste i verden. Med deres hjelp og engasjement kan vi vende tilbake til den tiden.

Vi kan få det igjen.

La oss komme i gang. Tusen takk til dere alle.

Er dette en rimelig prispolitikk?

Åpent brev til COOP-Norge, Forbrukerrådet og Mattilsynet i Norge. Skrevet 3.9.24. Oppdatering 22.10.24 er nederst i artikkelen.

Jeg var en to ukers tur i Sverige i slutten av juli og da ble det til at jeg handlet en del mat. Som den nysgjerrige personen jeg er, er jeg opptatt av hva maten koster i tillegg til hva den inneholder. Og jeg ble forbauset – og forbannet! Ikke bare er maten dyrere i Norge enn i Sverige, men en del produkter er veldig mye dyrere i Norge enn i Sverige (kroneverdien var omtrent lik: 1,05 norske = 1,00 svenske)

COOP har de samme produktene i Norge og i Sverige, Änglamarkproduktene er ofte identiske i innhold i begge land. Men det er ikke prisene.

Over 100 pr liter i Norge og mellom 35 og 38 kroner i Sverige

Kokosmelk er «verstingen» såvidt jeg kunne se: 330 ml i pappkartong i Norge koster over 30 kroner. Den samme kokosmelka selges fortsatt i hermetikkbokser med 400 ml i Sverige til mellom 14 og 15 kroner. Det er de samme boksene som vi hadde her tidligere – og da til samme pris. Etter at vi fikk 330ml-kartongene har prisen økt jevnt og trutt fra 11.40 via 15, 17, 22, 24, 29, 32 og altså til slutt 34,30 i slutten av juli . (Prisen gikk riktignok ned til noe over 30 kroner noen uker seinere, men uansett…)

Så hva er årsaken COOP?

Økte råvarepriser? Den holder ikke. Da hadde prisene også vært økt tilsvarende i Sverige. Jeg lurte på om boksene var produsert før kartongene, men boksene jeg kjøpte, er produsert etter kartongene jeg nå får kjøpt i Norge.

Transportkostnadene? Den forklaringen holder heller ikke. Kartonger kan pakkes tettere og veier mindre enn hermetikkbokser, så her burde i så fall prisene vært lavere i Norge selv om man tar fraktavstander i betraktning.

Toll og MVA? Riktignok har vi høye avgifter i Norge, men den forklaringen holder ikke da vi hadde samme avgifter og tollsatser som da prisen på kokosmelka var 11,40.

Så hva er årsaken til at Norske forbrukere betaler 104 kroner pr liter kokosmelk (94 etter at prisen har blitt satt ned til ca 31) og svenskene betaler mellom 35 og 38 kroner?

*Og så greier dere i COOP- Extra å reklamere med at 34,30 er billig. Dette er rett og slett provoserende*.

Jeg ønsker svar på dette. Jeg ønsker også å vite hva Forbrukerrådet og Mattilsynet mener om dette.

Her vil jeg også nevne Änglamark fetaost som koster 26 kroner i Sverige og 52 i Norge. (Jeg så fetaosten til alt fra 25,50 til 27. I Norge koster den mellom 50 og 54. Sommeren 23 kostet den 26 på COOP-Extra.) Dette vil jeg også ha en forklaring på.

*Fetaosten er et identisk produkt i Norge og Sverige*.

Det finnes mange eksempler: Kaffe, te og bananer – som alle var økologiske der jeg handlet i Sverige – og uten plastbånd eller plastpose. Her vil jeg til slutt nevne at COOP i Sverige har Carlsberg økologisk alkoholfritt øl til 11,45 for 330 ml, mens i Norge koster uøkologisk ca 50% mer og vi får ikke tak i økologisk. Hva er årsaken til dette?

En generell oppsummering er at mat generelt og økologisk mat spesielt, er mye dyrere i Norge enn i Sverige og prisforskjellen overstiger kraftig det man kan forvente ut i fra ulikt lønnsnivå. I tillegg er utvalget av økologisk mat mye bedre i Sverige.

Jeg ønsker som sagt svar og synspunkter på dette fra COOP Norge og i tillegg synspunkter fra Forbrukerrådet og Mattilsynet. Svarene vil bli publisert her på min nettside og evt. andre steder der artikkelen blir trykket.

Oppdatering 22.10.24:

Brevet ble sendt COOP Norge 4.9 og jeg fikk bekreftelse at det var mottatt. Jeg purret på svar 2.10, men har fortsatt ikke hørt noe fra Coop. Mattilsynet svarte dagen etter og fortalte at de ikke har noe med prispolitikken å gjøre slik at de ikke kom med kommentarer. Artikkelen ble sendt Aftenposten, VG, Dagbladet og nettavisen Norsk debatt. Men jeg fikk ingen respons. Forbrukerrrådet svarte 22.10: Viser til brev om prisforskjeller mellom Norge og Sverige inne Coop systemet. Vi i Forbrukerrådet jobber med dagligvaremarkedet med spesielt vekt på konkurransesituasjonen i det norske markedet. Den mener vi er for dårlig. Når det gjelder prisforskjellen mellom Sverige og Norge, har vi ikke engasjert oss spesielt. Vi har derfor ikke mulighet til å kommentere dine eksempler, annet en å si at vi er klar over den generelle forskjellen mellom landet. Forskjellene kan ha mange grunner bl.a. konkurransesituasjonen i landet, toll, landbrukspolitikk osv. Uansett kan butikkene sette de prisene de ønsker for så å konkurrere i et åpent marked. Mvh… Vi ser at butikkene kan sette den prisen de ønsker, og slik sett vet vi at det ikke har noen sammenheng hva ting koster i forhold til råvarepris og annet som nevnes i denne artikkelen fra 3.9.

Debatten 18.10 hadde innslag om matvareprisene og det ble vist oss at matvareprisene har økt med 33 prosent fra sommeren 21 til sommeren 24 i Sifos referansebudsjett. Det vi si at for en gjennomsnittsfamilie har matutgiftene økt med 44000 kroner i året. Dagligvarekjedene sier dette er nødvendige prisøkninger, og de bedyrer at dette ikke kommer av grådighet. Dette understrekes av blant annet Line Aarnes i REMA1000 i Klassekampen Lørdag 19.10. Likevel har dagligvarekjedene milliardoverskudd. Skal vi tro på dem, når prisforskjellene er så store – blant annet om vi sammenligner med Sverige?

Eva Fjeldstad, ernæringsrådgiver, foredragsholder og forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!» Blogg: http://www.takkformaten.biz

Vårt daglige og skadelige (?) brød Del I

Norge er et land med stort brødforbruk. Vi har vår «matpakkekultur», og store deler av befolkningen spiser ofte brød som hovedingrediens til både frokost, lunsj, middag og kvelds. Men brød er ikke det det engang var. Det som tradisjonelt besto av korn/mel, vann og salt, har nå en lang rekke ingredienser.

Korn er heller ikke som korn engang var, og særlig hveten har gjennomgått store endringer som viser seg å kunne være helseskadelige for mange.

Behandlingen i møllene gjør sitt til at næringsinnholdet i korn og kornvarer blir redusert, og en del livsviktige enzymer kan bli ødelagt av varmen i møllene.

Videre er det bakemetoden som gjør brødvarene i dag til et langt mindre sunt næringsmiddel enn for bare få tiår siden. Dette fordi hevemetoden har endret seg drastisk, og fordi det tilsettes mye i brødet som ikke har noe der å gjøre. I tillegg blir brødvarer sprøytet med en syre som kan påvirke nervesystemet negativt hos mange.

Slik behandlingen av korn og kornvarer har utviklet seg, ser det ut til at all korn- og brødspisingen vår kan være en av årsakene til dårlig helse. Er vårt daglige i ferd med å bli vårt skadelige brød?

I denne del I av artikkelen vil jeg ta for meg endringer i kornet, cøliaki, glutenintoleranse og lekk tarm samt noen konsekvenser av behandlingen i dagens møller. I Del II skal vi se mer på hva som skjer i møllene, og på hva som skjer med de moderne bakemetodene. Vi skal også se at mer tradisjonelle kornsorter og bakemetoder kan vise seg å være bedre for de fleste.

Endringer i kornet:

Hvete er en av de kornsorten som brukes mye på verdensbasis. Reksjoner på hvete, og da spesielt gluten, har begynt å bli folkesykdom – i alle fall om vi skal se på utbredelse av glutenintoleranse og mengde glutenfrie alternativer i butikkhyllene.

En av de store endringene av hveten fant sted på 60-tallet. Da greide norskættede Norman Ernest Borlaug (født 25. mars 1914 i Cresco i Iowa i USA) å krysse fram nye hvetesorter. Han greide å krysse fram hvete til å bli firkorn, dvs at det ble fire rader med korn i akset. Han greide også å krysse fram hvete som ikke la seg så lett på åkeren og som var mer motstandsdyktig mot sykdommer. Dette revolusjonerte hveteproduksjonen, og Borlaug fikk da også fredsprisen i 1970 for sitt bidrag til å redusere sult og øke matproduksjon – for det som ble kalt «Den grønne revolusjon» – “for having given a well-founded hope – the green revolution”. Han jobbet blant annet for å hindre sult, men konsekvensene var etter all sannsynlighet en uheldig endring av glutenet i tillegg.

Etter dette har andre kornprodusenter fortsatt å endre hveten og resultatet er en hvete som gir store avlinger, hardere proteiner og som tåler sprøytemidler. Dette siste er en fordel for bonden som ikke trenger pløye og luke. Men sprøytemiddelbruk kan også være sterkt medvirkende til dårlig helse hos befolkningen.

Hva er og gjør egentlig gluten?

Gluten skiller seg fra andre typer proteiner i korn ved at de har evnen til å danne nettverk. Gluten er et protein som finnes i særlig stor grad i hvete, og som inneholder bl.a. gliadin. Proteinene binder seg til hverandre og danner trådformede strukturer når melet blir blandet med vann. Gliadin som er en del av glutenet, danner små klumper eller nøster som legger seg mellom trådene i nettverket ved at de danner bindinger internt. Det er dette man antar gjør nettverket tøyelig, slik at deigen blir god og seig å bake med.

Da forstår vi hvorfor det er godt å bake med korn som har mye gluten. Vi liker det seige, myke brødet. Her kan noe av problemet med brødene vi får kjøpt i dag ligge. I tillegg til at de nesten alltid inneholder en større eller mindre mengde hvete, så er de tilsatt ekstra hvetegluten. Se på ingredienslista til hvilke som helst brød. Det er sjelden å finne en innholdsfortegnelse uten tilsatt gluten. Det vil si at dette problematiske proteinet som flere og flere reagerer på, blir tilsatt i mye større mengder enn det som naturlig er i kornet – i tillegg til at kornet i seg selv inneholder endret og «vanskeliugere» gluten.

Økologisk korn kan ha inntil 20 prosent mindre protein enn konvensjonelt dyrket korn.

Dette ble tatt fram som et av eksemplene på at økologiske produkter ikke er bedre, men heller dårligere enn de konvensjonelle i VKM-rapporten (rapporten til Vitenskapskomiteen for mattrygghet) som kom i april 2014. Dersom vi tenker i et helsemessig perspektiv, er dette motsatt slik jeg ser det. I tillegg viste VKM i tilleggsrapport nr. 1 til at proteinkvaliteten er bedre i økologisk dyrket korn.

Glutenintoleranse, cøliaki og “lekk tarm”.

Glutenintoleranse er et ord vi hører stadig oftere, og hyllene i butikkene får stadig flere glutenfrie varer. Glutenintoleranse innebærer at kroppen ikke tåler eller tolererer gluten. Cøliaki oppstår ved at tarmtottene reagerer på gluten, og de flates ut slik at næringsopptaket blir begrenset. Når glutenet kommer i kontakt med tarmslimhinna, oppstår en lokal betennelsesreaksjon, der tarmveggen ødelegges og tarmtottene forsvinner.

På nettsiden til Cøliakiforeningen kunne du for 10 år siden da jeg skrev «Takk for maten?», lese at ca. 1 prosent av befolkningen har cøliaki. Nå står det at 1-2 prosent av befolkningen har cøliaki.

Gluten irriterer tarmcellene

I tillegg til at gluten har blitt hardere og derved mer ufordøyelig gjennom framkryssingen av hveten, er det flere forskere som er opptatt av at gliadinet i glutenet irriterer cellene i tarmslimhinna (enterocyttene) slik at de utsondrer et protein (Zonulin) som løser opp bindingene mellom tarmcellene. På denne måten kan tarmen bli lekk. “Lekk tarm” – LGS – er en av årsakene til mange av våre livsstils- sykdommer. Når du har lekk tarm, kan deler av proteiner som ikke er helt nedbrutt (peptider) og andre stoffer fra tarmen, komme ut i blodet og føre til reaksjoner i immunsystemet. Det harde glutenet kan være ett av disse proteinene som er bidragsyter til autoimunitetog våre moderne livsstilssykdommer. Så i tillegg til de som har cøliaki, kan mange ha lignende symptomer uten at tarmtottene er ødelagt. Det kommer stadig forskning om dette og forskning.no omtaler dette grundig i en artikkel fra oktober 2021.

Per Brandtzæg som var professor ved UiO, er enig i at det er endringene i proteinet i matkorn som kan gi sykdom som likner cøliaki uten at pasientene har den rette sjukdomsgenetikken. Allerede i 2012 – på Økoveka i Nord-Trøndelag, holdt han et foredrag om tarmhelse der han sa at det nå finnes holdepunkter for å hevde at redusert slimhinnebarriere i tarmen kan være grunnlag for flere sykdommer som cøliaki, allergi, astma og en del problem i sentralnervesystemet og andre organer. Han uttalte at begrepet ”Lekk tarm” blir mer og mer stuereint å bruke også i vitenskapelig medisin, selv om begrepet ”Lekk tarm” ikke er en etablert diagnose i dag og er skapt av alternativbehandlere og brukt av såkalt alternativt tenkende leger.

Til tross for at VKM ga Mattilsynet opplysninger om dette, så kan det virke som om opplysningene ikke nådde fram til noen som var og er villige til å rope høyt og gjøre noe med situasjonen.

Urkorn – de opprinnelige kornsortene

Johan Swärd er en av Norges viktigste forkjempere for urkorn. Han fikk plantearv-prisen i 2011 for arbeidet sitt med norsk bruksgenbank og for innsatsen for å sette gamle kornsorter i produksjon og skape et marked for disse. Johan Swärd er opptatt av korn og helse, og han opplyser at de gamle kornsortene ikke har vært utsatt for tilpasning til moderne produksjonsmetoder og derfor har sine opprinnelige egenskaper intakt. De har et mye mykere gluten enn den nåværende hveten. Emmer, enkorn, spelt og svedjerug er noen av dem. (Emmer og spelt er forløperne til den moderne hveten.) Johan Sward mener at nettopp cøliaki og glutenintoleranse har sin årsak i at glutenet, særlig i hvete, har blitt så hardt.

Kornbehandling i møllene

Kornet blir også behandlet i møllene før vi forbrukere får det på bordet. Kornet skal renses, og males. Tidligere ble alt korn malt i steinkverner. Dette er, ifølge de som har erfaring med korn, en skånsom prosess der hele kornet blir malt, og vi får et mykt fint mel som resultat, med alle kornets bestanddeler og næringsmidler intakt. Varmen i mølla blir ikke over 40 grader, slik at ingen av næringsstoffene blir ødelagt. Melet som er malt på slike steinmøller, får en overflatestruktur som trekker til seg mer vann, slik at brødet blir saftig og godt.

Valsemøllene som blir brukt i de moderne møllene i dag, skiller kimen og kliet fra resten av kornet. Det å fjerne kimen er en fordel for butikkene som selger mel og for bakerne, fordi melet holder seg mye lenger uten kimen. Det er hvetekimen som inneholder olje som harskner og reduserer holdbarheten. Men å fjerne kimen er ikke en fordel for oss forbrukere, som bør få i oss all næringen fra kornet når vi først skal spise korn. Spesielt viktige er fettsyrene og de fettløselige E-vitaminene som det er mye av i hvetekim. E-vitaminet er en viktig antioksidant vi ikke får i oss fra kornet uten at kimen er med. Dersom hveten er siktet, er også kliet med kostfiber borte. Kliet inneholder mye B-vitaminer som også er viktig og vesentlig for blant annet god tarmhelse. Vi sitter igjen med et hvitt mel med redusert næringsinhold og et gluten som er hardt og skadelig for mange. Av mineralene er det særlig jernet som reduseres i det siktede melet fra 3,8 til 1,5 mg ifølge Store Norske Leksikon.

Valsemøllene utvikler også sterk varme når kornet blir malt. Dette kan ødelegge mye av fettsyrene i kimen, og det kan også ødelegge viktige enzymer.

I del 2 av denne artikkelen skal vi se mer på hva som skjer i møllene og på hva som skjer med de moderne bakemetodene. Til slutt skal vi se at mer tradisjonelle kornsorter og bakemetoder kan vise seg å være bedre for de fleste.

Antijantepodd og korrigering

Antijantepodden er en podkast laget av Frode Klevstul, forfatter av boken «Bill Goats and the Forest», og Miriam Ekelund. Miriam er forfatter av boken «Du skal lide for fellesskapet», og podkasten ble startet for å fortsette å sette søkelys på temaene som tas opp i den boken.

Jeg synes denne podden har fine episoder med mange interessante temaer, og nå var jeg så heldig å være gjesten deres i episode 108. Vi snakket da om maten og påvirkningene den har på helsa vår. Vi snakket om tarmbakteriene (selvfølgelig), om samarbeidet mellom tarm og hjerne, om tilsetningsstoffene, forskning og mye, mye mer. Her er lenke til intervjuet om du ønsker å høre det. På nettsiden deres kan du finne alle episodene som er spilt inn.

Korrigering: Sprøytemiddelrester: Men når man sitter slik og prater, så kan man dessverre si noe som er feil. Og det gjorde jeg nå. Og det er såpass alvorlig at det må rettes opp. Når det er 1 time og 32 minutter ut i intervjuet snakker vi om sprøytemiddelrester i maten. Jeg sier da at i snitt 52% av maten har sprøytemiddelrester over grenseverdien. Det er feil. Det er i snitt 52% av frukt og grønt som har sprøytemiddelrester i seg. Det er i 1- 2% som er over grenseverdi.

Nå som jeg først skriver om dette, vil jeg benytte anledningen til å si at det har siden 2013 (det er da jeg begynte å sjekke) variert fra 50-58% av maten som har hatt sprøytemiddelrester, og at det i snitt har vært i ca. 33% av den norskdyrkede og i ca. 67% av den importerte. Det er 1-2 % av den økologiske maten som har hatt sprøytemiddelrester.

Dersom du er interessert i dette temaet, kan du søke på «sprøytemiddel» i søkefeltet til høyre her på siden. Da kommer mange artikler opp, og den som sier noe om ulike mengder i ulike typer frukt og grønt, er denne fra 2016. Tallene har endret seg meget lite på de årene fra 2016, rent bortsett fra at det nå er norske jordbær som er verstingen av maten vi kjøper i norske butikker.

Tilsetningsstoffer: Her greide jeg også å si litt feil, men denne gangen er det en «underdrivelse» og ikke en «overdrivelse» av fakta. 1 time og 22 minutter ut i intervjuet sier jeg at en mann på 75 kg i følge Mattilsynets egen utregning av innholdet i maten, kan spise 1,5 wienerpølse uten å komme over Akseptabel Daglig Inntak (ADI) av nitritt. Det er feil. Det var min utregning da jeg brukte for «snille tall» i boka fra 2015. Etter at Mattilsynet skrev tilsvar til «Ren Mat», ble resultatet 0,75 pølse uten å komme over ADI, så her brukte jeg mine «gamle» tall. Er du interessert i å høre mer om dette, snakker vi mye om nitritt i Antijantepodden fra ca 1.19 ut i intervjuet til 1.24.30 og du kan også lese om det i en artikkel som har med PDF-filer fra RenMat der du finner Mattilsynes tilsvar.

Da håper jeg at alle som hører at jeg sier feil, kan lese det som er korrekt her. Frode legger lenke til denne lille skrivelsen på Antijantepodden. Om det blir spørsmål etter mer forskning på det jeg sier i Antijantepodden, vil det også bli lagt ut her.