antioksidanter

Antijantepodd og korrigering

Antijantepodden er en podkast laget av Frode Klevstul, forfatter av boken «Bill Goats and the Forest», og Miriam Ekelund. Miriam er forfatter av boken «Du skal lide for fellesskapet», og podkasten ble startet for å fortsette å sette søkelys på temaene som tas opp i den boken.

Jeg synes denne podden har fine episoder med mange interessante temaer, og nå var jeg så heldig å være gjesten deres i episode 108. Vi snakket da om maten og påvirkningene den har på helsa vår. Vi snakket om tarmbakteriene (selvfølgelig), om samarbeidet mellom tarm og hjerne, om tilsetningsstoffene, forskning og mye, mye mer. Her er lenke til intervjuet om du ønsker å høre det. På nettsiden deres kan du finne alle episodene som er spilt inn.

Korrigering: Sprøytemiddelrester: Men når man sitter slik og prater, så kan man dessverre si noe som er feil. Og det gjorde jeg nå. Og det er såpass alvorlig at det må rettes opp. Når det er 1 time og 32 minutter ut i intervjuet snakker vi om sprøytemiddelrester i maten. Jeg sier da at i snitt 52% av maten har sprøytemiddelrester over grenseverdien. Det er feil. Det er i snitt 52% av frukt og grønt som har sprøytemiddelrester i seg. Det er i 1- 2% som er over grenseverdi.

Nå som jeg først skriver om dette, vil jeg benytte anledningen til å si at det har siden 2013 (det er da jeg begynte å sjekke) variert fra 50-58% av maten som har hatt sprøytemiddelrester, og at det i snitt har vært i ca. 33% av den norskdyrkede og i ca. 67% av den importerte. Det er 1-2 % av den økologiske maten som har hatt sprøytemiddelrester.

Dersom du er interessert i dette temaet, kan du søke på «sprøytemiddel» i søkefeltet til høyre her på siden. Da kommer mange artikler opp, og den som sier noe om ulike mengder i ulike typer frukt og grønt, er denne fra 2016. Tallene har endret seg meget lite på de årene fra 2016, rent bortsett fra at det nå er norske jordbær som er verstingen av maten vi kjøper i norske butikker.

Tilsetningsstoffer: Her greide jeg også å si litt feil, men denne gangen er det en «underdrivelse» og ikke en «overdrivelse» av fakta. 1 time og 22 minutter ut i intervjuet sier jeg at en mann på 75 kg i følge Mattilsynets egen utregning av innholdet i maten, kan spise 1,5 wienerpølse uten å komme over Akseptabel Daglig Inntak (ADI) av nitritt. Det er feil. Det var min utregning da jeg brukte for «snille tall» i boka fra 2015. Etter at Mattilsynet skrev tilsvar til «Ren Mat», ble resultatet 0,75 pølse uten å komme over ADI, så her brukte jeg mine «gamle» tall. Er du interessert i å høre mer om dette, snakker vi mye om nitritt i Antijantepodden fra ca 1.19 ut i intervjuet til 1.24.30 og du kan også lese om det i en artikkel som har med PDF-filer fra RenMat der du finner Mattilsynes tilsvar.

Da håper jeg at alle som hører at jeg sier feil, kan lese det som er korrekt her. Frode legger lenke til denne lille skrivelsen på Antijantepodden. Om det blir spørsmål etter mer forskning på det jeg sier i Antijantepodden, vil det også bli lagt ut her.

Mikrobiomet Del 10. Prosessert og ultraprosessert mat del 3 – om konsistensmidler, smaksforsterkere og «sure kropper».

I de to tidligere artiklene om prosessert og ultraprosessert mat, har jeg skrevet om ulike grader av prosessering, om manglende næring og tilsatte stoffer – og hvorfor den prosesserte maten skader tarmbakteriene og derved vår helse. Konserveringsmidlene er omtalt spesielt i den andre artikkelen og her i den tredje og siste skal det handle om noen av konsistensmidlene, en av smaksforsterkerne og hvordan maten kan føre til for surt kroppsmiljø og derved dårlig tarmbakterieflora og ulike sykdommer.

Her på bildet er «vanlig mat» der mange av matvarene inneholder ulike tilsetningsstoffer og er prosesserte eller ultraprosesserte.

Konsistensmidlene (emulgatorer og fortykningsmidler) med E-Nr fra E400 til E499:

Forsker Arnold Berstad sa til VOF allerede i 2014 at fortykningsmidlene kan gjøre jobben for tarmbakteriene tyngre (VOF nr 4 2014 side 46). I en oversikt i E-nummer guiden som jeg har nevnt tidligere (Brekke), er hele 22 av de 34 fortykningsmidlene som er i bruk rapportert å kunne påvirke og irritere mage og tarm.  Flere av dem fordi de er direkte irriterende for tarmslimhinna. De kan også forstyrre balansen i tarmens mikroflora.

E433 og E466. Det er to av konsistensmidlene som det er forsket mest på.

E433 – Polysorbat 80 (du kan også finne navnet Polyoxyethylene sorbitan monooleate) og E466 – karboksymetylcellulose (du kan også finne navn som: natriumkarboksymetylcellulose, CMC, karboksymetyl, og natriumsalt av karboksymetylcellulose) er mye brukt i prosessert mat. De blir brukt i matindustrien for å gi en jevn konsistens, blant annet for at fett og vann skal blande seg i stedet for å skilles. Du kan finne dem i sauser, drikker, desserter, iskrem og bakevarer.

Ved tilsetting av disse to i drikkevannet til mus ble mikrobebalansen forstyrret ved at viktige bakterier ble redusert kraftig i antall – og tarmslimhinna ødelagt ved at slimet (mucosa) som dekker tarmen ble ødelagt. Dette ifølge fransk forskning. De dårlige bakteriene kunne da nå fram til tarmcellene og irritere og lage inflammasjon. Mus som fikk disse konsistensmidlene fikk også angst og store adferdsendringer. Dette kunne du blant annet se i filmen «Gull i tarmen» som du kunne finne på NRK i flere år. Men den er dessverre ikke tilgjengelig lenger. Synd fordi forskningen i filmen viste tydelig hvordan disse tilsetningsstoffene i maten forstyrret og ødela tarmbakterier. Men du kan lese om forskningen her. I mange år nå, har slik forskning vært kjent, men det er ikke nok til at våre matmyndigheter gjør noe med dette. Det må aktivitet fra forbrukere og de som representerer oss om det skal skje noe. Og da skal vi videre til det neste konsistensmiddelet jeg vil skrive om.

(mer…)

Er det sant at konvensjonell mat er like sunn som økologisk?

Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?

Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?

Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?

VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.

side_098

Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.

MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.

Forskernes hypoteser om årsak:

  • Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
  • Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
  • En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.

Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de (mer…)