mat

Endelig skjer det noe som kan bli positivt for helsa

Jeg har jobbet for å få oppmerksomhet rundt sprøytemidler og syntetiske tilsetningsstoffer og deres påvirkningen på tarmbakteriene og helsa vår i mange år, og jeg har forsøkt å bevisstgjøre for å bedre helsa til oss nordmenn. Min første bok om det kom i 2015: «Takk for maten?»

Jeg har hatt kontakt med blant annet Mattilsynet og Helsedirektoratet og aldri helt forstått at våre myndigheter ikke har stått opp for folkehelsa, men heller vært «på parti» med matvareindustrien. I 2014 tenkte jeg: «For en fantastisk forretningsidé å lage så dårlig mat at folk blir syke av den for så å bli avhengige av medisiner resten av livet. En fantastisk idé om du er eier av både matvareindustrien og farmaseutisk industri». Nå vet jeg at det er de samme eierne av begge deler om du kommer langt nok opp i systemet, og jeg synes det er fristende å påstå at giftstoffene er i maten for at vi skal bli syke og bruke mest mulig medisiner før vi dør. Og vi blir stadig sykere. Og bruker stadig mer medisiner.

I de siste årene har det heldigvis blitt mye forkus på både tarmbakterier og sprøytemidler – og på ultraprosessert mat, og det er bra! Endelig har det temaet jeg har brent for i årevis blitt «allemannseie». Men det har skjedd veldig lite med maten i butikkene. Maten er like sprøyta og ultraprosessert som den var i 2015.

Men nå har vi en helseminister i et land som vil sette fokus på akkurat dette (og flere viktige ting).

Hans mandat er å avdekke hva som har forårsaket den dramatiske forverringen av helsa over de siste to generasjonene.

Undersøkelsene som skal utføres vil dykke ned i temaer som tidligere har vært stemplet som kontroversielle eller som utilstrekkelig belyst når det gjelder skadevirkninger. Dette inkluderer:

Barnevaksinasjonsprogrammet
Elektromagnetisk stråling
Glyfosat og andre sprøytemidler
Ultraprosessert mat og kunstige tilsetningsstoffer
SSRI og andre psykiatriske medisiner
PFAS, PFOA og mikroplast

Slik jeg ser det kan dette ikke mottas med noe annet enn glede 😊 Og hurrarop: Endelig!

Og hvem er denne helseministeren?

Det er han som norske medier har gjort narr av blant annet fordi det ble snakk om at han hadde en død orm i hjernen. (Legene trodde det var en svulst, men det viste seg at han hadde en bendelorm som spiste deler av hjernen før den døde. Det er derfor han har talevanskeligheter). Han ble eksempelvis omtalt i VG av Professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet som fnyser over hans siste krumspring.»Dette (opplysningene om død orm) står i stil til hans allerede bisarre kandidatur. Han var aldri en seriøs kandidat. Nå blir han en vits på kvelds-talkshowene»…..»Hele kandidaturet hans er et freakshow. Han er en konspirasjonsteoretiker som er mot vaksiner……»

Jeg snakker om Robert F. Kennedy Jr. som mange av de jeg kjenner dessverre snakker nedsettende om og ikke vil høre noe om. Kanskje ikke så rart om de blant annet leser VG? Jeg har fulgt ham i mange år og har heiet på ham lenge. Jeg håper de fleste som leser dette og har et negativt syn, vil tenke seg om en gang til når de leser hva det er han ønsker å gjøre. Og kanskje innse at ikke alt som står i norske medier er etterrettelig!

Om du vil høre talen hans til Helsedepartementet i USA da han tiltrådte finner du den her, og ønsker du lese den, finner du den under her. Jeg har uthevet de linjene jeg oppfatter som mest interessante for oss nordmenn. Men selvfølgelig er det best å lese hele og danne seg sin egen mening. Et av avsnittene jeg har uthevet sier: Vitenskap og demokrati ble født sammen under opplysningstiden og deler de samme idealene: åpenhet, offentlig tilgang og transparens. Både vitenskap og demokrati blomstrer når informasjon flyter fritt og uhindret. Ingen stoler på vitenskap som ikke er åpen om sin forskningshypotese, sine rådata eller interessekonflikter. OG: Ingen stoler på en regjering bygget på løgner, hemmelighold, mørklegging og propaganda.

Avslutningsvis vil jeg si at om han får gjort noe med de punktene nevnt over, vil jeg håpe at det påvirker Europa og at vi i Norge også kan få glede av blant annet sunnere mat og bedre helse! Tenk om vi hadde hatt en helseminister som ønsker å gjøre noe lignende som dette! Send gjerne kommentarer, men da er det en fordel at du har lest talen hans først:-)

Eva Fjeldstad.

Helseminister Kennedy’s velkomst-tale til Helsedepartementet da han tiltrådte sin stilling

(Oversatt ved hjelp av ChatGPT. Jeg har ikke kontrollert oversettelsen, kun uthevet enkelte setninger).

«Hei alle sammen.

Takk for introduksjonen, og takk for at dere har tatt vare på byrået under min bekreftelsesprosess. Jeg er svært, svært glad for å være her i dag. Jeg er stolt over at president Trump har utnevnt meg til denne tillitsposisjonen for å gjennomføre hans agenda om å gjøre Amerika friskt igjen. Dette er et oppdrag som president Trump og jeg deler, og som har inspirert en enorm bølge av entusiasme og støtte fra det amerikanske folket.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

I USA har seks av ti voksne minst én kronisk sykdom, og fire av ti har to eller flere. USA har den høyeste aldersjusterte kreftforekomsten blant 204 land i verden – nesten dobbelt så høy som det nest høyeste landet. Astma og autoimmune sykdommer er langt vanligere i USA enn i noen annen del av verden.

Før COVID hadde amerikanere en gjennomsnittlig forventet levealder på 7,8 år kortere enn sammenlignbare land, omtrent fire år kortere enn andre utviklede nasjoner. Autisme rammer nå 1 av 36 barn, en mer enn firedobling fra tidligere tiår. Atten prosent av tenåringer lider av fettlever, nesten 38 % er diabetikere eller prediabetikere, og over 40 % er overvektige eller har fedme.

Disse tilstandene var så godt som ukjente da min onkel var president, fra 1960 til 1963, da jeg selv var en 10 år gammel gutt. Sædkvalitet og testosteronnivå hos amerikanske gutter har sunket med rundt 50 %, og jenter når puberteten seks år tidligere enn tidligere generasjoner.

Vår eneste løsning på disse problemene ser ut til å være stadig flere farmasøytiske inngrep, som ikke ser ut til å løse problemet, og i mange tilfeller ser ut til å forverre det.

Overmedisinering, spesielt blant barn, er et økende problem. Over 3,4 millioner amerikanske barn bruker for tiden medisiner for ADD og ADHD, og likevel fortsetter tallene å stige.

President Trump har gitt meg i oppdrag å snu epidemien av kroniske sykdommer. Måten å gjøre det på er å realisere HHS sitt fulle potensial som forvalteren av det amerikanske helsevesenet. Dette er oppdraget jeg ønsker å dele med dere.

Jeg har et sterkt minne fra da jeg besøkte NIH som barn. En kvinne som jobbet for min mor, hadde en ektemann som var NIH-forsker. Da jeg var på den alderen, ønsket jeg selv å bli vitenskapsmann. Han tok meg med til NIH, til laboratoriene, hvor jeg fikk se på rottene og marsvinene og kikke gjennom mikroskopene.

For meg var dette en utrolig opplevelse – å se forskere engasjert i en eksistensiell søken etter sannhet, og som arbeidet for å gjøre vårt land sterkere og vårt folk sunnere.

Det var en annen tid. Amerika var på høyden av sin makt og prestisje, og hele verden så til oss for lederskap. Dette gjaldt spesielt NIH, CDC og FDA. De satte gullstandarden for vitenskap og forskning, og ble anerkjent og respektert over hele verden.

De ga oss vitenskapelige helter som Bernice Eddy, Sarah Elizabeth Stewart og Frances Kelsey.

Frances Kelsey var selvfølgelig den unge FDA-forskeren som, med sin stahet og integritet, reddet landet vårt fra thalidomidkatastrofen – en tragedie som førte til grusomme fødselsdefekter og deformiteter over hele Europa.

I 1962 hedret min onkel, John F. Kennedy, Frances Kelsey med Presidentens pris for fremragende føderal tjeneste, den høyeste sivile utmerkelsen i regjeringen.

Storheten til NIH var forankret i dets uangripelige integritet.

Det fortjente virkelig sitt rykte for å drive vitenskap i offentlighetens interesse.

Land som ikke hadde egne forskningsinstitusjoner, for eksempel de nye nasjonene i postkoloniale Afrika, hadde så stor tillit til amerikansk vitenskap at mange av dem skrev det inn i sine egne lover:

“Hvis FDA godkjenner det, er det også godkjent i vårt land.”

Jeg ønsker at etatene under HHS skal gjenvinne denne globale tilliten.

Og hva er veien til offentlig tillit?

Veien til tillit går alltid gjennom åpenhet. Åpenhet er grunnlaget for vitenskap, og det er grunnlaget for demokrati.

Jeg synes det er betydningsfullt at et overveldende flertall av mennene som signerte Uavhengighetserklæringen, nasjonens grunnleggere, også var borgerforskere.

Blant dem var:

• Thomas Jefferson

• George Washington

• John Adams

• James Madison

• Benjamin Franklin

• Benjamin Rush (lege)

• Josiah Bartlett (lege)

• Matthew Thornton (lege)

• Oliver Wolcott (lege)

Vitenskap og demokrati ble født sammen under opplysningstiden og deler de samme idealene: åpenhet, offentlig tilgang og transparens. Både vitenskap og demokrati blomstrer når informasjon flyter fritt og uhindret. Ingen stoler på vitenskap som ikke er åpen om sin forskningshypotese, sine rådata eller interessekonflikter.

Ingen stoler på en regjering bygget på løgner, hemmelighold, mørklegging og propaganda.

Derfor sa min berømte onkel:

“Ordet ‘hemmelighold’ er avskyelig i et fritt og åpent samfunn.”

Helsepolitikk har vært gjenstand for intense kontroverser i 20 år.

Men har du lagt merke til at kontroversen nesten utelukkende handler om hvem som skal betale for den?

Republikanere og demokrater utkjemper ville kamper i Kongressen, og det handler alltid om hvordan man kan fordele kostnadene.

For meg, som jeg har sagt før, er dette som å flytte rundt på dekkstoler på Titanic.

Helsen vår blir stadig verre.

Og når de totale kostnadene nå er over 4 billioner dollar, finnes det ingen gode løsninger, bare mindre dårlige.

Vi må begynne å stille et helt annet spørsmål:

Uansett hvem som betaler – hvorfor betaler vi så mye?

For øyeblikket betaler vi 2-3 ganger mer enn europeiske land for dårligere helseutfall.

Korrupsjon og ineffektivitet kan være en del av forklaringen.

Men hovedårsaken er ganske enkelt at amerikanere er svært, svært syke.

Vi er faktisk den sykeste nasjonen på jorden, med den høyeste belastningen av kroniske sykdommer i verdenshistorien. Under COVID sto USA for 16 % av verdens COVID-dødsfall, selv om vi kun utgjør 4,2 % av verdens befolkning. Så noe vi gjorde var fullstendig feil. CDC sier at det er fordi vi er de sykeste menneskene i verden. De sier at den gjennomsnittlige amerikaneren som døde av COVID, hadde 3,8 kroniske sykdommer. Så døde de av COVID, eller døde de av kroniske sykdommer?

Ifølge noen anslag går 90 % av dagens helseutgifter til å håndtere kroniske sykdommer. Da min onkel var president, var tallet null. Vi hadde ikke engang medisiner for kroniske sykdommer den gangen.

Nå har det blitt en belastning som truer med å senke landet vårt. Så, mitt hovedoppdrag i HHS, som jeg håper dere alle vil bli med meg på, er å snu epidemien av kroniske sykdommer i USA.

Hvordan skal vi gjøre det? Det handler ikke om å erstatte én modell med en annen med makt. Jeg kommer ikke til å tvinge mine overbevisninger på noen. I stedet skal vi jobbe sammen for å innlede en ny æra med radikal åpenhet.

Kun gjennom radikal åpenhet kan vi gi amerikanerne reell informert samtykke, som er grunnmuren i demokratiet. Åpenhet gjør det mulig for ulike parter å etablere en felles forståelse basert på gjensidig tillit til informasjon. Dette er et grunnleggende prinsipp i vitenskapen. Resultater må være reproduserbare. Hele eksperimentet må være åpent for gransking og gjentakelse.

Det er ingen hemmelighet at mange av våre demokratiske institusjoner, men også vitenskap og medisin, ikke lenger er transparente.

Konsekvensen? De har blitt ineffektive, dysfunksjonelle eller korrupte. De har blitt fanget av profittdrevne industrier. De har stagnert i byråkratisk hemmelighold og silo-tenkning. De har mistet kontakten med vanlige borgere.

Men her er paradokset som mange aktivister må forstå: De fleste som jobber i disse institusjonene, etatene og organisasjonene er faktisk kompetente, etiske, omsorgsfulle og idealistiske.Jeg tror dette gjelder spesielt i HHS.

Da jeg var gutt, beundret jeg spesielt forskerne jeg så der, fordi jeg tenkte: “Dette er de smarteste menneskene i verden, og likevel tjener de svært lite.” De var dårlig betalt sammenlignet med mennesker som brukte høy IQ til å skaffe seg rikdom, status og makt. Det betydde at de måtte være drevet av noe høyere, noe mer idealistisk. Og det tror jeg fortsatt på i dag. Jeg tror at de fleste av dere som er her, ikke er her for pengene. Ingen går inn i offentlig tjeneste for å bli rik. Det er helt sikkert.

På et grunnleggende nivå stoler jeg på idealismen til de fleste som jobber i HHS. Samtidig forstår jeg den korrumperende kraften penger har, og hvordan de gjennomsyret og fanget institusjoner som vår.

Mitt mål som sekretær i HHS vil være å skape en kultur preget av:

• Kompetanse

• Etikk

• Åpenhet

• Transparens

• Omsorg

• Stolthet

Slik at enkeltpersoner som deler disse idealene, kan blomstre og lykkes.

De som ikke er villige til å omfavne disse verdiene, kan pensjonere seg.

Men jeg forstår at problemet ligger i systemet – ikke i menneskene som jobber i det.

Det er den største utfordringen.

Slik skal etatene under HHS-paraplyen gjenvinne sitt rykte som uangripelige kilder til vitenskapelig informasjon, som kan veilede politikkutforming, medisinske fagfolk, offentligheten og hele verden.

• Vi vil fjerne interessekonflikter i komiteer og forskningssamarbeid der det er mulig, eller balansere dem med andre interessenter.

• Vi vil stenge den roterende døren mellom myndigheter og industrien for å gjenopprette offentlig tillit.

• Vi vil gjøre data og beslutningsprosesser så åpne at folk ikke engang trenger å sende en FOIA-forespørsel for å få informasjon.

En annen grunn til at våre etater har mistet offentlig tillit, er at de har blitt for politiserte.

Men helse bør ikke være et politisk spørsmål. Som jeg sa til president Trump forleden dag: “Det finnes ikke demokratiske barn eller republikanske barn. Dette er våre barn, og vi ønsker alle å holde dem friske.” Helse bør være et spørsmål om vitenskap og et spørsmål om grunnleggende menneskelig medfølelse. Vitenskap blir politisert når makt og profitt er involvert – og makt og profitt er blinde for medfølelse.

Derfor henger reduksjon av pengenes innflytelse sammen med avpolitiseringen av HHS.

Jeg har snakket om vitenskap, og nå vil jeg snakke om medfølelse. HHS er ansvarlig for programmer som Medicare og Medicaid, som til sammen dekker over 160 millioner amerikanere. Den samme DOGE-teknologien som har avdekket massiv sløsing og svindel, kan også brukes til å forbedre… (setningen er ufullstendig)

La oss tjene våre medborgere som er avhengige av disse programmene, og sørge for at ingen blir etterlatt eller ekskludert.

Vi skal sette en ny standard for høflighet, effektivitet, profesjonalitet og integritet – og vi skal gjøre HHS til en modell for resten av verden igjen.

Om politisering – og dette er personlig: Som dere vet, har jeg vært gjennom en svært polarisert bekreftelsesprosess. (Det var store diskusjoner i Senatet før Kennedy ble valgt). Den tåken av narrativ krigføring vi lever i, har gjort det vanskelig å forstå hvem jeg er, hva jeg tror på, og hva jeg representerer. Mange ganger, når jeg leser artikler som karakteriserer meg, tenker jeg: “Jeg ville heller ikke hatt lyst til å jobbe for den fyren.” Så siden vi nå er samlet her, har jeg en oppfordring til dere, mine nye kolleger: La oss starte vårt samarbeid uten forutinntatte oppfatninger om hverandre.

La oss begynne på nytt, og la oss etablere en felles intensjon om å arbeide for det vi alle bryr oss om – helsen til det amerikanske folket.

I retur vil jeg gi dere et løfte.

Det handler også om forutinntatte oppfatninger.

Jeg vil begynne med å erkjenne at jeg gjennom hele min karriere har stilt mange vanskelige spørsmål, og jeg har kommet til mange upopulære konklusjoner. Jeg kommer til å fortsette å stille slike spørsmål. Men det jeg lover dere, er at jeg vil holde mine egne forutinntatte svar lett.

Jeg lover å være villig til å ta feil.

Jeg lover å lytte til alle interessenter, alle parter i samtalen – spesielt dem jeg tidligere har vært uenig med. Jeg lover å holde et åpent sinn for alle muligheter og alle eventualiteter. Jeg håper dere alle vil bli med meg i denne forpliktelsen, for helsen til vårt folk er langt viktigere enn å ha rett eller å bli rettferdiggjort. Vi kan starte nå.

Forrige torsdag signerte president Trump en eksekutiv ordre om å opprette MAHA-kommisjonen, som skal undersøke hva som har forårsaket det dramatiske fallet i amerikansk helse de siste to generasjonene. Vi vil derfor samle representanter fra alle perspektiver for å undersøke årsakene til den drastiske økningen i kroniske sykdommer. Noen av faktorene vi vil granske har tidligere vært tabubelagte eller utilstrekkelig undersøkt, som for eksempel:

• Barnevaksinasjonsprogrammet

• Elektromagnetisk stråling

• Glyfosat og andre sprøytemidler

• Ultraprosessert mat og kunstige tilsetningsstoffer

• SSRI og andre psykiatriske medisiner

• PFA-er, PFOA-er og mikroplast

Ingenting vil være utenfor grensene for vår undersøkelse.

Uansett hvilke oppfatninger eller mistanker jeg tidligere har uttrykt, er jeg villig til å utsette dem alle for grundig og upartisk vitenskapelig granskning. Dette skal være vår mal: Upartisk vitenskap. Det er noe vi alle kan være stolte av – både i denne etaten og i vår rolle i å gjenreise amerikansk helse.

La oss bestille forskning som tilfredsstiller alle interessenter en gang for alle.

La oss bruke forskningsprotokoller vi alle er enige om på forhånd, og ikke endre resultatene halvveis i studiene bare fordi de viser seg å være ubeleilige.

La oss alle avpolitisere disse spørsmålene, gjenopprette et felles grunnlag for handling, og fornye søken etter eksistensiell sannhet – uten politiske hindringer og uten forutinntatte oppfatninger.

En enda større utfordring

Til slutt vil jeg be dere tenke over en enda større utfordring for denne etaten.

Hvis vi virkelig skal avslutte epidemien av kroniske sykdommer, må vi erkjenne sammenhengen mellom den fysiske nedbrytningen som nå preger vårt samfunn, og den gjennomgripende åndelige krisen som har etterlatt så mange unge mennesker fremmedgjorte, rotløse, frakoblede, uten mening og uten håp.

Åndelige og fysiske plager næres av hverandre. De forsterker hverandre.

Vår helhetlige helse må begynne med et åndelig spørsmål:

• Hvordan forholder vi oss til oss selv?

• Hvordan forholder vi oss til hverandre?

• Hvordan forholder vi oss til våre lokalsamfunn?

• Hvordan forholder vi oss til planeten?

Krefter som lever av vår frykt

Profittinteresser og destruktive politiske aktører trives når vi er splittet, usikre og fragmenterte.

• Når vi lett kan propaganderes.

• Når vi lever i frykt, hjelpeløshet og offermentalitet.

Disse kreftene foretrekker at vi lever i terror og angst, fordi det lammer vår evne til kritisk tenkning og gjør oss mer føyelige og mer godtroende. De ønsker at vi gjemmer oss fra oss selv, unngår våre egne indre skygger, og bedøver vår smerte og ensomhet gjennom sedasjon og distraksjon.

Den sanne veien til helse. Likevel vet vi innerst inne at kjærlighet og selvinnsikt er de eneste sanne veiene til god helse. Her i HHS må vi ta på oss oppgaven med å veilede vårt land og verden mot spørring, skepsis og engasjement, slik at vi kan oppdage vår egen vei til å leve våre liv fullt ut, frigjøre potensialet i hver og en av oss, og ta gode personlige valg som lar oss nære, helbrede og utvikle oss selv.

Bare denne veien vil gjøre oss til effektive borgere i et demokrati. Dette er utvilsomt den amerikanske identiteten vi ønsker for våre barn og deres barn.

Gjennom vårt eget eksempel på dedikasjon og integritet kan vi inspirere landet vårt i oppdraget om velvære og om å oppnå vår historiske misjon som en eksemplarisk nasjon.

Målene jeg har for HHS – åpenhet, informert valg, integritet og effektivitet – er bare mulig med deres hjelp.

Oppgaven foran oss er historisk – å snu en helsetrend som har forverret seg i 60 år. Og jeg vet at vi kan gjøre det. Jeg vet at en høyere standard for helse er mulig. Og jeg vet det fordi jeg husker en tid da landet vårt var det sunneste og mest robuste i verden. Med deres hjelp og engasjement kan vi vende tilbake til den tiden.

Vi kan få det igjen.

La oss komme i gang. Tusen takk til dere alle.

Fettet hjernen trenger og gjerne vil ha.

Sist jeg skrev om fett, var det i forbindelse med jula og om vi skulle ha dårlig samvittighet for å spise feit mat (1). Denne gangen vil jeg skrive om hva slags fett som er bra for hjernen og hvordan hjernens behov kolliderere med de kostrådene vi får fra våre myndigheter.

Hjernen vår består av 40 prosent fett. Balansen i fettsyrene har vist seg å være veldig viktig for å ha en god hjernefunksjon. Det ideelle er om forholdet er 1-2:1 (og maks 3:1) mellom omega-6 og omega-3.

Omega-6-fettsyrer er fett fra frø som solsikke, mais og soya og oljer som kommer fra disse frøene. De finnes i margariner, majoneser og stekeoljer blant annet.
Kortkjedede omega-3-fettsyrer finnes i oljer i noen nøtter og frø, blant annet valnøtter og linfrø. De langkjedede oljene som er spesielt viktige for hjernen, finnes spesielt i sild, makrell og andre feite fisker og omtales forkortet som DHA (docosahexaenoic acid) og EPA (eicosapentaenoic acid).
Vi kan omdanne en del fettsyrer fra frø og nøtter til disse langkjedede fettsyrene, men da de færreste mennesker gjør det i tilstrekkelig grad, er det viktig å få nok DHA og EPA direkte fra fisk eller fiskeoljer for å få en god fettsyrebalanse i kroppen.

Endringene i kostholdet: Det som har skjedd med kostholdet vårt, er at det stadig blir en større andel av omega-6-fettsyrer i det vi spiser. Det fører til at vi stadig får mer Omega-6 i kroppen, og da også i hjernen. Det tas ikke fettsyretester i det norske helsevesen, men du kan få tatt en fettsyretest gjennom en del klinikker og leger. Det er blant annet Zinzino.com og Lab1 som utfører slike fettsyreanalyser. Hugo Olsen i firmaet Zinzino.com. opplyser nå i februar 2025 at gjennomsnittet hos de som har tatt fettsyretester de siste årene, ligger på ca. 13:1, altså 13 ganger så mye omega-6 som omega-3. Men dette er som sagt tester tatt blant de som selv tar initiativ til å måle fettsyrebalansen. Det er derfor rimelig å anta at gjennomsnittet i befolkningen generelt er høyere. Dette bekreftes på forskning.no der det står at i nordmenns vanlige kosthold er forholdet mellom omgea-6 og omega-3 i størrelsesorden 17 til 1 (2).

Det som også er bekymringsfullt i følge Hugo Olsen, er at jo yngre mennesker som testes, desto verre er situasjonen. Barn med ADHD kan ofte ha en fettsyrebalanse, eller ubalanse får vi vel si, på 40-50:1. Da begynner vi virkelig å forstå at mye kan og må gjøres.

Om du søker på nettet, er det ikke vanskelig å finne mange nettsider og forskningsrapporter som framhever viktigheten av nok omega-3. Og mye av forskningen har vært kjent i flere tiår.

Artemis P. Simopoulos som er grunnlegger og var president ved Center for Genetics, Nutrition and Health, gikk i 1999 gjennom 137 ulike forskningsrapporter (utgitt i 2001) og opplyste at ut fra hennes undersøkelser, så er snittet på omega-6 i forhold til omega-3 i vestlige kostholdsdietter 15:1- 16,7:1. Simopolous forskning viste at alle sykdommer hadde en større forekomst og dødlighet om omega-6-nivået var for høyt. For de fleste sykdommer var grensen 5:1, og mellom 2:1 og 5:1 for at ulike sykdommer skulle ha mulighet for bedring (3).

Studier på både depresjon og schizofreni tidlig på 2000 tallet viste også at det var oljer med høyt innhold av fettsyren EPA og ikke DHA som var viktigst og ga størst endring. Forskerne brukte ulike fiskeoljer i studiet, ikke planteoljer (4). Det samme viste forskning fra den amerikanske Mayo-klinikken. Tilførsel av ren DHA hadde ikke noen funksjon for deprimerte pasienter. Det samme viste seg ved forsøk som varte i flere måneder med barn med ADHD. De hadde ingen bedring etter inntak av ren DHA (5).

Forskning fra England som ble publisert i PubMed i juni 2013, viste at barn som hadde lavere andel langkjedede omega 3 fettsyrer i blodet, hadde større problemer både i forhold til atferd og leseferdigheter enn de med høyere verdier. De undersøkte 493 barn mellom 7 og 9 år i vanlige skoler i Oxfordområdet. I tillegg hadde de med lavest verdier av DHA, større grad av opposisjonell atferd og var mer følelsesmessig ustabile (6).

27.01.2014 kom en rapport fra Lipid Technology. Den rapporten viser at selv om ADHD i stor grad er arvelig, så er det gjennomgående de med for lite omega-3-fettsyrer i blodet, som har problemer i størst grad. Forskerne fant også at ca. 50 prosent av barna de undersøkte, hadde andre relaterte problemer som depresjon, angst og bipolare lidelser (7.1) og (7.2).

Hjernens fettsyreparadoks

Hjernen består av mest DHA. Men likevel viser det seg altså at det er tilskudd med EPA som gir best resultat. Forskerne har funnet ut at det er et enzym som kan føre til at det «løsner» for mye DHA fra cellemembranene, og at det er EPA som hindrer dette enzymet i å være for aktivt. Samtidig kan EPA omdannes til DHA. Et inntak av 2-3 deler EPA og en del DHA vil bedre prognosen for tilstander som depresjon, ADHD, bipolar lidelse, Huntingtons sykdom, schizofreni, konsentrasjonsproblemer og lese- og skrivevansker, autisme og kronisk tretthet langt hurtigere. De fleste gode tilskudd av fiskeoljer på markedet i dag tar hensyn til dette.

Så hva sier Kostrådene?

Det som er gjennomgående i Kostrådene til befolkningen, er at det anbefales umettede fettsyrer fra frø – 25 gram daglig – og minst mulig mettet fett som smør og kokosfett blant annet. Videre anbefales mye fisk med begrunnelse at vi bør få i oss mer Omega3-fettsyrer. Det anbefales å spise «300–450 gram hver uke. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell og sild. Varier mellom disse og mager fisk som torsk, sei og hyse.»(8).

At det er viktig å spise fisk, er nok alle enige i, men da blir spørsmålet om vi får nok Omega-3- fettsyrer i forhold til omega-6-fettsyrer med det kostholdet som anbefales.

På Matportalen kunne vi lese (lastet ned i 2014): «Både omega-6-fettsyrer og omega-3 fettsyrer er viktige for sunn utvikling og vekst, men det vestlige kostholdet har endret seg vesentlig bare de siste 100 årene. Vi spiser stadig mer vegetabilske omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer. Historisk sett inneholdt sannsynligvis kostholdet omtrent like mye omega-6 fettsyrer som omega-3 fettsyrer. I dag kan forholdstallet mellom omega-6 og omega-3-fettsyrer i det vestlige kostholdet være mellom 10:1 og 20:1. Det betyr at vi får i oss inntil 20 ganger så mye omega-6-fettsyrer som omega-3-fettsyrer. Det anbefalte forholdstallet er 5:1. Vi bør altså ikke spise mer enn 5 ganger så mye omega-6-fettsyrer som omega-3-fettsyrer».

Matportalen er nå nedlagt og det henvises til Mattilsynet og Helsedirektoratet. På Helsedirektoratets side finner jeg en ekspertuttalelse om forholdet mellom omega-3 og omega-6 som sier: «Det er ikke nødvendig å ta tilskudd av omega-6-fettsyrer, men det er heller ikke hensiktsmessig å redusere inntaket av dem. Det finnes heller ingen anbefaling om forholdet (ratioen) mellom omega-3 og -6, da en ikke har vitenskapelig grunnlag for å tallfeste dette» (9).

Hva innebærer dette i praksis? Først og fremst at helsemyndighetene har gått bort fra å anbefale ratio 5:1 som er det maksimale av hva som kan kalles sunt. Når det påstås at det mangler vitenskaplig grunnlag, er det mulig det ikke finnes forskning som sier at behovet er eksakt 1:1 eller 2:1, eller 3:1. Men som vi har sett, så det er det helt feilaktig å hevde at det ikke finnes vitenskaplige bevis for at langkjedede ojler som EPA og DHA er vesentlige for å ha en god helse, både fysisk og psykisk. Og skal vi ha tilstrekkelig med EPA og DHA, må vi få i oss disse oljene. Og vi må få oss større mengder EPA og DHA enn det kostholdet inneholder i dag. Når kostholdet inneholder 17 deler omega-6 og bare en del omega-3, sier det seg selv at dette ikke er tilstrekkelig.

For å ta konklusjonen allerede nå: Kostholdsråene gir ikke råd som gir god hjernehelse.

Det anbefales 200 gram feit fisk i uka: På nettsiden til Scretting (10) som viser til Havforskningsinstituttet, kan vi lese: «Inneholder oppdrettslaks fortsatt høyt nivå av omega-3? Ja. Innholdet av marine råvarer i fôret har blitt redusert over tid, mens de vegetabilske har økt. Laks er likevel en av de beste kildene vi har til omega-3. Ved å spise en middagsporsjon (175 gram) laks får du i deg 1,9 gram EPA+DHA (omega-3). Dette tilsvarer hele ukesbehovet vi har for omega-3. I tillegg er laks en god kilde til protein, vitamin A, D, B12 og selen.»

Havforskningsinstituttet understreker at selv om innholdet av marine omega-3-fettsyrer er mer enn halvert i løpet av de siste årene, så inneholder laksen fortsatt mye av det viktige næringsstoffet. Der understrekes det også at sild, brisling, sardiner, makrell og ål er rike på omega-3 (11).

Anbefalingen er 200 gram feit fisk i uka (mager fisk inneholder lite omega-3) som gir oss litt over 2 gram omega-3. (1,9:175×200=2,16) Dette skal være tilstrekkelig for hele uka. Det vil si at helsemyndighetene mener at ca. 0.3 gram omega-3-fettsyrer daglig er tilstrekkelig for en voksen person.

Denne anbefalingen finner du igjen flere steder og i mange land om du søker, i WHO og EU, men det viktigste i denne sammenheng er at dette er anbefalingen til våre myndigheter.

Forholdet mellom omega-3 og omega-6 i laks: Ja, hva er egentlig mengden omega-6 i oppdrettslaks? På forskning.no kan vi lese at oppdrettslaksen har en fettandel på henholdsvis 12 prosent (12). 12% er 12 gram av 100 gram fisk, og omega-3-andelen er 1,1 (1,9:175×100=1,08). Da er det ca. 11 gram annet fett. Noe er mettet, noe er enumettet, og noe er flerumettet. Da er det rimelig å anta at andelen omega-6-fettsyrer er høyere enn andelen omega-3-fettsyrer. Men forskning.no opplyser at det er dobbelt så mye omega-3 som omega-6. Men der står det også at ved å spise oppdrettslaks, får man 9 ganger så mye omega-6 som i vill laks. Det er vanskelig å finne eksakte tall om dette på nettet. Det opplyses alle steder at det er tilstrekkelig med omega-3 (0,3 gram daglig), men ikke innholdet av Omega-6. Mitt inntrykk blir at vi helst ikke skal vite dette. Et siste forsøk på å finne det ut (12.02.25), var ChatGTP som kunne opplyse at andelen omega-6-fettsyrer i oppdrettslaks er fra 1-2 %.

Men dette er faktisk ikke det viktigste. Det viktige er at vi blir fortalt at 0,3 gram omega-3-fettsyrer er-tilstrekkelig for å dekke det behovet vi har for omega-3. Er det det?

Det anbefales 25 gram umettede fettsyrer fra frø daglig. Det avhenger av hva som spises og hvilke olje som brukes for å oppnå dette da oljene har ulik mengde mettet fett, enumettet fett, omega-6 og Omega-3-fettsyrer. Solsikke er uten omega-3, soyaolje har forholdet 5:1 og rapsolje forholdet 2:1 i følge Store Norske leksikon. Oljene har i tillegg ulik mengde enumettede fettsyrer (omega-9).

Anbefalingen på 25 gram umettet fett fra planteoljer innebærer altså både enutmettet (omega-9), omega-6 og omega-3-fettsyrer, og det er som sagt vanskelig å finne ut hva dette betyr i praksis da ulike margariner, oljer, majoneser, margariner osv. inneholder ulike mengdene av disse oljene. Og det er solsikkeolje som ikke inneholder omega-3 som brukes mest i ferdigmaten. Men vi trenger ikke vite eksakte tall for å kunne fastslå at mengden omega-6-fettsyrer overstiger anbefalingene på 0,3 gram omega-3-fettsyrer daglig mange ganger. La oss anslå at 30% av de 25 grammene er omega-6. Da blir det 7,5 gram omega-6 daglig, noe som er 25 deler omega-6 i forhold til 1 del omega-3. Om andelen av omega-6 er 25%, blir forholdet 20:1. Litt bedre blir forholdstallet om vi regner med at vi omdanner noe av de kortkjedede omega-3-fettsyrene til de langkjedede EPA og DHA, og spiser en del mager fisk i tillegg. Men konklusjonen blir uansett at vi får kostråd som fører til at omega-3 andelen blir alt for lav i forhold til omega-6-andelen. Så forskning.no sitt utsagn om at forholdstallene mellom omega-6 og omega 3 er 17:1, stemmer nok med virkeligheten og er det vi blir anbefalt av våre myndigheter. Dette er en fettsyrebalanse som forskningen viser er meget sykdomsfremkallende!

Og er det egentlig sunt å spise oppdrettslaks og andre feite fisker fra havet? Uten å gå i dybden på det, er det verdt å nevne at helsemyndighetene fraråder gravide å spise store fisk blant annet pga innholdet av tungmetaller (13). Er da denne fisken sunn for oss andre?

Så for å gjenta konklusjonen:

Selv om en liten del av de kortkjedede omega-3-fettsyrene kan omdannes til EPA og DHA, ser vi her at kostrådene ikke på noen måte legger opp til en ratio mellom omega-6 og omega-3 som kan gi muligheter til god hjernehelse – og heller ikke til en god fysisk helse.

Samfunnsmessige konsekvenser av dårlig fettsyrebalanse

Fosteret og fettsyrebalansen. En ting til er viktig når det gjelder barn og fettsyrebalanse, og da skal vi gå helt tilbake til fosterstadiet. Forskning viser at de barna som er født av mødre som spiser for lite omega-3-fettsyrer, har større grad av uro enn andre.

Uro på skolen og antall barn med atferdsvansker øker i Norge. Tenk om det er en sammenheng mellom nedgang i omega-3-fettsyrer og økning av omega-6-fettsyrer i kostholdet og disse problemene. Ifølge forskningen som her er nevnt og en titt på endringene i kostholdet i Norge i løpet av de siste tiårene, så er dette høyst sannsynlig.

I 2009 ble det publisert en artikkel der depresjon blir kalt den nye folkesykdommen. I Folkehelseinstituttets artikkel «Psykiske plager og lidelser hos voksne – faktaark med helsestatistikk» oppdatert i 2016, kommer det fram at drøyt hver tredje voksne person i Norge – og i vestlige land for øvrig – har en eller annen form for psykisk lidelse. Alle er dog ikke definert som syke, men har såkalt «lettere» depresjoner eller tilfeller av angst.

Psykiske problemer i alle aldersgrupper. Det er i dag en stadig økende forekomst av mennesker som sliter med depresjoner. Et søk på google med «antall deprimerte i Norge» i søkefeltet ga 61700 treff på 0,28 sekunder. Vi lese at nesten 13% av sykefraværet i Norge skyldes mentale helseproblemer (14). Psykiske lidelser utgjør en tredjedel av alle uføreytelser, det vil si til rundt 100.000 personer. Depresjon utgjør halvparten av alle psykiske lidelser. Psykisk lidelse koster det norske samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Depresjon står for halvparten av disse kostnadene. Cirka 40-50% av kostnadene er knyttet til fravær fra jobb og redusert produktivitet.

Selvfølgelig er det andre årsaker til uro, ADHD, Alzheimer, angst, uro, konsentrasjonproblemer osv. Men temaet her er fettsyrer, og selv om fettsyrer kun er en av årsakene, er det noe vi kan gjøre noe med. Vi kan spise annerledes. Vi burde hatt myndigheter som har satt seg inn i forskningen og kommet med bedre råd til oss når det gjelder fettsyrene. Dette selv om EU og WHO gir de samme rådene som vi får.

Fettsyrer og Alzheimer. Vi kan ikke slippe temaet hjernen og fettsyrer før vi har sett litt på demens og Alzheimer som det har vært mye fokus på den siste tiden. Journal of Internal Medicine publiserte i 2013 en studie som viste at ved tilførsel av omega 3 fettsyrer økte innholdet i spinalvæsken. Det betyr at innholdet av omega-3-fettsyrer i hjernen også øker. De som fikk tilskudd av omega 3, fikk lavere grad av inflammasjon i hjernen i tillegg til mindre symptomer på demens. Tidligere er det målt at personer med Alzheimer har lavere nivåer av DHA enn andre i hjernen.

Hva kan vi mene og gjøre da?

Ja, det er et godt spørsmål. Ut i fra det som kommer fram over her, er det min klare oppfatning at Kostrådene er meget misvisende og mangelfulle når det gjelder temaet fettsyrer. Misvisende fordi de påstår at 25 gram umettet fett fra frø og frøoljer daglig og at 0,3 gram DHA og EPA daglig er tilstrekkelig. Mangelfulle fordi de ikke analyserer hva disse rådene konkret fører til og innebærer i praksis. Myndighetene kan kanskje hevde at det ikke finnes en eksakt ratio mellom omega-3 og omega-6 som det er forsket fram til. Men de kan ikke hevde at det de forslår vil føre til god mentalt helse i befolkningen om de skal ta utgangspunkt i forskningen som finnes.

Min mening er at disse kostrådene i aller høyeste grad er sterk bidragsyter til en svekkelse av nordmenns mentale helse. Tilskudd av omega-3-fettsyrer kan kanskje defineres som å være utenfor kostholdsrådene. (Men helsedirektoratet nevnte i sitatet over her at det ikke er nødvendig å ta tilskudd av omega-6, så da hadde det kanskje vært naturlig å vurdere en anbefaling om å ta omega-3?) Jeg vil hevde at i denne sammenhengen er kosttilskudd i aller høyeste grad nødvendig og bør tilhøre kosten. Det er ikke nok omega-3-fettsyrer i maten (også av mange grunner som ikke er nevnt her) og dette må det gjøres noe med om ikke vår mentale helse stadig skal bli verre. Det er et beklagelig faktum at feit fisk ofte inneholder tungmetaller og det er en realitet at de aller færreste spiser så mye sild, sardiner og makrell at de får dekket det fundamentale behovet for omega-3-fettsyrer.

La oss spise mange små fisker som sild, brisling og sardiner. La oss få silda tilbake på middagsordet, men la oss også skaffe oss tilskudd av omega-3-fettsyrer som inneholder dobbelt så mye EPA som DHA. Ikke kjøp oljer med størst forekomst av DHA. De fleste seriøse produsenter tar hensyn til dette i dag.

Eva Fjeldstad. Forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!»

Oversikt over refarnser om «knappene» over ikke fungerer:

(1) https://takkformaten.biz/2024/12/23/skal-vi-ha-darlig-samvittighet-om-vi-spiser-mye-feit-mat-i-jula/

(2) https://www.forskning.no/oppdrett-fisk-mat/oppdrettslaksen-beholder-bra-fett/725529

(3) https://academic.oup.com/eurheartjsupp/article/3/suppl_D/D8/369525?login=false

(4) Peet M, Brind J, Ramchand CN et al. Two double-blind placebo-controlled pilot studies of eicosapentaenoic acid in the treatment of schizophrenia. Schizophrenia Research 2003;49(3): 243-251 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11356585/

(5) RG, Llorente AM, Berretta MC, Boutte C, Fraley JK, Jensen CL, Heird WC. Docosahexaenoic acid (DHA) Supplementation does not improve the Symptoms of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (AD/HD). Pediatr Res 1999; 45:17A https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11487742/

(6) Montgomery P, Burton JR, Sewell RP, Spreckelsen TF, Richardson AJ; University of Oxford: “Low blood long chain omega-3 fatty acids in UK children are associated with poor cognitive performance and behavior: a cross-sectional analysis from the DOLAB study”; PubMed, 2013 Jun 24; 8 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23826114/

(7) Rachel V. Gow, Joseph R. Hibbeln, 27 January 2014 «Omega-3 and treatment implications in Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) and associated behavioral symptoms»http—onlinelibrary.wiley.com-doi- 10.1002-lite.201400002-full https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24975625/

Og:Richardson AJ, Puri BK. A randomized double-blind, placebo-controlled study of the effects of supplementation with highly unsaturated fatty acids on ADHD-related symptoms in children with specific learning difficulties. Prog Neuropsychopharm Biol Psychiat 2002; 26: 233-239.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11817499/

(8)https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen#velg-oftere-fisk-og-sjomat-bonner-og-linser-enn-rodt-kjott-spis-minst-mulig-bearbeidet-kjott-begrunnelse

(9) https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ekspertuttalelse-om-fett/hva-er-forskjellen-pa-omega-3-og-omega-6

(10) https://www.skretting.com/no/aapenhet-og-tillit/ofte-stilte-spoersmaal/inneholder-oppdrettslaks-fortsatt-hoyt-niva-av-omega-3/

(11) https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/november/fortsatt-mye-omega-3-og-vitamin-d-i-oppdrettslaks

(12) https://www.forskning.no/oppdrett-fisk-mat/oppdrettslaksen-beholder-bra-fett/725529

(13) https://www.helsenorge.no/gravid/mat-og-drikke-som-gravide-ikke-bor-spise

(14) https://www.psychol.net/depresjon

Skal vi ha dårlig samvittighet om vi spiser mye feit mat i jula?

Hva som er bra fett for oss har vært et omstridt kostholdstema i mange år. De nye, norske kostrådene anbefaler oss å velge umettede fettsyrer fra frø – 25 gram daglig – og maksimum 10% energiinntak i form av mettet fett som smør og andre meieriprodukter, fettrike kjøttprodukter og kokosfett blant annet. Det er flytende margarin ved matlaging og myk margarin på brødskiva som anbefales. Mange talte mot dette i sine høringsuttalelser til Høringen om de nye norske kostholdsrådene som hadde frist 19. mai i år. Men kostrådene ble som vi vet til forveksling lik det foreslåtte når det gjelder fettanbefalinger. Men er kostrådene de beste for vår helse?

Spørsmålet ble aktivert igjen nå i høst i forbindelse med høringsnotatet til Helse- og omsorgsdepartementet som hadde frist 22. november. Helsedirektoratet kom med sine innspill og foreslo at det skulle bli forbudt å vise barn reklame for Jarlsberg og andre fete melkeprodukter. Bondebladet tok opp saken 10.oktober og Nationen fulgte opp dagen etter. De skriver blant annet at Helsedirektoratet vil stramme inn enda mer enn det Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått. De vil beskytte barn mot reklame for:

H-melk med over 1,8 prosent fett.
Ost med mer enn 17 prosent fett, mer enn 1,3 prosent salt eller tilsatt sukker eller søtstoff.
Bearbeidet kjøtt og fjørfe med over 4 prosent mettede fettsyrer eller 1,3 prosent salt.
Fersk og frossent kjøtt og fjørfe med over 17 prosent fett.
Smør med over 21 prosent mettede fettsyrer eller 1,3 prosent salt.

Av de 156 ostene som direktoratet vurderte, kom de fram til at 89 prosent av dem ikke kunne markedsføres til barn. Blant dem er Norvegia og Jarlsberg, Synnøve Gulost, gräddost, ridderost, nøkkelost, baconost og mozzarella.

Usunn mat skal ikke markedsføres mot barn, har Stortinget vedtatt. Men faktum er at det ikke er enighet i forskningen om hva er sunt og hva som er usunt!

Det er mye forskning som viser andre resultater enn HD sine kilder. Og forskningen er så gammel at den burde blitt oppdaget av kostholdsmyndighetene for lenge siden.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) gikk gjennom mange ulike undersøkelser og publiserte i september 2009 et resultat som viste at de som spiste mye animalsk mettet fett ikke var sykere enn de som spiste lite mettet fett.

Ca. et halvt år før det publiserte canadiske forskere en studie basert på en gjennomgang av 5000 undersøkelser fra 1960 og fram til 2009 i det anerkjente tidsskriftet Archives of Internal Medicine. De fant at det ikke var noen sikre holdepunkter for å hevde at det var sammenheng mellom inntak av mettet fett i meieriprodukter og hjertesykdom.

I en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforeningen i september 2013 ble det referert fra en systematisk kunnskapsoppsummering fra 2009. Denne viser at det å erstatte herdet fett fra planteoljer med med mettet fett, reduserer risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Den svenske legen og forfatteren bak boka «Matrevolusjonen», Andreas Eenfeldt, forteller oss i detalj hvorfor denne sannheten om at mettet fett er farlig, har blitt «sann», og hvor i historien fettforskere og leger tok feil på 50- og 60-tallet. Den danske legen Uffe Ravnskog har fortalt oss i flere årtier at animalsk mettet fett er bra for helsa og derved hjertet. Han har også fortalt hvorfor kolesterol ikke er farlig i like mange år. På tross av alt holder myndighetene fast ved sine anbefalinger om at vi ikke skal spise mettet fett, men mest mulig planteoljer.

Overvekt og meieriprodukter:

En svensk studie viser at høyt inntak av melkefett som smør, rømme, fløte osv reduserte bukfedmen. 1800 menn fra ulike deler av Sverige ble undersøkt. 1600 av dem ble undersøkt igjen etter 12 år. En del hadde fått mage i løpet av disse årene. Interessant nok så fant forskerne at høyt inntak av mettet fett fra melkeprodukter ga lav risiko for å utvikle bukfedme. De som ikke spiste melkefett, hadde høy risiko for å utvikle bukfedme.

En undersøkelse fra 2010 som ble offentliggjort i fagtidsskriftet Lipids, viste at melkefett synes å forhindre vektøkning og metabolsk syndrom og at det har en klart positiv virkning på risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Studier viser også at helmelk reduserer risikoen for å få hjerneslag og flere typer kreft i tillegg til diabetes. Total dødelighet synes å falle med økende inntak av meierifett.

Professor Anna Haug refererer til denne undersøkelsen i VOF nr.3, 2010. Hun er professor i husdyrfôr, men har studert melkens virkninger i mange år. Hun mener vi bør drikke helmelk om vi skal drikke melk. Melkefettet i helmelk blir liggende i magesekken lenger og gir mer stabilt blodsukker. I tillegg mener Haug at vi bør ha tilbud til barn om surmelk fordi surmelk har nedbrutt melkesukker. Det nedbrutte melkesukkeret gjør sitt til at blodsukkeret blir enda mer stabilt enn søtmelk. Dette tror hun fører til at barna ikke får så stort behov for søtsaker. I tillegg vil jeg nevne at melkeproteinene vil bli lettere å fordøye når de er fermenterte som i sure melkeprodukter.

Nettavisen grep også fatt i saken og hadde artikler om temaet.

28. oktober tar Fedon Lindberg i et intervju i avisen avstand fra myndighetenes kostholdsråd og sier at anbefalingene om å innføre fettfattig kost har trolig vært det største og mest mislykkede kostholdseksperimentet i menneskets historie. Av oljer anbefaler han kaldpresset olivenolje og understreker at raffinerte planteoljer og margariner laget på slike oljer ikke er å anbefale. Simon Nitter Dankel ved Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen er en kjent kritiker av myndighetenes kostråd, og mener anbefalingene om å velge margarin, vegetabilske oljer, samt melk og meieriprodukter med lavt fettinnhold bygger på svakt grunnlag.

11. november forsvarer divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet myndighetenes syn og mener det er beklagelig at energimengden mettet fett fortsatt er 13%. Hun hevder at myndighetenes råd vil redusere sykdom og tidlig død.

Hva kan forklaringen være?

Helsedirektoratets årlige rapport om utviklingen i norsk kosthold viser at margarin-forbruket har gått kraftig ned. I 1953 spiste nordmenn 24,2 kg margarin per år. I 1995 hadde inntaket sunket til 12,8 kg. I 2022 hadde det sunket videre til 7,6 kg. Samtidig har smørforbruket holdt seg relativt stabilt med 3,8 kg per person i 1953, ned til 3 kg i 1995 og deretter litt opp igjen til 3,2 kg i 2022.

På 50-tallet var forekomsten av hjerte-karsykdommer høyt og Hanna Hånes som er ernæringsfysiolog og tidligere kommunikasjonsarbeider i Folkehelseinstituttet, forklarer i en artikkel på sin facebookside at en viktig del av forskningen som ligger til grunn for kostholdsrådene, er forskning som er mer enn 60 år gammel – den såkalte Oslo-studien. I 1958–1959 sa 206 infarktpasienter ja til å delta og leve på soyaoljediett i fem år. De skulle spise en halv liter soyaolje i uka og ellers spise mager mat. Ideen var at det flerumettede fettet i soyaoljen skulle senke kolesterolet og beskytte mot eit nytt infarkt, angina og plutseleg død.
Kontrollgruppa på 206 pasienter skulle fortsett å spise sitt vanlige kosthold som blant annet inneholdt ca. ½ kg margarin. Det som er problemet, er at forskeren ikke tok hensyn til at margarinen den gang inneholdt svært mye mettet fett og transfett fra animalsk olje. Når du industrielt lager mettet fett av flytende oljer, dannes transfett. Så når sammenligningen er transfett som nå er bannlyst og soyaolje, så «vinner» soyaoljen. Men som Hånes sier så var denne forskningen forurenset av transfett og med andre ord ikke en relevant studie. Hun har studert dette grundig og har skrevet boka «Det farlige oljeeventyret» som nettopp handler om hval- og fiskefett i margarinen.

Så hva er riktig og hva er feilaktig? Har vi en «fettkrig»?

Er alle disse som mener at mettet fett er bra for oss og at for mye dårlige planteoljer er skadelig, i samme situasjon som de norske legene Axel Holst og Theodor Frölich? De som sloss mot samtiden med Nansen og de fremste leger og kostholdseksperter i spissen på begynnelsen av 1900-tallet – da de forsøkte å få samtiden til å akseptere og forstå at skjørbuk kom av mangel på vitamin C?

I Store Norske Leksikon kan vi lese atTheodor Frølich ble internasjonalt kjent gjennom sine spedbarnundersøkelser og sin medvirkning til oppdagelsen av vitamin C og betydning for behandling av skjørbuk. Fra 1921 var han professor i medisin ved Universitetet i Kristiania. Axel Holst regnes som en av foregangsmennene når det gjelder moderne vitaminforskning. Spesielt har hans arbeider med å påvise at skjørbuk ikke er smittsom, men skyldes mangel på vitamin C – gjort hans navn kjent over hele verden.

Det gikk prestisje i den «krigen» for godt over 100 år siden. Jeg synes det er grunn til å spørre om det har gått prestisje i denne «fettkrigen». Mens Holst og Frølich kjempet mot Nansen og datidens eksperter, døde folk av sjørbuk. Nå øker forekomsten av fedme og diabetes mens det diskuteres om naturlig mettet fett er bedre for oss enn planteoljer og margarin som ofte inneholder industrielt mettet fett. Jeg synes svaret er ganske klart og at du skal spise ribbe, pinnekjøtt, smør og fløte med god samvittighet i jula 🙂

Eva Fjeldstad, forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!» – se http://www.takkformaten.biz

Vårt daglige og skadelige (?) brød Del II.

I Del I skrev jeg om endringer i kornet, om gluten, cøliaki og proteinintoleranse, om “lekk tarm”, litt om urkorn – og om hva som skjer i de moderne valsemøllene i forhold til hvordan kornet ble behandlet i de opprinnelige steinmøllene. Her skal det handle om fytinsyra i kornet som blir deaktivert i de varme valsemøllene, om brødbaking i dagens industribakerier og om alt som tilsettes brødvarene. Til slutt litt om korn og bærekraft – og forbrukermakt.

Fytinsyras oppgaver og virkninger.

Alle levende organismer gjør det de kan for å overleve og har ulike strategier. Korn og frø har den viktige oppgaven å spre arten og sørge for at den lever videre. Fytinsyra i kornet har som oppgave å ta vare på mineraler og vitaminer i kornet, og også trekke til seg dette fra omgivelsene for å gjøre kornet sterkest mulig. Når kornet fuktes og det “forbereder seg” på å spire, da har fytinsyra utført jobben og blir deaktivert av et enzym som heter fytase. Problemet med maling av korn ved høy temperatur i valsemøllene er i tillegg til det som er nevnt i Del I av denne artikkelen, at denne fytasen kan bli inaktivert om varmen blir for høy, slik at fytinsyra holder på mineralene i mye større grad enn med aktiv fytase.

Det vil si at når du spiser dette kornet, vil kornet holde på sine egne mineraler og også kunne trekke til seg mineralene fra maten du spiser. I praksis vil det si at opptaket av mineralnæring fra brødet blir kraftig redusert – og du kan til og med bli tappet for jern og sink.

Jern er det lite av i siktet hvetemel (omtalt i Del 1 av denne artikkelen), og når fytinsyra trekker til seg jern, kan det føre til at den trekker til seg en del av jernet fra den andre maten du spiser. Jernmangel er en utbredt mangelsykdom, og norske kvinner er verre stilt enn kvinner i andre land.

Sink er meget viktig for immunforsvaret, og mange mangler også sink.

Fosfor er en meget viktig forbindelse i kroppen. Blant annet består alle cellemembranene av fosfolipider der de viktige bestanddelene er fosfor og fettsyrer. Hvete inneholder mye fosfor – i form av nettopp fytinsyra. Men skal vi kunne nyttigjøre oss av dette fosforet, må det frigjøres fra fytinsyra av enzymet fytase. Når fytasen blir ødelagt i valsemøllene, ser vi at det kan føre til at vi heller ikke får tilstrekkelig med fosfor fra brødet vi spiser.

Men brødet blir jo stekt. Da vil jo fytasen bli ødelagt uansett? Det er riktig. Men denne stekingen skulle helst vært foretatt etter at fosfor var blitt frigjort fra fytinsyra – og etter at fytasen hadde fått fytinsyra til å «slippe taket i» mineralene slik at vi kan få optimal nytte av jern og sink også. Slik er det ikke med moderne valsemøller, og heller ikke når det gjelder den moderne brødproduksjonen – og det er det neste problemet:

Brødbaking i dagens bakerier

Tidligere hevet bakerne deigen lenge før de stekte den. Da var melet fuktig over en periode før det ble stekt og fytinsyra ble spaltet. Fuktighet over tid bryter i seg selv ned fytinsyra, selv om mye av fytasen er inaktivert. Men det trengs lengre tid dersom aktiviteten av fytasen er lav. Når fytinsyra er brutt ned og brødet blir stekt, da vil det ikke være det samme problemet for kroppen som når fytinsyra er brutt ned bare i liten grad eller ikke i det hele tatt.

Brød i dag blir bakt etter en metode som kalles Clorleywood Bread Prosess (CBP). Den ble oppfunnet i England på begynnelsen av 60-tallet og består av at bakerne presser varm luft og vann inn i deigen ved hjelp av miksere som har meget høy hastighet. Dette gjør at brødene hever på noen få minutter og kan stekes med en gang de er formet. Da blir fytinsyra i meget liten grad nedbrutt. Dette sparer selvfølgelig mye tid for bakerne. Men det gjør også brødene til noe helt annet enn hva som skjer ved mer tradisjonelle bakemetoder.

CBP-prosessen fordrer også mye mer gjær i deigen. Dette kan få konsekvenser for dem som har dårlig balanse blant mikrobene i tarmen fordi store mengder gjær nærer muggsopp i melet, noe som forekommer ganske ofte i mye av kornet i dag. I tillegg vil den patogene gjærsoppen Candida albicans næres kraftig, noe som også er et problem for mange med livsstilssykdommer. Det er med andre ord ikke noe rart at mange sier de ikke tåler brød så godt – at de blir oppblåste og uvel av det.

Tilsatte enzymer i brødet

Det er Storbritannia denne brødbakemetoden kommer fra. Men engelskmennene er også skeptiske, og The Independent hadde allerede i 2006 en lang artikkel med tittel «Den sjokkerende sannheten om brød» som er utdrag fra boken “Bread Matters” av en av Englands fremste økologiske brødbakere, Andrew Whitley.

En av de tingene Whitley er særlig opptatt av, er tilsetning av enzymer. I England som i Norge trenger ikke produsentene opplyse hva slags enzymer det er i maten, bare at det er enzymer der. Dette er noe Whitley mener er høyst beklagelig. Ett av enzymene som brukes, er transglutaminase som gjør deigen enda mer smidig og seig. Dette enzymet kan gjøre glutenproteinet giftig for de som har glutenintoleranse, ifølge Whitley. Dessuten virker enzymet slik at det kryssbinder ulike proteiner og danner nye proteinkomplekser med uforutsigelige effekter på immunsystemet.

Whitley mener også at flere av de andre enzymene som er i brød, er tilsatt i så store mengder at de er skadelige selv om de ikke er skadelige for oss i små mengder. Whitley mener at dette er en av grunnene til at enzymer ikke bør brukes i brød, eller at de ulike enzymene i det minste bør framkomme i innholdsfortegnelsen, slik at de som kjøper brød, vet hva de får. Han kan heller ikke forstå hva disse enzymene har å gjøre i våre brød som bør bestå av korn, salt og vann, og eventuelt litt gjær – eller surdeig som er det beste for å heve brødet. Det kan vi også saktens lure på. Amylasetilskudd gir en slags logikk fordi dette enzymet spalter stivelse i brødet. Når produsentene tilsetter dette enzymet, er det kanskje fordi de er innforstått med at karbohydratene i brødet de baker er så tungt fordøyelig at våre egne fordøyelsesenzymer ikke strekker til? Eller at de egentlig vet at melet som er malt i valsemøller ikke er så lett fordøyelig lenger, og at de derfor tilsetter amylase?

Industriprodusert brød er slik jeg ser det, ikke noe å rope hurra for.

Men la oss rope hurra for alle dem som har begynt å bake «ordentlige» brød. Og la oss heie på alle som baker eget brød. La oss også heie skikkelig på de som produserer økologiske korn, og spesielt for de som har begynt å kjempe for urkorn, de opprinnelige kornsortene med mykt og lettere fordøyelig gluten (se Del I). I helsekosten, på «Bondens marked» og på nettet kan du kjøpe urkorn. Jeg har snakket en del med noen av dem som dyrker urkorn, og de forteller at det har vist seg at de gamle kornsortene er sterkere og bedre egnet til å bli dyrket i Norge. De er mer motstandsdyktige mot sykdom og tåler endringer i været bedre enn de nyere sortene. I tillegg gir de slik jeg skrev i Del I, mindre mageproblemer, allergier og intoleranser.

Korn og bærekraft

Det jeg har trodd, er at de kornsortene vi bruker nå, brukes fordi de ga størst avlinger. Men jeg visste ikke før jeg begynte å sette meg inn i dette, at det ikke har vært vekst i avlingene siden 80-tallet fordi jordsmonnet etter hvert blir utarmet av ensidig avling. Og at sprøytemiddelbruken hele tiden øker fordi ugresset blir resistent. Uten at jeg skal gå inn på det i detaljer her, så må det sies at de aller fleste kornbønder blant annet bruker sprøytemiddelet glyfosat som er meget omstridt. Det og andre sprøytemiddelrester har vært i fra 25-68% av matkornet som brukes i Norge (mer i det importerte kornet enn det som dyrkes i Norge) de siste årene i følge Mattilsynets årlige rapporteringer.

I følge de norske professorene Tore Midtvedt og Jan Raa, er glyfosat egentlig et antibiotikum som hemmer og dreper noen bakteriearter som lever i tarmen, og som derfor vil føre til mikrobiell tarmdysbiose. Glyfosat hemmer bakterier som lager tryptofan og tyrosin i tarmen, og bidrar til redusert dannelse av serotonin, melatonin og dopamin. Her kan du finne mye om glyfosat

Det er mye snakk om bærekraftig jordbruk, også i Norge. Jeg opplever ikke utarming av jordsmonnet og stagnasjon i avlingene som bærekraftig. Det var derfor en meget positiv opplevelse å lese artikkelen om svedjerugen som sto i Ren Mat så tidlig som i 2013. Svedjerugen er ett av urkornene som har et stort potensial. Ett frø kan gi 12.000 fold. Det er for godt til å være sant at du kan putte ett korn i jorda og få 12.000 tilbake, men det er sant. Svedjerugen får mange strå og hvert strå bærer mange korn. Vanligvis får svedjerugen 1000 fold, men i komposthaugen til en av forkjemperne for økologisk korn, Per Martin Tvengsberg, ble ett korn til 162 strå som hver hadde et snitt på 75 korn pr. aks. De kornene han fant i et gammelt tørkested for korn, mener han var 2-300 år gamle. Kornsorten og kunnskapen om den har vært glemt. Men svedjerugen er nå registret som bevaringsverdig sort i Norge, og du kan få kjøpt svedjerug fra ulike møllere rundt om i landet.

La oss avslutte dette bedrøvelige avsnittet med disse gode nyheter og håpe at svedjerugen og andre kornsorter som enkorn, emmer og spelt (da den opprinnelige sorten) vil spre seg i Norge med like stor kraft som svedjerugen har.

Og da har vi bare ett “brødproblem” igjen: Propionsyra.

Jeg skrev om denne syra som har Enr. 280 og saltene E281-E283, i en egen artikkel som du kan lese her.

Kort fortalt sprayes propionsyre (PPA) på alle industribakte bakevarer og er også tilsatt i enkelte bakevarer for å hindre vekst av ulike mikrober, særlig mugg. Propionsyre dannes naturlig i vår tykktarm i meget små mengder og finnes også i en del ost, blant annet Jarlsberg. Men problemet er ifølge professor Tore Midtvedt, at når denne propionsyra er på alle brødvarer, så blir relativt store mengder tatt opp fra tynntarmen, (Vi spiser mye mindre ost enn vi spiser bakevarer, så osten er ikke det store problemet.) og det kan ifølge forskning på rotter føre til blant annet reversible atferdsmessige, nevroinflammatoriske, metabolske og epigenetiske endringer som ligner mye på de som finnes ved ASD (autismespekterdiagnose). Forskeren som Tore Midtvedt refererer til, MacFabe, fant at de som hadde størst atferdsmessige avvik, hadde størst mengder PPA i blodet.

Så hva blir konklusjonen:

Les ingredienslistene og kjøp kun brød som ikke har tilsatt ekstra gluten og ikke er tilsatt enzymer – om du finner det.

Bak brød selv eller alliér deg med bakere som baker økologiske surdeigsbrød av primært urkorn – og uansett helst ikke med “moderne” hvete eller tilsatt gluten og enzymer. Meget enkelt egentlig, men det er slett ikke så enkelt i manges travle hverdag å få tid til å bake selv eller reise “land og strand” rundt for å få tak i ordentlig brød. Men en ting er sikkert – om alle spør etter annet brød i butikken, slik at butikksjefer Norge rundt merker at vi vil ha det, da vil vi etter hvert kunne få fatt i det. De som vil selge, må lage det vi etterspør. Men når vi ikke vet og derfor ikke spør, blir det ingen endringer. Forbrukermakta er stor, men da må vi forbrukere bruke den! At det nå står for eksempel «surdeig» på mange brød, er slik jeg ser det, fordi industribakerne vet at mange ønsker surdeigshevet brød. Men ikke la deg lure. På ingredienslista er det som regel mest gjær – og litt surdeig for å kunne bruke det som reklame. Men det viser at forbrukermakt fungerer.

Det største ansvaret ligger imidlertid hos våre matmyndigheter som ikke setter seg inn i dette (?), ikke formidler kunnskap videre – og ikke krever av produsentene at de skal produsere brød som er bra for oss forbrukere og ikke i all hovedsak bare for produsentene.

Dersom du er interessert i å lese enda mer utfyllende om korn og brød, er dette også grundig omtalt i boka «Takk for maten?» som jeg ga ut i 2015.

Vårt daglige og skadelige (?) brød Del I

Norge er et land med stort brødforbruk. Vi har vår «matpakkekultur», og store deler av befolkningen spiser ofte brød som hovedingrediens til både frokost, lunsj, middag og kvelds. Men brød er ikke det det engang var. Det som tradisjonelt besto av korn/mel, vann og salt, har nå en lang rekke ingredienser.

Korn er heller ikke som korn engang var, og særlig hveten har gjennomgått store endringer som viser seg å kunne være helseskadelige for mange.

Behandlingen i møllene gjør sitt til at næringsinnholdet i korn og kornvarer blir redusert, og en del livsviktige enzymer kan bli ødelagt av varmen i møllene.

Videre er det bakemetoden som gjør brødvarene i dag til et langt mindre sunt næringsmiddel enn for bare få tiår siden. Dette fordi hevemetoden har endret seg drastisk, og fordi det tilsettes mye i brødet som ikke har noe der å gjøre. I tillegg blir brødvarer sprøytet med en syre som kan påvirke nervesystemet negativt hos mange.

Slik behandlingen av korn og kornvarer har utviklet seg, ser det ut til at all korn- og brødspisingen vår kan være en av årsakene til dårlig helse. Er vårt daglige i ferd med å bli vårt skadelige brød?

I denne del I av artikkelen vil jeg ta for meg endringer i kornet, cøliaki, glutenintoleranse og lekk tarm samt noen konsekvenser av behandlingen i dagens møller. I Del II skal vi se mer på hva som skjer i møllene, og på hva som skjer med de moderne bakemetodene. Vi skal også se at mer tradisjonelle kornsorter og bakemetoder kan vise seg å være bedre for de fleste.

Endringer i kornet:

Hvete er en av de kornsorten som brukes mye på verdensbasis. Reksjoner på hvete, og da spesielt gluten, har begynt å bli folkesykdom – i alle fall om vi skal se på utbredelse av glutenintoleranse og mengde glutenfrie alternativer i butikkhyllene.

En av de store endringene av hveten fant sted på 60-tallet. Da greide norskættede Norman Ernest Borlaug (født 25. mars 1914 i Cresco i Iowa i USA) å krysse fram nye hvetesorter. Han greide å krysse fram hvete til å bli firkorn, dvs at det ble fire rader med korn i akset. Han greide også å krysse fram hvete som ikke la seg så lett på åkeren og som var mer motstandsdyktig mot sykdommer. Dette revolusjonerte hveteproduksjonen, og Borlaug fikk da også fredsprisen i 1970 for sitt bidrag til å redusere sult og øke matproduksjon – for det som ble kalt «Den grønne revolusjon» – “for having given a well-founded hope – the green revolution”. Han jobbet blant annet for å hindre sult, men konsekvensene var etter all sannsynlighet en uheldig endring av glutenet i tillegg.

Etter dette har andre kornprodusenter fortsatt å endre hveten og resultatet er en hvete som gir store avlinger, hardere proteiner og som tåler sprøytemidler. Dette siste er en fordel for bonden som ikke trenger pløye og luke. Men sprøytemiddelbruk kan også være sterkt medvirkende til dårlig helse hos befolkningen.

Hva er og gjør egentlig gluten?

Gluten skiller seg fra andre typer proteiner i korn ved at de har evnen til å danne nettverk. Gluten er et protein som finnes i særlig stor grad i hvete, og som inneholder bl.a. gliadin. Proteinene binder seg til hverandre og danner trådformede strukturer når melet blir blandet med vann. Gliadin som er en del av glutenet, danner små klumper eller nøster som legger seg mellom trådene i nettverket ved at de danner bindinger internt. Det er dette man antar gjør nettverket tøyelig, slik at deigen blir god og seig å bake med.

Da forstår vi hvorfor det er godt å bake med korn som har mye gluten. Vi liker det seige, myke brødet. Her kan noe av problemet med brødene vi får kjøpt i dag ligge. I tillegg til at de nesten alltid inneholder en større eller mindre mengde hvete, så er de tilsatt ekstra hvetegluten. Se på ingredienslista til hvilke som helst brød. Det er sjelden å finne en innholdsfortegnelse uten tilsatt gluten. Det vil si at dette problematiske proteinet som flere og flere reagerer på, blir tilsatt i mye større mengder enn det som naturlig er i kornet – i tillegg til at kornet i seg selv inneholder endret og «vanskeliugere» gluten.

Økologisk korn kan ha inntil 20 prosent mindre protein enn konvensjonelt dyrket korn.

Dette ble tatt fram som et av eksemplene på at økologiske produkter ikke er bedre, men heller dårligere enn de konvensjonelle i VKM-rapporten (rapporten til Vitenskapskomiteen for mattrygghet) som kom i april 2014. Dersom vi tenker i et helsemessig perspektiv, er dette motsatt slik jeg ser det. I tillegg viste VKM i tilleggsrapport nr. 1 til at proteinkvaliteten er bedre i økologisk dyrket korn.

Glutenintoleranse, cøliaki og “lekk tarm”.

Glutenintoleranse er et ord vi hører stadig oftere, og hyllene i butikkene får stadig flere glutenfrie varer. Glutenintoleranse innebærer at kroppen ikke tåler eller tolererer gluten. Cøliaki oppstår ved at tarmtottene reagerer på gluten, og de flates ut slik at næringsopptaket blir begrenset. Når glutenet kommer i kontakt med tarmslimhinna, oppstår en lokal betennelsesreaksjon, der tarmveggen ødelegges og tarmtottene forsvinner.

På nettsiden til Cøliakiforeningen kunne du for 10 år siden da jeg skrev «Takk for maten?», lese at ca. 1 prosent av befolkningen har cøliaki. Nå står det at 1-2 prosent av befolkningen har cøliaki.

Gluten irriterer tarmcellene

I tillegg til at gluten har blitt hardere og derved mer ufordøyelig gjennom framkryssingen av hveten, er det flere forskere som er opptatt av at gliadinet i glutenet irriterer cellene i tarmslimhinna (enterocyttene) slik at de utsondrer et protein (Zonulin) som løser opp bindingene mellom tarmcellene. På denne måten kan tarmen bli lekk. “Lekk tarm” – LGS – er en av årsakene til mange av våre livsstils- sykdommer. Når du har lekk tarm, kan deler av proteiner som ikke er helt nedbrutt (peptider) og andre stoffer fra tarmen, komme ut i blodet og føre til reaksjoner i immunsystemet. Det harde glutenet kan være ett av disse proteinene som er bidragsyter til autoimunitetog våre moderne livsstilssykdommer. Så i tillegg til de som har cøliaki, kan mange ha lignende symptomer uten at tarmtottene er ødelagt. Det kommer stadig forskning om dette og forskning.no omtaler dette grundig i en artikkel fra oktober 2021.

Per Brandtzæg som var professor ved UiO, er enig i at det er endringene i proteinet i matkorn som kan gi sykdom som likner cøliaki uten at pasientene har den rette sjukdomsgenetikken. Allerede i 2012 – på Økoveka i Nord-Trøndelag, holdt han et foredrag om tarmhelse der han sa at det nå finnes holdepunkter for å hevde at redusert slimhinnebarriere i tarmen kan være grunnlag for flere sykdommer som cøliaki, allergi, astma og en del problem i sentralnervesystemet og andre organer. Han uttalte at begrepet ”Lekk tarm” blir mer og mer stuereint å bruke også i vitenskapelig medisin, selv om begrepet ”Lekk tarm” ikke er en etablert diagnose i dag og er skapt av alternativbehandlere og brukt av såkalt alternativt tenkende leger.

Til tross for at VKM ga Mattilsynet opplysninger om dette, så kan det virke som om opplysningene ikke nådde fram til noen som var og er villige til å rope høyt og gjøre noe med situasjonen.

Urkorn – de opprinnelige kornsortene

Johan Swärd er en av Norges viktigste forkjempere for urkorn. Han fikk plantearv-prisen i 2011 for arbeidet sitt med norsk bruksgenbank og for innsatsen for å sette gamle kornsorter i produksjon og skape et marked for disse. Johan Swärd er opptatt av korn og helse, og han opplyser at de gamle kornsortene ikke har vært utsatt for tilpasning til moderne produksjonsmetoder og derfor har sine opprinnelige egenskaper intakt. De har et mye mykere gluten enn den nåværende hveten. Emmer, enkorn, spelt og svedjerug er noen av dem. (Emmer og spelt er forløperne til den moderne hveten.) Johan Sward mener at nettopp cøliaki og glutenintoleranse har sin årsak i at glutenet, særlig i hvete, har blitt så hardt.

Kornbehandling i møllene

Kornet blir også behandlet i møllene før vi forbrukere får det på bordet. Kornet skal renses, og males. Tidligere ble alt korn malt i steinkverner. Dette er, ifølge de som har erfaring med korn, en skånsom prosess der hele kornet blir malt, og vi får et mykt fint mel som resultat, med alle kornets bestanddeler og næringsmidler intakt. Varmen i mølla blir ikke over 40 grader, slik at ingen av næringsstoffene blir ødelagt. Melet som er malt på slike steinmøller, får en overflatestruktur som trekker til seg mer vann, slik at brødet blir saftig og godt.

Valsemøllene som blir brukt i de moderne møllene i dag, skiller kimen og kliet fra resten av kornet. Det å fjerne kimen er en fordel for butikkene som selger mel og for bakerne, fordi melet holder seg mye lenger uten kimen. Det er hvetekimen som inneholder olje som harskner og reduserer holdbarheten. Men å fjerne kimen er ikke en fordel for oss forbrukere, som bør få i oss all næringen fra kornet når vi først skal spise korn. Spesielt viktige er fettsyrene og de fettløselige E-vitaminene som det er mye av i hvetekim. E-vitaminet er en viktig antioksidant vi ikke får i oss fra kornet uten at kimen er med. Dersom hveten er siktet, er også kliet med kostfiber borte. Kliet inneholder mye B-vitaminer som også er viktig og vesentlig for blant annet god tarmhelse. Vi sitter igjen med et hvitt mel med redusert næringsinhold og et gluten som er hardt og skadelig for mange. Av mineralene er det særlig jernet som reduseres i det siktede melet fra 3,8 til 1,5 mg ifølge Store Norske Leksikon.

Valsemøllene utvikler også sterk varme når kornet blir malt. Dette kan ødelegge mye av fettsyrene i kimen, og det kan også ødelegge viktige enzymer.

I del 2 av denne artikkelen skal vi se mer på hva som skjer i møllene og på hva som skjer med de moderne bakemetodene. Til slutt skal vi se at mer tradisjonelle kornsorter og bakemetoder kan vise seg å være bedre for de fleste.

Propionsyre – til nytte og skade for hvem?

Ikke hørt om propionsyre? Ikke jeg heller før professor Tore Midtvedt fortalte meg om dette konserveringsmiddelet etter at han skrev forordet til den første boka mi: “Takk for maten?”. Jeg oppdaget ikke propionsyra fordi den ikke var nevnt i ingredienslistene. Propionsyra som brukes som konservering, er en syntetisk framstilt syre som dreper ulike typer bakterier og særlig mugg, og som er sprayet på alle bakevarer. Propionsyra har Enr. 280 og propionat som er saltene av propionsyre, har Enr. 281- 283.

Det hevdes at propionsyre ikke kan være skadelig fordi den også lages i små mengder av bakteriene i vår tykktarm og dannes naturlig i en del oster, blant annet Jarlsberg. Men er den syntetiske uskadelig når den sprayes på eller tilsettes i maten vi spiser? Og hvorfor står den ikke nevnt i ingredienslistene? Det første skal vi drøfte i de neste avsnittene. Som sagt sto ikke propionsyra i ingredienslistene da jeg skrev «Takk for maten?». Dette er fordi propionsyre og propionat ikke er et tilsetningsstoff tilsatt i maten, men er sprayet på maten eller fordi den er i ingrediensene som blir brukt. Nå finnes det imidlertid også noen bakevarer der propionsyre/propionat står i ingredienslistene – dvs. at det også er en tilsatt ingrediens.

Glutenfritt kjernebrød, burgerbrød (bildet), polarbrød osv. fra Bakehuset har nå for eksempel propionat (E282) i ingredienslistene. Dette kan tyde på at dette konserveringsmiddelet brukes stadig mer som ingrediens i maten i tillegg til at den er sprayet på.

Tarmfloraens betydning for utviklingen av autisme og andre psykiske lidelser.

Midtvedt er meget opptatt av tarmfloraens virkning når det gjelder autisme og andre psykiske lidelser, og han sier at det ikke er tvil om at tarmfloraen influerer på utvikling av autisme. Tykktarmen er et fermenteringskammer hvor milliarder av bakterier omdanner ufordøyde rester av maten til organiske syrer; maursyre, eddiksyre, propionsyre og smørsyre (butyrat) samt andre fermenteringsprodukter som kroppen har nytte av. Dette skjer på en balansert måte i en frisk tykktarm. Bakterier i gruppen Propionibacterium (phylumet) lager normalt små mengder propionsyre sammenlignet med smørsyre, den viktigste energikilden for cellene i tykktarmslimhinnene. Men vi skal slett ikke ha for mye av disse bakteriene, og slett ikke for mye propionsyre.

Propionsyra som er i brød og andre bakevarer, blir sugd opp i tynntarmen mens den naturlig dannes i tykktarmen. Når propionsyra suges opp i tynntarmen, kan mengdene i blodet bli for store. Midtvedt forteller til tidsskriftet for Den Norske Legeforening at en kanadier for noen år siden tok minimale mengder propionsyre og sprøytet inn i spinalvæsken til rotter. De fikk raskt en autistisk atferd. En rotte er normalt et sosialt, intelligent og nysgjerrig vesen, men disse rottene ble asosiale og fikk repetitiv atferd. Etter en halvtime var propionsyra borte fra spinalvæsken og rottene ble normale igjen. «Det er derfor alle oppegående foreldre med autistiske barn nå baker sine brød selv. I butikken er alle brødene sprøytet med propionsyre for å hindre bakterievekst», forteller Midtvedt til tidsskriftet – og bekrefter til meg at det gjelder alle bakevarer.

Journalisten i tidsskriftet skriver: «Jeg ser noen YouTube-videoer fra det nevnte forsøket der kontrollrottene leker og klenger på hverandre, mens de propionsyre-injiserte vandrer apatisk for seg selv langs veggen av buret. Når kontrollrotten er alene snuser og titter den overalt, mens den andre bare spinner rundt og rundt seg selv.»

Men hvorfor er det i maten?

Vi liker ikke mugg på bakevarene og farlige muggsorter liker korn. Derfor holder bakevarene seg MYE lenger når de er sprøytet med propionsyre. Produsentene vil etter all sannsynlighet si at vi forbrukere ikke ønsker brød som mugner. Men ville vi heller hatt mugg om vi visste at brød og andre bakevarer er sprayet med propionsyre – og at noen bakevarer nå også har det som ingrediens?

Hvem har fordeler av det?

Tore Midtvedt forteller at han var i et utvalg som skulle se på ulike tilsetningsstoffer i bakevarer da han jobbet på Karolinska i Sverige. Utvalget var på besøk hos en av de største produsentene av bakevarer i Sverige, og Midtvedt ville ta opp konsekvenser av konserveringsmiddelet propionsyre. Men direktøren ville ikke høre snakk om at det skulle vurderes da det var en viktig ingrediens for at bakevarene skulle ha god holdbarhet.

Ved en anledning ble Tore Midtvedt bedt om å komme til en av verdens største produsenter av propionsyre. Denne produsenten har en autistisk datter og ville ha råd om hva han kunne gjøre for å forbedre datterens tilstand. Tore Midtvedt fortalte om virkningene av propionsyre og andre stoffer. Men produsenten fortsetter å lage og selge propionsyre. Han har imidlertid en egen kokk til sin datter for at hun skal kunne unngå all mat med stoffer som kan forverre hennes tilstand.

Professor Jan Raa forteller at da han på 1970-tallet var forskningsleder ved Universitetet i Tromsø, forsket han og kollegaer på fiskefôr. Han ledet et prosjekt som gikk ut på å lage silofôr av fiskeavfall og brukte maursyre og propionsyre som konserveringsmidler. Propionsyre var meget effektivt til å holde unna alle mikrober, særlig mugg. Men det viste seg at fiskene ble helt nevrotiske av dette fôret. De så helt lyseblå ut nedi vannet, og svømmeatferden viste at de var blitt helt «forrykt». Jan Raa forteller: «Vi spekulerte selvsagt på hva denne atferden kunne komme av, men det var ikke det som opptok oss. Vi måtte simpelthen konstatere at propionsyre er toksisk for fisken og derfor ikke kan brukes til konservering av fiskefôr.»

Så da kan vi vel konkludere med at propionsyre i alle fall er vesentlig for produsentene, men etter all sannsynlighet skadelig for oss mennesker. Det skader etter all sannsynlighet blant annet nervesystemet – selv om det ikke er riktig å sammenligne mennesker, rotter og fisk.

Hva kom den kanadiske forskeren fram til?

Korte fettsyrer (SCFA) produseres av tarmbakteriene og er viktige for at tarmslimhinnene skal fungere som de skal og for utviklingen av hjernen og hjernefunksjoner. Det meste av litteraturen understreker viktigheten av å spise fiber og resistent stivelse for å få tilstrekkelig produksjon av disse fettsyrene.

Så la oss se litt på hva denne kanadieren som Tore Midtvedt viser til, Derric MacFabe, kom fram til i sin forskning: De viktigste fettsyrene i tykktarmen er eddiksyre (AA), smørsyre (BA) og propionsyre (PPA). Ved en ubalanse i tarmbakteriene, såkalt dysbiose, kan det imidlertid dannes for mye propionsyre (PPA). Det kan føre til reversible atferdsmessige, elektrografiske, nevroinflammatoriske, metabolske og epigenetiske endringer som ligner mye på de som finnes ved ASD (autismespekterdiagnose), i hvert fall hos gnagere. Propionsyre dannes i hovedsak av bakterier som favoriseres ved inntak av mye lette karbohydrater som sukker, hvete, ris og pasta. MacFabe fant at de som hadde størst atferdsmessig avvik, hadde størst mengder PPA i blodet. Han mener derfor at balansen blant tarmbakteriene og kostholdet har mye å si for utviklingen av ASD.

Forskning viser at propionsyre endrer vår metabolisme.

American Council of Science and Health publiserte forskning i 2019 som viste at propionsyre og propionat stimulerer det sympatiske nervesystemet vårt (det vil si øker stresset i kroppen) og er en forstyrrende faktor for metabolismen vår. De understreker imidlertid at det kun var 14 mennesker i studien og at mengden propionsyre de inntok var meget lav.

Så hvordan skal vi forholde oss til dette?

Vi vet nå at det er viktig å spise slik at vi har balanse blant bakteriene i tarmen og at vi kan få atferdsmessige og andre psykiske problemer ved for stor produksjon av PPA. Så da har vi kommet til det norske kostholdet og den ultraprosesserte maten (se de tre artiklene jeg har skrevet om dette: 1, 2, 3, ) som særlig favoriserer de bakteriene som danner PPA slik at for mye PPA kommer til hjernen. I tillegg kan nevnes at MacFabe uttaler at aspartam som er i det meste av energidrikker og brus, øker mengden PPA i tykktarmen hos rotter. Og endrer det bakteriefloraen hos gnagere, er det rimelig å anta at dette også gjelder bakteriefloraen hos mennesker.

Innhold: Kulsyreholdig vann, fargestoff (karamell E150d), søtstoffer (aspartam, acesulfam K), syrer (fosforsyre, sitronsyre), surhetsregulerende middel (natriumcitrat), aromaer (bl.a. koffein).

Og når vi da får tilført PPA i alle brødvarer i tillegg (mengden ost vi spiser er liten i forhold til brød og andre bakevarer som regel), PPA som blir tatt opp fra tynntarmen og derved går rett i blodet, da forstår vi at det er rimelig å tenke at det lett kan bli så store mengder at det kan gå ut over de nevrologiske funksjonene og etter all sannsynlighet kan være medvirkende årsak til ASD og andre nevrofysiologiske endringer slik MacFabe hevder. Spørsmålet blir da om dette også gjelder voksne. De utvikler nok ikke ofte autisme, men voksne med nevrologiske, elektromagnetiske endringer i hjernen, kan få lidelser som angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer, tåkehode, uro osv.

Mitt budskap: Det er viktig å få spredd informasjon om dette slik at de som har problemer eller kjenner noen med problemer, kan ta grep og endre kostholdet for å få bedre balanse blant mikrobene og bedre mental helse. Det meste av forskningen viser at tarmbakteriene er hovedansvarlige for vår fysiske og psykiske helse, og balansen blant dem er i meget stor grad påvirket av det vi spiser. Selvfølgelig er ikke propionsyra eneste årsak til mentale lidelser, men det kan ha stor betydning for mange – og vi spiser mye brødvarer! Bak brød selv, helst av økologisk korn. I tillegg bør vi kutte ut leskedrikker og sukkerholdig mat samt de andre lette karbohydratene – og den ultraprosesserte maten. Om det blir større bevissthet om dette, og det gjøres noe i praksis av våre myndigheter (som må pålegge produsentene å lage mat som ikke skader oss), så kan vi kanskje snu denne tendensen med stadig større forekomst av psykiske lidelser i befolkningen. Og jeg tenker spesielt på konsentrasjonsproblemer, ADHD og ASD blant barn og unge. De fortjener ikke å få atferdsproblemer på grunn av manglende kunnskap (?), vilje og evne til å gjøre endringer hos matmyndigheter og produsenter – og manglende kunnskap i befolkningen. Selvfølgelig fortjener ikke vi voksne å få psykiske lidelser heller, men jeg er mest bekymret over den psykiske helsen til kommende generasjoner. Slik jeg ser det, er det kun matvareindustrien som tjener på dagens praksis. Vi fortjener mat som gir oss god helse både fysisk og psykisk og som gir oss livsglede og energi.

Hva skjer med helsa uten ultraprosessert mat?

Dette er et tema som stadig har blitt omtalt i mediene det siste året. Og ikke noe er mer gledelig enn det om vi ønsker oss en friskere befolkning.

Nettavisen har snakket mye om ultraprosessert mat det siste året: Ultraprosessert mat har gjennomsyret mye av helsedebatten i landets medier og debattfora den siste tiden. Denne typen mat omfatter omtrent halvparten av matvarene man får kjøpt i norske butikker. Argumentene har i stor grad vært delt i to leire. Én gruppe har advart: Ultraprosessert mat kan gi kreft, tarmproblemer, hjertesykdom og en rekke andre helseplager. En annen gruppe har stått på motsatt side: Ultraprosessering er ikke et problem, problemet er høyt kalori-, mettet fett og sukkerinnhold – som mange, men ikke alle, ultraprosesserte matvarer har.

Det finnes flere forskningsstudier som har vist at ultraprosessert mat kan gi kreft og en rekke andre sykdommer. Og mens flere land har advarsler mot ultraprosessert mat i sine nasjonale kostholdsråd, har andre land – som Norge – ikke det. Her fremholdes det at det ikke er god nok dokumentasjon på at grad av bearbeiding alene kan fortelle noe om matens sunnhetsgrad.

Og der stopper debatten på mange måter opp. For mannen i gata er det ikke så lett å vite hva man skal tro. Er ultraprosessert mat skadelig eller ikke?

Dere som leser mine eposter, vet jo hva jeg mener, og jeg synes det er veldig bra at dette temaet nå blir tatt opp i flere medier.

Nettavisen bestemte seg for å ta grep: De satte igang et forsøk (her omtalt i Lofotposten) med 9 deltagere der flertallet var normalvektige og «normalt friske». Disse 9 skulle leve helt uten ultraprosessert mat i en mnd. De fikk tatt blodprøver av lege før de startet og da de avsluttet for å sjekke endringer. Ernæringsterapeut Inge Lindseth var veileder.

Og hva skjedde? Åtte av ni gikk ned i vekt. Den ene som ikke gikk ned i vekt, var en som hadde lav BMI og gikk opp 0,3 kg. Totalt var vektnedgangen på 16,95 kg. Det utgjør i snitt 1,88 kg per person. Om vi ser bort fra den som gikk opp i vekt, blir gjennomsnittlig vektnedgang blant de resterende åtte deltakerne 2,15 kg. Dette er altså uten å gjøre noe for å slanke seg, men kun resultat av ikke å spise ultraprosesserte matvarer. Lurer du fortsatt på hva dette egentlig er, så les denne artikkelen min.

I kroppsanalysen de gjennomførte, fikk deltagerne også oppgitt metabolsk alder. Metabolsk alder er ikke et begrep som er tydelig definert i forskningen, men som gir et innblikk i helsetilstanden, og henger sammen med BMI, fett og muskelmasse. På én måned ble fem av ni «yngre», tre var på samme alder, mens en gikk opp ett år. Samlet er alderen blitt redusert med 22 år – det gir et snitt på 2,44 år.

Noen av blodprøvene ga uklare resultater. Men blant de fem der blodprøvene var tydelige, var det tre parametere som kunne vise bedring av helsetilstanden: Urinsyre som sier noe om syrenivået i kroppen (mye fører til bl.a. giktsmerter) – mikro crp som sier noe om infeksjonsnivået – og c-peptid som forteller om insulinnivået. Foruten en økning i c-peptid hos en deltaker, gikk alle disse nivåene ned på blodprøvene som ble tatt etter en mnd. uten ultraprosessert mat.

Dette synes jeg er utrolig spennende og jeg håper at dette kan få flere av dere til å lage enda mer mat fra bunnen av med friske råvarer!

Dersom du ønsker å lese hele artikkelen, så finner du den her.

Denne gangen snakker jeg ikke om tarmhelsa. Men erfaring og mye forskning viser at fordøyelsen også blir mye bedre uten den ultraprosesserte maten. Dette har jeg skrevet mye om – og vil fortsette med det.

Antijantepodd og korrigering

Antijantepodden er en podkast laget av Frode Klevstul, forfatter av boken «Bill Goats and the Forest», og Miriam Ekelund. Miriam er forfatter av boken «Du skal lide for fellesskapet», og podkasten ble startet for å fortsette å sette søkelys på temaene som tas opp i den boken.

Jeg synes denne podden har fine episoder med mange interessante temaer, og nå var jeg så heldig å være gjesten deres i episode 108. Vi snakket da om maten og påvirkningene den har på helsa vår. Vi snakket om tarmbakteriene (selvfølgelig), om samarbeidet mellom tarm og hjerne, om tilsetningsstoffene, forskning og mye, mye mer. Her er lenke til intervjuet om du ønsker å høre det. På nettsiden deres kan du finne alle episodene som er spilt inn.

Korrigering: Sprøytemiddelrester: Men når man sitter slik og prater, så kan man dessverre si noe som er feil. Og det gjorde jeg nå. Og det er såpass alvorlig at det må rettes opp. Når det er 1 time og 32 minutter ut i intervjuet snakker vi om sprøytemiddelrester i maten. Jeg sier da at i snitt 52% av maten har sprøytemiddelrester over grenseverdien. Det er feil. Det er i snitt 52% av frukt og grønt som har sprøytemiddelrester i seg. Det er i 1- 2% som er over grenseverdi.

Nå som jeg først skriver om dette, vil jeg benytte anledningen til å si at det har siden 2013 (det er da jeg begynte å sjekke) variert fra 50-58% av maten som har hatt sprøytemiddelrester, og at det i snitt har vært i ca. 33% av den norskdyrkede og i ca. 67% av den importerte. Det er 1-2 % av den økologiske maten som har hatt sprøytemiddelrester.

Dersom du er interessert i dette temaet, kan du søke på «sprøytemiddel» i søkefeltet til høyre her på siden. Da kommer mange artikler opp, og den som sier noe om ulike mengder i ulike typer frukt og grønt, er denne fra 2016. Tallene har endret seg meget lite på de årene fra 2016, rent bortsett fra at det nå er norske jordbær som er verstingen av maten vi kjøper i norske butikker.

Tilsetningsstoffer: Her greide jeg også å si litt feil, men denne gangen er det en «underdrivelse» og ikke en «overdrivelse» av fakta. 1 time og 22 minutter ut i intervjuet sier jeg at en mann på 75 kg i følge Mattilsynets egen utregning av innholdet i maten, kan spise 1,5 wienerpølse uten å komme over Akseptabel Daglig Inntak (ADI) av nitritt. Det er feil. Det var min utregning da jeg brukte for «snille tall» i boka fra 2015. Etter at Mattilsynet skrev tilsvar til «Ren Mat», ble resultatet 0,75 pølse uten å komme over ADI, så her brukte jeg mine «gamle» tall. Er du interessert i å høre mer om dette, snakker vi mye om nitritt i Antijantepodden fra ca 1.19 ut i intervjuet til 1.24.30 og du kan også lese om det i en artikkel som har med PDF-filer fra RenMat der du finner Mattilsynes tilsvar.

Da håper jeg at alle som hører at jeg sier feil, kan lese det som er korrekt her. Frode legger lenke til denne lille skrivelsen på Antijantepodden. Om det blir spørsmål etter mer forskning på det jeg sier i Antijantepodden, vil det også bli lagt ut her.

Mikrobiomet Del 10. Prosessert og ultraprosessert mat del 3 – om konsistensmidler, smaksforsterkere og «sure kropper».

I de to tidligere artiklene om prosessert og ultraprosessert mat, har jeg skrevet om ulike grader av prosessering, om manglende næring og tilsatte stoffer – og hvorfor den prosesserte maten skader tarmbakteriene og derved vår helse. Konserveringsmidlene er omtalt spesielt i den andre artikkelen og her i den tredje og siste skal det handle om noen av konsistensmidlene, en av smaksforsterkerne og hvordan maten kan føre til for surt kroppsmiljø og derved dårlig tarmbakterieflora og ulike sykdommer.

Her på bildet er «vanlig mat» der mange av matvarene inneholder ulike tilsetningsstoffer og er prosesserte eller ultraprosesserte.

Konsistensmidlene (emulgatorer og fortykningsmidler) med E-Nr fra E400 til E499:

Forsker Arnold Berstad sa til VOF allerede i 2014 at fortykningsmidlene kan gjøre jobben for tarmbakteriene tyngre (VOF nr 4 2014 side 46). I en oversikt i E-nummer guiden som jeg har nevnt tidligere (Brekke), er hele 22 av de 34 fortykningsmidlene som er i bruk rapportert å kunne påvirke og irritere mage og tarm. Flere av dem fordi de er direkte irriterende for tarmslimhinna. De kan også forstyrre balansen i tarmens mikroflora.

E433 og E466. Det er to av konsistensmidlene som det er forsket mest på.

E433 – Polysorbat 80 (du kan også finne navnet Polyoxyethylene sorbitan monooleate) og E466 – karboksymetylcellulose (du kan også finne navn som: natriumkarboksymetylcellulose, CMC, karboksymetyl, og natriumsalt av karboksymetylcellulose) er mye brukt i prosessert mat. De blir brukt i matindustrien for å gi en jevn konsistens, blant annet for at fett og vann skal blande seg i stedet for å skilles. Du kan finne dem i sauser, drikker, desserter, iskrem og bakevarer.

Ved tilsetting av disse to i drikkevannet til mus ble mikrobebalansen forstyrret ved at viktige bakterier ble redusert kraftig i antall – og tarmslimhinna ødelagt ved at slimet (mucosa) som dekker tarmen ble ødelagt. Dette ifølge fransk forskning. De dårlige bakteriene kunne da nå fram til tarmcellene og irritere og lage inflammasjon. Mus som fikk disse konsistensmidlene fikk også angst og store adferdsendringer. Dette kunne du blant annet se i filmen «Gull i tarmen» som du kunne finne på NRK i flere år. Men den er dessverre ikke tilgjengelig lenger. Synd fordi forskningen i filmen viste tydelig hvordan disse tilsetningsstoffene i maten forstyrret og ødela tarmbakterier. Men du kan lese om forskningen her. I mange år nå, har slik forskning vært kjent, men det er ikke nok til at våre matmyndigheter gjør noe med dette. Det må aktivitet fra forbrukere og de som representerer oss om det skal skje noe. Og da skal vi videre til det neste konsistensmiddelet jeg vil skrive om.

(mer…)

Mikrobiomet Del 9. Prosessert og ultraprosessert mat Del 2 – tilsetningsstoffer med spesielt fokus på de antimikrobielle konserveringsmidlene.

I forrige artikkel om prosessert og ultraprosessert mat, skrev jeg at ultraprosessert mat er behandlet på en måte som ikke er mulig i et vanlig kjøkken og med tilsatte stoffer du heller ikke finner i et vanlig kjøkken. Ultraprosessert mat har som oftest lite næring, den har ikke hele celler som fordøyelsen vår er vant til, og den er tilsatt ulike kjemiske stoffer som kan skade helsa vår, spesielt tarmen og tarmbakteriene. Disse tilsetningsstoffene er alltid ingredienser i ultraprosessert mat. Det er hovedtemaet i denne artikkelen. Det er i hovedsak konserveringsmidlene jeg vil snakke fordi det er de jeg oppfatter som de mest skadelige for tarmbakteriene.

(mer…)