nitritt

Antijantepodd og korrigering

Antijantepodden er en podkast laget av Frode Klevstul, forfatter av boken «Bill Goats and the Forest», og Miriam Ekelund. Miriam er forfatter av boken «Du skal lide for fellesskapet», og podkasten ble startet for å fortsette å sette søkelys på temaene som tas opp i den boken.

Jeg synes denne podden har fine episoder med mange interessante temaer, og nå var jeg så heldig å være gjesten deres i episode 108. Vi snakket da om maten og påvirkningene den har på helsa vår. Vi snakket om tarmbakteriene (selvfølgelig), om samarbeidet mellom tarm og hjerne, om tilsetningsstoffene, forskning og mye, mye mer. Her er lenke til intervjuet om du ønsker å høre det. På nettsiden deres kan du finne alle episodene som er spilt inn.

Korrigering: Sprøytemiddelrester: Men når man sitter slik og prater, så kan man dessverre si noe som er feil. Og det gjorde jeg nå. Og det er såpass alvorlig at det må rettes opp. Når det er 1 time og 32 minutter ut i intervjuet snakker vi om sprøytemiddelrester i maten. Jeg sier da at i snitt 52% av maten har sprøytemiddelrester over grenseverdien. Det er feil. Det er i snitt 52% av frukt og grønt som har sprøytemiddelrester i seg. Det er i 1- 2% som er over grenseverdi.

Nå som jeg først skriver om dette, vil jeg benytte anledningen til å si at det har siden 2013 (det er da jeg begynte å sjekke) variert fra 50-58% av maten som har hatt sprøytemiddelrester, og at det i snitt har vært i ca. 33% av den norskdyrkede og i ca. 67% av den importerte. Det er 1-2 % av den økologiske maten som har hatt sprøytemiddelrester.

Dersom du er interessert i dette temaet, kan du søke på «sprøytemiddel» i søkefeltet til høyre her på siden. Da kommer mange artikler opp, og den som sier noe om ulike mengder i ulike typer frukt og grønt, er denne fra 2016. Tallene har endret seg meget lite på de årene fra 2016, rent bortsett fra at det nå er norske jordbær som er verstingen av maten vi kjøper i norske butikker.

Tilsetningsstoffer: Her greide jeg også å si litt feil, men denne gangen er det en «underdrivelse» og ikke en «overdrivelse» av fakta. 1 time og 22 minutter ut i intervjuet sier jeg at en mann på 75 kg i følge Mattilsynets egen utregning av innholdet i maten, kan spise 1,5 wienerpølse uten å komme over Akseptabel Daglig Inntak (ADI) av nitritt. Det er feil. Det var min utregning da jeg brukte for «snille tall» i boka fra 2015. Etter at Mattilsynet skrev tilsvar til «Ren Mat», ble resultatet 0,75 pølse uten å komme over ADI, så her brukte jeg mine «gamle» tall. Er du interessert i å høre mer om dette, snakker vi mye om nitritt i Antijantepodden fra ca 1.19 ut i intervjuet til 1.24.30 og du kan også lese om det i en artikkel som har med PDF-filer fra RenMat der du finner Mattilsynes tilsvar.

Da håper jeg at alle som hører at jeg sier feil, kan lese det som er korrekt her. Frode legger lenke til denne lille skrivelsen på Antijantepodden. Om det blir spørsmål etter mer forskning på det jeg sier i Antijantepodden, vil det også bli lagt ut her.

Mikrobiomet Del 9. Prosessert og ultraprosessert mat Del 2 – tilsetningsstoffer med spesielt fokus på de antimikrobielle konserveringsmidlene.

I forrige artikkel om prosessert og ultraprosessert mat, skrev jeg at ultraprosessert mat er behandlet på en måte som ikke er mulig i et vanlig kjøkken og med tilsatte stoffer du heller ikke finner i et vanlig kjøkken. Ultraprosessert mat har som oftest lite næring, den har ikke hele celler som fordøyelsen vår er vant til, og den er tilsatt ulike kjemiske stoffer som kan skade helsa vår, spesielt tarmen og tarmbakteriene. Disse tilsetningsstoffene er alltid ingredienser i ultraprosessert mat. Det er hovedtemaet i denne artikkelen. Det er i hovedsak konserveringsmidlene jeg vil snakke fordi det er de jeg oppfatter som de mest skadelige for tarmbakteriene.

(mer…)

Ødela jeg leverposteien?

I forrige uke var jeg og besøkte en venninne der datteren i huset nettopp hadde smurt leverpostei på brødskiva til sin 11 måneder gamle baby og spurte meg: Dette er vel bra mat for henne?

Hva skulle jeg svare?

Skulle jeg ødelegge troen til den unge moren på at leverpostei er bra mat for små barn? Eller redde den lille jenta fra å få mat som ikke er bra for henne? Jeg kjente at jeg nølte – hva skulle jeg si?

«Nei dessverre Hanne, konvensjonell leverpostei er ikke bra mat for små barn, eller for oss i det hele tatt».

De spørrende øynene hennes ba om et mer grundig svar. Og hun formidlet at hun ville ha et ærlig svar.

Jeg fortalte om konserveringsmiddelet Nitritt (E250) som er i all leverposten (ikke i den økologiske). Nitritt hindrer oksygenopptak i blodet og er forbudt i barnemat. Men det står ikke advarsel på leverposteiboksen om at det ikke skal gis til småbarn slik det står på honningglassene. Nitritt er også kreftfremkallende. Det er ikke uenighet om det, men det er uenighet om hvor mye vi tåler, før det blir kreftfremkallende. Jeg skrev mye om Nitritt i den første boka mi, og regnet ut at et barn på 25 kg ikke kunne spise mer enn 33 gram leverpostei eller ½ wienerpølse om dagen før hun nådde grensen Akseptabelt Daglig Inntak (ADI). Matmyndighetene har sagt at jeg krisemaksimerer og driver med skremselspropaganda. Men i vinternummeret av REN MAT (2018/19) var det en artikkel om blant annet nitritt der jeg ble intervjuet.

Dette viste seg å være for mye for et barn på 25 kg

I sitt tilsvar, måtte Mattilsynet innrømme at mine utregninger var riktige, rent bortsett fra at grensen var enda lavere enn jeg hadde regnet ut. Jeg brukte gjennomsnittstall av det jeg fant i ulike dokumenter da det var vanskelig å finne hva som var det korrekte. Men det er ikke viktig. Det viktige er, at Mattilsynet fant at et barn på 25 kg ikke kan spise mer enn 17 gram leverpostei om dagen. Det er ikke engang en av de små porsjonsboksene. Hele artikkelen som sto i REN MAT, kan du lese i vedlagte PDFer under artikkelen. (Det er sidene 56-59 i REN MAT).

(mer…)

Hvorfor er bearbeidet kjøtt ikke bra for oss?

I den siste tiden har det vært mye snakk om at bearbeidet kjøtt ikke er bra for helsa. Det har vært fokusert på fett i kjøttet og på salt, og litt på konserveringsmiddelet nitritt (E250) om vi har lest innleggene nøye.

Men det er nitritt det burde ha vært skrevet om!

Nitritt er et av de mest omstridte konserveringsmidlene som blir brukt i ALT bearbeidet kjøtt med et eneste unntak. (mer…)