Vi er ført bak lyset: Sannheten: Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i mange konvensjonelle matvarer.

NRK skriver:

«Spor av nervegift i sitrusfrukt i Norge og Sverige». Litt lenger ned i artikkelen kan vi lese:

«Klorpyrifos er funnet i økologisk lime fra Colombia, skriver norske Mattilsynet i sin årlige rapport fra 2018 som ble lagt fram i september. Den er også funnet i appelsiner fra Egypt, grapefrukt fra Israel og Tyrkia, spisedruer fra Chile og klementiner fra Spania.»

NRK har altså hovedfokus på at det er funnet CPF i økologisk lime. I den første artikkelen hadde de ikke skrevet at CPF også er funnet i andre matvarer slik som det nå star. Jeg har hørt flere som sier noe slikt som:  «Nå kan vi ikke spise økologisk heller da – det er jo funnet nervegift der.» De leste da kanskje bare den første utgaven av artikkelen. Dette at NRK hadde skrevet «feil» i den første artikkelen, står nå som en liten notis nederst i artikkelen. Men de som leste den første artikkelen, leste den neppe en gang til og fikk ikke med seg helheten.

Etter dette og flere andre oppslag om saken her rett før jul, er myten om at økologisk ikke er noe bedre enn konvensjonelt styrket. Vi kan jo lure på hva som er hensikten med å spre feilinformasjon på denne måten – for sannheten er helt annerledes enn det media gir inntrykk av – selv når de skriver at CPF også finnes i  andre matvarer.

Her er sannheten tatt fra i Mattilsynets rapport:

Nervegiften klorpyrifos (CPF) funnet OVER GRENSEVERDI i epler fra Polen, pærer fra Kina, ris fra India, rosiner fra Iran og fra Pakistan, druer fra Chile og oliven fra Hellas og Tyrkia. Og da skal det også bemerkes at restene som var i den økologiske limen fra Colombia var langt under grenseverdien.

Totalt var det CPF (dvs både prøver over og under grenseverdi) i 2 av 6 prøver av grapefrukt fra Israel, i 2 av 3 prøver av grapefrukt fra Tyrkia og i 1 av de 2 prøvene som ble tatt av hvete fra Polen. Når det gjelder klementiner fra Spania, var det CPF i 1 av 11 prøver, men i tillegg 3 prøver med CPF-metyl. I den ene prøven som ble tatt av klementiner fra Italia var det også CPF-metyl. I mandariner var det CPF i den ene prøven som ble tatt fra Marokko. I de to prøvene av mandariner fra Spania, ble det funnet CPF i den ene, den andre hadde CPF-metyl. Så om vi oppsummerer prøvene som er tatt med her, er det samlet sett 12 funn i 25 prøver, hvilket vil si i nesten 50%. I olivenolje ble det funnet CPF i 1 av 5 prøver fra Italia og i 1 av 5 prøver fra Spania.

Til orientering: I 2013 var det CPF i 82% av alle appelsiner og i 86% av alle klementiner fra Spania. I 2017 var det ca 50%. Det vil si at mengden heldigvis har gått ned. Men min oppfatning er at Mattilsynet burde ha fokusert på dette. CPF var forbudt i Norge, men likevel akseptert i importert frukt. Dette er til ettertanke. Mattilsynet uttalte at vi må akseptere at andre land har en annen praksis enn oss og tillater at det blir importert selv om det er forbud i Norge. Vi bør også merke oss at CPF har vært like farlig hele tiden. Og hva med virkningene av de andre 138 ulike plantevernmidlene som ble funnet i maten i 2018?

CPF kan ikke vaskes av og muggmidler finnes i 100 % av all importert citrus.

Professor Ketil Hylland uttaler i denne samme artikkelen i NRK at det er tvilsomt om giften kan vaskes av. Giften kan IKKE vaskes av. CPF er et systemisk insektmiddel som er i hele frukten eller grønnsaken, ikke bare i skallet! Men Hylland har rett i at gift ikke kan vaskes av. Muggmidlene som er på 100% av de konvensjonelle citrusfruktene trekker inn i skallet og frukten og påvirker oss også. Og som sagt: Det er muggmidler i 100% av alle citrusfruktene!

Hvor skadelig er klorpyrifos (CPF)?

Harvard-professoren Philippe Grandjean anses som den største autoriteten på feltet og var medforfatter i en rapport fra Europaparlamentet som ble offentliggjort i februar 2017. Han viser til tre ulike langtidsstudier fra USA som viser hjerneskader forbundet med klorpyrifos ved den «laveste påvisbare dosen». Grandjean understreker at det ikke er en grense som er akseptabel i forbruksvarer når det gjelder CPF.

I 2007 viste en gruppe forskere at CPF øker gjennomtrengeligheten av tarmslimhinna.(1)

En studie fra 2013 viste at både i tarm- floraen til rotter og i en modell der det ble brukt en menneskelig mikrobiell tarmflora, endret sammensetningen av tarmfloraen seg ved en kontinuerlig tilførsel av selv mikroskopiske mengder med CPF. Det var spesielt de såkalt gode bakteriene laktobakterier og bifidobakterier som ble redusert (2). Dette er to av over 200000 resultater som kommer fram om du søker på nettet.

Dette skrev jeg om i 2015 i «Takk for maten?». Da jeg skrev «Takk for maten!» i 2017 hadde forskning fra Genome Biology vist at CPF og andre organofosfater fører til glukoseintoleranse og derved til diabetes ved at sammensetningen av tarmbakteriene ender seg (3) – og nå vises det i avisartikkelen til forskning som viser at CPF og andre organiske fosfatforbindelser skader hjernen, spesielt hos fostre og små barn.

Nå er CPC forbudt, så hvorfor fokusere mer på det?

Det første viktige poenget er at CPF kun er ett av 139 sprøytemidler som ble funnet i den norske butikkmaten i 2018. Det er nå vist at selv mikroskopiske mengder CPF er uakseptablet. Hva da med alle andre sprøytemidler og virkningen av disse – selv om mengdene er under og også langt under grenseverdi?

Hvor mye av den konvensjonelle maten inneholder rester av sprøytemidler?

Av de 1155 prøvene som ble tatt av konvensjonell mat av vegetabilsk opprinnelse, var det rester av plantevernmidler i 624 av prøvene – i snitt 54%. Det var rester av sprøytemidler i 67% av det importerte og i 34% av det norskproduserte. Av de 139 ulike midlene som ble funnet, var det 130 ulike i importert mat og 44 i norskprodusert.

I frukt var det i snitt sprøytemiddelrester i 72% av prøvene, 81% av bærprøvene hadde rester av sprøytemidler, 48% av grønnsakprøvene og halvparten av urteprøvene. Urtene er for øvrig der det er høyest verdier. I korn og ris var det 26% av prøvene som hadde giftstoffrester.

Denne oversikten har jeg ikke sett i noen norsk mediaomtale eller når Mattilsynet uttaler seg – selv om du finner det ved å lete på nettet (4).

Sprøytemiddelrester i økologisk frukt og grønt:

Det ble tatt 197 prøver av økologisk frukt, grønt, bær og urter – og det ble funnet 2 prøver som brøt økoregelverket. Den ene var lime fra Colombia, den andre kaffe fra Honduras.

MED ANDRE ORD: 1% i snitt i det økologiske i forhold til 54% i det konvensjonelle.

Vi ser at her er det enorme forskjeller, og om kun noen få av disse sprøytemidlene er like skadelige som CPF har vist seg å være – – kan dette være en av årsakene til at den norske befolkningen er de som er på toppen av sykdoms-statistikken når det gjelder mange alvorlige sykdommer?

Hvilke rolle har media og myndigheter?

Dette er det neste viktige poenget som kommer tydelig fram i denne saken. Slik jeg ser det bagatelliserer media og myndighetene innholdet av sprøytemidler i den konvensjonelle maten, fokuserer på at det er lave verdier av sprøytemidler i norsk mat – og at kun et lite antall importert mat overskrider grenseverdiene. Artikkelen i NRK er et godt eksempel på hvordan media fokuserer på det negative ved økologisk og bagatelliserer innholdet av sprøytemidlene i den konvensjonelle maten. Her finner vi muligens svaret på hvorfor norske forbrukere er så lite opptatt av økologisk og at vi er det landet i i Europa med lavest omsetning av økologisk og ren mat.

Den norske befolkningen stoler på myndighetene. Men har vi grunn til å stole på at Mattilsynet følger sitt eget «føre-var-prinsipp» når de tillater import av sprøytemidler som er forbudt brukt i Norge – nettopp fordi de er helsekadelige? Det første av de 7 punktene i Formålet med overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler er: «• å bidra til at forbrukerne ikke utsettes for rester som kan medføre helsefare». Bidrar erfaringene vi nå har fra denne saken til at vi kan stole på det?

Så hvordan skal vi forholde oss?

Svaret er slik jeg ser det ganske enkelt: Kjøp økologisk når det er mulig. Spør etter økologisk i butikken. Det er viktig med etterspørsel for at butikkene skal få større utvalg og salget øke. Kjøp norsk når du ikke får tak i økologisk! Og kjøp KUN økologiske sitrusfrukter! Selv om det «bare» er en av fire som inneholder insektmiddelet CPF eller CPF-metyl, inneholder 100% muggmidler.