Er glyfosat skadelig for oss mennesker – eller er det ikke?

Tractor spraying soybean field

I den forrige artikkelen om sprøytemidler skrev jeg om insektmiddelet Klorpyrifos (CPF). Det er nå fra januar 2020 forbudt, men har vært diskutert og omstridt i mange år.

Diskutert og omstridt er også ugrasmiddelet Glyfosat som er et av de mest brukte sprøytemidlene i Norge – og her er det muligens enda vanskeligere å gjøre seg opp en mening om dette ugrassmiddelet er farlig for oss mennesker eller ikke. Forskning og artikler spiker i alle retninger, så hva skal vi forbrukere tro?

Jeg har det ganske enkelt fordi jeg har den oppfatningen at vi bør få i oss minst mulig av sprøytemiddelrester uansett. Dette synet støttes av stadig flere funksjonellmedisinere og forskere innen medisinen. Alle sprøytemidler er brukt for å hindre vekst og utvikling – enten av ugras, sopp eller insekter, og det vil uansett være uheldig på ett eller annet vis, for oss og for naturen rundt oss. Men innledningsvis er det kanskje greit å nevne at CPF og Glyfosat bare er 2 av 139 ulike sprøytemiddelrester som ble funnet i 54% av matvarene av vegetabilsk opprinnelse i 2018 ifølge Mattilsynets rapport.

Litt om hva glyfosat er:

Glyfosat er et systemisk bredspektret ugrasmiddel som virker på de fleste en- og tofrøbladede arter. Glyfosat dreper ugresset ved at det ødelegger et enzym som plantene trenger for å danne tryptofan. Systemisk innebærer at det opptas av planten og påvirker alle deler av planten. Glyfosat er det virksomme stoff i blant annet Rambo, Roundup Garden, Roundup Turbo og Keeper Mot Ugress. Glyfosat brukes hovedsakelig mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Det kan også bli brukt i moden byggåker, og er et av de vanligste sprøytemidlene brukt i privathager. Glyfosat ble Introdusert i 1974 av det amerikanske bioteknologi- og agrokjemikonsernet Monsanto som nå er kjøpt opp av Bayer.

Glyfosat er forbudt i mange land i privathager og ble så vidt godkjent for bruk i 5 nye år i november 2017. Tysklands landbruksminister Christian Schmidt handlet i strid med regjeringsinstruksen og stemte for fortsatt bruk i stedet for å stemme avholdende slik det var bestemt. Det så lenge ut til at det skulle blir flertall for et forbud i EU før avstemningen. Men slik ble det altså ikke.

Forskning og omtaler av glyfosat

Det er laget to dokumentarfilmer om Monsanto og blant annet om virkningene av glyosat, ”The World according to Monsanto” og «The Future of Food”. De viser blant annet Monsantos maktmisbruk overfor bønder som ikke vil bruke deres såkorn og sprøytemidler. De dokumenterer fosterskader, større forekomst av kreft hos de som bruker sprøytemidlene enn andre, forgiftning av grunnvann og hvor skadelig glyfosat er for organismer som lever i vann. De har begge gått på TV og sjokkerte mange jeg har snakket med. Men så glemmer vi så raskt, eller tror ikke helt det vi ser? Eller blir vi trygget av media og våre myndigheter?

Boken til den prisbelønte franske journalisten Marie-Monique Robert ”Vår daglige gift” viser skadevirkningene av glyfosat og hvordan Monsanto overså og bagatelliserte all forskning som viser skadevirkningene i tillegg til hvordan de har fusket med forskningen som har vært.

Om noen har tvilt på hennes framstilling, så fikk offentligheten under president Obama tilgang til de opprinnelige testprotokollen. De viser tydelig forfalskningene og jukset fra godkjenningsprosessen. To av de laboratoriene som utførte forskningen på 70-og 80-tallet for Monsanto har også i ettertid blitt stengt som følge av forskningsmessig uredelighet.

Den franske avisen Le Monde avslørte 17.04.2017 intern epost i Monsanto fra 1999 i forbindelse med godkjenningen i EU. Denne interne eposten viste at de ansatte i Monsanto diskuterte seg imellom hvilke forskere de kunne få til å si at glyfosat ikke var kreftfremkallende i EU – til tross for bedre vitende.

Det er spesielt lymfekreft det har vært snakk om, såkalt Hodgkinsons syndrom. I august 2018 ble Monsanto dømt til å betale nær 290 millioner dollar eller i underkant av 2,5 milliarder kroner i erstatning til den kreftsyke gartneren DeWayne Johnson (46) som brukte ugressmiddelet Roundup på arbeid. Retten uttalte at Monsanto hadde underkommuniserte kreftrisiko og sier de handlet med ondskap(malice)

Hvor farlig er glyfosat egentlig?

Forskning.no publiserte en dansk artikkel mandag 06. januar 2020 der det påstås og brukes forskning som viser at glyfosat ikke er så kreftfremkallende som vi kanskje tror, og at glyfosat er et mindre problem for biologisk mangfold enn det faktum at 60% av jorda er dyrket i Danmark. Forskere er imidlertid bekymret over at det er sprøytemiddelrester i drikkevannet – i 41% av vannverksboringene i Danmark!  – Når grunnvannet forurenses med kjemikalier, tar det flere tiår eller mer å få det vasket ut etter at bruken er stanset. Med matvarer er det annerledes. Der kan man unngå påvirkning ved å velge økologiske produkter, sier Erik Arvin, som er professor emeritus i vannforsyning ved DTU.

Hele denne artikkelen er en nedtoning av ulike risikofaktorer, og litt lenger framme i artikkelen kan vi lese at «Rent biologisk er det ikke funnet en sannsynlig mekanisme som skulle kunne føre til at glyfosat gir kreft hos mennesker. Glyfosat virker ved å angripe og hemme et enzym som finnes i planter, men ikke i dyr og mennesker». Og at det finnes omfattende data som viser at stoffet ikke fører til DNA-skader hos mennesker.

Men det er nettopp i denne uthevede linja en av årsakene til at glyfosat er skadelig for oss mennesker ligger: Vi mennesker danner ikke aminosyren tryptofan og er avhengig av å få den gjennom maten. Ved å spise mat som er sprøytet med glyfosat får vi mindre tryptofan – og ved å spise dyr som har spist kraftfór, spiser vi kjøtt med lite tryptofan fordi ingrediensene i kraftfóret inneholder glyfosat.

Allerede i oktober 2016 hørte jeg et foredrag av Arnold Berstad, professor emeritus ved Unger-Vetlesens Institutt på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo snakke om dette. Tryptofan  er «byggesteinen» til det viktige hormoner serotonin som er det såkalte lykkehormonet vårt. I tillegg er serotonin meget viktig for immunforsvaret. Serotonin dannes i all hovedsak av tarmbakterier i spesialceller i tarmen – hele 90-95 % av serotoninet dannes i tarmen og ikke i hjernen som tidligere antatt. I tillegg til dette, stimulerer tryptofan til vekst av de «gode» laktobakteriene i tarmen. Berstad uttalte at ut i fra dette, er det høyst sannsynlig at mangel på tryptofan er en viktig medvirkende årsak til irritert tarm og inflammatoriske tarmsykdommer. (IBS og IBD).

Professor Jan Raa sier det på denne måten. (Fra Nationen 14.4.2018): Det største problemet med glyfosat er at det er et slags antibiotikum som hemmer livsviktige bakterier i tarmen. Det kan ha betydning for mange sykdommer knyttet til ubalanse i tarmfloraen, for eksempel diabetes, autisme og hjerte- og karsykdommer. – Selv i små mengder, over tid, vil et bakteriehemmende stoff som glyfosat endre sammensetningen av mikrobiota i tarmen. Raa får støtte av professor emeritus Tore Midtvedt: Glyfosat kan føre til at antibiotikaresistente bakterier får større spillerom.

Forskning som ble publisert i Science  i  august  2017,  viser  at  mus som har mye tryptofan i tarmene sammen med en av laktobakteriene – L. reuteri – har mer immunceller i tarmene enn mus med mindre tryptofan. Forskningen ble utført ved Washington  University  School of Medicine i St. Louis. Forskerne fant at bakteriene var avhengige av tryptofan for å utvikle en spesiell type immunceller i musenes tarmer. Når de halverte inntaket av tryptofan, falt antall immunceller til det halve. Økte de mengden tryptofan, økte antallet immunceller. Forskerne tror derfor at om vi inntar lite tryptofan, er sjansen for å få inflammasjon i tarmslimhinna større. Men en like viktig forutsetning for utvikling av immuncellene,   var at bakterien L. reuteri var til stede. Forskerne understreker at denne forskningen må prøves ut på mennesker om man skal vite sikkert om menneskenes immunceller også vil utvikles med L. reuteri og tryptofan. Men det de vet, er at mennesker som har inflammasjon i tarmene, har færre av den type immunceller som ble utviklet hos musene da de fikk tryptofan, samt at de har mindre L. reuteri enn det friske mennesker har.

Jeffrey Smith  er en forsker, forfatter og filmskaper som har brukt mye av livet sitt til å skrive bøker og lage filmer om skadevirkningene av sprøytemidler generelt og glyfosat spesielt.  I 2018  lanserte han sammen med  Amy Hart filmen Secret Ingredients som beskriver flere tilfeller der alvorlig syke blir friske ved å gå over fra konvensjonell til økologisk mat. Han hevder i tillegg til det jeg har nevnt over her, at glyfosat hindrer opptak av viktige mineraler og at stoffet løser opp sammenbindingene mellom tarmcellene (thight junctions) og på den måten også øker grad av lekk tarm. Videre dokumenterer han at glyfosat ikke bare gir oss mindre tryptofan som er byggesteinen til serotonin, men også blokkerer selve dannelsen av serotonin, og også av «søvnhormonet» melatonin. Jeffrey Smith er også opptatt av at glyfosat ødelegger mitokondrienes kraftprodukson, det vil si å senke vår energi.

Så hva skal vi gjøre?

Hvis vi tar disse opplysningene i tillegg til avsløringene om Monsantos interne kommunikasjon og annet forskningsjuks alvorlig, er det kanskje ikke så opplagt at glyfosat er ufarlig til tross for den beroligende artikkelen i forskning.no og det du finner på Mattilsynets side om du leser der.

Som når det gjelder de fleste andre ting, er det noen som har interesse i å hevde en ting og noen andre noe annet. I denne saken velger jeg å stole på dem som er opptatt av helseaspektet og ikke tjener penger på å hevde verken det ene eller det andre syn.

For meg er det som sagt innledningsvis enkelt fordi jeg har den oppfatningen at vi bør få i oss minst mulig av sprøytemiddelrester uansett. Jeg velger derfor økologisk så sant det er mulig. Også når det gjelder øl. Øl er brygget av bygg stort sett. Det er lov å sprøyte med glyfosat i moden byggåker – og glyfosat ble funnet av Mattilsynet i 8 av 11 byggprøver 2017.

Så da er valget ditt når det gjelder hva du tror og hva du vil spise og drikke.

Beste hilsener fra Eva Fjeldstad

Homeopat, ernæringsterapeut og forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!».

Dersom du synes dette er nyttig og viktig informasjon, er du veldig velkommen til å dele artikkelen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s