Norske jordbær var verstingen av alle varer du kunne kjøpe i norske butikker i både 2017 og 18 – og var det også i 2019. I 2017 og 18 hadde verstingen 8 og 9 ulike sprøytemidler i ett bær og i 2019 var det to prøver med 7. I alle disse årene var det i snitt 94% av alle jordbærene (både norske og importerte) som hadde sprøytemiddelrester. I 2017 var det i snitt 3,9 ulike sprøytemiddelrester i hvert norske bær – mens det i 2019 var i snitt 4,7 ulike sprøytemiddelrester i hvert bær – tilsammen 90 funn i 19 av de 21 prøvene som ble tatt av norske jordbær i følge Mattilsynets rapport. Lager vi snittet med alle de 21 prøvene, var det i gjennomsnitt 4,3 ulike sprøytemiddelrester i hvert eneste bær.

Vi vet at sprøytemiddelrester er skadelige for blant annet tarmbakterier, hormonsystemet og helsa generelt. Forskerne er opptatt av at de vet at sprøytemidler i blanding er farligere enn ett og ett. Så da kan vi spørre oss hva som skjer når vi spiser store mengder jordbær hver dag – eller nesten hver deg – gjennom en hel jordbærsesong.

Allergi? Jeg var i går innom helsekosten der jeg pleier handle, og vi kom inn på jordbærene. Der fortalte de at det stadig kommer foreldre innom som forteller at barna har blitt allergiske for jordbær. De anbefaler å prøve økologiske da de har erfaring fra at mange da kommer tilbake og forteller at barna godt tåler de jordbærene som er uten sprøytemiddelrester.

Store eller små mengder? Mattilsynet og jordbærdyrkerne vil antagelig svare at det er så små mengder i forhold til grenseverdien at det ikke er forbundet med noen helseskade å spise dem. At det er små mengder i de fleste bærene, er faktisk riktig. Men er det riktig at det ikke er farlig selv om det er godkjent i EU?

Det er store mengder som er tillatt brukt, og gjennomsnittlig lave funn. For å ta ett eksempel: Det er godkjent med inntil 6 mg pr kg jordbær av soppmiddelet Boskalid. (Boskalid er for øvrig det sprøytemiddelet det oftest ble funnet rester av). I en prøve fra 2019 er det 0,1 mg pr kg, i en annen 0,64 og i en tredje 0,064. 0,64 er 10 % av det lovlige og 0,064 er bare en liten promille. Med andre ord så kan mengden variere, og at det er en blanding av 4-5 soppmidler, kan til sammen gi høye verdier i mange bær.

Helseskadelig eller ikke? André Leu fra Australia, tidligere President i The International Federation of Organic Agricultural Movements (IFOAM) har skrvet et bok (The Myths of safe Pesticides (ISBN 978-1-60173-084-8) om temaet og hevder at små mengder av noen av plantekjemikaliene fungerer som hormoner. Det er på det viset verre med små mengder enn med store fordi kroppen kan oppfatte store mengder som gift og skiller det ut. Han mener det er forsket alt for lite på dette og mener at grenseverdiene som er satt, ikke har noen verdi.

Våre myndigheter er klar over at sprøytemiddelrester kan fungere som hormoner. Enkelte typer er til og med omtalt som «obesogener» (at de har hormonelle virkninger som kan føre til overvekt) og andre som diabetogener (har hormonell virkning som kan gi diabetes).

Leu mener 0-verdi er det eneste fornuftige. I fjor ble det slått fast at Klorpyrifos – et innsektsmiddel som særlig har vært brukt på sitrusfrukter, var farlig for hjernens utvikling hos barn selv i mikrioskopiske mengder (Dagbladet 6.8).

Harvard-professoren Philippe Grandjean som var medforfatter i en rapport fra Europaparlamentet offentliggjort i februar 2017,viser til tre ulike langtidsstudier fra USA som viser hjerneskader forbundet med klorpyrifos ved den «laveste påvisbare dosen». Grandjean understreker at det ikke er en nedre grense som er akseptabel i forbruksvarer når det gjelder CPF. Innholdet skal være lik 0. (se mer om CPF her)

Så hva da med soppmidlene som brukes på jordbær? Det er en annen type sprøytemidler enn innsektsmidlene omtalt over. Men kan vi trygt spise dem?

Hva bør vi gjøre? Min holdning er at jeg ikke vil ha de konvensjonelle jordbærene. Jeg vil gjøre det jeg kan for å få tak i økologiske jordbær og vil oppfordre dere til å gjøre det samme. Det er med jordbær som med alt annet; jo større etterspørsel, dess lettere blir det å få tak i. Og om vi etterspør og gjør det vi kan for å kjøpe direkte fra de som dyrker det, kan vi påvirke den mer konvensjonelle produksjonen også. Bønder trenger trygghet for å få omsatt produktene de lager. Det kan bli en god sirkel: Vi etterspør, bøndene dyrker økologiske jordbær i større grad, og de blir lettere å få tak i for de fleste.

Beste jordbærhilsener fra Eva Fjeldstad, forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!»