økologisk

Er dette en rimelig prispolitikk?

Åpent brev til COOP-Norge, Forbrukerrådet og Mattilsynet i Norge. Skrevet 3.9.24. Oppdatering 22.10.24 er nederst i artikkelen.

Jeg var en to ukers tur i Sverige i slutten av juli og da ble det til at jeg handlet en del mat. Som den nysgjerrige personen jeg er, er jeg opptatt av hva maten koster i tillegg til hva den inneholder. Og jeg ble forbauset – og forbannet! Ikke bare er maten dyrere i Norge enn i Sverige, men en del produkter er veldig mye dyrere i Norge enn i Sverige (kroneverdien var omtrent lik: 1,05 norske = 1,00 svenske)

COOP har de samme produktene i Norge og i Sverige, Änglamarkproduktene er ofte identiske i innhold i begge land. Men det er ikke prisene.

Over 100 pr liter i Norge og mellom 35 og 38 kroner i Sverige

Kokosmelk er «verstingen» såvidt jeg kunne se: 330 ml i pappkartong i Norge koster over 30 kroner. Den samme kokosmelka selges fortsatt i hermetikkbokser med 400 ml i Sverige til mellom 14 og 15 kroner. Det er de samme boksene som vi hadde her tidligere – og da til samme pris. Etter at vi fikk 330ml-kartongene har prisen økt jevnt og trutt fra 11.40 via 15, 17, 22, 24, 29, 32 og altså til slutt 34,30 i slutten av juli . (Prisen gikk riktignok ned til noe over 30 kroner noen uker seinere, men uansett…)

Så hva er årsaken COOP?

Økte råvarepriser? Den holder ikke. Da hadde prisene også vært økt tilsvarende i Sverige. Jeg lurte på om boksene var produsert før kartongene, men boksene jeg kjøpte, er produsert etter kartongene jeg nå får kjøpt i Norge.

Transportkostnadene? Den forklaringen holder heller ikke. Kartonger kan pakkes tettere og veier mindre enn hermetikkbokser, så her burde i så fall prisene vært lavere i Norge selv om man tar fraktavstander i betraktning.

Toll og MVA? Riktignok har vi høye avgifter i Norge, men den forklaringen holder ikke da vi hadde samme avgifter og tollsatser som da prisen på kokosmelka var 11,40.

Så hva er årsaken til at Norske forbrukere betaler 104 kroner pr liter kokosmelk (94 etter at prisen har blitt satt ned til ca 31) og svenskene betaler mellom 35 og 38 kroner?

*Og så greier dere i COOP- Extra å reklamere med at 34,30 er billig. Dette er rett og slett provoserende*.

Jeg ønsker svar på dette. Jeg ønsker også å vite hva Forbrukerrådet og Mattilsynet mener om dette.

Her vil jeg også nevne Änglamark fetaost som koster 26 kroner i Sverige og 52 i Norge. (Jeg så fetaosten til alt fra 25,50 til 27. I Norge koster den mellom 50 og 54. Sommeren 23 kostet den 26 på COOP-Extra.) Dette vil jeg også ha en forklaring på.

*Fetaosten er et identisk produkt i Norge og Sverige*.

Det finnes mange eksempler: Kaffe, te og bananer – som alle var økologiske der jeg handlet i Sverige – og uten plastbånd eller plastpose. Her vil jeg til slutt nevne at COOP i Sverige har Carlsberg økologisk alkoholfritt øl til 11,45 for 330 ml, mens i Norge koster uøkologisk ca 50% mer og vi får ikke tak i økologisk. Hva er årsaken til dette?

En generell oppsummering er at mat generelt og økologisk mat spesielt, er mye dyrere i Norge enn i Sverige og prisforskjellen overstiger kraftig det man kan forvente ut i fra ulikt lønnsnivå. I tillegg er utvalget av økologisk mat mye bedre i Sverige.

Jeg ønsker som sagt svar og synspunkter på dette fra COOP Norge og i tillegg synspunkter fra Forbrukerrådet og Mattilsynet. Svarene vil bli publisert her på min nettside og evt. andre steder der artikkelen blir trykket.

Oppdatering 22.10.24:

Brevet ble sendt COOP Norge 4.9 og jeg fikk bekreftelse at det var mottatt. Jeg purret på svar 2.10, men har fortsatt ikke hørt noe fra Coop. Mattilsynet svarte dagen etter og fortalte at de ikke har noe med prispolitikken å gjøre slik at de ikke kom med kommentarer. Artikkelen ble sendt Aftenposten, VG, Dagbladet og nettavisen Norsk debatt. Men jeg fikk ingen respons. Forbrukerrrådet svarte 22.10: Viser til brev om prisforskjeller mellom Norge og Sverige inne Coop systemet. Vi i Forbrukerrådet jobber med dagligvaremarkedet med spesielt vekt på konkurransesituasjonen i det norske markedet. Den mener vi er for dårlig. Når det gjelder prisforskjellen mellom Sverige og Norge, har vi ikke engasjert oss spesielt. Vi har derfor ikke mulighet til å kommentere dine eksempler, annet en å si at vi er klar over den generelle forskjellen mellom landet. Forskjellene kan ha mange grunner bl.a. konkurransesituasjonen i landet, toll, landbrukspolitikk osv. Uansett kan butikkene sette de prisene de ønsker for så å konkurrere i et åpent marked. Mvh… Vi ser at butikkene kan sette den prisen de ønsker, og slik sett vet vi at det ikke har noen sammenheng hva ting koster i forhold til råvarepris og annet som nevnes i denne artikkelen fra 3.9.

Debatten 18.10 hadde innslag om matvareprisene og det ble vist oss at matvareprisene har økt med 33 prosent fra sommeren 21 til sommeren 24 i Sifos referansebudsjett. Det vi si at for en gjennomsnittsfamilie har matutgiftene økt med 44000 kroner i året. Dagligvarekjedene sier dette er nødvendige prisøkninger, og de bedyrer at dette ikke kommer av grådighet. Dette understrekes av blant annet Line Aarnes i REMA1000 i Klassekampen Lørdag 19.10. Likevel har dagligvarekjedene milliardoverskudd. Skal vi tro på dem, når prisforskjellene er så store – blant annet om vi sammenligner med Sverige?

Eva Fjeldstad, ernæringsrådgiver, foredragsholder og forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!» Blogg: http://www.takkformaten.biz

Vårt daglige og skadelige (?) brød Del I

Norge er et land med stort brødforbruk. Vi har vår «matpakkekultur», og store deler av befolkningen spiser ofte brød som hovedingrediens til både frokost, lunsj, middag og kvelds. Men brød er ikke det det engang var. Det som tradisjonelt besto av korn/mel, vann og salt, har nå en lang rekke ingredienser.

Korn er heller ikke som korn engang var, og særlig hveten har gjennomgått store endringer som viser seg å kunne være helseskadelige for mange.

Behandlingen i møllene gjør sitt til at næringsinnholdet i korn og kornvarer blir redusert, og en del livsviktige enzymer kan bli ødelagt av varmen i møllene.

Videre er det bakemetoden som gjør brødvarene i dag til et langt mindre sunt næringsmiddel enn for bare få tiår siden. Dette fordi hevemetoden har endret seg drastisk, og fordi det tilsettes mye i brødet som ikke har noe der å gjøre. I tillegg blir brødvarer sprøytet med en syre som kan påvirke nervesystemet negativt hos mange.

Slik behandlingen av korn og kornvarer har utviklet seg, ser det ut til at all korn- og brødspisingen vår kan være en av årsakene til dårlig helse. Er vårt daglige i ferd med å bli vårt skadelige brød?

I denne del I av artikkelen vil jeg ta for meg endringer i kornet, cøliaki, glutenintoleranse og lekk tarm samt noen konsekvenser av behandlingen i dagens møller. I Del II skal vi se mer på hva som skjer i møllene, og på hva som skjer med de moderne bakemetodene. Vi skal også se at mer tradisjonelle kornsorter og bakemetoder kan vise seg å være bedre for de fleste.

Endringer i kornet:

Hvete er en av de kornsorten som brukes mye på verdensbasis. Reksjoner på hvete, og da spesielt gluten, har begynt å bli folkesykdom – i alle fall om vi skal se på utbredelse av glutenintoleranse og mengde glutenfrie alternativer i butikkhyllene.

En av de store endringene av hveten fant sted på 60-tallet. Da greide norskættede Norman Ernest Borlaug (født 25. mars 1914 i Cresco i Iowa i USA) å krysse fram nye hvetesorter. Han greide å krysse fram hvete til å bli firkorn, dvs at det ble fire rader med korn i akset. Han greide også å krysse fram hvete som ikke la seg så lett på åkeren og som var mer motstandsdyktig mot sykdommer. Dette revolusjonerte hveteproduksjonen, og Borlaug fikk da også fredsprisen i 1970 for sitt bidrag til å redusere sult og øke matproduksjon – for det som ble kalt «Den grønne revolusjon» – “for having given a well-founded hope – the green revolution”. Han jobbet blant annet for å hindre sult, men konsekvensene var etter all sannsynlighet en uheldig endring av glutenet i tillegg.

Etter dette har andre kornprodusenter fortsatt å endre hveten og resultatet er en hvete som gir store avlinger, hardere proteiner og som tåler sprøytemidler. Dette siste er en fordel for bonden som ikke trenger pløye og luke. Men sprøytemiddelbruk kan også være sterkt medvirkende til dårlig helse hos befolkningen.

Hva er og gjør egentlig gluten?

Gluten skiller seg fra andre typer proteiner i korn ved at de har evnen til å danne nettverk. Gluten er et protein som finnes i særlig stor grad i hvete, og som inneholder bl.a. gliadin. Proteinene binder seg til hverandre og danner trådformede strukturer når melet blir blandet med vann. Gliadin som er en del av glutenet, danner små klumper eller nøster som legger seg mellom trådene i nettverket ved at de danner bindinger internt. Det er dette man antar gjør nettverket tøyelig, slik at deigen blir god og seig å bake med.

Da forstår vi hvorfor det er godt å bake med korn som har mye gluten. Vi liker det seige, myke brødet. Her kan noe av problemet med brødene vi får kjøpt i dag ligge. I tillegg til at de nesten alltid inneholder en større eller mindre mengde hvete, så er de tilsatt ekstra hvetegluten. Se på ingredienslista til hvilke som helst brød. Det er sjelden å finne en innholdsfortegnelse uten tilsatt gluten. Det vil si at dette problematiske proteinet som flere og flere reagerer på, blir tilsatt i mye større mengder enn det som naturlig er i kornet – i tillegg til at kornet i seg selv inneholder endret og «vanskeliugere» gluten.

Økologisk korn kan ha inntil 20 prosent mindre protein enn konvensjonelt dyrket korn.

Dette ble tatt fram som et av eksemplene på at økologiske produkter ikke er bedre, men heller dårligere enn de konvensjonelle i VKM-rapporten (rapporten til Vitenskapskomiteen for mattrygghet) som kom i april 2014. Dersom vi tenker i et helsemessig perspektiv, er dette motsatt slik jeg ser det. I tillegg viste VKM i tilleggsrapport nr. 1 til at proteinkvaliteten er bedre i økologisk dyrket korn.

Glutenintoleranse, cøliaki og “lekk tarm”.

Glutenintoleranse er et ord vi hører stadig oftere, og hyllene i butikkene får stadig flere glutenfrie varer. Glutenintoleranse innebærer at kroppen ikke tåler eller tolererer gluten. Cøliaki oppstår ved at tarmtottene reagerer på gluten, og de flates ut slik at næringsopptaket blir begrenset. Når glutenet kommer i kontakt med tarmslimhinna, oppstår en lokal betennelsesreaksjon, der tarmveggen ødelegges og tarmtottene forsvinner.

På nettsiden til Cøliakiforeningen kunne du for 10 år siden da jeg skrev «Takk for maten?», lese at ca. 1 prosent av befolkningen har cøliaki. Nå står det at 1-2 prosent av befolkningen har cøliaki.

Gluten irriterer tarmcellene

I tillegg til at gluten har blitt hardere og derved mer ufordøyelig gjennom framkryssingen av hveten, er det flere forskere som er opptatt av at gliadinet i glutenet irriterer cellene i tarmslimhinna (enterocyttene) slik at de utsondrer et protein (Zonulin) som løser opp bindingene mellom tarmcellene. På denne måten kan tarmen bli lekk. “Lekk tarm” – LGS – er en av årsakene til mange av våre livsstils- sykdommer. Når du har lekk tarm, kan deler av proteiner som ikke er helt nedbrutt (peptider) og andre stoffer fra tarmen, komme ut i blodet og føre til reaksjoner i immunsystemet. Det harde glutenet kan være ett av disse proteinene som er bidragsyter til autoimunitetog våre moderne livsstilssykdommer. Så i tillegg til de som har cøliaki, kan mange ha lignende symptomer uten at tarmtottene er ødelagt. Det kommer stadig forskning om dette og forskning.no omtaler dette grundig i en artikkel fra oktober 2021.

Per Brandtzæg som var professor ved UiO, er enig i at det er endringene i proteinet i matkorn som kan gi sykdom som likner cøliaki uten at pasientene har den rette sjukdomsgenetikken. Allerede i 2012 – på Økoveka i Nord-Trøndelag, holdt han et foredrag om tarmhelse der han sa at det nå finnes holdepunkter for å hevde at redusert slimhinnebarriere i tarmen kan være grunnlag for flere sykdommer som cøliaki, allergi, astma og en del problem i sentralnervesystemet og andre organer. Han uttalte at begrepet ”Lekk tarm” blir mer og mer stuereint å bruke også i vitenskapelig medisin, selv om begrepet ”Lekk tarm” ikke er en etablert diagnose i dag og er skapt av alternativbehandlere og brukt av såkalt alternativt tenkende leger.

Til tross for at VKM ga Mattilsynet opplysninger om dette, så kan det virke som om opplysningene ikke nådde fram til noen som var og er villige til å rope høyt og gjøre noe med situasjonen.

Urkorn – de opprinnelige kornsortene

Johan Swärd er en av Norges viktigste forkjempere for urkorn. Han fikk plantearv-prisen i 2011 for arbeidet sitt med norsk bruksgenbank og for innsatsen for å sette gamle kornsorter i produksjon og skape et marked for disse. Johan Swärd er opptatt av korn og helse, og han opplyser at de gamle kornsortene ikke har vært utsatt for tilpasning til moderne produksjonsmetoder og derfor har sine opprinnelige egenskaper intakt. De har et mye mykere gluten enn den nåværende hveten. Emmer, enkorn, spelt og svedjerug er noen av dem. (Emmer og spelt er forløperne til den moderne hveten.) Johan Sward mener at nettopp cøliaki og glutenintoleranse har sin årsak i at glutenet, særlig i hvete, har blitt så hardt.

Kornbehandling i møllene

Kornet blir også behandlet i møllene før vi forbrukere får det på bordet. Kornet skal renses, og males. Tidligere ble alt korn malt i steinkverner. Dette er, ifølge de som har erfaring med korn, en skånsom prosess der hele kornet blir malt, og vi får et mykt fint mel som resultat, med alle kornets bestanddeler og næringsmidler intakt. Varmen i mølla blir ikke over 40 grader, slik at ingen av næringsstoffene blir ødelagt. Melet som er malt på slike steinmøller, får en overflatestruktur som trekker til seg mer vann, slik at brødet blir saftig og godt.

Valsemøllene som blir brukt i de moderne møllene i dag, skiller kimen og kliet fra resten av kornet. Det å fjerne kimen er en fordel for butikkene som selger mel og for bakerne, fordi melet holder seg mye lenger uten kimen. Det er hvetekimen som inneholder olje som harskner og reduserer holdbarheten. Men å fjerne kimen er ikke en fordel for oss forbrukere, som bør få i oss all næringen fra kornet når vi først skal spise korn. Spesielt viktige er fettsyrene og de fettløselige E-vitaminene som det er mye av i hvetekim. E-vitaminet er en viktig antioksidant vi ikke får i oss fra kornet uten at kimen er med. Dersom hveten er siktet, er også kliet med kostfiber borte. Kliet inneholder mye B-vitaminer som også er viktig og vesentlig for blant annet god tarmhelse. Vi sitter igjen med et hvitt mel med redusert næringsinhold og et gluten som er hardt og skadelig for mange. Av mineralene er det særlig jernet som reduseres i det siktede melet fra 3,8 til 1,5 mg ifølge Store Norske Leksikon.

Valsemøllene utvikler også sterk varme når kornet blir malt. Dette kan ødelegge mye av fettsyrene i kimen, og det kan også ødelegge viktige enzymer.

I del 2 av denne artikkelen skal vi se mer på hva som skjer i møllene og på hva som skjer med de moderne bakemetodene. Til slutt skal vi se at mer tradisjonelle kornsorter og bakemetoder kan vise seg å være bedre for de fleste.

Propionsyre – til nytte og skade for hvem?

Ikke hørt om propionsyre? Ikke jeg heller før professor Tore Midtvedt fortalte meg om dette konserveringsmiddelet etter at han skrev forordet til den første boka mi: “Takk for maten?”. Jeg oppdaget ikke propionsyra fordi den ikke var nevnt i ingredienslistene. Propionsyra som brukes som konservering, er en syntetisk framstilt syre som dreper ulike typer bakterier og særlig mugg, og som er sprayet på alle bakevarer. Propionsyra har Enr. 280 og propionat som er saltene av propionsyre, har Enr. 281- 283.

Det hevdes at propionsyre ikke kan være skadelig fordi den også lages i små mengder av bakteriene i vår tykktarm og dannes naturlig i en del oster, blant annet Jarlsberg. Men er den syntetiske uskadelig når den sprayes på eller tilsettes i maten vi spiser? Og hvorfor står den ikke nevnt i ingredienslistene? Det første skal vi drøfte i de neste avsnittene. Som sagt sto ikke propionsyra i ingredienslistene da jeg skrev «Takk for maten?». Dette er fordi propionsyre og propionat ikke er et tilsetningsstoff tilsatt i maten, men er sprayet på maten eller fordi den er i ingrediensene som blir brukt. Nå finnes det imidlertid også noen bakevarer der propionsyre/propionat står i ingredienslistene – dvs. at det også er en tilsatt ingrediens.

Glutenfritt kjernebrød, burgerbrød (bildet), polarbrød osv. fra Bakehuset har nå for eksempel propionat (E282) i ingredienslistene. Dette kan tyde på at dette konserveringsmiddelet brukes stadig mer som ingrediens i maten i tillegg til at den er sprayet på.

Tarmfloraens betydning for utviklingen av autisme og andre psykiske lidelser.

Midtvedt er meget opptatt av tarmfloraens virkning når det gjelder autisme og andre psykiske lidelser, og han sier at det ikke er tvil om at tarmfloraen influerer på utvikling av autisme. Tykktarmen er et fermenteringskammer hvor milliarder av bakterier omdanner ufordøyde rester av maten til organiske syrer; maursyre, eddiksyre, propionsyre og smørsyre (butyrat) samt andre fermenteringsprodukter som kroppen har nytte av. Dette skjer på en balansert måte i en frisk tykktarm. Bakterier i gruppen Propionibacterium (phylumet) lager normalt små mengder propionsyre sammenlignet med smørsyre, den viktigste energikilden for cellene i tykktarmslimhinnene. Men vi skal slett ikke ha for mye av disse bakteriene, og slett ikke for mye propionsyre.

Propionsyra som er i brød og andre bakevarer, blir sugd opp i tynntarmen mens den naturlig dannes i tykktarmen. Når propionsyra suges opp i tynntarmen, kan mengdene i blodet bli for store. Midtvedt forteller til tidsskriftet for Den Norske Legeforening at en kanadier for noen år siden tok minimale mengder propionsyre og sprøytet inn i spinalvæsken til rotter. De fikk raskt en autistisk atferd. En rotte er normalt et sosialt, intelligent og nysgjerrig vesen, men disse rottene ble asosiale og fikk repetitiv atferd. Etter en halvtime var propionsyra borte fra spinalvæsken og rottene ble normale igjen. «Det er derfor alle oppegående foreldre med autistiske barn nå baker sine brød selv. I butikken er alle brødene sprøytet med propionsyre for å hindre bakterievekst», forteller Midtvedt til tidsskriftet – og bekrefter til meg at det gjelder alle bakevarer.

Journalisten i tidsskriftet skriver: «Jeg ser noen YouTube-videoer fra det nevnte forsøket der kontrollrottene leker og klenger på hverandre, mens de propionsyre-injiserte vandrer apatisk for seg selv langs veggen av buret. Når kontrollrotten er alene snuser og titter den overalt, mens den andre bare spinner rundt og rundt seg selv.»

Men hvorfor er det i maten?

Vi liker ikke mugg på bakevarene og farlige muggsorter liker korn. Derfor holder bakevarene seg MYE lenger når de er sprøytet med propionsyre. Produsentene vil etter all sannsynlighet si at vi forbrukere ikke ønsker brød som mugner. Men ville vi heller hatt mugg om vi visste at brød og andre bakevarer er sprayet med propionsyre – og at noen bakevarer nå også har det som ingrediens?

Hvem har fordeler av det?

Tore Midtvedt forteller at han var i et utvalg som skulle se på ulike tilsetningsstoffer i bakevarer da han jobbet på Karolinska i Sverige. Utvalget var på besøk hos en av de største produsentene av bakevarer i Sverige, og Midtvedt ville ta opp konsekvenser av konserveringsmiddelet propionsyre. Men direktøren ville ikke høre snakk om at det skulle vurderes da det var en viktig ingrediens for at bakevarene skulle ha god holdbarhet.

Ved en anledning ble Tore Midtvedt bedt om å komme til en av verdens største produsenter av propionsyre. Denne produsenten har en autistisk datter og ville ha råd om hva han kunne gjøre for å forbedre datterens tilstand. Tore Midtvedt fortalte om virkningene av propionsyre og andre stoffer. Men produsenten fortsetter å lage og selge propionsyre. Han har imidlertid en egen kokk til sin datter for at hun skal kunne unngå all mat med stoffer som kan forverre hennes tilstand.

Professor Jan Raa forteller at da han på 1970-tallet var forskningsleder ved Universitetet i Tromsø, forsket han og kollegaer på fiskefôr. Han ledet et prosjekt som gikk ut på å lage silofôr av fiskeavfall og brukte maursyre og propionsyre som konserveringsmidler. Propionsyre var meget effektivt til å holde unna alle mikrober, særlig mugg. Men det viste seg at fiskene ble helt nevrotiske av dette fôret. De så helt lyseblå ut nedi vannet, og svømmeatferden viste at de var blitt helt «forrykt». Jan Raa forteller: «Vi spekulerte selvsagt på hva denne atferden kunne komme av, men det var ikke det som opptok oss. Vi måtte simpelthen konstatere at propionsyre er toksisk for fisken og derfor ikke kan brukes til konservering av fiskefôr.»

Så da kan vi vel konkludere med at propionsyre i alle fall er vesentlig for produsentene, men etter all sannsynlighet skadelig for oss mennesker. Det skader etter all sannsynlighet blant annet nervesystemet – selv om det ikke er riktig å sammenligne mennesker, rotter og fisk.

Hva kom den kanadiske forskeren fram til?

Korte fettsyrer (SCFA) produseres av tarmbakteriene og er viktige for at tarmslimhinnene skal fungere som de skal og for utviklingen av hjernen og hjernefunksjoner. Det meste av litteraturen understreker viktigheten av å spise fiber og resistent stivelse for å få tilstrekkelig produksjon av disse fettsyrene.

Så la oss se litt på hva denne kanadieren som Tore Midtvedt viser til, Derric MacFabe, kom fram til i sin forskning: De viktigste fettsyrene i tykktarmen er eddiksyre (AA), smørsyre (BA) og propionsyre (PPA). Ved en ubalanse i tarmbakteriene, såkalt dysbiose, kan det imidlertid dannes for mye propionsyre (PPA). Det kan føre til reversible atferdsmessige, elektrografiske, nevroinflammatoriske, metabolske og epigenetiske endringer som ligner mye på de som finnes ved ASD (autismespekterdiagnose), i hvert fall hos gnagere. Propionsyre dannes i hovedsak av bakterier som favoriseres ved inntak av mye lette karbohydrater som sukker, hvete, ris og pasta. MacFabe fant at de som hadde størst atferdsmessig avvik, hadde størst mengder PPA i blodet. Han mener derfor at balansen blant tarmbakteriene og kostholdet har mye å si for utviklingen av ASD.

Forskning viser at propionsyre endrer vår metabolisme.

American Council of Science and Health publiserte forskning i 2019 som viste at propionsyre og propionat stimulerer det sympatiske nervesystemet vårt (det vil si øker stresset i kroppen) og er en forstyrrende faktor for metabolismen vår. De understreker imidlertid at det kun var 14 mennesker i studien og at mengden propionsyre de inntok var meget lav.

Så hvordan skal vi forholde oss til dette?

Vi vet nå at det er viktig å spise slik at vi har balanse blant bakteriene i tarmen og at vi kan få atferdsmessige og andre psykiske problemer ved for stor produksjon av PPA. Så da har vi kommet til det norske kostholdet og den ultraprosesserte maten (se de tre artiklene jeg har skrevet om dette: 1, 2, 3, ) som særlig favoriserer de bakteriene som danner PPA slik at for mye PPA kommer til hjernen. I tillegg kan nevnes at MacFabe uttaler at aspartam som er i det meste av energidrikker og brus, øker mengden PPA i tykktarmen hos rotter. Og endrer det bakteriefloraen hos gnagere, er det rimelig å anta at dette også gjelder bakteriefloraen hos mennesker.

Innhold: Kulsyreholdig vann, fargestoff (karamell E150d), søtstoffer (aspartam, acesulfam K), syrer (fosforsyre, sitronsyre), surhetsregulerende middel (natriumcitrat), aromaer (bl.a. koffein).

Og når vi da får tilført PPA i alle brødvarer i tillegg (mengden ost vi spiser er liten i forhold til brød og andre bakevarer som regel), PPA som blir tatt opp fra tynntarmen og derved går rett i blodet, da forstår vi at det er rimelig å tenke at det lett kan bli så store mengder at det kan gå ut over de nevrologiske funksjonene og etter all sannsynlighet kan være medvirkende årsak til ASD og andre nevrofysiologiske endringer slik MacFabe hevder. Spørsmålet blir da om dette også gjelder voksne. De utvikler nok ikke ofte autisme, men voksne med nevrologiske, elektromagnetiske endringer i hjernen, kan få lidelser som angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer, tåkehode, uro osv.

Mitt budskap: Det er viktig å få spredd informasjon om dette slik at de som har problemer eller kjenner noen med problemer, kan ta grep og endre kostholdet for å få bedre balanse blant mikrobene og bedre mental helse. Det meste av forskningen viser at tarmbakteriene er hovedansvarlige for vår fysiske og psykiske helse, og balansen blant dem er i meget stor grad påvirket av det vi spiser. Selvfølgelig er ikke propionsyra eneste årsak til mentale lidelser, men det kan ha stor betydning for mange – og vi spiser mye brødvarer! Bak brød selv, helst av økologisk korn. I tillegg bør vi kutte ut leskedrikker og sukkerholdig mat samt de andre lette karbohydratene – og den ultraprosesserte maten. Om det blir større bevissthet om dette, og det gjøres noe i praksis av våre myndigheter (som må pålegge produsentene å lage mat som ikke skader oss), så kan vi kanskje snu denne tendensen med stadig større forekomst av psykiske lidelser i befolkningen. Og jeg tenker spesielt på konsentrasjonsproblemer, ADHD og ASD blant barn og unge. De fortjener ikke å få atferdsproblemer på grunn av manglende kunnskap (?), vilje og evne til å gjøre endringer hos matmyndigheter og produsenter – og manglende kunnskap i befolkningen. Selvfølgelig fortjener ikke vi voksne å få psykiske lidelser heller, men jeg er mest bekymret over den psykiske helsen til kommende generasjoner. Slik jeg ser det, er det kun matvareindustrien som tjener på dagens praksis. Vi fortjener mat som gir oss god helse både fysisk og psykisk og som gir oss livsglede og energi.

Hva skjer med helsa uten ultraprosessert mat?

Dette er et tema som stadig har blitt omtalt i mediene det siste året. Og ikke noe er mer gledelig enn det om vi ønsker oss en friskere befolkning.

Nettavisen har snakket mye om ultraprosessert mat det siste året: Ultraprosessert mat har gjennomsyret mye av helsedebatten i landets medier og debattfora den siste tiden. Denne typen mat omfatter omtrent halvparten av matvarene man får kjøpt i norske butikker. Argumentene har i stor grad vært delt i to leire. Én gruppe har advart: Ultraprosessert mat kan gi kreft, tarmproblemer, hjertesykdom og en rekke andre helseplager. En annen gruppe har stått på motsatt side: Ultraprosessering er ikke et problem, problemet er høyt kalori-, mettet fett og sukkerinnhold – som mange, men ikke alle, ultraprosesserte matvarer har.

Det finnes flere forskningsstudier som har vist at ultraprosessert mat kan gi kreft og en rekke andre sykdommer. Og mens flere land har advarsler mot ultraprosessert mat i sine nasjonale kostholdsråd, har andre land – som Norge – ikke det. Her fremholdes det at det ikke er god nok dokumentasjon på at grad av bearbeiding alene kan fortelle noe om matens sunnhetsgrad.

Og der stopper debatten på mange måter opp. For mannen i gata er det ikke så lett å vite hva man skal tro. Er ultraprosessert mat skadelig eller ikke?

Dere som leser mine eposter, vet jo hva jeg mener, og jeg synes det er veldig bra at dette temaet nå blir tatt opp i flere medier.

Nettavisen bestemte seg for å ta grep: De satte igang et forsøk (her omtalt i Lofotposten) med 9 deltagere der flertallet var normalvektige og «normalt friske». Disse 9 skulle leve helt uten ultraprosessert mat i en mnd. De fikk tatt blodprøver av lege før de startet og da de avsluttet for å sjekke endringer. Ernæringsterapeut Inge Lindseth var veileder.

Og hva skjedde? Åtte av ni gikk ned i vekt. Den ene som ikke gikk ned i vekt, var en som hadde lav BMI og gikk opp 0,3 kg. Totalt var vektnedgangen på 16,95 kg. Det utgjør i snitt 1,88 kg per person. Om vi ser bort fra den som gikk opp i vekt, blir gjennomsnittlig vektnedgang blant de resterende åtte deltakerne 2,15 kg. Dette er altså uten å gjøre noe for å slanke seg, men kun resultat av ikke å spise ultraprosesserte matvarer. Lurer du fortsatt på hva dette egentlig er, så les denne artikkelen min.

I kroppsanalysen de gjennomførte, fikk deltagerne også oppgitt metabolsk alder. Metabolsk alder er ikke et begrep som er tydelig definert i forskningen, men som gir et innblikk i helsetilstanden, og henger sammen med BMI, fett og muskelmasse. På én måned ble fem av ni «yngre», tre var på samme alder, mens en gikk opp ett år. Samlet er alderen blitt redusert med 22 år – det gir et snitt på 2,44 år.

Noen av blodprøvene ga uklare resultater. Men blant de fem der blodprøvene var tydelige, var det tre parametere som kunne vise bedring av helsetilstanden: Urinsyre som sier noe om syrenivået i kroppen (mye fører til bl.a. giktsmerter) – mikro crp som sier noe om infeksjonsnivået – og c-peptid som forteller om insulinnivået. Foruten en økning i c-peptid hos en deltaker, gikk alle disse nivåene ned på blodprøvene som ble tatt etter en mnd. uten ultraprosessert mat.

Dette synes jeg er utrolig spennende og jeg håper at dette kan få flere av dere til å lage enda mer mat fra bunnen av med friske råvarer!

Dersom du ønsker å lese hele artikkelen, så finner du den her.

Denne gangen snakker jeg ikke om tarmhelsa. Men erfaring og mye forskning viser at fordøyelsen også blir mye bedre uten den ultraprosesserte maten. Dette har jeg skrevet mye om – og vil fortsette med det.

Antijantepodd og korrigering

Antijantepodden er en podkast laget av Frode Klevstul, forfatter av boken «Bill Goats and the Forest», og Miriam Ekelund. Miriam er forfatter av boken «Du skal lide for fellesskapet», og podkasten ble startet for å fortsette å sette søkelys på temaene som tas opp i den boken.

Jeg synes denne podden har fine episoder med mange interessante temaer, og nå var jeg så heldig å være gjesten deres i episode 108. Vi snakket da om maten og påvirkningene den har på helsa vår. Vi snakket om tarmbakteriene (selvfølgelig), om samarbeidet mellom tarm og hjerne, om tilsetningsstoffene, forskning og mye, mye mer. Her er lenke til intervjuet om du ønsker å høre det. På nettsiden deres kan du finne alle episodene som er spilt inn.

Korrigering: Sprøytemiddelrester: Men når man sitter slik og prater, så kan man dessverre si noe som er feil. Og det gjorde jeg nå. Og det er såpass alvorlig at det må rettes opp. Når det er 1 time og 32 minutter ut i intervjuet snakker vi om sprøytemiddelrester i maten. Jeg sier da at i snitt 52% av maten har sprøytemiddelrester over grenseverdien. Det er feil. Det er i snitt 52% av frukt og grønt som har sprøytemiddelrester i seg. Det er i 1- 2% som er over grenseverdi.

Nå som jeg først skriver om dette, vil jeg benytte anledningen til å si at det har siden 2013 (det er da jeg begynte å sjekke) variert fra 50-58% av maten som har hatt sprøytemiddelrester, og at det i snitt har vært i ca. 33% av den norskdyrkede og i ca. 67% av den importerte. Det er 1-2 % av den økologiske maten som har hatt sprøytemiddelrester.

Dersom du er interessert i dette temaet, kan du søke på «sprøytemiddel» i søkefeltet til høyre her på siden. Da kommer mange artikler opp, og den som sier noe om ulike mengder i ulike typer frukt og grønt, er denne fra 2016. Tallene har endret seg meget lite på de årene fra 2016, rent bortsett fra at det nå er norske jordbær som er verstingen av maten vi kjøper i norske butikker.

Tilsetningsstoffer: Her greide jeg også å si litt feil, men denne gangen er det en «underdrivelse» og ikke en «overdrivelse» av fakta. 1 time og 22 minutter ut i intervjuet sier jeg at en mann på 75 kg i følge Mattilsynets egen utregning av innholdet i maten, kan spise 1,5 wienerpølse uten å komme over Akseptabel Daglig Inntak (ADI) av nitritt. Det er feil. Det var min utregning da jeg brukte for «snille tall» i boka fra 2015. Etter at Mattilsynet skrev tilsvar til «Ren Mat», ble resultatet 0,75 pølse uten å komme over ADI, så her brukte jeg mine «gamle» tall. Er du interessert i å høre mer om dette, snakker vi mye om nitritt i Antijantepodden fra ca 1.19 ut i intervjuet til 1.24.30 og du kan også lese om det i en artikkel som har med PDF-filer fra RenMat der du finner Mattilsynes tilsvar.

Da håper jeg at alle som hører at jeg sier feil, kan lese det som er korrekt her. Frode legger lenke til denne lille skrivelsen på Antijantepodden. Om det blir spørsmål etter mer forskning på det jeg sier i Antijantepodden, vil det også bli lagt ut her.

Mikrobiomet Del 10. Prosessert og ultraprosessert mat del 3 – om konsistensmidler, smaksforsterkere og «sure kropper».

I de to tidligere artiklene om prosessert og ultraprosessert mat, har jeg skrevet om ulike grader av prosessering, om manglende næring og tilsatte stoffer – og hvorfor den prosesserte maten skader tarmbakteriene og derved vår helse. Konserveringsmidlene er omtalt spesielt i den andre artikkelen og her i den tredje og siste skal det handle om noen av konsistensmidlene, en av smaksforsterkerne og hvordan maten kan føre til for surt kroppsmiljø og derved dårlig tarmbakterieflora og ulike sykdommer.

Her på bildet er «vanlig mat» der mange av matvarene inneholder ulike tilsetningsstoffer og er prosesserte eller ultraprosesserte.

Konsistensmidlene (emulgatorer og fortykningsmidler) med E-Nr fra E400 til E499:

Forsker Arnold Berstad sa til VOF allerede i 2014 at fortykningsmidlene kan gjøre jobben for tarmbakteriene tyngre (VOF nr 4 2014 side 46). I en oversikt i E-nummer guiden som jeg har nevnt tidligere (Brekke), er hele 22 av de 34 fortykningsmidlene som er i bruk rapportert å kunne påvirke og irritere mage og tarm. Flere av dem fordi de er direkte irriterende for tarmslimhinna. De kan også forstyrre balansen i tarmens mikroflora.

E433 og E466. Det er to av konsistensmidlene som det er forsket mest på.

E433 – Polysorbat 80 (du kan også finne navnet Polyoxyethylene sorbitan monooleate) og E466 – karboksymetylcellulose (du kan også finne navn som: natriumkarboksymetylcellulose, CMC, karboksymetyl, og natriumsalt av karboksymetylcellulose) er mye brukt i prosessert mat. De blir brukt i matindustrien for å gi en jevn konsistens, blant annet for at fett og vann skal blande seg i stedet for å skilles. Du kan finne dem i sauser, drikker, desserter, iskrem og bakevarer.

Ved tilsetting av disse to i drikkevannet til mus ble mikrobebalansen forstyrret ved at viktige bakterier ble redusert kraftig i antall – og tarmslimhinna ødelagt ved at slimet (mucosa) som dekker tarmen ble ødelagt. Dette ifølge fransk forskning. De dårlige bakteriene kunne da nå fram til tarmcellene og irritere og lage inflammasjon. Mus som fikk disse konsistensmidlene fikk også angst og store adferdsendringer. Dette kunne du blant annet se i filmen «Gull i tarmen» som du kunne finne på NRK i flere år. Men den er dessverre ikke tilgjengelig lenger. Synd fordi forskningen i filmen viste tydelig hvordan disse tilsetningsstoffene i maten forstyrret og ødela tarmbakterier. Men du kan lese om forskningen her. I mange år nå, har slik forskning vært kjent, men det er ikke nok til at våre matmyndigheter gjør noe med dette. Det må aktivitet fra forbrukere og de som representerer oss om det skal skje noe. Og da skal vi videre til det neste konsistensmiddelet jeg vil skrive om.

(mer…)

Mikrobiomet Del 9. Prosessert og ultraprosessert mat Del 2 – tilsetningsstoffer med spesielt fokus på de antimikrobielle konserveringsmidlene.

I forrige artikkel om prosessert og ultraprosessert mat, skrev jeg at ultraprosessert mat er behandlet på en måte som ikke er mulig i et vanlig kjøkken og med tilsatte stoffer du heller ikke finner i et vanlig kjøkken. Ultraprosessert mat har som oftest lite næring, den har ikke hele celler som fordøyelsen vår er vant til, og den er tilsatt ulike kjemiske stoffer som kan skade helsa vår, spesielt tarmen og tarmbakteriene. Disse tilsetningsstoffene er alltid ingredienser i ultraprosessert mat. Det er hovedtemaet i denne artikkelen. Det er i hovedsak konserveringsmidlene jeg vil snakke fordi det er de jeg oppfatter som de mest skadelige for tarmbakteriene.

(mer…)

Mikrobiomet Del 8: Prosessert og ultraprosessert mat Del 1

Hva ultraprosessert mat er – og hvorfor det er uheldig for oss å spise for mye av det.

Vi hører ofte uttrykkene prosessert og ultraprosessert mat og vi får høre at vi ikke skal spise for mye av det. Samtidig er det den maten som i all hovedsak fyller butikkhyllene og manges matskap og kjøleskap. Har du for eksempel posesupper, «posegryter», margarin, rekesalat, leverpostei, salatdressinger, osv. i skapet – så har du ultraprosessert mat i skapet. Likeså – om du spiser «Fastfood» – så spiser du ofte ultraprosessert mat. De nye kostholdsrådene anbefaler ikke utraprosessert mat direkte, men sier heller ikke at det er skadelig for oss å spise det. De skiller heller ikke godt nok på prosessert og ultraprosessert mat slik jeg ser det. Så hva skiller prosesserte og ultraprosesserte matvarer fra andre matvarer? Og hva gjør det med helsa vår – både fysisk og psykisk?

Prosessert mat kan deles i fire hovedkategorier – kjent som NOVA-klassifiseringen.

Maten blir klassifisert etter som hvor mye prosessene endrer råvarene, og det som er tilsatt. Ut ifra det, havner matvarene i ulike kategorier. Dette gjør det lettere å vite hvilke typer prosessert mat vi bør unngå.

(mer…)

Mikrobiomet Del 7: Reaksjoner på proteinene og karbohydratene i maten – med melk som et konkret eksempel.

I den forrige artikkelen skrev jeg om forskjellen på allergi (IgE-reaksjoner) og proteinintoleranse, også omtalt som forsinket matvareallergi (IgG-reaksjoner). Begge disse reaksjonene er på proteinene i maten. Men mange har også reaksjoner på karbohydratene i matvarene. De som følger den såkalte FODMAP-dietten, gjør det nettopp for å unngå visse grupper karbohydrater. Det å reagere på karbohydratene og det å reagere på proteinene er altså helt ulike og uavhengige reaksjoner. I denne artikkelen skal vi se på reaksjoner på karbohydratene og bruke melk som et konkret eksempel for å skille klart mellom en reaksjon på proteinene og karbohydratene.

(mer…)

Er det sant at konvensjonell mat er like sunn som økologisk?

Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?

Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?

Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?

VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.

side_098

Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.

MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.

Forskernes hypoteser om årsak:

Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.

Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de (mer…)