«Lekk tarm» eller «Leaky Gut Syndrome» – LGS – er et begrep som har vært kjent innen den alternative behandlingen i mange år. Første gang jeg så det nevnt i den konvensjonelle medisinen var i 2006. Men først fra 2015 har LGS langsomt blitt et stadig mer kjent begrep innen tradisjonell medisin – eller permeabel tarm som legene også kaller det. Jeg husker jeg tok det opp med min lege i 2016 og han mente at jeg var på fullstendig villspor da tarmen ikke lakk fordi den skal være beskyttelsen mot at vi får uønskede stoffer inn i kroppen fra tarmen vår. Der hadde han for så vidt rett – for tarmslimhinna skal bare slippe gjennom de stoffene som skal gjennom tarmveggen og over i blodbanen.
(mer…)Tilsetningsstoffer i maten
Mikrobiomet Del 3: Hva du selv kan gjøre for å få et best mulig mikrobiom – en best mulig tarmbakteriebalanse
I den første artikkelen skrev jeg om hvordan mikrobiomet utvikler seg i hver enkelt av oss, at den sammensetningen av bakterier du har når du er et lite barn, er det mikrobiomet du har som ditt «naturlige mikrobiom» resten av livet. Det er denne sammensetningen av mikrober som vil bygges opp igjen etter store stressbelastninger, mageinfeksjon, antibiotikakur eller lignende dersom mikrobene får det de trenger for å formere seg og komme i balanse. Har du et dårlig «naturlig mikrobiom» vil det være spesielt viktig å leve slik at du hele tiden tar vare på og nærer gode bakterier slik at mikrobiomet til enhver tid består av flest mulig arter.
I den andre artikkelen fokuserte jeg på viktigheten av mikrobiomet for helsa. Og konklusjonen er klar: Det er viktig for både fysisk og psykisk helse å ha et mest mulig variert mikrobiom.
Men hva skal vi gjøre da – for å greie å holde en god balanse blant bakteriene i tarmen?
(mer…)Sulfitt i mat og vin
Det er ikke bare fravær av giftstoffrester fra sprøytemidler som er viktig. Det er minst like viktig at maten ikke blir tilsatt giftstoffer i produksjonen.
Da jeg begynte skrive om tilsetningsstoffene og spesielt konserveringsmidlene, var det lite fokus på dette. Men nå kommer det stadig nytt som støtter det jeg skrev i Takk for maten?” i 2015. Sist ut er Vi.no med en artikkel om sulfitt der de forteller oss at EFSA – EUs organ for mattrygghet – advarer om at sulfitt er helseskadelig.
Svoveldioksid har E.nr 220 og er syre løst opp i vann. Svoveldioksid og saltene av natrium, kalium og kalsium m.fl. brukes som konserveringsmidler og kalles sulfitter. I Norge er det i all hovedsak E220 og E222 som brukes. Svoveldioksid og sulfitt finnes i tørket frukt og grønnsaker (blant annet i aprikoser og potetflak), øl, vin, syltetøy, sauser og marinade, syltet løk, noen kjekstyper, kaker osv. for å forhindre mugg- og bakterievekst.
Hvorfor det er skadelig med sulfitt
(mer…)Ødela jeg leverposteien?
I forrige uke var jeg og besøkte en venninne der datteren i huset nettopp hadde smurt leverpostei på brødskiva til sin 11 måneder gamle baby og spurte meg: Dette er vel bra mat for henne?
Hva skulle jeg svare?
Skulle jeg ødelegge troen til den unge moren på at leverpostei er bra mat for små barn? Eller redde den lille jenta fra å få mat som ikke er bra for henne? Jeg kjente at jeg nølte – hva skulle jeg si?
«Nei dessverre Hanne, konvensjonell leverpostei er ikke bra mat for små barn, eller for oss i det hele tatt».
De spørrende øynene hennes ba om et mer grundig svar. Og hun formidlet at hun ville ha et ærlig svar.
Jeg fortalte om konserveringsmiddelet Nitritt (E250) som er i all leverposten (ikke i den økologiske). Nitritt hindrer oksygenopptak i blodet og er forbudt i barnemat. Men det står ikke advarsel på leverposteiboksen om at det ikke skal gis til småbarn slik det står på honningglassene. Nitritt er også kreftfremkallende. Det er ikke uenighet om det, men det er uenighet om hvor mye vi tåler, før det blir kreftfremkallende. Jeg skrev mye om Nitritt i den første boka mi, og regnet ut at et barn på 25 kg ikke kunne spise mer enn 33 gram leverpostei eller ½ wienerpølse om dagen før hun nådde grensen Akseptabelt Daglig Inntak (ADI). Matmyndighetene har sagt at jeg krisemaksimerer og driver med skremselspropaganda. Men i vinternummeret av REN MAT (2018/19) var det en artikkel om blant annet nitritt der jeg ble intervjuet.
I sitt tilsvar, måtte Mattilsynet innrømme at mine utregninger var riktige, rent bortsett fra at grensen var enda lavere enn jeg hadde regnet ut. Jeg brukte gjennomsnittstall av det jeg fant i ulike dokumenter da det var vanskelig å finne hva som var det korrekte. Men det er ikke viktig. Det viktige er, at Mattilsynet fant at et barn på 25 kg ikke kan spise mer enn 17 gram leverpostei om dagen. Det er ikke engang en av de små porsjonsboksene. Hele artikkelen som sto i REN MAT, kan du lese i vedlagte PDFer under artikkelen. (Det er sidene 56-59 i REN MAT).
(mer…)Er det sant at konvensjonell mat er like sunn som økologisk?
Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?
Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?
Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?
VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.
Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.
MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.
Forskernes hypoteser om årsak:
- Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
- Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
- En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.
Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de (mer…)
Se PANELSAMTALEN «Hva er ren mat?»
Hei.
På Alternativmessa på Lillestrøm i november 2015 satt jeg i panel sammen med Wanda Widerøe som er redaktør i Økologisk Norge sitt magasinet «Ren mat», journalist Joachim Lund i Aftenposten som presenterte sin nye bok «Hele biffen», redaktør av helsemagasinet Vitenskap og Fornuft; Dag Viljen Poleszynski, og Ola Hedsten som er administrerende direktør i Norsk landbrukssamvirke.
Hele paneldebatten ligger her (https://www.youtube.com/watch?v=RPokPv-1vOQ) på YouTube om du ønsker å se og høre den.
Hvorfor er bearbeidet kjøtt ikke bra for oss?
I den siste tiden har det vært mye snakk om at bearbeidet kjøtt ikke er bra for helsa. Det har vært fokusert på fett i kjøttet og på salt, og litt på konserveringsmiddelet nitritt (E250) om vi har lest innleggene nøye.
Men det er nitritt det burde ha vært skrevet om!
Nitritt er et av de mest omstridte konserveringsmidlene som blir brukt i ALT bearbeidet kjøtt med et eneste unntak. (mer…)
Takk for maten? og Takk for maten! 