mat

Mikrobiomet Del 8: Prosessert og ultraprosessert mat Del 1

Hva ultraprosessert mat er – og hvorfor det er uheldig for oss å spise for mye av det.

Vi hører ofte uttrykkene prosessert og ultraprosessert mat og vi får høre at vi ikke skal spise for mye av det. Samtidig er det den maten som i all hovedsak fyller butikkhyllene og manges matskap og kjøleskap. Har du for eksempel posesupper, «posegryter», margarin, rekesalat, leverpostei, salatdressinger, osv. i skapet – så har du ultraprosessert mat i skapet. Likeså – om du spiser «Fastfood» – så spiser du ofte ultraprosessert mat. De nye kostholdsrådene anbefaler ikke utraprosessert mat direkte, men sier heller ikke at det er skadelig for oss å spise det. De skiller heller ikke godt nok på prosessert og ultraprosessert mat slik jeg ser det. Så hva skiller prosesserte og ultraprosesserte matvarer fra andre matvarer? Og hva gjør det med helsa vår – både fysisk og psykisk?

Prosessert mat kan deles i fire hovedkategorier – kjent som NOVA-klassifiseringen.

Maten blir klassifisert etter som hvor mye prosessene endrer råvarene, og det som er tilsatt. Ut ifra det, havner matvarene i ulike kategorier. Dette gjør det lettere å vite hvilke typer prosessert mat vi bør unngå.

(mer…)

Mikrobiomet Del 7: Reaksjoner på proteinene og karbohydratene i maten – med melk som et konkret eksempel.

I den forrige artikkelen skrev jeg om forskjellen på allergi (IgE-reaksjoner) og proteinintoleranse, også omtalt som forsinket matvareallergi (IgG-reaksjoner). Begge disse reaksjonene er på proteinene i maten. Men mange har også reaksjoner på karbohydratene i matvarene. De som følger den såkalte FODMAP-dietten, gjør det nettopp for å unngå visse grupper karbohydrater. Det å reagere på karbohydratene og det å reagere på proteinene er altså helt ulike og uavhengige reaksjoner. I denne artikkelen skal vi se på reaksjoner på karbohydratene og bruke melk som et konkret eksempel for å skille klart mellom en reaksjon på proteinene og karbohydratene.

(mer…)

Mikrobiomet Del 6: Litt om reparasjon av lekk tarm og mye om forskjellen på forsinket matvareallergi og allergi.

I del 5 i denne artikkelserien om mikrobiomet, skrev jeg om konsekvensene av lekk tarm, og skrev blant annet om peptider som kommer over i blodbanen og blir angrepet av immunsystemet – immunglobulin G (IgG). Nå skal vi også snakke om IgE som er en helt annen reaksjon på proteinene i maten – IgE er akuttallergi. Og forskning viser at dette også kan være en reaksjon fra kroppen på en uheldig balanse blant mikrobene. Men aller først litt om hvordan vi kan reparere en lekk tarm – som oftest har sin årsak i en dysbiose i tarmen.

Hvordan reparere en lekk tarm.

Det viktigste er som sagt i flere artikler nå å ha en god tarmbakterieflora. I Del 3 i denne artikkelserien skrev jeg om hva vi kan gjøre for å opprettholde en god balanse blant bakteriene i tarmen:

(mer…)

Mikrobiomet Del 5: Hvorfor lekk tarm gjør oss syke.

I forrige artikkel skrev jeg om hva lekk tarm er og at lekk tarm kan føre til fedme, inflammasjoner i kroppen, autoimmune sykdommer, hjerte- karproblemer og fibromyalgi – blant annet – og for ikke å glemme tåkehode og adferdsproblemerr.

Nå vil jeg legge til at lekk tarm også kan føre til blant annet hodepine og migrene, depresjon, ADHD, schizofreni og en følelse av å være forgiftet, trøtthet, utmattethet og ME, samt magesmerter og leddsmerter. Men hvorfor fører lekk tarm til disse symptomene og sykdommene? Det er det vi skal se på i denne artikkelen.

Giftstoffer i maten:

Om du har en hel tarm og et godt mikrobiom, vil det aller meste av ulike giftstoffer føres ut av tarmen med avføringen. Men om tarmen er lekk, vil ulike typer stoffer bli tatt opp i blodbanen gjennom tarmslimhinna. Det kan være giftstoffer som sprøytemiddelrester i maten, ulike tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, fortykningsmidler, fargestoffer og smaksforsterkere – bare for å nevne noen. Det sier seg selv at med mye gift i maten vi spiser og med en lekk tarmslimhinne, kan denne giftbelastningen bli relativt stor og kan føre til mange av symptomene over som hodepine, utmattethet, irritasjoner, konsentrasjonsproblemer, inflammasjoner i kroppen osv.

(mer…)

Mikrobiomet Del 4: Hva er «lekk tarm» og hva kan det komme av?

«Lekk tarm» eller «Leaky Gut Syndrome» – LGS – er et begrep som har vært kjent innen den alternative behandlingen i mange år. Første gang jeg så det nevnt i den konvensjonelle medisinen var i 2006. Men først fra 2015 har LGS langsomt blitt et stadig mer kjent begrep innen tradisjonell medisin – eller permeabel tarm som legene også kaller det. Jeg husker jeg tok det opp med min lege i 2016 og han mente at jeg var på fullstendig villspor da tarmen ikke lakk fordi den skal være beskyttelsen mot at vi får uønskede stoffer inn i kroppen fra tarmen vår. Der hadde han for så vidt rett – for tarmslimhinna skal bare slippe gjennom de stoffene som skal gjennom tarmveggen og over i blodbanen.

(mer…)

Mikrobiomet Del 2: Hvorfor og hvordan mikrobiomet er viktig for helsa vår.

I forrige artikkel skrev jeg om hvordan mikrobiomet utvikler seg i den enkelte av oss gjennom livet og konkluderte med at mikrobiomet kan utvikle seg ulikt alt ut i fra om man blir født normalt eller ved keisersnitt, morens tarmbakterier og bakteriene man møter i oppveksten, samt kostholdet og livsførsel resten av livet.

Har du et rikt og mangfoldig mikrobiom, som er samlingen av alle mikrobene i kroppen din, viser forskning at du har en bedre helse enn de som har et mikrobiom som består av få typer bakterier. Denne gangen vil jeg også konsentrere meg om mikrobene i tarmen – og snakke mest om bakteriene.

(mer…)

Er det sant at konvensjonell mat er like sunn som økologisk?

Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?

Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?

Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?

VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.

side_098

Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.

MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.

Forskernes hypoteser om årsak:

Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.

Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de (mer…)

2. og 26. mai – foredrag om økologisk mat for din sunnhet og for jordas befolkning

2.mai 17-19.30 er det foredrag på Eldorado bokhandel og 26. mai fra 13-15.30 er det samme foredraget på Majorstua bibliotek. Jeg skal snakke om «Er økologisk mat sunnere enn konvensjonell mat» og Aksel Nærstad i Utviklingsfondet skal snakke om «Kan økologisk landbruk fø verdens befolkning?». Det er Oslo og Omegn Økologiske Hagebrukslag som arrangerer foredragene. Les mer her

Se PANELSAMTALEN «Hva er ren mat?»

Hei.

På Alternativmessa på Lillestrøm i november 2015 satt jeg i panel sammen med Wanda Widerøe som er redaktør i Økologisk Norge sitt magasinet «Ren mat», journalist Joachim Lund i Aftenposten som presenterte sin nye bok «Hele biffen», redaktør av helsemagasinet Vitenskap og Fornuft; Dag Viljen Poleszynski, og Ola Hedsten som er administrerende direktør i Norsk landbrukssamvirke.

Hele paneldebatten ligger her (https://www.youtube.com/watch?v=RPokPv-1vOQ) på YouTube om du ønsker å se og høre den.

Hvorfor er bearbeidet kjøtt ikke bra for oss?

I den siste tiden har det vært mye snakk om at bearbeidet kjøtt ikke er bra for helsa. Det har vært fokusert på fett i kjøttet og på salt, og litt på konserveringsmiddelet nitritt (E250) om vi har lest innleggene nøye.

Men det er nitritt det burde ha vært skrevet om!

Nitritt er et av de mest omstridte konserveringsmidlene som blir brukt i ALT bearbeidet kjøtt med et eneste unntak. (mer…)