Helse

TARMBAKTERIENE, IMMUNSYSTEMET, COVID-19 OG VAKSINENE.

Dette innlegget er opprinnelig fra 21.01.2021. Det har ved en feiltagelse blitt fjernet fra siden min. Men nå legger jeg det altså tilbake – selv om rekkefølgen på innleggene da blir feil.

Det er «moro» å lese nå at jeg for ett år siden skrev at:

..»Vaksinen kan beskytte deg mot Covid-19, men det er ingen godkjente vaksiner som forebygger COVID-19….»

…..»I tillegg kan vi lese at Moderna-vaksinen er virksom i minst 14 dager og Pfizer i to måneder. Og at ingen kan si noe om hvor lenge vaksinene varer eller om bivirkninger ut over dette. Varigheten av en eventuell virkning er med andre ord ikke klarlagt. Og igjen: Ingen vet noe om langtidsbivirkningene!«…….

«Det er usikkerhet om vaksinen bare fører til at den som blir vaksinert selv ikke blir så syk av Covid-19, men likevel kan smitte andre. Helseministeren har uttalt i flere nyhetssendinger at dette er usikkert. Vi vet at friske som er smittet, kan smitte andre selv om de ikke har noen symptomer, de er asymptomatiske. Hva om det er slik at de vaksinerte også smitter andre? Da hjelper det ikke på smittespredningen å vaksinere!...

Ja, det var litt av det som står lenger ned. Og innlegget fra 21.01.2021 er altså som følger:

(mer…)

Åpent brev nr. 2 til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol – et brev vedrørende vaksinasjon, bivirkninger og vaksinepass.

( 20.1.2022: Jeg har i dag endret … å ha dødd av vaksinene… til å være …..dødd av/etter å ha tatt vaksinene…. Legemiddelverket behandler alle rapporter som har kommet inn, så årsaken til dødsfallene kan ha vært en annen selv om det er sammenfall i tid. Jeg har også skrevet litt om underrapportering.)

4,58 personer har dødd av/etter å ha tatt vaksinene i snitt hver uke siden vaksinasjonsprogrammet startet – dvs 19 hver mnd eller minst en person hver annen dag. I tillegg til 243 døde, er det 4341 som har alvorlige bivirkninger, hvilket vil si i snitt 82 alvorlig syke pr. uke eller nærmere 12 hver dag.

Jeg har ikke fått svar på mitt åpne brev av 3.11. 2021, men vil likevel stille nye spørsmål:

Vaksinene og bivirkningene.

Alle har vel fått med seg at du, den politiske ledelse og helsemyndighetene for øvrig ønsker at flest mulig/alle skal ta covid-vaksinene. Vi har nå siden 12.mars 2020 hørt om antall smittede, innlagte på sykehus og antall dødsfall på grunn av covid-19 hver eneste dag. Vi har hørt om overfylte sykehus og viktigheten av at alle vaksinerer seg for å hindre smitte, sykdom og død.

Men vi har ikke hørt noe om bivirkningene av vaksinene – sykdom og død som følge av/etter vaksinering.

I rapporten fra legemiddelverket kan vi lese at det pr. 4.1.22 har kommet inn 48 682 meldinger om mistenkelige bivirkninger og at 25 666 av disse er behandlet.

Av tabellen under her (tabell 3 side 6 i legemiddelverkets rapport) kommer det fram at det har vært totalt 243 dødsfall etter vaksinering og 4341 alvorlige meldinger unntatt dødsfall – altså i tillegg til de 243 døde dersom vi regner sammen alle vaksinetypene. Legemiddelverket sier i sin kommentar ** at årsaken til dødsfallet ikke trenger å ha vaksinen som årsak selv om det er sammenfall i tid (se under tabellen). Legemiddelverket går gjennom alle meldinger som kommer inn. At eldre dør på sykehjem er ikke uvanlig og årsaken kan da ha vært en annen. Men selv om antallet blir redusert til det halve, er det fortsatt urovekkende tall slik jeg ser det. Vi vet at underrapportering også er en realitet. VAERS (Vaccine Adverse Events Reporting System), som er det amerikanske rapporteringssystemet, antar det som sannsynlig at kun 1% av vaksineskadene blir meldt. Selv om dette ikke er direkte overførbart til norske forhold, er sannsynligvis underrapportering et faktum også i Norge.

Med 48 682 meldinger om bivirkninger, er det med andre ord i gjennomsnitt 919 meldinger pr uke om bivirkninger i de 53 ukene siden vaksinasjonsprogrammet startet – dvs 131 pr dag.

4,58 personer har dødd etter å ha tatt vaksinene hver uke – dvs minst en person hver annen dag og 19 i snitt hver måned. I tillegg til de døde, er det 4341 som har fått alvorlige bivirkninger etter at de har tatt vaksinen – hvilket vil si i snitt 82 alvorlig syke pr. uke eller nærmere 12 hver dag i tillegg til de døde.

Og hva er definert som alvorlig bivirkning?

I følge Folkehelseinstituttets side er alvorlige mistenkte bivirkninger definert som «hendelser som er livstruende, ender med død, fører til sykehusinnleggelse, medfører vedvarende eller betydelig nedsatt funksjonsevne eller arbeidsuførhet, eller er en medfødte anomali/fødselsdefekt» (dvs skader på barnet på grunn av mors medisinbruk). 

Og hva slags bivirkninger er det snakk om?

(mer…)

Tallenes tale er klar: Vaksinering er utilstrekkelig

Sykehusinnleggelser kunne vært unngått ved bruk av omtrent bivirkningsfrie medikamenter. Å stenge ned samfunnet i stedet for å tilby gode, velprøvde medisiner, kvalifiserer i beste fall til grov uforstand slik jeg ser det.

Vi har hørt at vaksinene skulle gjøre oss trygge – og når vi ble vaksinerte, så kunne samfunnet åpne opp igjen. Vaksinene var trygge og effektive. 

Befolkningen ble vaksinert, men så viste det seg at vaksinene likevel ikke beskyttet godt nok. Mange blir syke og dør av covid – selv om de er vaksinerte. Folkehelseinstituttet vet ikke om vaksinen vil beskytte godt nok mot den nye mutasjonen. Igjen stenger samfunnet ned. Mange mister sitt levebrød og situasjonen er krevende for de fleste. 

Vi bruker vaksiner og sykehusinnleggelser som eneste behandling.

Hele tiden har vi hørt at annen behandling ikke finnes. Bare vaksinen kan redde oss. Dette til tross for at leger over hele verden har behandlet covidsyke med velkjente medisiner som Ivermectin og Hydroxycloroquin både tidlig og seint i sykdomsforløpet – og hindret sykdom og død. Hver gang behandlinsalternativer har blitt etterspurt, har våre helsemyndigheter hevdet at det ikke finnes godkjent og effektiv behandling mot covid. De siste månedene har det imidlertid vært snakk om to nye legemidler som er i produksjon, men Nakstad opplyste i direktesendt webinarsending på onsdag 15.12 at også disse primært er tenkt til sykehusbehandling.

Er det slik i resten av verden? Hva sier tallene om antall døde og vaksinerte i andre land – og hva sier tallene om land som tidlig i sykdomsfasen benytter Ivermectin.

(mer…)

Ødela jeg leverposteien?

I forrige uke var jeg og besøkte en venninne der datteren i huset nettopp hadde smurt leverpostei på brødskiva til sin 11 måneder gamle baby og spurte meg: Dette er vel bra mat for henne?

Hva skulle jeg svare?

Skulle jeg ødelegge troen til den unge moren på at leverpostei er bra mat for små barn? Eller redde den lille jenta fra å få mat som ikke er bra for henne? Jeg kjente at jeg nølte – hva skulle jeg si?

«Nei dessverre Hanne, konvensjonell leverpostei er ikke bra mat for små barn, eller for oss i det hele tatt».

De spørrende øynene hennes ba om et mer grundig svar. Og hun formidlet at hun ville ha et ærlig svar.

Jeg fortalte om konserveringsmiddelet Nitritt (E250) som er i all leverposten (ikke i den økologiske). Nitritt hindrer oksygenopptak i blodet og er forbudt i barnemat. Men det står ikke advarsel på leverposteiboksen om at det ikke skal gis til småbarn slik det står på honningglassene. Nitritt er også kreftfremkallende. Det er ikke uenighet om det, men det er uenighet om hvor mye vi tåler, før det blir kreftfremkallende. Jeg skrev mye om Nitritt i den første boka mi, og regnet ut at et barn på 25 kg ikke kunne spise mer enn 33 gram leverpostei eller ½ wienerpølse om dagen før hun nådde grensen Akseptabelt Daglig Inntak (ADI). Matmyndighetene har sagt at jeg krisemaksimerer og driver med skremselspropaganda. Men i vinternummeret av REN MAT (2018/19) var det en artikkel om blant annet nitritt der jeg ble intervjuet.

Dette viste seg å være for mye for et barn på 25 kg

I sitt tilsvar, måtte Mattilsynet innrømme at mine utregninger var riktige, rent bortsett fra at grensen var enda lavere enn jeg hadde regnet ut. Jeg brukte gjennomsnittstall av det jeg fant i ulike dokumenter da det var vanskelig å finne hva som var det korrekte. Men det er ikke viktig. Det viktige er, at Mattilsynet fant at et barn på 25 kg ikke kan spise mer enn 17 gram leverpostei om dagen. Det er ikke engang en av de små porsjonsboksene. Hele artikkelen som sto i REN MAT, kan du lese i vedlagte PDFer under artikkelen. (Det er sidene 56-59 i REN MAT).

(mer…)

Er det sant at konvensjonell mat er like sunn som økologisk?

Media, myndigheter og matprodusenter gjør en stor innsats for å overbevise oss om det. Men er det sant?

Er påstandene: Det er ingen helsefordeler med økologisk. Norsk mat er trygg. Det er lite giftstoffer i norsk mat. – Er det sant?

Det virker på meg som om de fleste debattene strander på rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som kom i 2014. Hver gang det refereres til den, blir det slått fast at VKM-rapporten konkluderte med at det ikke var noen helsefordeler med økologisk mat. Men konkluderte egentlig VKM-rapporten slik?

VKM-rapporten konkluderte med at det må mer forskning til for å bevise at økologisk mat er bedre for helsa enn konvensjonell mat. Det er noe helt annet! VKM-rapporten hadde faktisk 22 av 28 hovedkonklusjoner i favør av økologisk mat og dyrkning. Dette har kommet meget dårlig fram i media.

side_098

Etter det har det kommet mye forskning som viser at økologisk helsemessig er bedre.

MoBa-undersøkelsen (fra Norsk Folkehelseinstitutt) som kom i september 2014 konkluderte med at de 8,8 % som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, hadde 21% lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker.

Forskernes hypoteser om årsak:

  • Lavere eksponering for plantevernmiddelrester
  • Høyere nivå av plantens naturlige beskyttelsesstoffer som bl.a antioksidanter
  • En mer gunstig tarmflora som gjør kroppen mindre sårbar for betennelsestilstander.

Nå forsker Nasjonalforeningen for Folkehelsen på hvorfor kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har 8 ganger så stor risiko for å få hjerte-kar-problemer når de (mer…)

Hvor ofte er det egentlig giftstoffer i maten?

Nesten 80 % av den frukten vi kjøper i butikken har rester av gift, og mer enn 80% av bærene. Når det gjelder grønnsaker og urter er det «bare» ca. annenhver, men hele 10% av urtene har giftstoffrester over grenseverdien.

Mattilsynet fokuseres på at det er over 98% som er innenfor de fastsatte grenseverdiene når de offentliggjør «Rapport og plantevernmidler i næringsmidler i 2015». De opplyser derfor at det er «Lavt Innhold av plantevernmiddelrester i maten i 2015». Det står ikke noe om hvor stor prosent av matvarene som inneholder gift. Da må man inn i rapporten som er utarbeidet av NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) i samarbeid med Mattilsynet. Rapporten for foregående år kommer i juni året etter. Dvs at rapporten fra 2015 ble offentliggjort i juni 2016.

Der kan vi lese at i snitt var det under 1% av det økologiske som hadde spor av giftstoffer mens 75,7% av den konvensjonelle frukten og hele 84,8% av bærene hadde rester av sprøytemidler. Det er færre funn av plantevernmiddelrester i grønnsaker som hadde 45 % og urtene med 55,1 %. Når det gjelder funn over grenseverdien er det større i grønnsaker og urter (hhv. 2 % og 10,3 %) enn i frukt (0,5 %) og bær (ingen funn over grenseverdi).

SONY DSC

SONY DSC

Generelt er norsk mat mye reinere enn importert  (med unntagelse av jordbær og bringebær ) så om du ikke finner økologisk, så kjøp norsk! 

Noen matvarer har gjennom flere år hatt mye giftstoffrester, andre matvarer har sjelden hatt giftstoffrester i seg.

Så når er det viktigst å velge økologisk? Og når er det ikke fullt så viktig? (mer…)

Norske jordbær er giftbomber.

Slutt å kjøpe norske jordbær ! 

La oss gjøre noe for å få giftfrie bær!!

Jordbær

Hele 95% av alle norskproduserte jordbær inneholdt sprøytemiddelrester i 2015. Dette kom fram i Mattilsynets rapport  som ble offentliggjort 16. juni 2016: «Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015».  De lekre røde bærene var en av matvarene som hadde flest giftstoffer i seg. Den norskproduserte varen som toppet statistikken, var en jordbærprøve med 8 ulike sprøytemiddelrester. Det ble tatt 46 prøver av norske jordbær (friland og tunell samlet) og de inneholdt til sammen 179 sprøytemiddelrester. DVS et snitt på 4 (3,9)  i hvert bær. Totalt ble det funnet 13 ulike sprøytemidler. Dette har vært økende de siste årene, så det er ingen grunn til å tro at det er færre sprøytemiddelrester nå i 2016.

Skal vi forbrukere kunne få kjøpe giftfrie/økologiske bær, må vi vise at det er det vi ønsker ved IKKE å kjøpe de jordbærene som nå er på markedet.

(Denne artikkelen ble skrevet i juli 2016 og over 70.000 har lest innlegget nå i juni 2017. Jeg har derfor opprettet en FB side: Vi som ønsker økologiske jordbær som jeg vil be deg om å like slik at vi kan vise myndigheter og produsenter hva vi ønsker. MVH Eva)

Når vi forsto hvor dårlig det sto til med norsk kylling, sank salget med 20%. Da var produsentene nødt til å tenke nytt. Om vi lar jordbærsalget synke, er det større sjans for at vi til neste år kan får jordbær uten gift. (mer…)

Se PANELSAMTALEN «Hva er ren mat?»

Hei.

På Alternativmessa på Lillestrøm i november 2015 satt jeg i panel sammen med Wanda Widerøe som er redaktør i Økologisk Norge sitt magasinet «Ren mat», journalist Joachim Lund i Aftenposten som presenterte sin nye bok «Hele biffen», redaktør av helsemagasinet Vitenskap og Fornuft; Dag Viljen Poleszynski, og Ola Hedsten som er administrerende direktør i Norsk landbrukssamvirke.

Hele paneldebatten ligger her (https://www.youtube.com/watch?v=RPokPv-1vOQ) på YouTube om du ønsker å se og høre  den.

Frukt og grønt er sunt…..?

Har sprøytemidlene noen innvirkning på oss?

Det er noe vi alle vet – at «an apple a day keeps the doctor away» og at «5 om dagen holder deg frisk!»

Så sant, så sant – om frukten og grønnsakene er friske og ikke fulle av gift som skader tarmbakteriene dine og derved deg.

Myndighetene beroliger oss med at «nivået av plantevernmidler er lavt» og maten du får i norske butikker er trygg! Vi tror på dem og spiser og drikker frukt og grønt av alle slag – hele året.

Men hvor fritt for gift er frukt og grønt – eller rettere sagt: Hvor mye gift er det i den maten vi spiser – og hvor sunn er den for tarmbakteriene og deg – egentlig?

I tillegg til miljøgiftene som allerede er i luft, vann og jord, sprøyter konvensjonelle jordbrukere plantevernmidler på frukt og grønt. Plantevernmidlene dreper mikrober. Vi trenger ikke forske for å finne ut det – det er det som blant annet er sprøytemidlenes hensikt. I Norge er vi verdens giftigste med størst mengder og flest ulike giftstoffer i kroppen, ifølge undersøkelser som Luftverninstituttet offentliggjorde i 2014. Giftstoffene kommer fra luft og vann, møbler, klær og maten vi spiser. De som spiser konvensjonell mat, har flere giftstoffer i kroppen enn de som spiser giftfritt, og forskning viser at en del av giftstoffene utelukkende kommer fra mat. Her er igjen filmen fra COOP i Sverige som også viser dette

I og med at vi er de giftigste og det ikke er særlig sannsynlig at vi får mer giftstoffer fra luft og vann enn andre nasjoner – og heller ikke mer fra møbler og klær, så må det være maten som er hovedsynderen til at vi topper statistikken.

Det som særpreger oss nordmenn, er at vi importerer det meste av frukten, og mye av grønnsakene vi spiser. Og som vi skal se, er importert frukt og grønt langt giftigere enn norskprodusert.

Det finnes rester av mange ulike typer sprøytemidler. I 2013 fant Mattilsynet rester av 169 ulike sprøytemidler mot 136 i 2012.

Totalt sett inneholdt 87,6% importert frukt rester av giftstoffer, mens tallet for norskprodusert var 70,1%. Når det gjelder grønnsaker og urter, var det totalt 40,3% som hadde giftstoffrester, en av fire norske og halvparten av de utenlandske. Nesten alle prøver inneholdt mer enn ett sprøytemiddel. Dersom du er interessert i å vite mer om hva som er i ulik type mat, har jeg skrevet detaljert om dette i «Takk for maten?»

Det strides om hvor mye giftstoffene påvirker oss i de mengdene som finnes i maten. Men alle er faktisk enige om at de ikke vet hva blandingen av ulike sprøytemidler (cocktaileffekten) gjør i og med kroppen. Mattilsynet innrømmer at de er bekymret over den stadig økende giftmengden selv om de forsikrer oss om at maten er trygg. Faktum er at de ikke VET om den er trygg å spise fordi det ikke finnes tilstrekkelig forskning på cocktaileffekten. Dessuten øker de stadig grenseverdiene for hva som er tillatt for ulik type sprøytemidler slik at det som det er trygt å spise nå, var skadelig for et par år siden.

Chlorpyrifos (CPF) er et bredspektret innsektsmiddel som kontrollerer mange typer insekter effektivt. Det er forbudt i Norge, men ble funnet i 68 matprøver i Norge i 2013, dvs i 12% av de importerte matvarene som ble sjekket samlet sett, og i 82% av alle appelsinprøvene fra Spania!

CPF er systemisk. Vet vil si at det ikke hjelper å skrelle frukten fordi giften er i hele appelsinen. I 2007 viste en gruppe forskere at CPF øker gjennomtrengeligheten av tarmslimhinna. En studie fra 2013 viste at både i tarmfloraen til rotter – og en modell der det ble brukt en menneskelig mikrobiell tarmflora – endret sammensetningen av tarmfloraen seg ved en kontinuerlig tilførsel av selv mikroskopiske mengder med CPF. Det var de to gode bakteriestammene som ble drept, bifido- og lactobakteriene som vi er avhengige av for å være friske. (Bifidobakteriene er den bakterien barn med allergi har spesielt lite av)

I tillegg til insektsmidlene, har vi ugressmidler og mugg/soppmidler. Glyfosat (et av de vanligste sprøytemidlene i Norge) og Imazilil (muggmiddel som ble funnet i 25%av de importerte prøvene og i under 1% av de norske) er eksempler på disse. De er begge klassifisert som kreftfremkallende. Vi kan bare tenke oss hva det gjør med oss. I «Takk for maten?» har jeg skrevet mye om dette.

Lekkert fruktfat eller…. ?

Lekkert fruktfat eller...

….potensiell giftbombe?

(mer…)